2 Rådsbeslutning 2005/211/JIS av 24. februar 2005 om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske union, særlig artikkel 30 nr. 1 a) og b), artikkel 31 a) og b) og artikkel 34 nr. 2 c),

under henvisning til Kongeriket Spanias initiativ 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 6. Schengen informasjonssystem, heretter kalt «SIS», opprettet i henhold til bestemmelsene i del IV i Schengen-konvensjonen av1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser 3 , heretter kalt «Schengen-konvensjonen av 1990», er et viktig instrument for anvendelsen av bestemmelsene i Schengen-regelverket slik det er integrert i Den europeiske union.

• 7. Det erkjennes at det er nødvendig å utvikle en ny, annen generasjon av Schengen informasjonssystem, heretter kalt «SIS II», med henblikk på utvidelsen av Den europeiske union og for å gjøre det mulig å innføre nye funksjoner som utnytter den siste utviklingen innen informasjonsteknologi, og de første skritt er blitt innledet for å utvikle dette nye systemet.

• 8. Det kan allerede gjennomføres visse tilpasninger av eksisterende bestemmelser og innføres visse nye funksjoner i den nåværende utgaven av SIS, særlig når det gjelder bestemmelsen om tilgang til visse typer opplysninger som registreres i SIS for myndighetene, som lettere ville kunne utføre sine oppgaver hvis de hadde mulighet til å foreta søk etter disse opplysningene, herunder Europol og de nasjonale medlemmene av Eurojust, utvidelse av kategoriene ettersøkte gjenstander som kan innrapporteres, samt registrering av videresending av personopplysninger. De nødvendige tekniske fasiliteter må først være på plass i de enkelte medlemsstater.

• 9. Konklusjonene fra Det europeiske råd i Laeken 14. og 15. desember 2001 og særlig konklusjon 17 (samarbeid mellom spesialiserte tjenester i kampen mot terrorisme) og 43 (Eurojust og politisamarbeid når det gjelder Europol) samt handlingsplanen av 21. september 2001 for å bekjempe terrorisme omtaler behovet for å styrke SIS og øke dets muligheter.

• 10. Dessuten bør det vedtas bestemmelser om utveksling av tilleggsopplysninger gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål i alle medlemsstatene (Sirene - Supplementary Information request at National Entry – Anmodning om tilleggsopplysninger ved nasjonale grenseovergangssteder), og fastlegges et felles rettsgrunnlag for disse myndighetene innenfor rammen av Schengen-konvensjonen av 1990, samt regler om sletting av opplysninger som oppbevares av disse myndighetene.

• 11. De bestemmelser i denne beslutningen som gjelder Europol fastlegger utelukkende rettsgrunnlaget for tilgangen til Schengen informasjonssystem og er ikke til hinder for at det i framtiden vedtas tiltak som er nødvendige for å fastlegge tekniske løsninger og finansielle konsekvenser av dette.

• 12. De bestemmelser i denne beslutningen som gjelder de nasjonale medlemmene i Eurojust og de personer som bistår dem, fastlegger utelukkende rettsgrunnlaget for adgangen til Schengen informasjonssystem og er ikke til hinder for at det i framtiden vedtas tiltak som er nødvendige for å fastlegge tekniske løsninger og finansielle konsekvenser av dette.

• 13. Bestemmelsene om tilgang til SIS-opplysninger for Europol og nasjonale medlemmer i Eurojust samt personer som bistår dem, utgjør kun en første fase og påvirker ikke videre diskusjoner om en utvidelse av denne mulighet til andre bestemmelser i Schengen-konvensjonen av 1990.

• 14. Endringene som må gjøres med henblikk på dette i Schengen-regelverkets bestemmelser som gjelder Schengen informasjonssystem, består av to deler: denne beslutning og en rådsforordning med hjemmel i artikkel 66 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Årsaken til dette er i henhold til artikkel 93 i Schengen-konvensjonen av 1990 at Schengen informasjonssystem har til formål å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, herunder statens sikkerhet, og anvende bestemmelsene om persontrafikk i denne konvensjon på medlemsstatens territorium ved hjelp av opplysningene som formidles gjennom SIS i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen. Ettersom noen av bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 skal anvendes til begge formål samtidig, er det hensiktsmessig å endre slike likelydende bestemmelser ved hjelp av parallelle rettsakter med hjemmel i hver av traktatene.

