Post 21 Spesielle driftsutgifter

I arbeidet med å etablere reseptbasert legemiddelregister er det satt av midler for å dekke eventuelle ekstrakostnader knyttet til etablering av databehandler funksjonen. Dette arbeidet har blitt noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene, og eventuelle kostnader vil ikke påløpe før i 2004. Det er også mindre innsparinger til andre tiltak som er budsjettert under denne posten.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 1,6 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd til NPE som statlig fond

Det anslås at erstatningsutbetalingene i 2003 vil øke til 370 mill. kroner mot antatt 305 mill. kroner i regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Det er flere momenter som har medvirket til dette, bl.a. nedgang i antall meldte skader slik at flere utmålingssaker har blitt behandlet, lavere saksbehandlingstid i NPE, høyere medholdsratio, samt økt bruk av juridisk bistand.

Regnskapstallene for fondet for 2002 viste seg å bli 5,6 mill. kroner høyere enn antatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. I tillegg er inntekten økt med 1 mill. kroner knyttet til legemiddelpool. Disse korrigeringene reduserer bevilgningsbehovet tilsvarende i 2003. Det foreslås å benytte 37,4 mill. kroner av Norsk Pasientskadeerstatnings fond til å finansiere deler av de økte erstatningsutbetalingene i 2003. Det foreslås med bakgrunn i dette at bevilgningen på posten økes med 21 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 2003 blir 313,1 mill. kroner. Inklusive overføring fra fondet blir samlet beløp til erstatningsutbetalinger 370 mill. kroner. Fondet blir stående uten beholdning.

Fondets inntekter og utgifter i St.prp. nr. 65 (2002-2003) og forslag til endringer i omgrupperingen 2003:

Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ba Stortinget regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av ordningen med pasientskadeerstatning og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Det vises også til Sosialkomiteens merknader i Innst. S. nr. 173 (2002-2003).

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) opplyser departementet at en vil komme tilbake i omgrupperingsproposisjonen for 2003 med foreløpige konklusjoner fra evalueringen av Norsk Pasientskadeerstatning og forslag til tiltak i oppfølgingen.

Statskonsult har vurdert hvilken service brukerne får ved kontakt med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda i klagesaker (PSN). De har vurdert om saksbehandlingstiden kan sies å være for lang, om bruken av medisinsk sakkyndige er god nok og om tilbudet om advokatbistand til pasientene er i samsvar med regelverket. Statskonsult har også sett på den forståelsen av regelverket for erstatning ved pasientskader som NPE og PSN legger til grunn i sin saksbehandling.

Om saksbehandlingstiden sier Statskonsult at den ikke kan sies å være lang sammenlignet med behandlingen av større personskadesaker i forsikringsbransjen og ved domstolene.

Medisinsk sakkyndige bruker ofte lang tid på å uttale seg om ansvarsspørsmålet i en erstatningssak. Innhenting av medisinske opplysninger, og vurderinger og kommentarer til disse, utgjør ca 2/3 av saksbehandlingstiden. Statskonsult peker på at NPE og PSN har iverksatt tiltak for å bedre rutiner og korte ned saksbehandlingstiden.

Undersøkelser av pasientenes tilfredshet med NPE viser at servicen oppleves å ha blitt bedre fra 1999 og fram til i dag. Fortsatt mener mange brukere at NPE har forbedringsmuligheter i møtet med pasienten. Statskonsult finner at pasientenes oppfatning av hva slags service de får hos NPE påvirkes sterkt av hva slags informasjon pasienten har hatt om selve erstatningsordningen, av saksbehandlingstiden og ikke minst av sakens utfall. Mange ser ut til å ha en oppfatning om at NPE skal være «pasientens talerør» og ikke en nøytral instans som skal tilstå erstatning etter et vedtatt regelverk. Statskonsult framhever at det er behov for mer direkte kontakt mellom pasienten og NPE, og mer informasjon til allmennheten, pasienter og helsepersonell om hva som omfattes av erstatningsordningen.

