Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning

Utgiftene til fødselspenger i 2001 anslås til 7 550 mill. kroner, dvs. 270 mill. kroner mer enn bevilget. Merbehovet skyldes bl.a. en anslått økning i gjennomsnittlig månedlig utbetalt beløp per person med fødselspenger fra 2000 til 2001 på 6,2 pst., som er betydelig høyere enn lagt til grunn for bevilgningen. En av grunnene til dette er at fedrenes andel av det samlede fødselspengeuttaket viser en klar økning i de tre første kvartalene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, til dels som følge av innføringen av selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1. juli 2000.

Bevilgningen til fødselspenger foreslås økt med 270 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning

Rikstrygdeverket anslår en reduksjon på om lag 1 600 i antall fødsler med engangsstønad i 2001. Bevilgningsbehovet kan derfor anslås til 423 mill. kroner.

Bevilgningen til engangsstønad foreslås redusert med 51 mill. kroner.

Post 72 Feriepenger av fødselspenger, overslagsbevilgning

Utgiftene påløper i hovedsak i første halvår. Ved utgangen av august var det utbetalt om lag 211 mill. kroner, dvs. om lag 6 mill. kroner mindre enn bevilget. Utgiftene i 2001 anslås til 211 mill. kroner.

Bevilgningen til feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Under posten forventes et totalt forbruk, inkludert administrasjonskostnader på om lag 33 mill. kroner for 2001. Dette er 12 mill. kroner mindre enn bevilgningen i saldert budsjett 2001, som var på 45 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill. kroner.

I St.prp. nr 1 (2001-2002) er forslaget til forbruk for 2002 satt til 40,8 mill. kroner. Bakgrunnen for denne økningen fra inneværende år er en økning i dagsatsen fra 250 kr pr. dag til 315 kr pr dag, og med en tilsvarende økning for ekstra utbetalinger knyttet til forsørgelsesbyrde.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2001 er på 6 519 mill. kroner.

I lys av ledighetsutviklingen i de siste månedene og utsiktene fremover, legger Regjeringen til grunn noe høyere ledighet for 2001 enn hva som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2001 og i Nasjonalbudsjettet for 2002. I tillegg kommer omfanget av dagpengeutbetalinger hittil i år. Dette medfører en økning i behovet for bevilgning til dagpenger.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 2541, post 70 Dagpenger økes med 81 mill. kroner til 6 600 mill. kroner.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv, overslagsbevilgning

I trygdebudsjettet for 2001 er det under kap. 2542, post 70 bevilget 280 mill. kroner som en overslagsbevilgning. Per september 2001 er det utbetalt ca. 265 mill. kroner, mot 186 mill. kroner i 2000. Utbetalinger for 3. kvartal, tilsier at budsjettbehovet vil bli 350 mill. kroner i 2001. På dette grunnlag foreslås at posten økes med 70 mill. kroner, fra 280 til 350 mill. kroner.

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Hittil i år har tallet på mottakere av attføringspenger og attføringsstønader vært noe høyere enn hva som er lagt til grunn for bevilgningen. Økningen har blant annet sammenheng med skjerpingen av kravet om at attføring skal prøves før uførepensjonering. Forventet gjennomsnittlig antall mottakere av attføringsytelser i 2001 er om lag 39 000.

På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 2543, post 70 Attføringspenger økes med 81 mill. kroner til 5 000 mill. kroner.

Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under post 70 ovenfor.

Bevilgningen under kap. 2543, post 71 Attføringsstønad foreslås økt med 34 mill. kroner til 1 520 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Betalingsformidling (+ 15 mill. kroner)

Rikstrygdeverket fikk i juli 1999 lovhjemmel til å overføre trygdeutbetalinger direkte til konto for de trygdemottakere som har egen konto. I 1999 og 2000 ble det lagt inn en innsparing på henholdsvis 26 og 56 mill. kroner som følge av dette vedtaket. Innsparingen er videreført i 2001-budsjettet for Rikstrygdeverket.