• 15. Denne beslutning er ikke til hinder for at det i framtiden vedtas nødvendig lovgivning som i detaljer beskriver den rettslige struktur, formålene, driften og anvendelsen av SIS II, som f.eks., men ikke bare, regler om hvilke kategorier opplysninger som skal registreres i systemet, formålet med registreringen og kriteriene for det, regler om SIS-registrenes innhold, samkjøring av meldinger, forenlighet mellom meldinger og ytterligere regler om tilgang til SIS-opplysninger og vern av personopplysninger samt kontrollen med disse.

• 16. Når det gjelder Island og Norge utgjør denne beslutningen, i samsvar med avtalen som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket 4 , en videreutvikling av bestemmelser i Schengen-regelverket som omfattes av det området som det henvises til artikkel 1 G i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen.

• 17. Det forente kongerike deltar i denne beslutningen i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap samt artikkel 8 nr. 2 i rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 5 .

• 18. Irland deltar i denne beslutning i samsvar med artikkel 5 i protokollen om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap samt artikkel 6 nr. 2 i rådsbeslutning 2000/192/EF av 28. februar 2002 om anmodningen fra Irland om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket 6 .

• 19. Denne beslutning berører ikke tilretteleggelsen for Det forente kongerike og Irlands delvise deltakelse i Schengen-regelverket, definert henholdsvis i beslutning 2000/365/EF og beslutning 2002/192/EF.

• 20. Denne beslutning utgjør en rettsakt som bygger på Schengen-regelverket eller som på annen måte er knyttet til den i henhold til artikkel 3, nr. 2 i tiltredelsesakten.

BESLUTTET DET FØLGENDE:

Artikkel 1

Bestemmelsene i Schengen-konvensjonen av 1990 endres som følger:

• 8. I artikkel 92 tilføyes følgende nummer:

  «4. Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal lovgivning og gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål (Sirene) utveksle alle tilleggsopplysninger som er nødvendige i forbindelse med innlegging av meldinger, og som gir mulighet til å iverksette de nødvendige tiltak dersom en under søk i Schengen informasjonssystem finner opplysninger om personer og gjenstander registrert i systemet. Slike opplysninger skal kun anvendes for det formålet de ble gitt.»

• 9. Artikkel 94 nr. 2 b) endres som følger:

  «b. om gjenstander omhandlet i artikkel 99 og 100.»

• 10. Artikkel 94 nr. 3 første avsnitt endres som følger:

  «Kun følgende opplysninger kan registreres om personer:

  1. etternavn og fornavn, eventuelt særskilt registrerte aliasnavn,

  2. særlige objektive fysiske kjennetegn av uforanderlig art,

  3. (...),

  4. fødselsdato og fødested,

  5. kjønn,

  6. statsborgerskap,

  7. angivelse av om vedkommende er bevæpnet, voldelig eller har rømt,

  8. begrunnelse for meldingen,

  9. hvilke tiltak som skal iverksettes,

  10. i tilfelle registrering av meldinger i henhold til artikkel 95: overtredelsen(e)s art.»

• 11. Artikkel 99 nr. 1 endres som følger:

  «1. Opplysninger om personer eller motorkjøretøyer, båter, luftfartøyer og containere skal legges inn med henblikk på observasjon eller målrettet kontroll i samsvar med nr. 5, samtidig som den innmeldende medlemsstats lovgivning overholdes.»

• 12. Artikkel 99 nr. 3 siste punktum endres som følger:

  «Den medlemsstat som legger inn en melding i henhold til dette nummer, plikter å underrette de andre medlemsstatene om dette.»

• 13. Artikkel 99 nr. 5, første punktum, endres som følger:

  «5. I forbindelse med den målrettede kontroll nevnt i nr. 1 kan det i samsvar med nasjonal rett foretas undersøkelse av personer, motorkjøretøyer, båter, luftfartøyer, containere og medbrakte gjenstander for formålene nevnt i nr. 2 og 3.»