Bruken av advokat som hjelp for pasienten ved behandlingen av en skadesak i NPE har utviklet seg de senere årene. Den nye loven om pasientskader oppfattes i følge Statskonsult å ha bedret skadelidtes situasjon da den gir pasienten rett til å kreve forhåndsavgjørelse om dekning av advokatutgifter. I dag innvilges bruk av advokat unntaksvis i ansvarsfasen, mens det i utmålingsfasen oppfattes å være stort behov for at pasienten kan få advokat.

Statskonsult mener NPE og PSN har bygget opp god kompetanse på erstatningsrett. Det stilles høye krav til korrekt regelanvendelse i NPE og PSN, noe som bekreftes ved intervjuer med advokater, pasientombud og andre. Den nye ordningen med at Pasientskadenemnda er atskilt fra NPE gir en reell behandling av saken i to uavhengige instanser når pasienten klager.

Ifølge Statskonsult bekrefter samtlige informanter at hovedintensjonen med pasientskadeordningen er realisert - å gjøre det lettere å få erstatning.

Sluttrapport fra Statskonsult vil foreligge i januar 2004 og vil omfatte forslag som gjelder saksbehandlingstiden, bruken av medisinsk sakkyndige og advokater, servicenivået og informasjonstiltak for å høyne kunnskap om pasientskadeerstatningen hos pasienter, helsepersonell og øvrige brukere. Som ledd i etatsstyringen av Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda vil Helsedepartementet følge opp med nødvendige administrative tiltak. Helsedepartementet vil videre komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen 2004 med en samlet vurdering av evalueringen og eventuelle forslag til endringer.

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av økte lønnsutgifter i sekretariatet og økte utgifter til godtgjørelse til nemndas medlemmer foreslås det at bevilgningen til Statens helsepersonellnemnd økes med 0,25 mill. kroner.

Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten

Forsinkelser i enkelte prosjekter knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid medfører noe lavere utbetalinger i 2003.

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,7 millioner kroner.

Post 61 Tilskudd til turnustjeneste

Utgiftene til turnustilskudd til sykehus m.m. blir noe lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,3 millioner kroner.

Post 71 Tilskudd til Nordiska Hälsovårdhögskolan m.v.

Endringer i valutakursforholdet mellom svenske kroner og norske kroner gir en innsparing i statens tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan på 0,4 mill. kroner i inneværende år.

Bevilgningen forslås satt ned med 0,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, ble det gitt en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner. Beløpet var knyttet til innkjøp av møbler og innflytting i nye, permanente lokaler, for Sosial- og helsedirektoratet. Det foreslås nå å bevilge ytterligere 3,2 mill. kroner til dette formålet. Midlene foreslås overført fra Sosialdepartementet.

Bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. kroner

Post 01 Driftsutgifter

Utgifter til nødvendige laboratorieundersøkelser utført ved Nasjonalt folkehelseinstitutt som en oppfølging av Dent-O-Sept saken refunderes av Rikstrygdeverket. Det er imidlertid påløpt ekstraordinære kostnader til laboratorieundersøkelser som ikke dekkes av refusjonsordningen og det foreslås at bevilgningen økes med 0,8 mill. kroner til dekning av disse utgiftene.

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Til formålet lavterskel helsetiltak vil det i 2003 bli en mindreutgift på om lag 5 mill. kroner. Deler av dette skyldes forsinkelse i etablering av en spesialisert klinikk i Oslo. Denne er under planlegging gjennom et etablert samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Oslo kommune og Frelsesarmeen. Partene er imidlertid ikke kommet så langt i planleggingen som ønsket - noe som har sammenheng med at det har tatt tid å avklare samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommunen og Frelsesarmeen. Helsedepartementet foreslår derfor at denne posten får tilføyd stikkordet «kan overføres», samtidig som bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner. Med dette forslaget vil tiltaket kunne gjennomføres som planlagt i 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Post 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helsesektoren

Det er for 2003 bevilget 5 mill. kroner til etablering av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Det er nå ansatt leder for Vitenskapskomiteen, men store deler av etableringskostnadene vil først påløpe i 2004 og bevilgningen kan reduseres med 4,1 mill. kroner.

På denne posten er det videre satt av 7 mill. kroner til EUs folkehelseprogrammer. Utgiftene blir nå 6,3 mill. kroner.

Samlet for post 21 foreslås bevilgningen satt ned med 4,8 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v.