Både lovvedtaket og budsjettreduksjonen hadde som forutsetning at konsesjon fra Datatilsynet ble gitt på slike vilkår at Rikstrygdeverket kunne innhente kontoopplysninger fra Skattedirektoratet og overføre beløp direkte til konto for de aktuelle trygdemottakerne. Konsesjon ble imidlertid ikke gitt før 8. september 2000, og da på vilkår som gjorde at innsparingen ikke kunne nås som forutsatt. Ved tiltak som oppmuntrer trygdemottakerne til å akseptere trygdeetatens tilbud om overføring til konto, greide en likevel å oppnå en innsparing på 24 mill. kroner i 2000. Som følge av dette vedtok Stortinget å øke bevilgningen med 26 mill. kroner for 1999 og 32 mill. kroner i 2000 (jf. St. prp. nr. 25 (2000-2001) og Innst. S. nr. 85 (2000-2001)).

På grunn av de vilkår som er knyttet til Datatilsynets konsesjon, har det heller ikke i 2001 vært mulig for Rikstrygdeverket å oppnå full innsparing ved overgang til utbetaling av ytelser direkte til mottakers konto. Ved fortsatt satsing på frivillige tiltak har en imidlertid greid å oppnå en ytterligere innsparing i 2001 sammenliknet med året før. Den ikke realiserte innsparingen for 2001 anslås i Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) til 23 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner til delvis inndekning av dette beløpet. Det er i tilknytning til budsjettframlegget for 2002 foreslått lovendringer som gjør at den opprinnelig anslåtte innsparingen ved overgang til utbetaling av stønader direkte til konto kan realiseres fullt ut fra og med 2002, jf. Ot.prp. nr. 4 (2001-2002).

Bevilgningen for 2001 foreslås økt med 15 mill. kroner.

Avvikling av engangsavgift ved utlån av standard datautstyr (-4 mill. kroner)

I forbindelse med innføring av en engangsavgift pr. bruker ved utlån av standard datautstyr, ble kap. 2600, post 01 økt med 4 mill. kroner til dekning av administrative merutgifter ved denne avgiften (jf. St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8, 2000-2001). I ettertid kan det se ut til at avgiften er i strid med opplæringsloven. Innkrevingen ble derfor stoppet fra mai 2001, og de som allerede hadde betalt inn avgiften, fikk denne refundert. Jf. omtale under kap. 2663, post 75 Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen.

Bevilgningen foreslås satt ned med 4 mill. kroner.

Samlet forslag til bevilgningsendring

Samlet foreslås kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter økt med 11 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I budsjettet for 2001 er det forutsatt at Rikstrygdeverket skulle ha ansvar for drift av DELTA-senteret i perioden 1.januar-1.april 2001, og at Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver mv. skulle overta driften fra 1. april på permanent basis. St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det derfor overført 7,1 mill. kroner fra kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter til kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver mv., post 01 Driftsutgifter. De resterende 2,4 mill. kroner ble stående på kap. 2600, post 01.

Regnskapet for Rikstrygdeverkets drift av DELTA-senteret i perioden fram til 1. april 2001 viser et underforbruk på ca. 1 mill kroner. I tråd med forutsetningene for tildelingen for 2001 skal disse midlene stilles til disposisjon for DELTA - senteret til driftsutgifter i 2001, og er derfor foreslått overført til kap 604. Det vises også til omtale under kap 604 post 01 i St.prp. nr. 22 (2001-2002) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2001 under Sosial- og helsedepartementet.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. , overslagsbevilgning

Endelig regnskap for år 2000 var på 19 470 mill. kroner.

Saldert budsjett for 2001 var på 22 685 mill. kroner. Forutsetningene som lå til grunn var at sysselsetting, sykepengegrunnlag og sykefraværstilbøyelighet ville øke med henholdsvis 0,6 pst., 4 pst. og 10 pst. Merutgift som følge av at sykepenger til statsansatte er overført til post 70 ble satt til 100 mill. kroner. I Revidert budsjett ble bevilgningen på posten satt ned med 849 mill. kroner til 21 836 mill. kroner. Det ble lagt til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget på 4,5 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 6 pst. Stortinget vedtok å innføre rett til sykepenger for arbeidstakere som mottar vartpenger fra Statens pensjonskasse. Merutgiftene ved dette tiltaket ble beregnet til 1 mill. kroner.

