2 Nærmere om forslaget

Statkraft har lang tradisjon som det ledende kraftforetaket i Norge, og foretaket har betydelig erfaring og kompetanse med utbygging og drift av vannkraftverk. Norge var tidlig ute med å omregulere kraftmarkedet, og Statkraft ble raskt omorganisert med sikte på å møte denne utfordringen. Etter omorganiseringen har foretaket hatt en forsiktig investeringsstrategi. Statkrafts styre har lagt vekt på å utvikle forretningsmessig og markedsmessig kompetanse. Statkraft bør derfor være i stand til å spille en ledende rolle i å utvikle nye, lønnsomme prosjekter.

Statkraft har blant annet mulighet for økt energiproduksjon ved å investere i opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg og utbygging av nye vassdrag. Dette vil imidlertid være prosjekter som krever lange planleggings- og utbyggingstider. Investeringer i ny kapasitet de siste årene har vært lave. Forbruket i 1995 var større enn det som produseres i et år med normal nedbør, og det er behov for å bedre landets egen kraftoppdekning. Dette tilsier at lønnsomme prosjekter bør igangsettes innen rimelig tid.

I Sverige er det i inneværende år blitt omsatt store aksjeposter og eierstrukturen i energiselskapene er endret betydelig. I Norge kan det også komme større endringer i organisasjons- og eierstrukturen de nærmeste årene. En rekke fylkeskommunale og kommunale energiverk er i gang med omorganisering og vurderer i den sammenheng salg av kraftverk eller selskapsandeler. Dette innebærer at store verdier kan bli omsatt i løpet av relativt kort tid. For å kunne spille en rolle i denne prosessen, kreves det betydelig investeringskapasitet. Flere store og solide utenlandske aktører har gitt uttrykk for at de ønsker å engasjere seg på eiersiden i norsk kraftforsyning. Både Sverige og Finland har sterke statlige kraftselskaper. Det norske markedet er preget av mange små aktører, som har mindre mulighet til å foreta store investeringer eller oppkjøp. Statkraft har nylig kjøpt 20 prosent av aksjene i Oslo Energi Produksjon A/S.

Det ligger store verdier i de norske vannkraftressursene, og myndighetene må bidra til at disse forvaltes på en måte som kommer hele samfunnet til gode. Lovverket sikrer nasjonal styring og kontroll gjennom statlig forkjøpsrett, konsesjonsvilkår og hjemfallsrett til staten av kraftverk. Det er likevel nødvendig også å ha et sterkt, nasjonalt foretak med finansiell styrke til å delta i oppkjøp innenlands ut fra forretningsmessige vurderinger. Statkraft har et betydelige vannkraftsystem og kompetanse som gir gode forutsetninger for effektivitetsgevinster ved erverv av kraftselskaper, kraftanlegg eller andeler som legges ut for salg.

Statkraft bør være et ledende nord-europeisk energiselskap med spisskompetanse innen vannkraft. Som et ledd i dette har foretaket inngått kraftutvekslingsavtaler med energiselskaper i Nord-Europa og kjøpt seg inn i det svenske energiselskapet Sydkraft AB, med en eierandel på ca. 15 prosent. Eierandelen i Sydkraft kan blant annet gi Statkraft økt kompetanse innen andre energikilder enn vannkraft. I tillegg til vannkraft og kjernekraft har Sydkraft virksomhet og kompetanse innen nye fornybare energikilder og distribusjon av gass. Aksjekjøpene i Sydkraft og Oslo Energi Produksjon bidrar til at Statkraft kan styrke sin posisjon i et marked som er blitt knyttet tettere sammen.

Statkraft har også mindre engasjementer i vannkraftprosjekter utenfor Europa, hvor en drar nytte av og videreutvikler foretakets vannkraftkompetanse.

Departementet legger til grunn at Statkrafts aktiviteter i utlandet skal støtte opp under foretakets virksomhet i Norge.

Statkrafts styre er ansvarlig for at investeringsprosjektene gjennomføres forretningsmessig forsvarlig innenfor de retningslinjer og rammer som myndighetene har gitt foretaket.

Ved etableringen av Statkraft SF 1.1.1992 ble åpningsbalansen satt til 31 milliarder kroner. Statens innskuddskapital i foretaket utgjorde 12,4 milliarder kroner. Det ga en egenkapitalandel ved etableringen på 40 prosent. For å lette kapitalbelastningen de første årene med regnskapsmessige underskudd, ble foretaket gitt et statlig ansvarlig lån på 10,05 milliarder kroner. Vilkårene for det ansvarlige lånet fremgår av Olje- og energidepartementets St.prp. nr. 1 (1991-92). Lånet skal være nedbetalt senest 15.12.2006. Foretaket står fritt til å velge nedbetalingstidspunkter. Rentekostnadene på lånet er knyttet opp mot foretakets regnskapsresultater. Når foretaket går med underskudd slipper de å betale renter på lånet. Det er lagt en risikopremie på 2 prosent til renten, for å gi foretaket insentiver til å nedbetale det ansvarlige lånet etterhvert som foretaket går med overskudd.

I henhold til statsforetakslovens § 12 skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Foretaket hadde underskudd de tre første årene. Det forventes en fortsatt svak evne til å finansiere investeringer gjennom driften i de nærmeste årene. Kraftforsyningen er svært kapitalintensiv. Statkrafts finansielle stilling vil kunne begrense foretakets mulighet til å kunne gjennomføre store investeringer de nærmeste årene. På bakgrunn av dagens situasjon med store investeringsmuligheter og lav inntjening på kort sikt foreslår Regjeringen å øke egenkapitalen i foretaket.

For å sikre foretaket den forutsatte handlefriheten, foreslås det å konvertere 3 milliarder kroner av Statkraft SFs ansvarlige lån på til egenkapital. Det ansvarlige lånet vil reduseres fra 6,85 milliarder kroner til 3,85 milliarder kroner. Statens innskuddskapital i Statkraft SF vil øke fra 12,4 milliarder kroner til 15,4 milliarder kroner. Styrkingen av egenkapitalen legger til rette for noe høyere investeringer og foretaket vil kunne ta opp nye lån i markedet.

Konvertering av ansvarlig lån til innskuddskapital og økte investeringer vil gi lavere innbetalinger til staten de nærmeste årene, sammenlignet med hva dagens finansieringsstruktur og investeringsnivå kan gi. Det forutsettes at Statkraft, gjennom økte investeringer, vil oppnå en tilfredsstillende avkastning, som på lengre sikt vil muliggjøre økt utbytte til eieren.

I henhold til statsforetaksloven § 14 skal endelig vedtak om ny egenkapital treffes av foretaksmøtet.