• 7. Artikkel 100 nr. 3 endres som følger:

  «3. Det skal legges inn opplysninger om følgende kategorier lett identifiserbare gjenstander:

  1. stjålne eller på annen måte forsvunnede motorkjøretøyer med et sylindervolum på over 50 cm, båter og luftfartøyer,

  2. stjålne eller på annen måte forsvunnede tilhengere med en egenvekt på over 750 kg, campingvogner, industriutstyr, påhengsmotorer og containere,

  3. stjålne eller på annen måte forsvunnede skytevåpen,

  4. stjålne eller på annen måte forsvunnede offisielle blankodokumenter,

  5. stjålne eller på annen måte forsvunnede eller ugyldiggjorte utstedte legitimasjonsdokumenter som f.eks. pass, identitetskort, førerkort, oppholdstillatelser og reisedokumenter,

  6. stjålne eller på annen måte forsvunnede eller ugyldiggjorte registreringsbevis og nummerskilter for kjøretøyer,

  7. pengesedler (med registrerte nummer),

  8. stjålne eller på annen måte forsvunnede verdipapirer og betalingsmidler som f.eks. sjekker, kredittkort, obligasjoner og aksjer.»

• 8. I artikkel 101 nr. 1 tilføyes følgende punktum til slutt:

  «Tilgang til opplysninger som er registrert i Schengen informasjonssystem og rett til å å foreta direkte søk i systemet kan imidlertid også gis til nasjonale judisielle myndigheter, herunder myndigheter med ansvar for å innlede offentlig rettsforfølgning i straffesaker og rettslig etterforskning før tiltale, når de utfører sine oppgaver i henhold til nasjonal lovgivning.»

• 9. Følgende artikler settes inn:

  «Artikkel 101A

  1. Det europeiske politibyrå (Europol) skal innenfor rammene av sitt mandat og for egen regning ha tilgang til og rett til å kunne foreta direkte søk i opplysninger som er langt inn i Schengen informasjonssystem i henhold til artikkel 95, 99 og 100.

  2. Europol kan kun søke etter opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver.

  3. Dersom et søk utført av Europol viser at det ligger en melding registrert i Schengen informasjonssystem, skal Europol via de kanaler som er fastsatt i Europol-konvensjonen, underrette den innmeldende medlemsstat om dette.

  4. Bruk av opplysinger fra et søk i Schengen informasjonssystem skal skje med samtykke fra den berørte medlemsstat. Dersom medlemsstaten gir tillatelse til å benytte slike opplysninger, skal opplysningene behandles i samsvar med bestemmelsene i Europol-konvensjonen. Europol kan bare meddele slike opplysninger til tredjeland eller eksterne organer med den berørte medlemsstatens samtykke.

  5. Europol kan anmode den berørte medlemsstat om tilleggsopplysninger i samsvar med Europol-konvensjonens bestemmelser.

  6. Europol skal:

     1. registrere hvert søk det foretar, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 103,

     2. uten at nr. 4 og 5 berøres, ikke sammenkople deler av Schengen informasjonssystem eller overføre opplysninger som det har tilgang til, til andre datasystemer som samler og behandler opplysninger og som drives av eller i Europol, eller laste ned eller på annen måte kopiere deler av Schengen informasjonssystem,

     3. begrense tilgangen til opplysninger i Schengen informasjonssystem for personell ved Europol som har særskilt tillatelse,

     4. vedta og anvende tiltakene fastsatt i artikkel 118,

     5. tillate det felles kontrollorgan, opprettet i henhold til Europol-konvensjonens artikkel 24, å gjennomgå Europols virksomhet når det utøver sin rett til tilgang til og søk etter opplysninger i Schengen informasjonssystem.

  Artikkel 101B

  1. De nasjonale medlemmene av Eurojust og personer som bistår dem, skal ha tilgang til og rett til å foreta søk i opplysninger lagt inn i Schengen informasjonssystem i henhold til artikkel 95 og 98.

  2. De nasjonale medlemmene i Eurojust og personer som bistår dem, kan bare søke etter opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

  3. Dersom et søk utført av et nasjonalt medlem av Eurojust viser at det ligger en melding registrert i Schengen informasjonssystem, skal vedkommende underrette den innmeldende medlemsstat om dette. Opplysninger innhentet gjennom slike søk kan bare videreformidles til tredjeland og eksterne organer med samtykke fra medlemsstaten som har lagt inn meldingen.

