Post 01 Lønn og godtgjørelser og

Post 11 Varer og tjenester

I inneværende budsjettermin er det en del tiltak av midlertidig karakter på departementets budsjett som finansieres over ulike fagkapitler, men som praktisk sett utføres av departementet. Tiltakene finansieres dermed innenfor den samlede ramme departementet er tildelt. Dette gjelder tiltak i form av utvalg, som f eks Arbeidsvurderingsutvalget, Barnefamilieutvalget og det såkalte Stensrudutvalget som skulle utrede den framtidige forvaltningen av tilskuddsordningen til barne- og ungdomsorganisasjonene, Foreldreveiledningsprogrammet og utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner. På bakgrunn av dette foreslår departementet at kap 800 Barne- og familiedepartementet forhøyes med totalt 4 mill. kr, mot innsparing av 1 mill. kr på kap 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m v, post 70 Tilskudd, 1,6 mill. kr på kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post 71 Forskning og utviklingsarbeid, 1,1 mill. kr på kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner og 0,3 mill. kr på samme kapittel, post 71 Forskning og utviklingsarbeid. Det foreslåtte beløp fordeler seg med 3 mill. kr på post 01 og 1 mill. kr på post 11. Videre foreslås post 11 økt med 0, 214 mill. kr til dekning av økte husleieutgifter til Statsbygg i forbindelse med revidert aralberegning etter innflytting i Regjeringskvartalets femte byggetrinn.

Post 70 Tilskudd

Utbetalingene til barnetrygd er regelbundne, og følger av gjeldende barnetrygdsatser og de demografiske variasjoner for aldersgruppen 0-16 år. Utgiftene for i år vil i følge Rikstrygdeverkets beregninger bli 179,1 mill. kr høyere enn vedtatt bevilgning. På bakgrunn av disse beregningene foreslår departementet en tilleggsbevilgning på 179,1 mill. kr til barnetrygd for 1996.

Post 64 Refusjon kommunale barnevernutgifter, overslagsbevilgning

Kommuner og fylkeskommuner fikk t o m 1995 refundert utgiften til barnevern for mindreårige flyktninger og asylsøkere som er kommet til landet uten foreldre. F o m 1996 er ordningen lagt om slik at kommunene får et årlig rammetilskudd som er knyttet til det enkelte barn, og som utløses når barnet bosettes/direktebosettes i en kommune, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 18 år.

Utgiftene til rammetilskudd til kommunene ble i St prp nr 1 (1995-96) anslått til 23 mill. kr. Fylkeskommunene får fortsatt refusjon av de faktiske utgiftene til barnevern. De fylkeskommunale utgiftene ble i fagproposisjonen for 1996 anslått til 4 mill. kr. Det er tre års foreldelsesfrist på krav om refusjon etter den ordning som var gjeldende i 1995. Kommunene og fylkeskommunene ble i 1995 bedt om å sende inn alle påløpte krav, slik at etterslepet skulle bli minimalt i 1996. Det ble imidlertid tatt forbehold i fagproposisjonen for 1996 om at man likevel måtte regne med en «viss pukkeleffekt i utgiftene knyttet til refusjonskrav fra før 1996».

På bakgrunn av et langt større etterslep av refusjonskrav etter gammel ordning enn forutsatt og en økning i antallet enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere på ca 30 pst. i forhold til budsjettert, er det behov for en tilleggsbevilgning på 15,4 mill. kr for 1996. Departementet foreslår derfor at det fremmes et tilleggsbevilgning til dekning av refusjon av kommunale barnevernutgifter for 1996 på 15,4 mill. kr.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

I henhold til Stortingets budsjettvedtak er departementet pliktig til å gi statlig driftstilskudd til alle godkjente barnehager som er i drift. P g a følgende forhold er det avvik mellom forutsetningene som er lagt til grunn for 1996-budsjettet og de faktiske forhold:

• Driften av nye barnehageplasser, som ble etablert i 1995, blir mer kostnadskrevende enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 1996. Statistikk over utbyggingen av nye barnehageplasser i 1995 viser at de nye barnehageplassene trekker høyere statstilskudd enn forutsatt. Det er etablert færre plasser enn planlagt, men p g a en forskyvning mot lengre oppholdstider og yngre barn, vil disse plassene medføre høyere utbetalinger enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 1996. Helårsvirkning av dette er beregnet til 17 mill. kr med 1996-satser.

• Antall barn som får tospråklig assistanse økte mot slutten av 1995. Ved utgangen av 1995 ble det gitt tospråklig assistanse til ca 52 % av de fremmedspråklige barnehagebarna. Etter departementets oppfatning er det realistisk at nivået på den tospråklig assistanse holder seg i 1996, og dette medfører behov for tilleggsbevilgning. Omfanget av det spesielle tilskuddet til flyktningebarnehager har også økt betydelig i 1995. Vi regner med at 1995 var et foreløpig toppår, og legger til grunn at utbetalingene til dette tilskuddet i 1996 vil bli lavere enn i 1995. Dette nivået er imidlertid ca 2 mill. kr høyere enn forutsatt. Behovet for tilleggsbevilgning i forbindelse med tospråklig assistanse og flyktningebarnehager er totalt på 25 mill. kr.

