PERSONAL SCOPE

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

TAXES COVERED

1. This Convention shall apply to taxes on income and on capital imposed on behalf of each Contracting State and in the case of Norway, of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income and on capital all taxes imposed on total income, on total capital, or on elements of income or of capital, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

1. in the case of Venezuela:

   1. the taxes on income (impuesto sobre la renta); and

   2. the business assets tax (impuesto a los activos empresariales); (hereinafter referred to as «Venezuelan tax»).

2. in the case of Norway:

   1. the national tax on income (inntektsskatt til staten);

   2. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

   3. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);

   4. the national contributions to the Tax Equalisation Fund (fellesskatt til Skattefordelingsfondet);

   5. the national tax on capital (formuesskatt til staten);

   6. the municipal tax on capital (formuesskatt til kommunen);

   7. the national tax relating to income and capital from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum); and

   8. the national dues on remuneration to non-resident artistes (avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet);

(hereinafter referred to as «Norwegian tax»).

4. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes which are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of important changes which have been made in their respective taxation laws.

Article 3

GENERAL DEFINITIONS

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

1. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise its rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

2. the term «Venezuela» means the Republic of Venezuela;

3. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

4. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

5. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

6. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

7. the term «competent authority» means:

   1. in the case of Venezuela, the Superintendent of the Integrated National Service of Tax Administration (Servicio Nacional Integrado de Administracion Tributaria - SENIAT), his authorized representative or the authority which is designated by the Minister of Finance as a competent authority for the purposes of the Convention;

   2. in the case of Norway, the Minister of Finance and Customs or his authorized representative;

8. the term «national» means:

   1. any individual possessing the nationality of a Contracting State;

   2. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in a Contracting State;

9. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or Venezuela as the context requires.

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

RESIDENT

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person, who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management, place of incorporation or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof or any agency or instrumentality of such State, political subdivision or local authority. In the case of Venezuela, the term includes any resident person or company subject to the Venezuelan territorial system of taxation.

2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

1. he shall be deemed to be a resident of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

2. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident of the State in which he has an habitual abode;

3. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident of the State of which he is a national;

4. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph 1, a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident of the State in which its place of effective management is situated.

Article 5

PERMANENT ESTABLISHMENT

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially:

1. a place of management;

2. a branch;

3. an office;

4. a factory;

5. a workshop;

6. a warehouse in relation to a person providing storage facilities for others;

7. a store or other sales outlet;

8. the furnishing of services, other than technical assistance services as defined in Article 12, within a Contracting State by an enterprise through employees or other personnel, but only if:

   1. activities of that nature continue within that State for a period or periods aggregating more than 60 days within any twelve month period; or

   2. the services are performed within that State for a related enterprise (within the meaning of Article 9) of that State or such enterprise having a permanent establishment in that State;

9. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. A building site, a construction, assembly or installation project or supervisory or consultancy activity connected therewith constitutes a permanent establishment only if such site, project or activity lasts for a period of more than six months.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

1. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;

2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;

3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person - other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies - is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in the first-mentioned Contracting State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, if such a person:

1. has and habitually exercises in that State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 4 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph; or

2. has no such authority, but habitually maintains in the first-mentioned State a stock of goods or merchandise from which he regularly delivers goods or merchandise on behalf of the enterprise; or

3. he habitually secures orders in the first-mentioned State, wholly or almost wholly for the enterprise.

6. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, an insurance enterprise of a Contracting State shall, except in regard to re-insurance, be deemed to have a permanent establishment in the other Contracting State if it collects premiums in the territory of that other State or insures risks situated therein through a person other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies.

7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

INCOME FROM IMMOVABLE PROPERTY

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

BUSINESS PROFITS

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to

1. that permanent establishment;

2. sales in the other State of goods or merchandise of the same or similar kind as those sold through that permanent establishment; or

3. other business activities carried on in the other State of the same or similar kind as those effected through that permanent establishment.

The provisions of subparagraphs b) and c) shall not apply if the enterprise shows that such sales or activities could not reasonably have been undertaken by that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment. In any case where it is not possible to determine the correct amount of profits attributable to a permanent establishment or the determination thereof presents exceptional difficulties, the profits attributable to the permanent establishment may be estimated on a reasonable basis. The estimate adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles contained in this Article.

3. In the determination of the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of business of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere, which are allowed under the provisions of the domestic law of the Contracting State in which the permanent establishment is situated. However, no such deduction shall be allowed in respect of amounts, if any, paid (otherwise than as a reimbursement of actual expenses) by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents or other rights, or by way of commission, for specific services performed or for management, or, except in the case of a bank, as interest on moneys lent to the permanent establishment. Likewise, no account shall be taken, in the determination of the profits of a permanent establishment, for amounts charged (otherwise than towards reimbursement of actual expenses), by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices, by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents or other rights, or by way of commission for specific services performed or for management, or, except in the case of a bank, as interest on moneys lent to the head office of the enterprise or any of its other offices.

4. Insofar as it has been customary in a Contracting State to determine the profits to be attributed to a permanent establishment on the basis of an apportionment of the total profits of the enterprise to its various parts, nothing in paragraph 2 shall preclude that Contracting State from determining the profits to be taxed by such an apportionment as may be customary; the method of apportionment adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles contained in this Article.

5. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

6. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

7. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

SHIPPING, AIR TRANSPORT AND CONTAINERS

1. Profits from the operation of ships or aircraft in international traffic carried on by an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State.

2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airline System (SAS), are in proportion to its share in that organization.