Utviklingen i sykepengeutbetalingene for de tre første kvartalene i år tilsier et anslag for utgiftene i 2001 på 20 950 mill. kroner, som er 886 mill. kroner lavere enn bevilgningen for 2001. Veksten i sykefraværstilbøyeligheten anslås nå til 2 pst, mens merutgiften i 2001 som følge av at sykepenger til statsansatte er overført til post 70 er justert ned til 70 mill. kroner.

Bevilgningen for 2001 foreslås satt ned med 886 mill. kroner til 20 950 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Endelig regnskap for 2000 var på 1 408 mill. kroner. Saldert budsjett for 2001 var på 1 536 mill. kroner. Til grunn for dette anslaget lå en vekst i sykepengegrunnlaget på 3,3 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 5 pst. Bevilgningen ble ikke endret i Revidert budsjett 2001.

Utviklingen i sykepengeutbetalingene for de tre første kvartalene i år tilsier et anslag for utgiftene i 2001 på 1 465 mill. kroner, som er 71 mill. kroner lavere enn gjeldende budsjett. Dette er konsistent med en økning i sykepengegrunnlaget på om lag 3 pst. og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på om lag 1 pst.

Bevilgningen foreslås satt ned med 71 mill. kroner til 1 465 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Det er bevilget 1 141 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 71 mill. kroner til 1 070 mill. kroner.

Post 70-72 Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg

For de tre postene under ett er det bevilget 32 898 mill kr for år 2001. På post 70 Grunnpensjon er det bevilget 12 838 mill kroner, på post 71 Tilleggspensjon er bevilgningen på 18 745 mill kroner og på post 72 Særtillegg er bevilgningen på 1 315 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapsutvikling mv. hittil i år anslås utgiftene på postene 70-72 til 32 702 mill kroner. Dette er en reduksjon på 196 mill kroner (0,6 %) i forhold til bevilgningen for 2001. Utgiftsreduksjonen fordeler seg med en mindreutgift på 141 mill kroner (1,1 %) på grunnpensjon, en mindreutgift på 33 mill kroner (0,2 %) på tilleggspensjon og en mindreutgift på 22 mill kroner (1,7 %) på særtillegget.

Antall uførepensjonister har økt mindre enn forventet i 2001. Antallet anslås til om lag 284 900 ved utgangen av året. Tidligere anslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2001 var 287 600. En forklaring på at økningen i antall er blitt litt mindre enn ventet er at trygdeetatens avslagsrate for søknad om uførestønad har økt fra 21 til 25 prosent. Andre årsaker kan være at attføring blir forsøkt i langt større grad enn tidligere, og at flere går lenger på rehabiliteringspenger.

Det foreslås at bevilgningen for 2001, samlet for postene 70-72, reduseres med 196 mill kroner til 32 702 mill kroner, med følgende fordeling på postene:

Post 74 Grunnstønad, overslagsbevilgning

For 2001 er det bevilget 1 281 mill. kroner til grunnstønad.

På bakgrunn av regnskapstall hittil i år anslås utgiftene til 1 313 mill. kroner, 32 mill. mer enn vedtatt budsjett. Tallet på mottakere er som ventet. Årsaken til de økte utgiftene er at gjennomsnittlig beløp pr. mottaker er blitt høyere enn tidligere anslått. Hovedforklaringen på dette er at flere enn tidligere anslått er blitt omfattet av nye bestemmelser om grunnstønad til kosthold for personer med visse sykdommer.

For post 74 foreslås bevilgningen for 2001 økt med 32 mill. kroner til 1 313 mill. kroner.

Post 75 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 1 395 mill. kroner for 2001.

På bakgrunn av regnskapstall hittil i år anslås utgiftene til 1 405 mill. kroner, 10 mill. kroner mer enn vedtatt budsjett. Antall mottakere er noe lavere enn ventet. Bakgrunnen for det endrede anslaget er at gjennomsnittlig beløp pr. mottaker er blitt høyere enn tidligere anslått. Årsaken er at veksten i tallet på funksjonshemmede barn med de høyeste satsene er større enn den har vært tidligere år. Det er i løpet av året satt i verk tiltak for å fremme likebehandling og bedre informasjonen om ordningen. Disse tiltakene kan være noe av bakgrunnen for den uforutsette veksten i utgiftene.