  4. Ingenting i denne artikkel skal fortolkes som en innskrenkning av bestemmelsene om datavern i Rådets beslutning om opprettelse av Eurojust og det ansvar nasjonale medlemmer av Eurojust eller personer som bistår dem har med hensyn til uautorisert eller ukorrekt behandling av slike opplysninger, eller som en innskrenkning av de fullmakter som er tillagt det felles kontrollorgan opprettet i henhold til artikkel 23 i ovennevnte rådsbeslutning.

  5. Hvert søk foretatt av et nasjonalt medlem av Eurojust eller av en person som bistår det, registreres i samsvar med bestemmelsene i artikkel 103, og enhver anvendelse av opplysninger de har fått tilgang til, registreres.

  6. Ingen deler av Schengen informasjonssystem kan koples til og opplysninger som nasjonale medlemmer eller personer som bistår dem har tilgang til, kan overføres til datasystemer som samler og behandler opplysninger og som drives av eller i Eurojust, og ingen deler av Schengen informasjonssystem kan lastes ned.

  7. Tilgangen til opplysninger som er registrert i Schengen informasjonssystem er begrenset til de nasjonale medlemmene og personer som bistår dem, og kan ikke utvides til å omfatte personalet i Eurojust.

  8. Tiltakene fastsatt i artikkel 118 vedtas og gennomføres.»

• 10. Artikkel 103 endres som følger:

  «Artikkel 103

  Hver medlemsstat skal sørge for at den instans som har ansvaret for dataregisterets drift, registrerer hver overføring av personopplysninger i den nasjonale delen av Schengen informasjonssystem, slik at det kan kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringen kan bare brukes for dette formål og slettes tidligst etter ett år og senest etter tre år.»

• 11. Følgende artikkel settes inn:

  «Artikkel 112A

  1. Personopplysninger som oppbevares i registre hos myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr. 4 som følge av utveksling av opplysninger i henhold til nevnte nummer, beholdes kun så lenge det er nødvendig for å tjene det formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen eller meldingene om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen informasjonssystem.

  2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registre er underlagt nasjonal lovgivning.»

• 12. Artikkel 113 nr. 1 endres som følger:

  «1. Andre opplysninger enn dem som er nevnt i artikkel 112, skal oppbevares i høyst ti år, og opplysninger om gjenstander omhandlet i artikkel 99 nr. 1, i høyst fem år».

• 13. Følgende artikkel settes inn:

  «Artikkel 113A:

  1. Andre opplysninger enn personopplysninger som oppbevares av myndighetene omhandlet i artikkel 92 nr. 4, som følge av en utveksling av opplysninger i henhold til dette nummer, oppbevares kun så lenge det er nødvendig for å tjene formålet de ble gitt for. De skal under alle omstendigheter slettes senest ett år etter at meldingen(e) registrert om vedkommende person eller gjenstand er slettet i Schengen informasjonssystem.»

  2. Nr. 1 berører ikke en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.»

Artikkel 2

• 4. Artikkel 1 nr. 1), 5) og 8) i denne beslutning får virkning 90 dager etter at d den er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

• 5. Artikkel 1 nr. 11) og 13) i denne beslutning får virkning 180 dager etter at den er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

• 6. Artikkel 1 nr. 1), 5), 8), 11) og 13) i denne beslutning får virkning for Island og Norge 270 dager etter at den er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

• 7. Artikkel 1 nr. 2), 3), 4), 6), 7), 9), 10) og 12) får virkning fra en dato som fastsettes av Rådet med enstemmighet så snart de nødvendige forutsetninger er oppfylt.

  Rådet kan beslutte å fastsette andre datoer hvor følgende bestemmelser får virkning:

  • Artikkel 1 nr. 2), 4) og 6)

  • Artikkel 1 nr. 3)

  • Artikkel 1 nr. 7)

  • Artikkel 1 nr. 9) og ny artikkel 101A

  • Artikkel 1 nr. 9) og ny artikkel 101B

  • Artikkel 1 nr. 12).

  5. Enhver beslutning som treffes av Rådet i samsvar med nr. 4, offentliggjøres i Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel, 24. februar 2005

For Rådet

N. Schmit

Formann