Som følge av redusert behov for midler i 2003 til enkelte av tiltakene som finansieres under denne posten, foreslås bevilgningen satt ned med 0,25 mill.kroner.

Post 21 IT og elektronisk samhandling m.m.

Det er avsatt 1 mill. kroner til etablering av et elektronisk meldesystem for avvik som lovmessig skal varsles Statens helsetilsyn. Forsinkelser i arbeidet og mindre innsparinger innenfor IKT-arbeidet på posten gir en samlet innsparing på 1,5 mill. kroner. Det foreslås at posten reduseres med 1,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres

Strålemaskiner

Det vises til omtale under kap. 739 post 75 Kreftbehandling m.m.. Det foreslås at bevilgningen økes med 100 mill. kroner.

Opptreningsinstitusjoner

Det vises til omtale under kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner. Det foreslås at bevilgningen økes med 3,36 mill. kroner.

Post 71-75 Tilskudd til de enkelte regionale helseforetak

Behandlingshjelpemidler

Ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell ble overført fra folketrygdens budsjettkapitler til de regionale helseforetak fra 1. januar 2003. Som en følge av ansvarsoverføringen ble 235 mill. kroner overført fra folketrygdens budsjettkapitler til de regionale helseforetakenes basisbevilgning, jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Budsjettoverføringen ble beregnet ut fra det man ved ansvarsoverføringen antok var folketrygdens totale regnskapsførte utgifter til behandlingshjelpemidler i 2001, justert for antatte volum- og prisendringer i 2002.

Enkelte helseforetak overtok ansvaret fra 01.01.2003, men for de fleste helseforetak ble det etablert en overgangsperiode hvor trygdeetaten administrerte ordningen på vegne av foretakene i 1. kvartal og der trygdeetaten fakturerte utgiftene videre til helseforetakene. Alle foretakene overtok ansvaret for administrasjon av ordningen fra og med 2. kvartal 2003. Basert på regnskapsførte utgifter per 1. halvår 2003 har helseforetakene beregnet at de totale utgiftene i 2003 vil være vel 100 mill. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn ved overføringen av ansvaret.

Helsedepartementet har etter en gjennomgang av ordningen avdekket at ikke alle kostnadene er tatt med ved overføringen av budsjettmidler fra folketrygdens budsjettkapitler. Noen av utgiftene til behandlingshjelpemidler er regnskapsført på andre budsjettkapitler enn tidligere forutsatt, men det er i ettertid ikke mulig å skille mellom kostnadene til behandlingshjelpemidler og annet materiell som pasientene har fått utlevert fra apotek og bandasjist. Rikstrygdeverket har bekreftet at det har vært ulik praksis for hvordan de lokale trygdekontorene har praktisert blåreseptordningen og andre bistands-/stønadsordninger og dermed hvordan disse utgiftene er regnskapsført. I tillegg har pris- og volumveksten i 2002 vært høyere enn hva som er lagt til grunn ved fastsettelse av budsjettet for 2003. Ut fra en samlet vurdering foreslås det 50 mill. kroner i økt bevilgning til foretakene.

Bevilgningen for 2003 foreslås økt med 50 mill kroner.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Bevilgningen foreslås øket med 21,436 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Bevilgningen foreslås øket med 12,087 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Bevilgningen foreslås øket med 4,346 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen foreslås øket med 5,819 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Bevilgningen foreslås øket med 6,312 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Avregningen for 2002

I St. prp. nr. 65 (2002-2003) ble det redegjort for indeksveksten i 2002. Den informasjon som da forelå indikerte en indeksvekst tilsvarende 630 mill. kroner, eller om lag 200 mill. kroner utover de 430 mill. kroner det allerede var tatt høyde for ved fastsettelse av enhetsprisen. Dette indikerte at enhetsprisen var satt for høyt i 2002 og det ble derfor holdt tilbake 200 mill. kroner i avregningen for 2002. I 2002 ble kostnadsvektene i ISF-ordningen oppdatert innenfor en uendret kostnadsramme. Løsningen med «gamle» kostnadsvekter for fire hjerte-DRGer, har isolert sett ført til en økning i DRG-indeksen og dermed også i utbetalingene gjennom ISF-ordningen. Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene ble tilsvarende redusert. Helsedepartementet har i tidligere prognoser tolket dette som en økning i DRG-indeksen som det ikke skal utbetales ISF-refusjon for.