For post 75 foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner til 1 405 mill. kroner.

Post 76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2001 er 132 mill. kroner.

Utgiftene i 2000 var 105,6 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i siste halvdel av 1990-årene, da det var en sterk vekst i utgiftene under denne posten, ble det budsjettert med en betydelig utgiftsvekst fra 2000 til 2001. Regnskapstall for de tre første kvartalene i inneværende år tyder imidlertid på at utgiftene i 2001 vil bli om lag like store som året før.

Bevilgningen foreslås satt ned med 27 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2001 er på 4 815 mill. kroner. Bevilgningen forutsetter en gjennomsnittlig volumvekt i antall stønadsmottakere på om lag 16,9 pst. fra 2000 til 2001. Regnskapstall for perioden januar -september 2001 viser utgifter på omlag 3 533 mill. kroner. Dette er en økning i utgiftene på 23,6 pst. nominelt sammenliknet med tilsvarende periode i 2000 eller 18,2 pst målt i fast grunnbeløp.

Utgiftstallene viser en økende trend i perioden januar- september 2001. Antall stønadsmottakere har i perioden januar- august 2001 økt fra 33 765 personer pr. 31. desember 2000 til 37 093 stønadsmottakere per. 31. august 2001 (ekskl. personer med rehabiliteringspenger i påvente av attføring). Økning tilsvarer 9,9 pst. Antall stønadsmottakere pr. 31. august 2001 er 18,9 pst. høyere enn på samme tid i 2000.

Det forventes fortsatt en økning i utgifter og antall stønadsmottakere under posten bl.a. som følge av en forventet økning i antall langtidssykmeldte som går ut sykepengeperioden. En høy andel av disse vil fylle vilkårene for rehabiliteringspenger. Økningen i gjennomsnittlig antall stønadsmottakere i år 2001 antas å bli litt større enn tidligere forutsatt.

Som følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år anslås utgiftene til 4 860 mill. kroner for 2001. Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner.

Post 72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2001 er på 227 mill. kroner. Bevilgningen forutsetter en gjennomsnittlig nedgang i antall stønadsmottakere på om lag 0,5 pst. fra 2000 til 2001. Regnskapstall for perioden januar-september 2001 viser utgifter på omlag 147,3 mill. kroner. Regnskapstallene viser med andre ord en nedgang på 17,4 pst. nominelt eller 14,5 pst. i fast grunnbeløp i forhold til tilsvarende periode i 2000.

Utgiftene til foreløpig uførestønad og antall stønadsmottakere har i perioden januar - september 2001, etter en sterk nedgang i 2000 og årene før, vært relativt stabile. Pr. 31. desember 2000 var antall stønadsmottakere 2 076 mens tilsvarende tall pr. 30. september 2001 var 2 057. Dette innebærer en nedgang på ca. 0,9 pst. i løpet av perioden januar-september 2001.

Nedgangen i utgifter og antall stønadsmottakere i perioden 2000-2001 har dels sammenheng med noe kortere saksbehandlingstid i forbindelse med vurdering av søknader om uførestønad, dels har det vært en nedgang i tilgangen av personer som har fått foreløpig uførestønad. Nedgangen i antall stønadsmottakere har i perioden januar-september 2001 vært litt svakere enn forutsatt.

Som en følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år anslås utgiftene til 210 mill. kroner for 2001. Bevilgningen foreslås satt ned med 17 mill. kroner til 210 mill. kroner.

Post 73 Attføringshjelp

For 2001 er det bevilget 55 mill. kroner til attføringshjelp. Regnskapstallet for 2000 er 64,5 mill. kroner.

I perioden januar - september 2001 er det regnskapsført 55 mill. kroner. Det har vært betydelig flere saker enn beregnet, hvilket til dels kan skyldes sterkere satsing på attføring.