5. Notwithstanding paragraph 1 of this Article, profits derived by a resident of a Contracting State from the international operation of ships used for the transport of hydrocarbons out of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 9

ASSOCIATED ENTERPRISES

Where

1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or,

2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

Article 10

DIVIDENDS

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the recipient is the beneficial owner of the dividends the tax so charged shall not exceed:

1. 5 percent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;

2. 10 percent of the gross amount of the dividends in all other cases. This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

3. The term «dividends» as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident.

4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

5. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

INTEREST

1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such interest may also be taxed in the other Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the recipient is the beneficial owner of the interest the tax so charged shall not exceed:

1. 5 percent of the gross amount of the interest paid to a bank;

2. 15 per cent of the gross amount of the interest in all other cases.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest mentioned in paragraph 1 shall be taxable only in the Contracting State where the recipient of the interest is a resident if one of the following requirements is fulfilled:

1. the recipient thereof is the government of a Contracting State, the Central Bank of a Contracting State or a political subdivision or local authority thereof;

2. the interest is paid by any of the persons mentioned in subparagraph a);

3. the interest is paid in respect of a loan granted or guaranteed by a financial institution of a public character with the objective to promote exports and development.

4. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is that State itself, a political subdivision, a local authority or a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

ROYALTIES

1. Royalties and fees for technical assistance arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such royalties and fees for technical assistance may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

1. in the case of royalties, 12 percent of the gross amount of the royalties;

2. in the case of fees for technical assistance, 9 percent of the gross amount of the fees for technical assistance.

3. The term «fees for technical assistance» as used in this Convention means payments of any kind received as a consideration for the use of or the right to use, any technical knowledge, experience, skills, know-how, or processes, or consist of the development and transfer of a technical plan or technical design.

4. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work, including cinematograph films, any patent, trademark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use, industrial, commercial, or scientific equipment or for information concerning industrial, commercial or scientific experience. The term «royalties» also includes income derived from the alienation of any such right or property which is contingent on the productivity or use thereof.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties or fees for technical assistance, being a resident of a Contracting State carries on business in the other Contracting State in which the royalties or fees for technical assistance arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties or fees for technical assistance are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, or fees for technical assistance, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

CAPITAL GAINS

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State.

3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

4. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

5. Gains from the alienation of shares or other rights in a company which assets principally, directly or indirectly, consist of immovable property situated in a Contracting State or rights pertaining to such immovable property, may be taxed in that State.

6. Gains from the alienation of shares that represent a participation of more than 10 percent of the stock of a company resident of a Contracting State may be taxed in that State.

7. Gains derived by an individual of a Contracting State from the alienation of shares or other corporate rights in an entity which is a resident of the other Contracting State, and gains from the alienation of any other security which are subjected in that other State to the same taxation treatment as gains from the alienation of such shares or other rights, may be taxed in that other State, but only if the alienator has been a resident of that other Contracting State at any time during the five years immediately preceding the alienation of the shares, rights or securities.

8. Gains from the alienation of any property other than that referred to in the paragraphs mentioned above, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

INDEPENDENT PERSONAL SERVICES

1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:

1. the individual has a fixed base regularly available to him in that other State for the purpose of performing his activities, but only so much thereof as is attributable to that fixed base, or

2. the individual is present in that other State for a period or periods exceeding in the aggregate 60 days within any 12 month period, but only so much thereof as is attributable to services performed in that State.

2. The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15

DEPENDENT PERSONAL SERVICES

1. Subject to the provisions of Articles 16, 18 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

1. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and

2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State and whose activity does not consist of the hiring out of labour; and

3. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in the other State.

3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State.

4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS.) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.

Article 16

DIRECTORS' FEES

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the Board of Directors or any other similar body of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 17

ARTISTES AND SPORTSMEN

1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportsmen if the visit to that State is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the State of which the entertainer or sportsman is a resident.

Article 18

PENSIONS, ANNUITIES AND PAYMENTS UNDER A SOCIAL SECURITY SYSTEM

1. Pensions (including Government pensions and payments under a social security system) and annuities paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

2. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.

Article 19

GOVERNMENT SERVICE

1.

1. Remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

2. However, such remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

   1. is a national of that State, or

   2. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

2. The provisions of Articles 15, 16 and 17 shall apply to remuneration, other than pensions, in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20

STUDENTS

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 21

OFFSHORE ACTIVITIES

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraph 3 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment or fixed base situated therein.

3. Paragraph 2 of this Article, shall not apply to the following activities:

1. towing or anchor handling by ships primarily designed for that purpose and any other activity performed by such ships;

2. the transport of supplies or personnel by ships or aircraft in international traffic.

4.

1. Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve month period.

2. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in accordance with the provisions of Article 15 of this Convention.

5. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

1. exploration or exploitation rights; or

2. property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that in that other State; or

3. shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together, may be taxed in that other State.

In this paragraph «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 22

OTHER INCOME

Notwithstanding the provisions of any other Article of this Convention, items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, which are not expressly mentioned in the foregoing Articles of this Convention, may be taxed by each Contracting State.

Article 23

CAPITAL

1. Capital represented by immovable property referred to in Article 6, owned by a resident of a Contracting State and situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Capital represented by movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or by movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, may be taxed in that other State.

3. Capital of an enterprise of a Contracting State represented by ships or aircraft operated in international traffic, and by movable property pertaining to the operation of such ships or aircrafts, shall be taxable only in that Contracting State.