• Overhenget, dvs tilskudd fra 1995 som først blir utbetalt i 1996, er så langt i år på ca 25 mill. kr. Det forventes imidlertid også et overheng ved neste årsskifte, og tilleggsbehovet kan derfor reduseres med 10 mill. kr. Det er derfor behov for 15 mill. kr for å håndtere overhenget i 1996.

• Tilskudd til delte heldagsplasser øker langt mer enn lagt til grunn i budsjettet. For 1996 ligger det an til at utbetalingene til delte heldagsplasser blir på 65 mill. kr, og det er 20 mill. kr mer enn det som lå til grunn for tilleggsbevilgning fremmet i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett i vårsesjonen.

• Kommunenes forberedelser til Grunnskolereformen med overføring av 6-åringer fra barnehage til skole fører til en del omstruktureringskostnader i inneværende år. I den senere tid har departementet erfart at stadig flere kommuner tar inn barn under 3 år til erstatning for 6-åringer som overføres til skolen. Som regel krever hvert nytt barn under 3 år to frigitte 6-åringsplasser. I de tilfeller som barnehagene tar inn nye barn under 3 år, blir dette betraktet som en naturlig svingning som ikke medfører endring i utbetalt statstilskudd. Dette innebærer at barnehagene, ved mindre endringer i tilskuddsgrunnlaget, får beholde tilskuddet for 6-åringene fra august og ut året. De får imidlertid da ikke tilskudd til de nye barna. I og med at tilskuddet for to 6-åringer er noe høyere enn for et barn under 3 år, medfører dette et økt utgiftsbehov på omlag 20 mill. kr i 1996. I reformåret 1997 tar vi sikte på at overføringen av 6-åringer ikke kan kalles en tilfeldig svingning. I 1997 legges det derfor opp til en avregning i forbindelse med oppstart av skoleåret 1997/98 for de barnehager som avgir 6-åringer.

• Pr 15.10.96 er det utbetalt tilskudd til drøye 7 000 nye plasser inkl 6-åringsplasser i skolen. Disse plassene har trukket et høyere statstilskudd enn det departementet la til grunn ved beregning av halvårsvirkningen. Årsaken er at de nye plassene stort sett har blitt tatt i bruk noe tidligere på året enn forutsatt. Dette gir en økning i utgiftsbehovet på omlag 15 mill. kr.

• I budsjettet for 1996 er det lagt opp til 16 000 nye barnehageplasser totalt, hvorav 14000 plasser er planlagt for 6-åringer i skolen og 2000 plasser er planlagt for yngre barn i barnehage. Tilbakemeldinger fra fylkesmennene tyder på at utbyggingen av plasser for 6-åringer i skolen går langt tregere enn planlagt. Den reelle tilveksten forventes derved å bli i størrelsesorden 10.000-12.000 plasser inklusive nedlagte plasser etter overføring av 6-åringene og oppfylling av frigitte plasser med barn under 3 år. Dette tallet er lavere enn de 16.000 plassene som er lagt til grunn i budsjettet for 1996. Tilleggsbevilgningsbehovet reduseres på denne bakgrunn med 23 mill. kr. Departementet vil imidlertid understreke at budsjetteringen av nye plasser og oppfylling av frigitte plasser i forbindelse med Grunnskolereformen er beheftet med stor usikkerhet. Dette vil gjelde både i år og for 1997.

Samlet er det dermed behov for en tilleggsbevilgning til driftstilskudd til barnehager på 89 mill. kr. Departementet foreslår derfor en tilleggsbevilgning til driftstilskudd til barnehager på 89 mill. kr.

Post 01 Salg av materiell og post 02 Prosjekter og oppdrag

I følge Statens institutt for Forbruksforsknings beregninger vil merinntekter for 1996 beløpe seg til i alt 12 mill. kr. Merinntektene knytter seg til salg, vedlikehold og kurs vedrørende dataprogrammet «SIFO-modellen» og økte inntekter i forbindelse med oppdrag/prosjekter. Merinntektene hjemler tilsvarende utgiftsøkning på kap 866 Statens institutt for forbruksforskning. Vi vil i denne forbindelse også vise til at departementet i budsjettforslaget for 1997 foreslår en vesentlig økning av utgifts- og inntektsbevilgningene for å oppnå en mer realistisk budsjettering.

Departementet foreslår derfor at kap 3866 Statens institutt for forbruksforskning økes med 12 mill. kr for 1996, fordelt med henholdsvis 8 mill. kr på post 01 Salg av materiell og 4 mill. kr på post 02 Prosjekter og oppdrag. Samtidig økes utgiftene på kap 866 Statens institutt for forbruksforskning tilsvarende fordelt med henholdsvis 8 mill. kr på post 11 Varer og tjenester og 4 mill. kr på post 21 Spesielle driftsutgifter, oppdragsforskning.