For post 73 foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 22 mill. kroner til 77 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

For 2001 er det bevilget 908 mill. kroner til tilskudd til biler. Til grunn for budsjettallet ligger en forutsetning om 12,5 pst. volumvekst i tillegg til prisomregning. Regnskapstallene per 30. september viser utgifter som ligger 10 pst. over utgiftene på samme tidspunkt i fjor.

Forbruket i de tre første kvartalene i 2001 tilsier at utgiftene vil bli mindre enn tidligere antatt. Dette henger sammen med noe lavere antall saker enn lagt til grunn, særlig i 1. kvartal i år.

For post 74 foreslås bevilgningen for 2001 redusert med 58 mill. kroner til 850 mill. kroner

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler

For 2001 er det bevilget 2 682 mill. kroner til hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen. Regnskapet for 2000 viste 2 454 mill. kroner, og i budsjettet for 2001 ble det lagt til grunn en volumøkning på 11 pst. i tillegg til prisomregning.

Regnskapstall pr. 30. september viser en klart lavere utgiftsvekst enn hva som lå til grunn for budsjettet. Hensyn tatt til prisvekst og til at 180 mill. kroner er overført til kap. 2600, post 01 Trygdeetatens driftsbudsjett i forbindelse med prosjektet «Mer effektiv hjelpemiddelformidling», kan volumøkningen fra året før nå anslås til bare så vidt over null. Utviklingen de tre første kvartalene i 2001 tyder på at antall brukere ikke øker så sterkt som de seneste årene, og at enkelte områder, som elektriske rullestoler og heiser, løfteplattformer og trappeheiser, viser betydelig nedgang i utgiftene. Videre antas det at prosjektet «Mer effektiv hjelpemiddelformidling» har bidratt til lavere utgiftsvekst.

Videre ble det i 2001 innført en engangsavgift på 2000 kroner pr. bruker ved utlån av standard datautstyr. Denne avgiften kan i ettertid se ut til å være i strid med opplæringsloven. Dersom hjelpemidlet er et ledd i oppfyllelsen av retten til grunnskoleutdanning, skal hjelpemidlet være gratis for eleven. Innkreving av denne avgiften ble stoppet fra mai 2001 og de som har innbetalt avgift får refundert denne. Avgiften var forutsatt å gi en innsparing under posten på 20 mill. kroner.

For post 75 foreslås bevilgningen for 2001 redusert med 312 mill. kroner til 2 370 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

For 2001 er det bevilget 35 mill. kroner på post 76.

Regnskapsutviklingen hittil i år viser en utgiftsøkning i forhold til budsjettet som på årsbasis vil utgjøre 3 mill. kroner. Økningen henger sammen med noe flere søknader og noe større utgifter pr. sak enn hva som lå til grunn for budsjettet.

For post 76 foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 3 mill. kroner til 38 mill. kroner.

Post 79 Høreapparater

For 2001 er det bevilget 325 mill. kroner til høreapparater. Det var her lagt til grunn en volumøkning på 11 pst. i tillegg til prisomregning.

Utviklingen de tre første kvartalene viser 202,7 mill. kroner. Dette er en nedgang i forhold til samme tidspunkt i fjor på 1,5 pst.

Fra 1996 til 2000 har det vært en overgang fra analoge til digitale høreapparater med bedre effekt, samtidig har det vært en markert økning i antall apparater. Dette tyder på at mange analoge apparater i de siste årene har blitt byttet ut med digitale apparater, etter kortere tid enn den normale gjenanskaffelsestiden på 6 år. Utflatningen i utgiftsveksten hittil i år tyder på at denne forserte utskiftingen nå i stor grad er gjennomført.

For post 79 foreslås at bevilgningen for 2001 reduseres med 45 mill. kroner til 280 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det er bevilget 27 686 mill. kroner.

Antall alderspensjonister ventes å være 626 000 ved utgangen av 2001. Dette er 3 200 flere enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Samtidig anslås gjennomsnittlig grunnpensjon til å bli litt lavere enn anslaget som lå til grunn for bevilgningen.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 19 mill. kroner til 27 705 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det er bevilget 35 280 mill. kroner.