4. Capital of an enterprise of a Contracting State represented by containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

5. All other elements of capital of a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

Article 24

ELIMINATION OF DOUBLE TAXATION

1. In the case of Venezuela double taxation shall be avoided, subject to the conditions under the Venezuelan law, as follows:

Where a resident of Venezuela derives income, which, in accordance with the provisions of this Convention may be taxed in Norway, such income shall be exempted from Venezuelan tax.

2. In the case of Norway, subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof) -

1. Where a resident of Norway derives income or owns elements of capital which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Venezuela, Norway shall allow:

   1. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Venezuela;

   2. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the capital tax paid in Venezuela on elements of capital.Such a deduction in either case shall not, however, exceed that part of the income tax or capital tax, as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the same elements of capital which may be taxed in Venezuela.

2. Where in accordance with any provision of the Convention income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income or capital of such resident, take into account the exempted income or capital.

3. For the purpose of paragraph 2 of this Article, the term «tax paid in Venezuela» shall be deemed to include any amount which would have been payable as Venezuelan tax for any year but for an exemption or reduction of tax granted for that year on any part thereof under any of the following provisions of Venezuelan law:

1. Articles 57, 58 and 59 of the Income Tax Law of 1994 so far as they were in force on, and have not been modified since, the date of signature of this Convention, or have been modified only in minor respects so as not to affect their general character; or

2. any other provision which may subsequently be made granting an exemption or reduction of tax which is agreed by the competent authorities of the Contracting States to be of a substantially similar character, if it has not been modified thereafter or has been modified only in minor respects so as not to affect its general character,

where the exemption from or reduction of tax so granted is certified by the competent authority of Venezuela as being for the purpose of promoting new industrial, commercial, scientific, educational or agricultural development in Venezuela.

4. Relief from Norwegian tax by virtue of paragraph 3 of this Article shall not be given where the profits or income in respect of which tax would have been payable but for the exemption or reduction of tax granted under the provisions referred to in that paragraph arise or accrue more than ten years after the date on which this Convention enters into force.

5. The period referred to in paragraph 4 of this Article may be extended by agreement between the Contracting States.

Article 25

NON-DISCRIMINATION

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to nationals of either Contracting State who are not residents of one or both of the Contracting States.

2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

3. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

4. Except where the provisions of Article 9, paragraph 7 of Article 11 or paragraph 6 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. Similarly, any debts of an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable capital of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been contracted to a resident of the first-mentioned State.

5. The provisions of this Article shall apply to the taxes which are the subject of this Convention.

Article 26

MUTUAL AGREEMENT PROCEDURE

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 25, to that of the Contracting States of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. When it seems advisable in order to reach agreement to have an oral exchange of opinions, such exchange may take place through a Commission consisting of representatives of the competent authorities of the Contracting States.

Article 27

EXCHANGE OF INFORMATION

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is relevant for carrying out the provisions of this Convention or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes covered by the Convention insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention, in particular for the prevention of fraud or evasion of such taxes. The exchange of information is not restricted by Article 1. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) involved in the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes covered by the Convention. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. The competent authorities shall, through consultation, develop appropriate conditions, methods and techniques concerning the matters in respect of which such exchanges of information shall be made, including, where appropriate, exchanges of information regarding tax avoidance.

2. In no case shall the provisions of paragraph 1 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

Article 28

ASSISTANCE IN RECOVERY

1. The Contracting States agree to lend each other assistance and support with a view to collection, in accordance with their respective laws and administrative practice, of the taxes to which this Convention shall apply and of any increases, surcharges, overdue payments, interests and costs pertaining to the said taxes.

2. At the request of the applicant State the requested State shall recover tax claims of the first-mentioned State in accordance with the law and administrative practice for the recovery of its own tax claims. However, such claims do not enjoy any priority in the requested State and cannot be recovered by imprisonment for debt of the debtor. The requested State is not obliged to take any executory measures which are not provided for in the laws of the applicant State.

3. The provisions of paragraph 2 shall apply only to tax claims which form the subject of an instrument permitting their enforcement in the applicant State and, unless otherwise agreed between the competent authorities of the Contracting States, which are not contested. However, where the claim relates to a liability to tax of a person as a non-resident of the applicant State, paragraph 2 shall only apply, unless otherwise agreed between the competent authorities of the Contracting States, where the claim may no longer be contested.

4. The requested State shall not be obliged to accede to the request:

1. if the applicant State has not pursued all means available in its own territory, except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty;

2. if and insofar as it considers the tax claim to be contrary to the provisions of this Convention or of any other treaty to which both of the Contracting States are parties.

5. The request for administrative assistance in the recovery of a tax claim shall be accompanied by:

1. a declaration that the tax claim concerns a tax to which this Convention applies and, subject to paragraph 3, is not or may not be contested;

2. an official copy of the instrument permitting enforcement in the applicant State;

3. any other document required for recovery;

4. where appropriate, a certified copy confirming any related decision emanating from an administrative body or a public court.

6. At the request of the applicant State, the requested State shall, with a view to the recovery of an amount of tax, take measures of conservancy even if the claim is contested or is not yet the subject of an instrument permitting enforcement, insofar as that is permitted by the laws and administrative practice of the requested State.

7. The instrument permitting enforcement in the applicant State shall, where appropriate and in accordance with the provisions in force in the requested State, be accepted, recognized, supplemented or replaced as soon as possible after the date of the receipt of the request for assistance by an instrument permitting enforcement in the requested State.

8. Questions concerning any period beyond which a tax claim cannot be enforced shall be governed by the law of the applicant State. The request for assistance in the recovery shall give particulars concerning that period.

