Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med departementets arbeid med utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim, RIT 2000, foreslås bevilgningen forhøyet med kr 150 000 mot tilsvarende innsparing under kap. 739.64 Tilskudd til RIT 2000.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 150 000.

Post 01 Driftsutgifter

P.g.a. omorganisering av det forebyggende rusmiddelarbeidet har Rusmiddeldirektoratet hatt et lavere aktivitetsnivå enn i utgangspunktet forutsatt.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 1 750 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Enkelte planlagte tiltak, bl.a. den norske deltagelsen i EUs Narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA), vil komme i gang noe senere enn forutsatt (deltakelse fra 1. januar 2001).

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 2 500 000.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak

For å dekke utgifter til høyt prioriterte tiltak innenfor rusmiddelsektoren foreslås bevilgningen forhøyet med kr 2 500 000.

Post 01 Driftsutgifter

Institusjonen regner med inntektssvikt som følge av at antallet klienter er lavere enn forutsatt. Dette fører til lavere driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 800 000.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Antall klienter i 2000 vil være lavere enn forutsatt. Dette medfører noe reduserte salgs- og leieinntekter.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150 000

Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner

Færre klienter i 2000 en forutsatt vil medføre redusert refusjon fra fylkeskommuner. Statens klinikk for narkomane skal fortsatt ha familiebehandling som primæroppgave. Departementet har samtykket i at klinikken også kan ta imot enslige klienter i legemiddelassistert behandling samt gravide rusmiddelmis-brukere med hjemmel i sosialtjenestelovens § 6-2a etter avtale med Oslo kommune. Departementet antar at disse tiltakene vil bedre klienttilgangen i 2001.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 650 000.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen så langt i år anslås antallet krigsinvalider og - enker til å bli henholdsvis 1 665 og 2 130 i årsgjennomsnitt for 2000. Dette er litt mindre enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Gjennomsnittlig årlig pensjon ser nå ut til å bli 98 300 kroner for invalidene og 53 500 kroner for enkene; også disse tallene er litt lavere enn anslagene som bevilgningen bygde på.

Bevilgningen for 2000 foreslås satt ned med 7 mill. kroner til 302 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Ut fra utviklingen hittil i år regner en med at årsgjennomsnittet for antallet invalider blir 3 575, mens årsgjennomsnittet for antallet enker blir 4 480. Disse tallene er noe lavere enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Gjennomsnittlig pensjon for invalidene ser nå ut til å bli 106 500 kroner per år for invalidene, som er litt høyere enn tidligere antatt, og 67 600 kroner per år for enkene, som er noe lavere enn tidligere antatt. Alt i alt tyder statistikkutviklingen hittil i 2000 på at utgiftene blir noe lavere enn bevilgningen.

Bevilgningen for 2000 foreslås satt ned med 12 mill. kroner til 732 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Det anslås at antallet AFP-pensjonister i privat sektor i aldersgruppen 64-67 år vil være 9 190 personer ved utgangen av året. Det var en sterk økningen i tallet på denne kategorien AFP-pensjonister fram til 1. august 2000, da det trådte i kraft en regelendring som i mange tilfeller gjør det noe mindre gunstig å ta ut delvis AFP, men den økte tilstrømmingen var likevel litt lavere enn ventet. Samtidig ventes lav økning i de siste månedene av året. Det nye anslaget er derfor litt lavere enn anslaget som lå til grunn for bevilgningen. Gjennomsnittlig pensjon anslås til 128 000 kroner per år, som også er litt lavere enn hva som lå til grunn for bevilgningen.

Bevilgningen for 2000 foreslås redusert med 10 mill. kroner til 440 mill. kroner.

Post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres.

Formålet med bevilgningen er å refundere kommunenes utgifter knyttet til omsorgen for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Kommunene får 100 prosent refusjon av sine utgifter.

Forut for etableringen av refusjonsordningen fantes det ikke alternativer til fengselsforvaring for psykisk utviklingshemmede med dom. Staten har ingen hjemmel for å pålegge kommunene denne oppgaven og refusjonsordningen var en betingelse fra kommunenes side for å påta seg oppgaven. Alternativet er opphold på Ila sikringsanstalt. I utkast til Ot. prp. om særreaksjoner som ble fremlagt i 1996 var det forutsatt 100 prosent refusjon av kommunenes utgifter i forbindelse for den aktuelle gruppen.