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon ventes å være i underkant av 556 000 ved utgangen av 2001. Dette er nesten 3 300 flere enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Samtidig anslås gjennomsnittlig tilleggspensjon til å bli litt lavere enn hva som ble lagt til grunn for bevilgningen.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 55 mill. kroner til 35 335 mill. kroner.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

Det er bevilget 183 mill. kroner.

Antall alderspensjonister med ventetillegg ventes å være 18 500 ved utgangen av 2001, som er det samme antallet som lå til grunn for bevilgnigen. Gjennomsnittlig ventetillegg anslås til å bli noe høyere enn hva som ble lagt til grunn for bevilgningen.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 5 mill. kroner til 188 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, overslagsbevilgning

Det er bevilget 5 510 mill. kroner.

Antall alderspensjonister med særtillegg ventes å være vel 227 000 ved utgangen av 2001. Dette er om lag 1 900 flere enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Samtidig anslås gjennomsnittlig særtillegg til å bli noe lavere enn hva som ble lagt til grunn for bevilgningen. Alt i alt ser det ut til at utgiftene blir om lag 50 mill. kroner lavere enn budsjettert.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 reduseres med 50 mill. kroner til 5 460 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det er bevilget 2 160 mill. kroner for 2001.

Endringer i reglene for overgangsstønad innebærer at det stilles strengere krav til yrkesrettet aktivitet når yngste barn er fylt tre år. Regelendringene fikk full effekt fra 1. januar 2001. Til grunn for vedtatt budsjett ligger en forutsetning om at det fra 2000 til 2001 ville være en større nedgang i antall stønadsmottakere, og en økning i gjennomsnittlig stønad. Tall for perioden januar til september viser at det har vært en nedgang i antall stønadsmottakere fra 2000 til 2001 på knapt 35 pst. Nedgangen har vært noe større enn forventet. Basert på regnskapstall per september anslås utgiftene til overgangsstønad i 2001 til 2 070 mill. kroner. Beløpet er 25 pst lavere enn utgiftene i 2000 (2 735 mill. kroner.) og 4,2 pst. lavere enn bevilget beløp for 2001. Det nye anslaget legger til grunn at i gjennomsnitt vil om lag 26 500 stønadsmottakere motta et gjennomsnittlig beløp tilsvarende 83,7 pst. av full overgangsstønad.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 reduseres med 90 mill. kroner til 2 070 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det er bevilget 700 mill. kroner. for 2001.

Til grunn for anslaget lå forventningen om at utgifter til stønad til barnetilsyn og antall stønadsmottakere ville være uendret fra 2000 til 2001. Tall for perioden januar til september viser at det fra 2000 til 2001 har vært en nedgang i antall stønadsmottakere (5,4 pst.), men en økning i gjennomsnittlig beløp pr. stønadsmottaker. Økningen i gjennomsnittlig beløp gjør at utgiftene i inneværende år kan bli noe høyere enn det beløp som er bevilget. Basert på regnskapstall per september anslås utgifter til stønad til barnetilsyn i 2001 til 710 mill kroner. Beløpet er 4,4 pst høyere enn utgiftene i 2000 (680,1 mill. kroner.) og 1,4 pst. høyere enn bevilget beløp for 2001. Det nye anslaget legger til grunn at i gjennomsnitt vil om lag 28 900 stønadsmottakere motta et gjennomsnittlig beløp tilsvarende 82,1 pst. av full stønad til ett barn.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 økes med 10 mill. kroner til 710 mill. kroner.

Post 73 Utdanningsstønad

Det er bevilget 149 mill. kroner for 2001.

Til grunn for anslaget lå en forventning om at utgifter til utdanningsstønad, og antall stønadsmottakere, ville være uendret fra 2000 til 2001. Tall for perioden januar til september viser at det fra 2000 til 2001 har vært en nedgang i antall personer med utdanningsstønad (14,1 pst.), men en liten økning i gjennomsnittlig beløp. Basert på regnskapstall per september anslås utgiftene til utdanningsstønad i 2001 til 130 mill. kroner. Beløpet er 9 pst lavere enn utgiftene i 2000 (142,8 mill. kroner.) og 12,8 pst. lavere enn bevilget beløp. Det nye anslaget legger til grunn at om lag 10 300 eneforsørgere vil motta utdanningsstønad med i gjennomsnitt 12 663 kroner.