Helsedepartementet har nå foretatt en endelig avregning for 2002, og foreslår en ytterligere utbetaling på til sammen 150 mill. kroner for 2002. I tillegg til ovennevnte forhold er avregningsoppgjøret påvirket av at:

• kjøp av behandling hos privatpraktiserende avtalespesialster utgjør 20 mill. kroner, mot tidligere budsjettert 5 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i den foreløpige ISF-avregningen.

• avregningsutvalget foreslår en samlet avkorting på om lag 65 mill. kroner for koding av pasientbehandling i 2002 som ikke er i tråd med retningslinjene. Helsedepartementet vil følge de anbefalingene som er gitt av Avregningsutvalget og avkorte utbetalingene til de enkelte regionale helseforetak i forhold til faktisk feilkoding.

Endelig enhetspris for 2002 er godt i tråd med det som opprinnelig var forutsatt i saldert budsjett for 2002.

Aktivitet 2003

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det vist til at aktiviteten i sykehusene i 2003 er høyere enn forutsatt, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

Vedtatt budsjett for 2003 forutsetter om lag uendret aktivitet fra 2002 til 2003. Basert på aktivitetstall fra 2. tertial indikerer prognoser fra SINTEF Unimed en reell vekst i aktiviteten på vel 5 pst, og det foreslås en tilleggsbevilgning på 1015 mill. kroner.

Tilleggsrefusjon lindrende behandling

I 2003 ble det innført en tilleggsrefusjon i ISF-ordningen knyttet til lindrende behandling. Det ble budsjettert med 10 mill. kroner i økte utgifter under ISF-ordningen, samtidig som det ble tatt forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn (jf. St.prp.nr.1 (2002-2003)). I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er det vist til at aktivitetstall for 1. tertial 2003 indikerer høyere aktivitet enn forutsatt på innføringstidspunktet, og at det ble budsjettert med en ytterligere økning med 10 mill. kroner i 2004.

Ny informasjon om utviklingen i 2. tertial i år gir en årsprognose for 2003 vesentlig over det som tidligere er forutsatt. For å avklare årsaken til denne økningen vil Helsedepartementet bl.a. be Avregningsutvalget gjennomgå utbetalingsgrunnlaget. Med bakgrunn i det forbeholdet som det er redegjort for, er det i denne proposisjonen foreslått en utbetaling til lindrende behandling for 2003 med 30 mill. kroner.

Enhetspris 2003

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble Stortinget varslet om at enhetsprisen for 2003 måtte nedjusteres som en følge av endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. Prognoser for 2003 basert på regnskapstall per 1. tertial indikerte at enhetsprisen kunne bli redusert med om lag 1000 kroner, svarende til 450 mill. kroner. Indeksutviklingen basert på tall per 2. tertial tyder på at Helsedepartementet kan ha overvurdert noe av omfanget av registreringsendringer i 2003. Basert på siste oppdaterte prognose anslår Helsedepartementet at enhetsprisen må reduseres tilsvarende en samlet utbetaling på om lag 350 mill. kroner, eller om lag 100 mill. kroner mindre enn det som tidligere er varslet Stortinget. Dette vil ikke ha bevilgningsmessige konsekvenser fordi prognosen for antall DRG poeng i 2003 nedjusteres tilsvarende som en følge av lavere forventet effekt av endret registreringspraksis.

Foreløpig anslag for enhetsprisen gitt opplysninger om endret kodepraksis mv. i 2003 er 29 308 kroner. Dette er 377 kroner høyere enhetspris enn varslet i St. prp. nr. 65 (2002-2003). Helsedepartementet vil imidlertid understreke at det er usikkerhet knyttet til utviklingen i 3. tertial og endelig enhetspris vil derfor bli fastsatt i forbindelse med avregningen for 2003.

Det foreslås til sammen en tilleggsbevilgning på 1 165 mill. kroner i 2003, hvor av 150 mill. kroner gjelder etterbetaling for 2002 og 1015 mill. kroner skal dekke høyere aktivitetsnivå enn tidligere forutsatt.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vist til at det har vært en kraftig og uforutsigbar vekst i utbetalingene til poliklinikk inkludert laboratorie- og røntgenvirksomhet med en vekst på om lag 11,1 pst etter de tre første månedene i 2003 sammenlignet med samme periode i 2002. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) varslet Regjeringen at en ville komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger.

Regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal 2003 viser en vekst i utbetalingene på 9 pst. sammenlignet med samme periode i 2002. For 2003 er prognosen for samlede utgifter 4 250 mill kroner eller 455 mill. kroner over budsjett.

Bevilgningen foreslås økt med 455 mill. kroner.

Post 91 Opptrekksrenter

For 2003 er det bevilget 125 mill. kroner på kap. 732 post 91 Opptrekksrenter. Bevilgningen er en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til fullt lån er etablert. Tilsvarende inntekter er bevilget på kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 88 Av utlån under opptrekk.

Rentenivået er redusert og foretakenes opptrekkstakt har vært ulik det som har ligget til grunn for tidligere budsjettanslag. Samlet forventes et mindreforbruk på omlag 55 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 55 mill. kroner. Kap 5605 post 88 reduseres tilsvarende.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det bevilget 15 mill. kroner til erstatningsoppgjør for pasienter med stråleskader etter behandling ved Rikshospitalet. Det knytter seg usikkerhet vedrørende utbetalinger i 2003 til erstatningsoppgjør. Under denne posten er det videre avsatt 15 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av rusreformene. Av dette vil det alt vesentlige av utgiftene påløpe i 2004. Det foreslås derfor, jf. forslag til romertallsvedtak, at mindreutgifter til disse tiltakene i 2003, kan overføres til 2004, med et samlet beløp på 26 mill. kroner.

Post 75 Kreftbehandling m.m.

I 2003 er det bevilget 340,9 mill. kroner på kap. 739 post 75 Kreftbehandling mm. til oppfølging av kreftplanen. Sosial- og helsedirektoratet disponerer 240,9 mill. kroner og de resterende 100 mill. kroner skal finansiere økt kapasitet innen strålebehandling. Helsedepartementet foreslår at investeringsmidlene overføres til de regionale helseforetak (kap. 732 post 70).

Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Post 77 Luftambulanse

Sikkerhetstiltak i Luftambulansetjenesten

Det er anslått et merbehov på om lag 5 mill. kroner. Merbehovet knytter seg til økt treningsaktivitet i 2003.

Planlagt treningsaktivitet for 2002 ble utsatt til 2003 på grunn av at 2 operatører ikke klarte å fristille operativt mannskap. Dette har medført en betydelig økt treningsaktivitet for inneværende år.

Bevilgningen foreslås økt med 5,38 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Anslag for utgiftene i 2003 viser en betydelig innsparing i kostnadene til hjemsendelse av sinnslidende personer. Det foreslås at bevilgningen settes ned med 3 mill. kroner.

Post 70 Kompetanse utredninger og utviklingsarbeid

Posten omfatter en rekke tiltak, prosjekter og utviklingsarbeider for økt kompetanse og utdanning om psykisk helse generelt, samt for særskilte grupper. På grunn av forsinket utvikling og gjennomføring av enkelte tiltak vil ikke alle midler komme til utbetaling i 2003.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Fraktrefusjonsordningen skal dekke forsendelseskostnadene for pasienter som enten er for syke til selv å hente sin medisin, eller som har uforholdsmessig lang vei til apotek. I budsjettet for 2003 ble tilskudd til frakt av legemidler redusert med 25 mill. kroner og ordningen dekker nå om lag 50 pst av de faktiske utgiftene ved forsendelse.

I budsjettet for 2003 er det ikke tatt hensyn til at utgifter påløpt i 2002 vil bli belastet regnskapet i 2003, og det er også en noe større økning i antall forsendelse enn tidligere antatt. Det foreslås at bevilgningen økes med 4 mill. kroner.