Opprinnelig ble det bevilget 29 mill kroner for 2000, jfr. St. prp. nr. 1. På grunn av pågangen på bevilgningen ble det bevilget ytterligere 6 mill. kroner, jfr. St. prp. nr. 61 (1999-2000). I denne sammenheng ble også den kommunale «egenandelen» (fradragssatsen) satt opp fra kr. 91 000 til kr. 375 000 pr. person. Dette beløpet samsvarer med det beløp kommunen mottar pr. psykisk utviklingshemmet gjennom inntektssystemet. Samlet bevilgning så langt i 2000 er 35 mill kroner.

Da det idømmes sikringsdommer hele året har departementet ikke fastsatt noen søknadsfrist. På grunnlag av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i tilskuddsordningen, er det beregnet at et samlet behov for midler i 2000 vil beløpe seg til ca. 38,2 mill kroner. Det er etter dette behov for ytterligere 3,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 3 200 000.

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Som følge av at flere kommuner enten har sagt fra seg tilskuddet eller har fått redusert tilskudd fordi fjorårets tilskudd ikke ble benyttet fullt ut, vil det bli et mindreforbruk på 2,2 mill. kroner. Midlere foreslås benyttet til delvis inndekning av merbehov på kap. 673, post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom.

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til spesielle formål

Etter en gjennomgang av forbruket i 2000 forventes et mindreforbruk i 2000.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr. 500 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fastlegereformen

Vedtaket om å utsette gjennomføringen av fastlegereformen fra 1. januar 2001 til 1. juni 2001 vil gi en innsparing på ca. 4,6 mill. kroner i inneværende år (jf. også innsparing på 46,9 mill. kroner over kap. 2600.01).

Nytt system for legemiddelberedskap

Ved behandlingen av St.prp. nr 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 ble bevilgningen redusert fra 30 mill. kroner til 10 mill. kroner.

Arbeidet med å utforme de faglige kriterier som skal legges til grunn for utforming av nytt system for legemiddelberedskap er blitt forsinket. Den nåværende avtale med Norsk Medisinaldepot er blitt forlenget. Bevilgningen til dette tiltaket kan derfor settes ned med ytterligere 9 mill. kroner i inneværende år.

Sammenfatning

Under posten er det også noen andre mindre budsjettendringer som samlet netto beløper seg til ca. 1,0 mill. kroner i økte utgifter.

På posten forventes det en samlet innsparing på totalt 12,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr. 12 600 000.

Post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell

På bakgrunn av et stort antall ledige legestillinger og tannlegestillinger i kommunehelsetjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten foreslo departementet en prøveordning med nedskriving av studielån i områder av landet med stor ledighet og mangel på stabilitet. Etter at ordningen ble kjent har departementet mottatt en rekke reaksjoner der ordningen blir oppfattet som urettferdig og derfor kan virke destabiliserende. Ordningen er foreslått utsatt og vurdert på nytt etter at evalueringen av de øvrige igangsatte stimuleringstiltakene foreligger i 2001. Utsettelsen innebærer en innsparing på 1 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med kr 1 000 000.

Post 62 Bedriftsinterne videreutdanninger

Det forventes et mindreforbruk under ordningen «Utdanning av stråleterapeuter» på om lag 2 mill. kroner i 2000. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at det i år har vært problemer med å fylle opp antall studieplasser. Tilskuddet på denne posten utbetales etter søknad fra fylkeskommunene, og det er derfor vanskelig på forhånd å beregne det eksakte antall studenter som vil starte opp.

I tillegg har det også vært problemer med å skaffe praksisplasser til studentene. For å avhjelpe denne situasjonen vil det i 2001 gis mulighet for at andre grupper enn radiografer kan søke på utdanningen, gitt at kravene til forkunnskaper er oppfylt. I tillegg vil det satses på kjøp av flere praksisplasser i utlandet.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m.

I 1992 ble det innført en prøveordning med nedskrivning av studielån for leger i utvalgte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal for å styrke rekrutteringen til legestillinger i utvalgte kommuner. Ordningen administreres av Lånekassen. Det vil ikke bli fremmet krav på utbetalinger i 2000, som tilsvarer et mindreforbruk på 0,25 mill. kroner.