9. Acts of recovery carried out by the requested State in pursuance of a request for assistance, which, according to the laws of that State, would have the effect of suspending or interrupting the period mentioned in paragraph 8, shall also have this effect under the laws of the applicant State. The requested State shall inform the applicant State about such acts.

10. The competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement determine rules concerning minimum amounts of tax claims subject to a request for assistance and other provisions concerning the mode of application of this Article.

11. At the request of the applicant State, the requested State shall serve upon the addressee documents, including those relating to judicial decisions, which emanate from the applicant State and which relate to a tax covered by this Convention.

12. The requested State shall effect service of documents:

1. by a method prescribed by its domestic laws for the service of documents of a substantially similar nature;

2. to the extent possible, by a particular method requested by the applicant state or the closest to such method available under its own laws.

When a document is served in accordance with this Article, it need not be accompanied by a translation. However, where it is satisfied that the addressee cannot understand the language of the document, the requested State shall arrange to have it translated into or a summary drafted in its official language.

13. The Contracting States shall reciprocally waive any restitution of costs resulting from the respective assistance and support which they lend each other in applying this Convention.

Article 29

MEMBERS OF DIPLOMATIC MISSIONS AND CONSULAR POSTS

Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of diplomatic agents or consular officers under the general rules of international law or under the provision of special agreements.

Article 30

ENTRY INTO FORCE

Each Contracting State shall notify the other in writing of the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention. This Convention shall enter into force on the date of receipt of the later of these notifications and shall thereupon have effect:

1. in respect of taxes withheld at source on amounts paid, credited or remitted to non-residents on or after January 01, in the calendar year next following that in which the later of these notifications is given;

2. in respect of other taxes for the year of income commencing January 01, in the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the later of these notifications is given.

Article 31

TERMINATION

1. This Convention shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States, may, on or before June 30, in any calendar year beginning after the expiration of a period of five (5) years from the date of its entry into force, give to the other Contracting State, through diplomatic channels, written notice of termination.

2. In such event this Convention shall cease to have effect:

1. in respect of taxes withheld at source on amounts paid, credited or remitted to non-residents on or after January 01, in the calendar year next following that which the notice is given; and

2. in respect of other taxes for the year of income commencing January 01, in the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the notice is given.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed this Convention.

Done at ...................... this ..................day .............. of ................ in duplicate in the English, Norwegian and Spanish languages all texts being equally authentic. In case of divergence between the Norwegian and Spanish texts, the English text shall prevail.

For the Government of the Kingdom of Norway

.............................

For the Government of the Republic of Venezuela

.............................

PROTOCOL

At the moment of signing this Convention this day concluded between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Venezuela for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Avoidance and Evasion with respect to taxes on income and on capital, the undersigned have agreed upon the following provisions which shall be an integral part of the Convention.

Ad. Article 2 and Article 24

It is understood that, in the case of Venezuela, the business asset tax shall be considered, for purposes of this Convention, as a tax on income.

Ad. Article 4

It is understood that if Venezuela changes its present territorial tax system to a world-wide system of taxation, paragraph 1 of Article 4 will be replaced as follows:

For the purposes of this Convention, the term «a resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State or capital situated therein.

Ad. Article 5 paragraph 5 c)

It is understood that a person should not be considered to secure orders within the meaning of paragraph 5 c) of Article 5 if he does not negotiate the terms of contracts on behalf of the enterprise, or if the activities are exercised through a fixed place of business, which would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of paragraph 4 of Article 5.

Ad. Article 15

Where remuneration is derived in respect of an employment exercised aboard a ship registered in the Norwegian International Shipsregister (N.I.S.), such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.

Ad. Article 24

Notwithstanding paragraph 2 of Article 24, in case Venezuela adopts a world-wide basis of taxation, double taxation shall be eliminated as follows:

1. Where a resident of Venezuela derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Norway, Venezuela shall allow a deduction from the tax on the income of that resident an amount equal to the income tax paid in Norway; such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be tax in Norway; and

2. Where in accordance with any provision of the Convention, income derived by a resident of Venezuela is exempt from tax in this State, Venezuela may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income of such resident, take into account the exempted income.

Ad. Article 25

In the case of Venezuela, paragraph 4 of Article 25, would only be applied if Venezuela changes its territorial tax system to a world-wide system of taxation. Meanwhile, for the purpose of the determination of the taxable profits of an enterprise, interest, royalties and other disbursements may be deducted in the same terms and conditions as if they had been incurred by a resident enterprise.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed this Protocol.

Done at .................. this .................. day .................. of .................... in duplicate in the English, Norwegian and Spanish languages all texts being equally authentic. In case of divergence, between the Norwegian and Spanish texts, the English text shall prevail.

For the Government of the Kingdom of Norway

..............

For the Government of the Republic of Venezuela

..............

OVERENSKOMST Mellom Kongeriket Norge og Republikken Venezuela til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunngåelse og skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue

Kongeriket Norges Regjering og Republikken Venezuelas Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunngåelse og skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

DE PERSONER SOM OVERENSKOMSTEN GJELDER

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

SKATTER SOM OMFATTES AV OVERENSKOMSTEN

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av hver kontraherende stat, og når det gjelder Norge av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretaket, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er især:

1. i Venezuela:

   1. inntektsskatt (impuesta sobre la renta); og

   2. minimumsskatt på et foretaks brutto eiendeler (impuesto a los activos empresariales); (i det følgende kalt «venezuelansk skatt»).

2. i Norge:

   1. inntektsskatt til staten;

   2. inntektsskatt til fylkeskommunen;

   3. inntektsskatt til kommunen;

   4. fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

   5. formuesskatt til staten;

   6. formuesskatt til kommunen;

   7. skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

   8. avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt «norsk skatt»).

