5 Forholdet til norsk rett

I EU har forordninger direkte virkning for personer og foretak i medlemsstatene. I Norge er det nødvendig med gjennomføring av EØS-reglene i nasjonal rett, som svarer til forordningen slik den er inntatt i EØS-avtalen gjennom beslutningen i EØS-komiteen. Etter EØS-avtalen artikkel 7 skal en rettsakt som tilsvarer en forordning «som sådan» gjøres til del av den interne rettsorden, dvs. gjennomføres ord for ord i lov eller forskrift sammen med de tilpasninger som følger av EØS-komiteens vedtak.

Gjennomføringen i norsk rett av enkelte av endringene i EØS-avtalen protokoll 21 krever lovendring. Lovendringene er allerede vedtatt gjennom Stortingets vedtakelse av ny EØS-konkurranselov, jf. Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), Innst. O. nr. 50 (2003-2004) og Besl. O. nr. 57 (2003-2004). Bakgrunnen for den raske gjennomføringen i norsk rett var forutsetninger om at de nye reglene skulle tre i kraft innen 1. mai 2004 både i EU og i EFTA-landene i EØS. Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre, som følge av forsinkelser i beslutningsprosessen i EØS. Dette betyr at en har hatt to forskjellige regelverk i EØS-området i en periode. Det er nå viktig at perioden med ulikt regelverk blir så kort som overhodet mulig. Lovendringene vil tre i kraft samtidig som endringene i EØS-avtalen trer i kraft.

Nedenfor omtales kort de lovendringer som er nødvendige som følge av innlemmelsen av forordning nr. 1/2003 i EØS-avtalen. For øvrig vises til Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), særlig kapittel 13, 14 og 18.

• Artikkel 20 nr. 8 og 21 nr. 3 i forordning nr. 1/2003, slik de gjennomføres i ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 20 nr. 8 og 21 nr. 3, regulerer nasjonale domstolers rett til å prøve ESAs beslutninger om bevissikring. Disse bestemmelsene fastlegger vurderingstemaet til nasjonale domstoler når ESA ønsker å gjennomføre bevissikring i EFTA-landene. Reglene er gjennomført i norsk rett i EØS-konkurranseloven § 3 annet, tredje og fjerde ledd.

• Artikkel 15 nr. 3 i forordning nr. 1/2003, slik den gjennomføres i ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 15 nr. 3, regulerer ESAs innleggsrett overfor nasjonale domstoler. Herunder kan ESA kreve innsyn i saksdokumenter som er nødvendige for å utarbeide innlegg. Bestemmelsen er gjennomført i norsk rett i EØS-konkurranseloven § 9 annet og tredje ledd.

• Artikkel 16 nr. 1 i forordning nr. 1/2003, slik den gjennomføres i ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 16 nr. 1, regulerer rettsanvendelsen til nasjonale domstoler innen EFTA-pilaren når disse anvender EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Bestemmelsen innebærer at domstolene ikke kan treffe beslutninger i strid med beslutninger som er truffet av ESA, eller som ESA har til hensikt å treffe.

  Bestemmelsen gjelder kun der nasjonale domstoler behandler det samme saksforhold som ESA har tatt stilling til eller har tatt opp til behandling. Bestemmelsen medfører altså ingen plikt for nasjonale domstoler til å legge ESAs generelle rettsforståelse til grunn. Det er bare overvåkningsorganets avgjørelse i den konkrete saken som skal være bindende. Videre er det bare ESAs behandling av det samme saksforholdet som skal forplikte norske domstoler til om nødvendig å utsette eller stanse en sak.

  Bestemmelsen er gjennomført i norsk rett i EØS-konkurranseloven § 8.