Det foreslås at bevilgningen for 2001 reduseres med 19 mill. kroner til 130 mill. kroner.

Post 73 Sykestønadsutgifter i utlandet

For 2001 er det bevilget 117 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen tyder på et mindreforbruk i år og beløpet justeres derfor ned.

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 12 mill. kroner til 105 mill. kroner for 2001.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sosial- og helsedepartementet har i 2001 gjennomført takstendringer i tråd med Stortingets vedtak om likebehandling av private og offentlige røntgenvirksomheter med hensyn til refusjonssater for MR-undersøkelser (jf. Innst. S. nr. 212 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001)). Tiltaket vil gi en antatt merutgift for folketrygden på om lag 10 mill. kroner årlig.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2001 økt med 10 mill. kroner til 433 mill. kroner.

Post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

For 2001 er det bevilget 41,2 mill. kroner.

Etter årets første 9 måneder er det brukt betydelig mindre enn budsjettert. Regnskapet varierer mye fra måned til måned, og det er derfor er vanskelig å anslå posten på forhånd. Budsjettet for 2001 er basert på regnskapet for 2000. Utgiftene var da mye høyere enn tidligere. Det skyldes blant annet at mange restanser ble gjort opp. En annen årsak til at man har brukt mindre enn budsjettert, er at sykehusene fra 1. mars skulle begynne med DRG-prising for alle konvensjonspasienter. Mange sykehus har ikke fulgt dette opp og mange saker er sendt i retur slik at man har fått et etterslep. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av bevilgningen.

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 21,2 mill. kroner til 20 mill. kroner for 2001.

Post 71 Skyssvederlag for leger

Det er bevilget 336 mill. kroner for 2001.

Basert på regnskapsutviklingen til og med 3. kvartal 2001 foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner til 356 mill. kroner for 2001.

Post 75 Logopedisk behandling

Bevilget beløp er 25 mill. kroner for 2001.

Per 30. september 2001 var utgiftene høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2000. Årsaken til den høye veksten er muligens en liberalisering av praksis med å gi støtte til logopedisk behandling. På bakgrunn av regnskapsutviklingen per 30. september anslås en merutgift på 4 mill. kroner i 2001.

Det foreslås at bevilgningen økes med 4 mill. kroner til 29 mill. kroner for 2001.

Post 77 Syketransport

Bevilget beløp er 1 391,8 mill. kroner for 2001.

Basert på inneværende års regnskapsutvikling går det frem at posten har hatt en sterk utgiftsvekst. Denne veksten kan ha sammenheng med opphevelsen av maksimalprisreguleringen for drosjetransport i en del områder mai 2000. Utgiftsveksten kan også ha sammenheng med pasientens rett til selv å velge behandlingssted. Kortere liggetid og økt bruk av poliklinisk behandling på sykehus påvirker også veksten.

Det foreslås at bevilgningen økes med 33,2 mill. kroner til 1 425 mill. kroner for 2001.

Post 72 Sykepleieartikler

For 2001 er det bevilget 929 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen hittil i år viser en utgiftsnedgang i forhold til budsjettet for 2001. Det kan se ut som innsparingstiltakene på posten har bidratt til å redusere veksten fra året før.

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 29 mill. kroner til 900 mill. kroner for 2001.

Post 70 Refusjon av egenbetaling

Per 30. september 2001 var utgiftene til refusjon av egenandeler under frikortordningen 16,6 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2000. Utgiftene for 2001 anslås til 1 750 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 54 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Per 30. september 2001 var refusjonsutgiftene til allmennlegehjelp 21,2 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2000. I tredje kvartal var veksten 33,3 pst. i forhold til tredje kvartal 2000.