Tilskuddet til Hälsovårdhögskolan i Gøteborg blir 0,45 mill. kroner lavere enn budsjettert.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med kr 700 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Til sluttoppgjør overfor Statsbygg i forbindelse med Folkehelsas laboratoriebygg i Lovisenberggt er det behov for tilleggsbevilgning på 2,3 mill. kroner. Merutgiftene er knyttet til oppfølging av internasjonale standardkrav som er satt til slik virksomhet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 2 300 000.

Post 01 Driftsutgifter

En stor del av virksomheten ved Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) finansieres av inntekter fra politidistriktene. Endringen i finansieringsordningen for politidistriktenes rusmiddelanalyser, jf. omtale i St.prp. nr. 61 (1999-2000) har medført en reduksjon samt en forskyvning i tid av disse inntektene. Departementet anslår at inntektene for hele 2000 vil bli om lag 3 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 3 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølging etter Kursk-ulykken i Barentshavet

Sosial- og helsedepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet har i samarbeid utarbeidet et forslag til oppfølging av Kursk-ulykken når det gjelder intensivert overvåkning av radioaktivitet i området og nærmere vurderinger av faren for forurensning og eventuelle konsekvenser for miljø og helse.

Dette ansees nødvendig ikke minst fordi det er viktig å opprettholde markedets tillit til norsk sjømat. Intensivert overvåkning av radioaktivitet i det marine miljø, samt av sjømat fra Barentshavet er nødvendig for å dokumentere at norsk sjømat fortsatt er trygg.

Ulykken kunne medført at spekulasjoner og ubegrunnede rykter om radioaktiv forurensning i Barentshavet ville fått en svært negativ innvirkning på markedet for fiskeprodukter fra området. Behovet for tillitvekkende informasjon i akuttfasen var påtrengende, og Statens strålevern håndterte informasjonsbehandlingen svært tilfredsstillende. Strålevernets håndtering av saken viste nødvendigheten av en godt fungerende beredskapsorganisasjon med evne til å raskt å skape tillit i samfunnet generelt, og på et sensitivt fiskerimarked spesielt. Dersom markedet ikke hadde hatt tillit til informasjonen, kunne resultatet blitt kritisk for den norske fiskerinæringen.

Gjennom de eksisterende programmer for overvåkning i marint miljø er det etablert et samarbeid mellom en rekke myndigheter og institusjoner som har kompetanse og forvaltningsoppgaver knyttet til de ulike deler av problemkomplekset. Strålevernet har ansvar for et overvåkningsprogram for radioaktivitet i marint miljø som finansieres av Miljøverndepartementet og for et program for overvåkning av fisk på oppdrag fra Fiskeridepartementet. Strålevernet koordinerer disse programmene mot hverandre, og arbeidet utføres i nært samarbeid med henholdsvis Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets kontrollverk. Strålevernet samarbeider også med Statens næringsmiddeltilsyn om et fiskeovervåkningsprogram.

Deler av arbeidet med overvåking og konsekvensutredninger krever samarbeid med russiske myndigheter. Dette samarbeidet vil i tråd med tidligere praksis bli organisert gjennom den norsk-russiske ekspertgruppen for radioaktiv forurensning av nordlige områder under det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Dette samarbeidet er Miljøverndepartementets faglige ansvarsområde, men finansieres gjennom Utenriksdepartementets atomhandlingsplan.

Det er behov for å iverksette oppfølgingstiltak allerede i 2000, og det fremmes tilleggsforslag på de respektive departementers aktuelle budsjettkapitler. Disse tiltakene omtales her for å gi en samlet presentasjon. Det vises til de enkelte budsjettkapitler for en nærmere omtale av følgende tiltak:

Intensivert fiskeriovervåking

Det foreslås at kap. 1030, post 01 styrkes med kr. 120 000 til ekstra arbeid og drift i forbindelse med intensivert fiskeovervåkning i 2000.

Økt målekapasitet

Det foreslås at kap. 1020, post 01 styrkes med 1 mill kr. for å bedre Havforskningsinstituttets målekapasitet for radioaktivitet.

Strøm-målinger

Det foreslås at kap. 1021, post 01 styrkes med 0,83 mill kr. for utføring av strøm-målinger.

Overvåkingsbøye for utplassering ved Kursk

Det foreslås at kap. 0197, post 70 styrkes med 1,95 mill kr. for kjøp og utplassering av overvåkningsbøye ved Kursk.