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig liknende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om viktige endringer i deres respektive skattelovgivning.

Artikkel 3

ALMINNELIGE DEFINISJONER

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

1. «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

2. «Venezuela» betyr Republikken Venezuela;

3. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

4. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

5. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

6. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

7. «kompetent myndighet» betyr:

   1. i Venezuela, lederen for den Integrerte Nasjonale Skatteadministrasjonen (Servicio Nacional Integrado de Administracion Tributaria - SENIAT) eller den som har fullmakt fra ham eller den myndighet som er utpekt av finansministeren som kompetent myndighet etter overenskomsten;

   2. i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham.

8. «statsborger» betyr:

   1. alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

9. alle juridiske personer, interessentskap eller sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

1. «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Venezuela slik det fremgår av sammenhengen.

2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

SKATTEMESSIG BOPEL

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen, stiftelsessted eller ethvert annet liknende kriterium, og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller ethvert kontor eller organ under staten eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I Venezuela omfatter uttrykket enhver bosatt person eller ethvert hjemmehørende selskap som er undergitt det venezuelanske territoriale skattesystem.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

1. han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

FAST DRIFTSSTED

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

2. en filial;

3. et kontor;

4. en fabrikk;

5. et verksted;

6. et lager i de tilfeller hvor en person stiller til disposisjon lagringsplass for andre;

7. en butikk eller annet utsalgssted;

8. et foretaks ytelse av tjenester innen en kontraherende stat gjennom ansatte eller annet personell, unntatt tekniske tjenester som definert i artikkel 12, men bare dersom:

   1. slik virksomhet finner sted innen denne stat i et eller flere tidsrom som tilsammen overstiger 60 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller

   2. tjenestene blir ytet innen denne stat for et beslektet foretak (som definert i artikkel 9) hjemmehørende i denne stat eller som har et fast driftssted i denne stat;

9. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder.

4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen virksomhet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av virksomhet som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat, skal dette foretaket, uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, anses for å ha et fast driftssted i den førstnevnte kontraherende stat med hensyn til enhver virksomhet som denne personen påtar seg for foretaket dersom en slik person:

1. har, og vanligvis utøver, i denne stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte virksomhet nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt; eller

2. ikke har slik fullmakt, men vanligvis innehar et varelager i den førstnevnte stat som han på vegne av foretaket jevnlig leverer varer fra; eller

3. han vanligvis skaffer til veie ordre i den førstnevnte stat utelukkende eller nesten utelukkende på vegne av foretaket.

6. Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel skal et forsikringsforetak i en kontraherende stat, med unntak for re-assuranse, anses for å ha fast driftssted i den annen kontraherende stat hvis det innkrever premier på denne annen stats territorium eller forsikrer risiko som befinner seg der gjennom en person som ikke er uavhengig representant som punkt 7 får anvendelse på.

7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

INNTEKT AV FAST EIENDOM

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

FORTJENESTE VED FORRETNINGSVIRKSOMHET

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives:

1. dette faste driftssted;

2. salg i den annen stat av varer som er av samme eller liknende art som de varer som er solgt gjennom dette faste driftssted; eller

3. annen forretningsvirksomhet utøvet i den annen stat som er av samme eller liknende art som den virksomhet som er utøvet gjennom dette faste driftssted. Bestemmelsene i underpunktene b) og c) skal ikke gjelde dersom foretaket godtgjør at slike salg eller slik virksomhet ikke med rimelighet kunne vært utøvet av dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller liknende virksomhet under de samme eller liknende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er. I ethvert tilfelle hvor det ikke er mulig å fastsette den riktige størrelse på fortjenesten som skal tilskrives et fast driftssted, eller hvor en slik fastsettelse vil være særdeles vanskelig, kan fortjenesten som skal tilskrives det faste driftsstedet beregnes etter en rimelighetsstandard. Beregningsmetoden som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir i overensstemmelse med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste, skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedets forretningsvirksomhet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, og som er fradragsberettigede i henhold til intern lovgivning i den kontraherende stat hvor det faste driftsstedet ligger. Fradrag skal innrømmes uansett om utgiftene er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Slike fradrag skal imidlertid ikke innrømmes for eventuelle beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som er betalt av det faste driftsstedet til foretakets hovedkontor eller til noen av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen liknende betaling for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon eller, unntatt når det gjelder bankforetak, i form av renter av pengebeløp utlånt til det faste driftsstedet. Likeledes skal det ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste, ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som det faste driftssted avkrever foretakets hovedkontor eller noen av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen liknende betaling for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av pengebeløp utlånt til foretakets hovedkontor eller til noen av dets øvrige kontorer.

4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattepliktige fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir i overensstemmelse med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nåværende artikkel.

Artikkel 8

SKIPSFART OG LUFTFART

1. Fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

2. Fortjeneste oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller et internasjonalt driftskontor.

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

5. Uansett punkt 1 i denne artikkel, kan fortjeneste som en person hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer ved internasjonal drift av skip som benyttes til transport av hydrokarboner ut av den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 9

FORETAK MED FAST TILKNYTNING TIL HVERANDRE

I tilfeller hvor

1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfeller mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

DIVIDENDER

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

1. 5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (annet enn et interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

2. 10 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

3. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

RENTER

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

1. 5 prosent av «rentenes bruttobeløp» betalt til et bankforetak;

2. 15 prosent av rentenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal renter som omhandlet i punkt 1 bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren av rentene er bosatt, dersom ett av de følgende vilkår er oppfylt:

1. mottakeren av rentene er en kontraherende stat selv, sentralbanken i en kontraherende stat eller en av dens lokale eller regionale forvaltningsmyndigheter;

2. rentene blir betalt av noen av personene omhandlet i underpunkt a);

3. rentene blir betalt i tilknytning til et lån ytet eller garantert av en finansinstitusjon av offentlig karakter som har til formål å fremme eksport og utvikling.