Driftstilskuddsordningen er avgrenset til å gjelde distriktsapotek og apotek som utøver særlig samfunnsfunksjoner. Behovet for driftsstøtte er høyere enn tidligere anslått. Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen styrket med 6,5 mill kroner.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon for spesialistlegehjelp 11,7 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Ved takstoppgjøret per 1. juli 2003 ble det foretatt en oppjustering av driftstilskuddet, som legene mottar fra de regionale helseforetakene, og en tilsvarende reduksjon av trygdens refusjoner. Dette vil dempe utgiftene i fjerde kvartal, og utgiftene for 2003 anslås til 1 135 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 17 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon for tannlegehjelp 34,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. I bevilgningen for 2003 er det lagt inn en økning på vel 46 pst. i forbindelse med oppjustering av refusjonstakstene fra 1. mai 2002 og i første halvår 2003, samt innføring av refusjon for rehabilitering av tannsett som følge av marginal periodontitt 1. oktober 2003. Det har hittil vært et lengre etterslep i utbetaling av tannlegerefusjoner enn for de fleste andre refusjonsordningene, og utgiftene for 2003 anslås til 410 mill. kroner. Bevilgningen foreslås satt ned med 37,5 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjoner til private laboratorier og røntgeninstitutt 17,1 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Utgiftene for 2003 anslås til 635 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 80 mill. kroner.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m. fl.

Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), bevilget Stortinget 16,8 mill. kroner for å sikre driften av Røros Rehabiliteringssenter for andre halvår 2003. I henhold til vedtatt finansieringsmodell for opptreningsinstitusjoner skal for inneværende år 20 pst. utbetales som et basistilskudd fra de regionale helseforetakene. Det foreslås derfor å overføre 20 pst av bevilgningen, tilsvarende 3,36 mill. kroner, til kap. 732 post 70.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

Per 30. september 2003 var utgiftene til skyssvederlag for leger m.v. 0,9 pst. lavere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Utgiftene for 2003 anslås til 330 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 33 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon for logopedisk og ortoptisk behandling 20,7 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Utgiftene for 2003 anslås til 44 mill. kroner og bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 77 Syketransport

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon av syketransport 3,9 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Utgiftene for 2003 anslås til 1 600 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 58,4 mill. kroner.

Post 70 Legemidler

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept 6,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002.

Fra 1. januar 2003 ble minstepensjonister fritatt for egenandel på blå resept. Ved en teknisk feil ble tiltaket budsjettert med 70 mill. kroner for mye ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jfr. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Dette er det nå korrigert for i anslaget. Det vises også til omtale under kap. 2751.72 og kap. 2752.70. Videre har noen trygdekontor ved en inkurie ført den delen av trygderefusjonene for minstepensjonister som tilsvarer egenandelen opp under frikortordningen. Dette innebærer at de regnskapsførte utgiftene under denne posten og post 72 er for lave, mens utgiftene under kap. 2752 post 70 er tilsvarende for høye. Feilføringen, som kan beløpe seg til mellom 100 og 200 mill. kroner, kan vanskelig rettes opp.

Utgiftene for 2003 anslås på dette grunnlaget til 7 200 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 370 mill. kroner.

Post 72 Sykepleieartikler

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon av sykepleieartikler på blå resept 9,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Ved en feil ble utgiftanslaget vedrørende fritaket for minstepensjonister budsjettert med 15 mill. kroner for mye ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jfr. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Dette er det nå korrigert for i anslaget. Det vises også til omtale under kap. 2751.70 og kap. 2752.70. Det vises til omtalen under post 70 vedrørende feilføring av refusjoner til minstepensjonister. Utgiftene for 2003 anslås på dette grunnlaget til 1 060 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 32 mill. kroner.

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon av egenandeler under frikortordningen 20,5 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Ved en teknisk feil ble anslaget vedrørende fritaket for minstepensjonister nedsatt med 85 mill. kroner for mye ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jfr. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Dette er det nå korrigert for i anslaget. Det vises også til omtale under kap. 2751.70 og kap. 2751.72. Det vises til omtalen under kap. 2751 post 70 vedrørende feilføring av blåreseptrefusjoner til minstepensjonister. Utgiftene for 2003 anslås på dette grunnlaget til 2 500 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 309 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Skjermingsordningen for utgifter til fysioterapi, opphold i opptreningsinstitusjon, behandlingsreiser til utlandet og refusjonsberettiget tannbehandling ble innført 1. januar 2003 med et egenandelstak på 4 500 kroner. For å bedre skjermingen og unngå en unødvendig omfattende takordning ble det bevilget 110 mill. kroner under kap. 2711 postene 72 og 78 til reduksjon av egenandelene for tannbehandling og opphold i opptreningsinstitusjon. Til selve takordningen ble det bevilget 90 mill. kroner. Det var betydelig usikkerhet knyttet til utgiftsanslaget for takordningen, noe som ble understreket i budsjettproposisjonen.