Intensivert overvåking av radioaktivitet i marint miljø

Det foreslås at kap. 0197, post 70 styrkes med 1,14 mill kr. til intensivert overvåkning av radioaktivitet i marint miljø.

Nærmere forslag fremmes i egne proposisjoner fra de respektive departementer.

Under kap. 715 Statens strålevern, post 01 Driftsutgifter fremmes følgende forslag:

1. Akuttfasen - ekstrautgifter: 1,65 mill. kr

Strålevernet hadde i akuttfasen ekstrautgifter på 1,65 mill kr som det ikke er dekning for i årets budsjett. Samtidig er det nødvendig at Strålevernet iverksetter følgende tiltak allerede i 2000, som ledd i den samlede oppfølgingen av Kursk-ulykken:

2. Modellberegninger og konsekvensvurderinger: 0,3 mill kr

Det er behov for tidligst mulig å kjenne til mulige konsekvenser av et ev. utslipp. Basert på kunnskap om innholdet av radioaktive stoffer i reaktorene i Kursk og ulike utslippsscenarier, bør det gjøres modellberegninger på mulige konsentrasjoner i sjøvann, fisk og ev. doser til mennesker.

3. Informasjon og publisering: 0,1 mill kr

Det er videre viktig raskt å ha oppdatert informasjon om situasjonen når det gjelder radioaktivitet i det aktuelle området. Presentasjonen må tilpasses behovene som media, allmennhet, fiskerinæring og myndigheter har for oppdatert informasjon.

I forbindelse med «Kursk-havariet» foreslås bevilgningen forhøyet med i alt kr 2 050 000.

Radon i boliger

Det er bevilget midler til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Bevilgningen blir ikke nyttet fullt ut. Bevilgningen under denne posten foreslås forhøyet med kr 4 850 000 mot tilsvarede reduksjon på kap. 581.71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres, under Kommunal- og regionaldepartementet. Disse midlene vil finansiere oppfølging av stimuleringstiltak knyttet til tilskuddsorningen for radonforebyggende tiltak i boliger, samt til videre oppfølging av øvrige tiltak under kreftplanen. Det vises til nærmere omtale under kap. 581, post 71.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med kr 6 900 000.

60 Rehabilitering

Det foreslås at bevilgningen nedsettes med kr 350 000 til inndekning av merutgifter til andre formål.

Post 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen nedsettes med kr 400 000 til inndekning av merutgifter til andre formål.

Post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern

Det forventes et mindreforbruk i 2000 knyttet til Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresisten (2000-2001) på i størrelsesorden 1 mill kroner. Årsaken til dette er at det etablerte overvåkingssystemet for resistens hos mikrober - NORM - først vil være i fullskala drift fra 2001.Bevilgningen foreslås satt ned med kr 1 000 000 til inndekning av merutgifter til andre formål.

Post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykeshus mv

Bevilgningen for 2000 er på 2 997 mill kroner. Per 31. oktober 2000 var refusjonsutgiftene i underkant av 6 pst. lavere enn på tilsvarende tidspunkt i 1999. Regnskapstallene viser til dels store fylkesvise variasjoner, fra en økning på 28 pst. til en nedgang på 37 pst., i forhold til tilsvarende tidspunkt i fjor. Mindreforbruket har de siste månedene gradvis avtatt. Utgiftene for 2000 anslås til 2 900 mill. kroner, og bevilgningen foreslås redusert med 97 mill kroner.

Sykehusene er fra 1. februar 2000 pålagt å sende sine oppgjør med folketrygden elektronisk via et kontrollprogram for poliklinikker (POLK). Flere sykehus har hatt problemer med å sette i gang den elektroniske innrapporteringen. Noen sykehus og poliklinikker har ut året fått disepensasjon fra kravet om elektronisk innrapportering. Problemene har ført til en viss forsinkelse i innrapporteringen av kravene slik at utgiftene i regnskapet for i år har hatt et betydelig etterslep.

Utgiftsnedgangen kan skyldes følgende årsaksforhold:

• Reell aktivitetsnedgang

• Innføring av kontrollsystemet POLK, med dertil forsinkele i utbetalingene

• Innføring av kontrollsystemet POLK, med dertil innstramning i grunnlaget for utbetalingene.

Per i dag har vi ikke tilstrekkelig statistikkgrunnlag til å kunne si hva som skyldes en eventuell aktivitetsendring og hva som skyldes innføring av kontrollprogrammet.