4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

ROYALTY

1. Royalty og honorar for tekniske tjenester som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty og honorar for tekniske tjenester kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen eller honoraret skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaveren er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

1. med hensyn til royalty, 12 prosent av royaltyens bruttobeløp;

2. med hensyn til honorar for tekniske tjenester, 9 prosent av bruttobeløpet av honoraret for de tekniske tjenestene.

3. Uttrykket «honorar for tekniske tjenester» i denne overenskomsten betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver teknisk kunnskap, erfaring, kompetanse, know-how, eller fremstillingsmåte, eller for utvikling og overføring av tekniske tegninger eller tekniske mønstre.

4. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, alle slags patenter, varemerker, mønstre eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for bruken av eller retten til å bruke, industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer. Uttrykket royalty omfatter også inntekt som skriver seg fra avhendelse av enhver slik rettighet eller eiendel, når inntekten er betinget av antall produserte enheter, eller av utnyttelsen, av slik rettighet eller eiendel.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen eller til honoraret for teknisk assistanse, er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen eller honoraret for teknisk assistanse skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen eller honoraret for teknisk assistanse, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Når royaltybeløpet eller honoraret for teknisk assistanse, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

FORMUESGEVINST

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. Gevinst oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. Gevinst ved avhendelse av aksjer eller andre rettigheter i et selskap hvis eiendeler, direkte eller indirekte, i det vesentlige består av fast eiendom som ligger i en kontraherende stat, eller av rettigheter som knytter seg til slik fast eiendom, kan skattlegges i denne stat.

6. Gevinst ved avhendelse av aksjer som representerer en deltakelse på mer enn 10 prosent av aksjebeholdningen i et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

7. Gevinst som oppebæres av en fysisk person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et foretak hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinst ved avhendelsen av ethvert annet verdipapir som i denne annen stat er undergitt den samme skattemessige behandling som gevinster ved avhendelsen av slike aksjer eller andre rettigheter, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder imidlertid kun hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen kontraherende stat på noe tidspunkt i de fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene eller verdipapirene.

8. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

SELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (FRITT YRKE)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

1. den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i denne annen stat med hensyn til utøvelsen av hans virksomhet, men bare så mye derav som kan tilordnes det faste stedet, eller

2. den fysiske personen oppholder seg i denne annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen overstiger 60 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i denne stat.

2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

USELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (LØNNSARBEID)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19 skal lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår; og

2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og

3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

Artikkel 16

STYREGODTGJØRELSE

Styregodtgjørelse og liknende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller ethvert liknende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

ARTISTER OG IDRETTSUTØVERE

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne stat i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

PENSJONER, LIVRENTER OG SOSIALE TRYGDEYTELSER

1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 19

OFFENTLIG TJENESTE

1.

1. Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

   1. er statsborger av denne stat, eller

   2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

STUDENTER

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

VIRKSOMHET UTENFOR KYSTEN

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punkt 3 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3. Punkt 2 i denne artikkel får ikke anvendelse for følgende virksomhet:

1. taubåt- og ankerhåndteringsvirksomhet drevet av skip som hovedsakelig er konstruert for disse formål, samt enhver annen virksomhet utøvet av slike skip;

2. transport av forsyninger eller personell drevet av skip eller luftfartøy i internasjonal fart.

4.

1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utført utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode.

2. Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i henhold til bestemmelsene i artikkel 15 i denne overenskomst.

5. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

2. eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

3. aksjer hvis verdi, direkte eller indirekte, helt eller for den vesentligste del skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett, kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 22

ANNEN INNTEKT

Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er uttrykkelig nevnt i de foranstående artikler i denne overenskomst, kan uansett bestemmelsene i enhver annen artikkel i denne overenskomst og uansett hvor de skriver seg fra, skattlegges i begge kontraherende stater.

Artikkel 23

FORMUE

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

4. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. Alle andre formuesgjenstander som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 24

UNNGÅELSE AV DOBBELTBESKATNING

1. I Venezuela skal, med forbehold av betingelsene i Venezuelas lovgivning, dobbeltbeskatning unngås som følger:

Hvor en person bosatt i Venezuela oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal slik inntekt unntas fra venezuelansk skatt.

2. I Norge, med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer) -

1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Venezuela, skal Norge innrømme:

   1. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Venezuela;

   2. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i Venezuela.Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formuen som kan skattlegges i Venezuela.

2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.

3. Ved anvendelsen av punkt 2 i denne artikkel, skal uttrykket «skatt som er betalt i Venezuela» anses å omfatte ethvert beløp som skulle vært betalt som skatt i Venezuela for ethvert år, om ikke de følgende bestemmelser i venezuelansk lovgivning hadde innrømmet fritak for eller nedsettelse av skatt for dette år eller for en del av dette år:

1. Artiklene 57, 58 og 59 i inntektsskatteloven av 1994, for så vidt de var i kraft på tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst, og ikke er blitt endret siden eller kun er blitt ubetydelig endret slik at bestemmelsens alminnelige karakter ikke er berørt; eller

2. enhver annen bestemmelse som deretter måtte bli innført som innrømmer fritak for eller nedsettelse av skatt, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater blir enige om er i det vesentlige av samme karakter, forutsatt at den ikke etterpå er blitt endret eller bare er blitt ubetydelig endret slik at bestemmelsens alminnelige karakter ikke er blitt berørt.

