2 Generelle merknader

I mai 1993 ble det i Oslo innledet forhandlinger om skatteavtale mellom Norge og Argentina. Etter 2. forhandlingsrunde som ble holdt i Buenos Aires i desember 1993, gjensto noen få punkter som det ved senere brevveksling ble oppnådd enighet om. Forhandlingene ble fra norsk side ledet av lovrådgiver Per Olav Gjesti, Finansdepartementet.

Avtalen bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD i 1963, og senere revidert i 1977 og i 1992. På grunn av de store forskjellene i Norges og Argentinas økonomier, er det også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN vedrørende skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Avtalen inneholder imidlertid enkelte avvik fra de forannevnte mønsteravtalene. Bl.a. har avtalen bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende slike som finnes i mange skatteavtaler Norge har inngått de senere år.

Den norske skattereformen i 1992 har medført at enkelte bestemmelser avviker fra det som tidligere har vært vanlig i de norske skatteavtalene. Den viktigste av disse er bestemmelsen som regulerer metoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Tidligere har Norge som hovedregel anvendt fordelingsmetoden. Etter denne metoden unngås dobbeltbeskatning ved at inntekter som etter avtalens bestemmelser kan beskattes i den annen stat, unntas fra beskatning i Norge. På bakgrunn av skattereformen har imidlertid Norge nå funnet det ønskelig å anvende godskrivelsesmetoden (kreditmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Etter denne metoden kan Norge, overfor personer bosatt i Norge, skattlegge hele inntekten, men må innrømme som fradrag i den utlignede skatt et beløp som svarer til den skatt som er betalt i Argentina.

Avtalen er inngått på norsk, spansk og engelsk. Alle tekstene har lik gyldighet, men slik at den engelske teksten, ved tilfelle av uoverensstemmelse mellom fortolkningen av den norske og den spanske tekst, skal være avgjørende. Som vedlegg følger den norske og den engelske teksten.