Utgiftene til refusjon av egenandeler under tak 2 har hittil vært lavere enn forventet. Per 30. september 2003 er det utbetalt 2,5 mill. kroner, hvorav bare 60 000 kroner til tannbehandling. Dette må dels ses på bakgrunn av at hovedtyngden av utgiftene i enhver takordning vil komme på slutten av året, dels at ordningen er ny og foreløpig relativt lite kjent, og dels at trygdens refusjoner for tannbehandling hittil har vært utbetalt til den enkelte pasient etter at behandlingen er avsluttet. Det siste innebærer et betydelig etterslep i refusjonsutbetalingene for tannbehandling, som også vil forplante seg til takordningen.

Det antas at utgiftene vil stige sterkt de siste månedene av året, slik at regnskapsførte utgifter i 2003 vil beløpe seg til om lag 10 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås satt ned med 80 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Legeerklæringer

Takstene for å utarbeide legeerklæringer fastsettes av Rikstrygdeverket og har vært regulert i takt med økningen i takstene i salærforskriften. Under behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 ble det vedtatt å løsrive satsene fra salærforskriften. Samtidig ble det vedtatt at takstene skulle reduseres med 15 prosent og bevilgningen ble satt ned med 20 mill. kroner. Sosialdepartementet kan opplyse at takstene er løsrevet fra salærforskriftene og takstene reduseres med 15 prosent med virkning fra 1. desember 2003.

Post 71 Refusjon fysioterapi

Per 30. september 2003 var utgiftene til refusjon for fysioterapi 27,3 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. En vesentlig årsak til den sterke veksten er en omlegging av oppgjørsordningen for fysioterapeuter, som medfører en framskynding av refusjonsutbetalingene. Dette gir en engangseffekt, anslått til ca. 70 mill. kroner, i første halvår 2003. Utgiftene for 2003 anslås til 1 290 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 142 mill. kroner.

Post 70 Bidrag, lokalt

Per 30. september 2003 var utgiftene til bidrag etter folketrygdloven § 5-22 11,6 pst. lavere enn på tilsvarende tidspunkt i 2002. Nedgangen har sammenheng med overføringen av ansvaret for diverse behandlingshjelpemidler til de regionale helseforetakene fra 2003. På grunn av etterslep i utbetalingen av bidrag er det også i 2003 utbetalt noe bidrag til de formålene som er overført. Utgiftene for 2003 anslås til 451 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 91,5 mill. kroner.

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Budsjettposten omfatter to ulike formål, bidrag etter folketrygdloven § 5-22 til behandling i utlandet og Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet.

Forskrift om bidrag til behandling i utlandet

Per 30. september 2003 var utgiftene under bidragsordningen 39 mill. kroner. Ved en gjennomgang av posten er det av Rikstrygdeverket avdekket at faktiske utgifter i 2002 er 29 mill. kroner og ikke 19 mill. kroner, som utgiftanslagene for 2003 er bygget på. Feilføringen medfører at faktiske utgifter i 2002 er 10 mill. kroner større enn hva som lå til grunn når anslaget for 2003 ble satt til 18 mill. kroner.

Kostnadene til ordningen har historisk sett variert fra år til år, avhengig av diagnosesammensetning. Det er bevilget 18 mill. kroner til formålet for 2003, mens utgiftene i 2003 anslås til 60 mill. kroner. Som en følge av økt oppmerksomhet omkring behandling i utlandet de seneste to år er omfanget av denne ordningen økt. Økningen i antall innkomne saker er av Rikstrygdeverket anslått til om lag 25 pst. fra 2002 til 2003. Gjennomsnitlige utgifter per sak er økt med om lag 30 prosent fra 2002 til 2003. Utgifter til reise og opphold for pasient og ledsagere utgjør 56 pst. av utgiftene i 2003, mot 42 pst. for året 2002 som helhet.

Bevilgningen foreslås økt med 42 mill. kroner til dette formålet.