Denne bestemmelse kommer bare til anvendelse hvor den kompetente myndighet i Venezuela bekrefter at fritaket for eller nedsettelsen av skatt er innrømmet med det formål for øye å fremme ny industriell, kommersiell, vitenskapelig, utdanningsmessig eller landbruksmessig utvikling i Venezuela.

4. I de tilfeller hvor den fortjeneste eller inntekt som det skulle vært betalt skatt av - dersom fritak for eller nedsettelse av skatt i henhold til bestemmelsene som det er vist til i punkt 3 i denne artikkel ikke var blitt innrømmet - oppstår eller tilfaller skatteyteren mer enn ti år etter datoen for ikrafttredelsen av denne overenskomst, skal fradrag i norsk skatt i henhold til punkt 3 i denne artikkel ikke innrømmes.

5. Det tidsrom som er angitt i punkt 4 i denne artikkel kan forlenges ved avtale mellom de kontraherende stater.

Artikkel 25

IKKE-DISKRIMINERING

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på statsborgere av de kontraherende stater som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

3. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital direkte eller indirekte helt eller delvis eies eller kontrolleres av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. Likeledes skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse på de skatter som er omfattet av denne overenskomst.

Artikkel 26

FREMGANGSMÅTE VED INNGÅELSE AV GJENSIDIGE AVTALER

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uansett de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 27

UTVEKSLING AV OPPLYSNINGER

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som er omfattet av overenskomsten, særlig med henblikk på å forebygge bedrageri eller unngåelse av slike skatter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter omfattet av overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. De kompetente myndigheter skal gjennom konsultasjon utvikle formålstjenlige vilkår, metoder og fremgangsmåter som skal anvendes for slik utveksling av opplysninger, herunder utveksling av opplysninger vedrørende skatteunndragelse hvor dette finnes formålstjenlig.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

3. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).

Artikkel 28

BISTAND TIL INNFORDRING

1. De kontraherende stater er enige om å yte hverandre bistand, i samsvar med deres respektive lovgivning og administrative praksis, til innkreving av de skatter som denne overenskomst får anvendelse på og på alle forhøyelser, tilleggsskatter, tillegg grunnet for sen betaling, renter og kostnader som knytter seg til de nevnte skatter.

2. På forespørsel fra den anmodende stat, skal den anmodede stat innfordre den førstnevnte stats skattekrav i samsvar med den lovgivning og administrative praksis som gjelder for innkreving av den anmodede stats egne krav. Slike skattekrav skal imidlertid ikke ha noen fortrinnsrett i den anmodede stat og skal ikke kunne innfordres ved hjelp av fengsling på grunn av skyldnerens gjeld. Den anmodede stat er ikke forpliktet til å foreta noen tvangsforføyning som det ikke er anledning til å foreta i henhold til den anmodende stats lovgivning.

3. Bestemmelsene i punkt 2 skal bare gjelde for skattekrav som er gjenstand for et grunnlag som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i den anmodende stat og som, dersom ikke annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater, ikke er bestridt. Hvor kravet knytter seg til skatteplikt for en person som ikke er bosatt i den anmodende stat, skal imidlertid punkt 2, dersom ikke annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater, bare gjelde hvor kravet ikke lenger kan bestrides.

4. Den anmodede stat er ikke forpliktet til å etterkomme anmodningen:

1. dersom den anmodende stat ikke har benyttet alle tilgjengelige midler på sitt eget område, unntatt i de tilfeller hvor anvendelsen av slike midler ville medføre uforholdsmessige vanskeligheter;

2. dersom og i den utstrekning den anser skattekravet for å stride mot bestemmelsene i denne overenskomst eller enhver annen overenskomst som begge de kontraherende stater er parter av.

5. Anmodningen om administrativ bistand til innfordring av et skattekrav skal være ledsaget av:

1. en erklæring om at skattekravet vedrører en skatt som er omfattet av denne overenskomst og som med forbehold av punkt 3 ikke er bestridt eller ikke kan bestrides;

2. en offisiell kopi av grunnlaget som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i den anmodende stat;

3. ethvert annet dokument som er påkrevd for innfordring;

4. hvor det er formålstjenlig, en attestert kopi som bekrefter enhver avgjørelse med tilknytning til kravet som er fattet av et forvaltningsorgan eller en domstol.

6. På foresprrsel fra den anmodende stat, skal den anmodede stat i forbindelse med innfordring av et skattebeløp, uansett om kravet er bestridt eller ennå ikke er gjenstand for et grunnlag som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, foreta skritt for å sikre kravet. Dette gjelder bare i den utstrekning det etter lovgivningen og administrativ praksis er adgang til det i den anmodede stat.

7. Grunnlaget som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i den anmodende stat skal, i de tilfeller hvor det er formålstjenlig og i samsvar med gjeldende bestemmelser i den anmodede stat, så snart som mulig etter datoen for mottakelsen av anmodningen om bistand, aksepteres, anerkjennes, suppleres eller erstattes med et grunnlag som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i den anmodede stat.

8. Spørsmål vedrørende enhver periode hvoretter skattekrav ikke lenger kan tvangsfullbyrdes, skal reguleres av den anmodende stats lovgivning. Anmodningen om bistand til innfordring skal inneholde de nødvendige opplysninger vedrørende dette tidsrom.