Utgiftsveksten må ses på bakgrunn av fastlegereformen per 1. juni 2001. I denne forbindelse er ordningen med fastlønnstilskudd til kommuner med fastlønte leger, jf. post 61, avviklet, og erstattet av trygderefusjoner som tilfaller kommunen. Videre er takstsystemet styrket, blant annet som følge av forutsetningen om en 30/70-fordeling mellom det kommunale basistilskuddet og honorartakstene (refusjoner og egenandeler) i finansieringen av fastlegeordningen. Endelig har det skjedd en økning i tallet på leger i allmennlegetjenesten i forbindelse med reformen, og økningen har fortsatt høsten 2001.

Bevilgningen for 2001 ble ved behandlingen av St.prp. nr. 65 og St.prp. nr. 84 for 2000-2001 økt med 280 mill. kroner til 2 054 mill. kroner. Utgiftene for 2001 anslås til 2 125 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 71 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi

Per 30. september 2001 var refusjonsutgiftene til fysioterapi 12,4 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2000. Utgiftene for 2001 anslås til 895 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med 19 mill. kroner.

Post 70 Bidrag lokalt

Det er bevilget 418 mill. kroner for 2001.

På bakgrunn av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen satt ned med 11 mill. kroner til 407 mill. kroner i 2001.

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Prosjekt «Kjøp av helsetjenester i utlandet»

Sosial- og helsedepartementet opprettet Prosjekt «Kjøp av helsetjenester i utlandet» på bakgrunn av Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001), om å bevilge 1 mrd. kroner til ny ordning med behandling av pasienter i utlandet. Midlene ble gjort overførbare og kan dermed også anvendes i 2001 og 2002.

Bevilgningen til kjøp av helsetjenester i utlandet er et viktig supplement til det innenlandske offentlige tilbudet. Det er et virkemiddel som bidrar til å øke behandlingskapasiteten og redusere ventetidene for utsatte pasientgrupper. Det er dessuten ønskelig med et samarbeid med utlandet der det ikke er medisinsk eller økonomisk rasjonelt å bygge opp et tilbud til innenlandske pasienter. Et samarbeid med utlandet kan også bidra til ønsket kompetanseoverføring. Ordningen har siden 15. januar 2001 blitt administrert av Rikstrygdeverket.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden varslet Stoltenbergregjeringen at en i omgrupperingsproposisjonen til folketrygden for 2001 ville komme tilbake med konkret forslag til begrensning i overført beløp til 2002. Stoltenbergregjeringen forutsatte et samlet forbruk på 750 mill. kroner over årene 2000, 2001 og 2002, inklusive 25 mill. kroner til administrasjon som er bevilget under kap. 2600 Rikstrygdeverket. På det tidspunktet som St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble lagt fram, regnet en med et forbruk i 2001 på ca. 500 mill. kroner, basert på en forventning om at mellom 6-8 000 pasienter vil benytte seg av tilbudet om behandling i utlandet i løpet av 2001.

Det har tatt om lag 4 måneder fra pasienter får tilbud om behandling gjennom prosjektet »Kjøp av helsetjenester i utlandet» til utgiftene er blitt regnskapsført. Dette er lengre tid enn det som har ligget til grunn for anslått forbruk på bevilgningen i 2001. Faktisk forbruk antas nå å bli 100 mill. kr i 2001, svarende til om lag 1 600 pasienter med en antatt gjennomsnittskostnad på i størrelsesorden 60 000 kr. Et noe høyere antall pasienter antas å bli behandlet i 2001, men ikke betalt for i 2002. Det innebærer at omlag (725-100=)625 mill. kr vil bli overført til 2002.

Rikstrygdeverket opplyser at av dette beløpet på ca. 625 mill. kr som overføres til 2002, er ca. 370 mill. kr allerede bundet opp. Ca. 2500 pasienter har mottatt og akseptert tilbud om behandling i utlandet, og av disse har 1000 allerede fått behandlingsdato. Disse utgiftene vil først komme i 2002. I tillegg har 5000 pasienter fått tilbud om behandling, men ennå ikke akseptert tilbudet. Erfaringsmessig vil i underkant av 20 pst. benytte seg av tilbudet. Dermed gjenstår det ca. (650-370=) 280 mill. kr til å ta opp nye pasienter i ordningen i løpet av 2002.

Det vises til forslag til eget romertallsvedtak.