Bevilgningen foreslås redusert med 97 mill kroner til 2 900 mill. kroner.

Post 63 Refusjon godkjente kapitalutgifter

I følge nye beregninger forventes det et mindreforbruk på posten.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 5 000 000.

Post 67 Andre tilskudd

Beredskaps- og ambulansetjeneste ved Oslo lufthavn, Gardermoen

I forbindelse med flytting av hovedflyplassen fra Fornebu til Gardermoen, har Akershus fylkeskommune - i samarbeid med Ullensaker kommune og Oslo Lufthavn AS - etablert en beredskapstjeneste ved flyplassen knyttet til drift av en transittstasjon for ambulansetjenesten. Tjenesten er foreløpig opprettet som et prosjekt, hvor Sosial- og helsedepartementet står for finansieringen. Tjenesten skal evalueres i løpet av 2000/2001.

Videre er det inngått en avtale mellom Sosial- og helsedepartementet og Akershus fylkeskommune om statlig medfinansiering knyttet til lengre reiseavstand mellom hovedflyplassen og hovedstadssykehusene. Den totale bevilgning til Akershus fylkeskommune er 8,4 mill. kroner i 2000. Med utgangspunkt i avtalen er det behov for å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner.

Helsetiltak til flyktningene fra Kosovo

Det ble overført 20 374 000 kroner på denne posten fra 1999 til 2000 ifm. helsetjenester til flyktninger fra Kosovo. I 2000 er forventede utgifter ca. 1,9 mill kroner. Mindreutgiften utgjør 18,47 mill. kroner.

Lindrende behandling

Det er i budsjettet for 2000 bevilget 5 mill kroner over kap 730.67 til lindrende behandling for andre sykdommer enn kreft. Midlene nyttes i tilknytning til kompetansesentrene for lindrende kreftbehandlings ved regionsykehusene.

Midlene er utbetalt på bakgrunn av søknader. Det er ingen flere søknader i 2000 som faller innenfor formålet med bevilgningen. Mindreutgiften er på 2,28 mill. kr.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med kr 20 180 000.

Post 50 Statstilskudd

Sosial- og helsedepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) hvor det varsles at det ligger an til at driften av Rikshospitalet i 2000 vil medføre et betydelig underskudd. I sin foreløpige gjennomgang av den økonomiske situasjonen ved det nye sykehuset prognostiserer Rikshospitalet nå et underskudd på 165 mill. kroner for 2000.

Sosial- og helsedepartementet har hatt en foreløpig gjennomgang av den økonomiske situasjonen ved det nye Rikshospitalet. Det vises til omtale av Rikshospitalet i St.prpr. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001). Departementet vil at det skal gjennomføres ytterligere analyser av effektiviseringsmulighetene etter flyttingen til Gaustad og at det kartlegges bedre hva som vil bli effektene dersom det ikke gis ytterligere bevilgninger. På bakgrunn av en samlet gjennomgang av den økonomiske situasjonen for Rikshospitalet både for 2000 og 2001, vil departementet raskt komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen, herunder spørsmålet om eventuelle tilleggsbevilgninger.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

TETRA pilot prosjekt 2,0 mill. kroner

Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justis- og politidepartementet samarbeider for tiden om et prosjekt som skal gi et beslutningsgrunnlag for om det skal etableres et felles radionett for nødetatene (brann, helsevesen og politi), basert på den såkalte TETRA-standarden (Terrestial Trunked Radio).

TETRA er en leverandøruavhengig standard for digital mobil radiokommunikasjon. Den kan bl.a. tilby ikke-avlyttbar talekommunikasjon, fleksibel og gruppeorientert kommunikasjon, garantert fremkommelighet for prioritert trafikk, mer fullstendig radiodekning, posisjoneringssystemer for kjøretøyer, og bruk av bildeoverføringer.

Bakgrunnen for TETRA-prosjektet er at nødetatene møter stadig strengere krav til sikkerhet, tjenesteeffektivitet, presisjon og kostnadseffektivitet. Disse kravene kan ikke lengre tilfredsstilles av det eksisterende helseradionettet, som preges av problemer som f.eks. dårlig dekningsgrad og utdatert og lite brukervennlig radioutstyr.

Som del av TETRA-prosjektet har det i år blitt igangsatt arbeid med en pilotinstallasjon i Trondheimsområdet. Statens kostnadsandel utgjør 6 mill. kr. og skal fordeles likt på de tre nevnte departementer.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til TETRA pilotprosjekt.

Likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter (0,45 mill. kroner)

For å følge opp Stortingets vedtak (jf. Innst.S. nr. 220 (1999-2000), forslag nr. XLVII) om likebehandling av private og offentlige røntgeninstitutter, er det igangsatt et prosjekt for å utvikle et nytt takstsystem. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (Folketrygden) for budsjetterminen 2001 under kap. 2711.76.

Det foreslås bevilget kr 450 000 til ovennevnte formål.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med kr 2 450 000.

Post 64 Tilskudd til RIT 2000

For å styrke departementets arbeid med utbyggingen av universitetsklinikk i Trondheim, RIT 2000, foreslås kr 150 000 overført til kap. 600 Sosial- og helsedepartementet.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 150 000.

Post 65 Kreftbehandling m.m

Det er for 2000 bevilget 10 mill. kroner over kap. 581, post 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet til tiltak mot radon i privatboliger som en del av Nasjonal kreftplan. Det foreslås å overføre 2 mill. kroner av denne bevilgningen til kap. 739, post 65 til videre oppbygging av øvrige tiltak innenfor kreftplanen. Det vises til nærmere omtale under kap. 581, post 71 i stortingsproposisjon fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 2 000 000.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

En gjennomgang av utgiftene viser en innsparing i 2000 på kr 170 000.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 170 000.

Post 74 Reiseutgifter, turnuskandidater

8,6 mill. kroner er tildelt Statens helsetilsyn. Helsetilsynet regner med at 7,3 mill. kroner blir benyttet i 2000. Forventet innsparing antas å bli 1,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 1 300 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det regnes med et mindre forbruk på posten i 2000. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakanser i flere engasjementer gjennom perioder av året, samt at et nytt engasjement ble besatt senere i året enn forutsatt.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill.kroner.

Post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevesen for voksne, kan overføres, kan nyttes under post 65

Årets søknader om investeringsmidler viser at det er flere prosjekter innenfor voksenpsykiatrien som skal realiseres i år, enn innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Selv om post 64 og 65 er innbyrdes omdisponerbare bes det om at bevilgningene på disse to postene endres.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 15 000 000.

Post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom, kan overføres, kan nyttes under post 64

Det vises til omtalen under post 64.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 15 000 000.

Post 70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning

En gjennomgang viser et mindreforbruk i 2000 på 1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 1 000 000.

Sosial- og helsedepartementet gjør oppmerksom på at det vil komme til utbetaling en lobotomioffererstatning à 100 000 kroner i 2000. Det er ikke avsatt midler på statsbudsjettet for 2000 til denne type erstatninger. Utbetalingen søkes foretatt over kap. 743 post 70. Erstatningsutbetalingen vil være på siden av postens formål, men den vil ikke utløse behov for økt bevilgning på posten.

Post 72 Modum Bads Nervesanatorium

En regnskapsgjennomgang viser et merforbruk i 2000 grunnet økte kostnader i forbindelse med lønnsoppgjøret for 2000.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 1 000 000.

Post 70 Avgift

Basert på nytt anslag foreslås bevilgningen forhøyet med 6 mill. kroner.

Post 70 Registreringsavgift

Statens legemiddelkontroll (SLK) har mottatt et lavere antall søknader enn antatt. Inntektene av registreringsavgiften vil derfor bli lavere enn budsjettert. Det vil alltid være en viss usikkerhet omkring antall søknader pr år, når i året søknadene kommer inn, type søknad og om SLKs rolle i den enkelte søknad.

På grunnlag av regnskapsrapport pr 31.08.00 anslås mindreinntekten for hele 2000 å bli 13 mill kroner.

Bevilgningen foreslås satt ned med kr 13 000 000.

På post 71 Kontrollavgift

På grunnlag av regnskapsrapport pr 31.08.00 anslås det en merinntekten for hele 2000 på 8 mill kroner.

I prinsippet skal det justeres for inntektstapet på post 70 gjennom en oppjustering av kontrollavgiften på post 71. Imidlertid vil virkningen av en slik justering nå komme for seint i året til at inntektene i 2000 kan økes. En oppjustering av avgiften nå vil derimot føre til økte inntekter i 2001.

Bevilgningen foreslås forhøyet med kr 8 000 000.