9. Innfordringshandlinger foretatt av den anmodede stat ved gjennomføringen av en anmodning om bistand, som i henhold til lovgivningen i denne stat ville ha en oppsettende eller avbrytende virkning på perioden nevnt under punkt 8, skal også ha denne virkning i henhold til lovgivningen i den anmodende stat. Den anmodede stat skal underrette den anmodende stat om slike handlinger.

10. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal gjennom gjensidig overenskomst fastsette regler vedrørende minimumsbeløp for når et skattekrav skal kunne være gjenstand for en anmodning om bistand, samt andre bestemmelser vedrørende anvendelsen av denne artikkel.

11. På forespørsel fra den anmodende stat, skal den anmodede stat forkynne dokumenter for adressaten, herunder de dokumenter som skriver seg fra rettslige avgjørelser i den anmodende stat og som gjelder en skatt omfattet av denne overenskomsten.

12. Den anmodede stat skal forkynne dokumenter:

1. etter den fremgangsmåte som i dens interne lovgivning er foreskrevet om forkynnelse av dokumenter som i det vesentlige er av liknende art;

2. i den grad det er mulig, etter en bestemt fremgangsmåte som den anmodende stat anmoder om, eller den fremgangsmåte som ligger nærmest opp til den som er tilgjengelig etter den anmodede stats egen lovgivning.

Når et dokument blir forkynt i henhold til denne artikkel, behøver det ikke ledsages av en oversettelse. Hvor det blir godtgjort at adressaten ikke forstår dokumentets språk, skal imidlertid den anmodede stat sørge for en oversettelse til, eller en utferdigelse av et sammendrag på, dens offisielle språk.

13. De kontraherende stater skal gjensidig avstå fra å kreve refusjon av utgifter som skriver seg fra den respektive bistand og støtte som de yter hverandre ved anvendelsen av denne overenskomst.

Artikkel 29

MEDLEMMER AV DIPLOMATISKE STASJONER ELLER KONSULAT

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 30

IKRAFTTREDELSE

Hver kontraherende stat skal skriftlig underrette den annen stat når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Denne overenskomst trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse underretninger og skal deretter ha virkning:

1. med hensyn til skatt tilbakeholdt ved kilden, på beløp betalt, godskrevet eller overført til ikke-bosatte personer, på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år hvor den siste av disse underretninger blir gitt;

2. med hensyn til annen skatt for inntektsår som begynner 1. januar i det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da den siste av disse underretninger blir gitt.

Artikkel 31

OPPHØR

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan på eller før den 30. juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem (5) år fra ikrafttredelsesdatoen, gjennom diplomatiske kanaler, gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør.

2. I så fall skal denne overenskomsten opphøre å ha virkning:

1. med hensyn til skatt tilbakeholdt ved kilden, på beløp betalt, godskrevet eller overført til ikke-bosatte personer, på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år hvor underretning blir gitt;

2. med hensyn til annen skatt for inntektsår som begynner 1. januar i det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da underretning blir gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i .................. den ........... i to eksemplarer på det engelske, norske og spanske språk, slik at alle tekster har samme gyldighet. Ved tilfelle av uoverensstemmelse mellom den norske og den spanske tekst, skal den engelske tekst være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering:

..............

For Republikken Venezuelas Regjering:

..............

PROTOKOLL

Ved undertegningen av denne overenskomst som er inngått på denne dag mellom Kongeriket Norges Regjering og Republikken Venezuelas regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunngåelse og skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, er de undertegnede blitt enige om de følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

Til artikkel 2 og artikkel 24

Det er enighet om at med hensyn til Venezuela, skal minimumsskatt på et foretaks brutto eiendeler ved anvendelsen av denne overenskomst anses som en inntektsskatt.

Til artikkel 4

Det er enighet om at hvis Venezuela forandrer sitt nåværende territoriale skattesystem til et system basert på globalskatteplikt, skal artikkel 4 punkt 1 erstattes med følgende:

I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen, eller ethvert annet liknende kriterium, og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.

Til artikkel 5 punkt 5 c)

Det er enighet om at en person ikke skal anses for å skaffe til veie ordre i den betydning som nevnt i artikkel 5 punkt 5c) hvis han ikke forhandler om kontraktsvilkår på vegne av selskapet, eller hvis virksomheten blir utøvet gjennom et fast forretningssted som ikke ville bli ansett som et fast driftssted i henhold til bestemmelsene i artikkel 5 punkt 4.

Til artikkel 15

Godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

Til artikkel 24

Dersom Venezuela innfører et system basert på globalskatteplikt, skal dobbeltbeskatning uansett artikkel 24 punkt 2 unngås på følgende måte:

1. Når en person bosatt i Venezuela oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Venezuela innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge;

2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Venezuela er unntatt fra beskatning i denne stat, kan Venezuela likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt ta i betraktning den unntatte inntekt.

Til artikkel 25

Med hensyn til Venezuela, skal artikkel 25 punkt 4 bare anvendes dersom Venezuela forandrer sitt territoriale skattesystem til et system basert på globalskatteplikt. I mellomtiden kan renter, royalties og andre utbetalinger, ved fastsettelsen av et foretaks skattepliktige fortjeneste trekkes fra på samme betingelser og vilkår som om de hadde blitt pådratt av et foretak hjemmehørende i Venezuela.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i ................... den ............ i to eksemplarer på det engelske, norske og spanske språk, slik at alle tekster har samme gyldighet. Ved tilfelle av uoverensstemmelse mellom den norske og den spanske tekst, skal den engelske tekst være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering:

.............................

For Republikken Venezuelas Regjering:

.............................