Prosjekt - Kjøp av helsetjenester i utlandet

Prosjekt - Kjøp av helsetjenester var opprinnelig tildelt 80 mill. kroner i 2003. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), ble det vedtatt en gjenbevilgning av ubrukte midler fra 2002 tilsvarende 60 mill. kroner for å dekke utbetaling i 2003 av utgifter til behandling av pasienter i siste halvdel av 2002. Videre ble det ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 285 (2002-2003), bevilget ytterligere 65 mill. kroner til formålet. Bevilgningen var nødvendig for å dekke inn et merforbruk i prosjektet som følge av flere pasienter og større behandlingskostnader mot slutten av 2002 enn det Rikstrygdeverket hadde lagt til grunn.

I tillegg ble det bevilget 5 mill. kroner til administrasjon av ordningen, jf. kap. 2600 Trygdeetaten.

Prosjektets korrigerte ramme for 2003 er dermed 205 mill. kroner. Nye regnskapstall fra Rikstrygdeverket viser at prosjektet har et merforbruk i 2003 ut over det som ble lagt til grunn i St. prp. nr. 74 (2002-2003) på 74,3 mill. kroner medregnet 7 mill. kroner som anslås å komme til utbetaling i 2004. Merforbruket kommer, i følge Rikstrygdeverket, blant annet av at det i den senere fasen av prosjektet er henvist kompliserte pasienter, med kostnadskrevende operasjoner, krevende oppfølging og dyr instrumentering. Det betyr at det ofte har vært behov for gjentatte operasjoner og oppfølginger. Dette har gitt en kostnadsvekst i prosjektet, som kombinert med en sterk økning av antall henviste i avslutningsfasen har medført at prosjektet har overskredet den økonomiske rammen for inneværende år. Helsedepartementet har lagt vekt på at staten innfrir sine forpliktelser ovenfor de pasientene som har mottatt skriftlige tilbud fra Rikstrygdeverket om behandling i utlandet. Det er ikke kommet til nye pasienter i prosjektet ut over dem som har fått tilbud om behandling per. 15. juni 2003.

Kostnader i 2003 som kommer til utbetaling i 2004 er av Rikstrygdeverket anslått til 7 mill. kroner.

Helsedepartementet har i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslått at pasientbroen videreføres innenfor regionale helseforetaks generelle ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region. Kostnader knyttet til nåværende pasientbro som skal betales i 2004, anslått av Rikstrygdeverket til 7 mill. kroner, forutsettes dekket av de regionale helseforetakene.

Bevilgningen foreslås økt med 67,3 mill. kroner til å dekke antatte merutgifter i 2003 knyttet til pasientbroen.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 109,3 mill. kroner.

Post 04 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Nye St. Olav (RIT 2000)

Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten har staten ved det regionale helseforetak, Helse Midt-Norge RHF, overtatt ansvaret for den videre utbyggingen av universitetsklinikken. I arbeidet med å avvikle revidert avtale (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000)) som ligger til grunn for utbyggingen og Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle tilknyttet utbyggingsprosjektet, ble det foretatt et sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen. I dette arbeidet ble det utarbeidet et regnskap for hele prosjektperioden som inkluderer en avregning av departementets à-konto utbetalinger mot faktisk påløpte kostnader i prosjektet. Sluttoppgjøret viser at departementets forskuddsbetalinger har vært 53,6 mill. kroner høyere enn hva faktisk forbruk tilsier.

Det vises til St. prp. nr 63 (2001-2002) hvor det også ble foreslått å opprette inntektskap. 3739 post 04 for å håndtere innbetaling av disse midlene. Ulike årsaker førte til at Sør-Trøndelag fylkeskommune tilbakebetalte midlene i 2003. Beløpet foreslås inntektsført under kap. 3739, ny post 04 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (samme konto som ble opprette i 2002).

Post 70 Avgift

Legemiddelverket anslår at det vil bli en merinntekt på kap 5577 på 2,5 mill kroner inneværende år.

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

Post 70 Registreringsavgift

Det anslås merinntekter på kap 5578 post 70 på 5 mill kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 88 Av utlån under opptrekk

Bevilgningen reduseres med 55 mill. kroner. Det vises til omtale under kap 732 post 91 Opptrekksrenter.