Forrige kapittel

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF med hensyn til verdsettingsregler for bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44 nr. 2 bokstav g),

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

ut fra følgende betraktninger:

I artikkel 32 i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer 4
er det fastsatt at postene oppført i årsregnskapet skal verdsettes basert på prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad.
I henhold til artikkel 33 i direktiv 78/660/EØF kan medlemsstatene tillate eller pålegge selskaper å skrive opp visse aktiva, å verdsette visse aktiva basert på gjenanskaffelseskostnad eller å bruke andre metoder der det tas hensyn til inflasjonen for poster oppført i årsregnskapet.
I artikkel 29 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper 5
er det fastsatt at aktiva og passiva som skal inngå i konsoliderte regnskaper, skal verdsettes i samsvar med artikkel 31 til 42 og artikkel 60 i direktiv 78/660/EØF.
I artikkel 1 i rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper 6
er det fastsatt at aktiva og passiva skal verdsettes i samsvar med artikkel 31 til 42 i direktiv 78/660/EØF, med mindre direktiv 86/635/EØF bestemmer noe annet.
Årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for forsikringsforetak utarbeides i samsvar med rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper 7
. Endringene i direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF gjelder ikke bestemmelsene i direktiv 91/674/EØF, men kommisjonen kan legge fram lignende forslag om endring av direktivet etter samråd med den relevante rådgivende komité.
De internasjonale finansmarkeders dynamiske karakter har medført utstrakt bruk ikke bare av tradisjonelle primære finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner, men også av ulike former for finansielle derivater, som standardiserte og ikke-standardiserte terminkontrakter («futures» og «forward contracts»), opsjoner og bytteavtaler («swaps»).
Verdens ledende standardsettere på regnskapsområdet har begynt å gå bort fra verdsetting av disse finansielle instrumenter til historisk kostnad til regnskapsføring til virkelig verdi.
I Kommisjonens melding kalt «Harmonisering av regnskapssystemet: en ny strategi i forhold til internasjonal harmonisering» oppfordres Den europeiske union til å arbeide for å opprettholde samsvar mellom fellesskapets regnskapsdirektiver og utviklingen i internasjonal standardsetting på regnskapsområdet, særlig i International Accounting Standards Committee, IASC.
For å opprettholde et slikt samsvar mellom internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder og direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF må disse direktiver endres slik at visse finansielle aktiva og passiva kan verdsettes til virkelig verdi. På den måten vil europeiske selskaper kunne avlegge sine regnskaper i samsvar med gjeldende internasjonal utvikling.
Denne endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF er i tråd med Kommisjonens melding til europaparlamentet og rådet av 13. juni 2001 om EUs strategi for regnskapsavleggelse, som inneholder et forslag om at børsnoterte selskaper skal bruke anerkjente internasjonale regnskapsstandarder når de utarbeider sine konsoliderte regnskaper. Formålet med denne endringen er å tillate bruken av den internasjonale regnskapsstandarden for regnskapsføring og verdsetting av finansielle instrumenter.
For at finansielle opplysninger fra hele fellesskapet skal kunne sammenlignes, må medlemsstatene innføre en nytt system for regnskapsføring til virkelig verdi for visse finansielle instrumenter. Medlemsstatene bør tillate at alle selskaper eller visse kategorier av selskaper som omfattes av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, bruker dette systemet for både årsregnskaper og konsoliderte regnskaper eller bare for konsoliderte regnskaper.
Regnskapsføring til virkelig verdi bør bare være mulig for poster der det er bred internasjonal enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi er hensiktsmessig. For øyeblikket er det enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi ikke bør gjelde alle finansielle aktiva og passiva, deriblant ikke de fleste som inngår i bankporteføljen.
Noter til årsregnskapet bør inneholde visse opplysninger om de finansielle instrumenter i balansen som er verdsatt til virkelig verdi. Årsberetningen bør gi en indikasjon på selskapets målsettinger og praksis for risikostyring når det gjelder bruk av finansielle instrumenter.
Finansielle derivater kan ha stor betydning for den økonomiske stillingen til et selskap. Opplysninger om finansielle derivater og deres virkelige verdi anses å være hensiktsmessig selv om selskapet ikke bruker regnskapsføring til virkelig verdi. For å begrense den administrative byrden for små selskaper bør medlemsstatene tillates å frita små selskaper fra opplysningsplikten.
Regnskapsføring av finansielle instrumenter er et område innen regnskapsavleggelse som er i rask utvikling, og som derfor bør behandles av kommisjonen på grunnlag av medlemsstatenes praktiske erfaring med regnskapsføring til virkelig verdi -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 78/660/EØF gjøres følgende endringer:

1.	Følgende del skal innsettes:
	«DEL 7a
	Verdsetting til virkelig verdi
	Artikkel 42a
	1.	Med fravik fra artikkel 32 og med forbehold for vilkårene fastsatt i nr. 2 til 4 i denne artikkel, skal medlemsstatene tillate eller pålegge alle selskaper eller visse kategorier av selskaper å verdsette finansielle instrumenter, herunder derivater, til virkelig verdi.
		Tillatelsen eller pålegget kan begrenses til konsoliderte regnskaper som definert i direktiv 89/349/EØF.
	2.	I dette direktiv skal råvareavtaler som gir en av avtalepartene rett til å betale med kontanter eller et annet finansielt instrument, anses som finansielle derivater unntatt avtaler som
		a.	er inngått og fremdeles oppfyller selskapets forventede behov med hensyn til innkjøp, salg eller bruk,
		b.	ble utformet for dette formål ved inngåelsen og
		c.	forventes å bli avregnet ved levering av råvaren.
	3.	Nummer 1 får anvendelse bare på passiva
		a.	som inngår som en del av en handelsportefølje, eller
		b.	som er finansielle derivater.
	4.	Verdsetting i samsvar med nr. 1 skal ikke få anvendelse
		a.	på finansielle instrumenter som ikke er finansielle derivater og holdes til forfall,
		b.	på lån og fordringer tilhørende selskapet og som ikke holdes for handelsformål og
		c.	på andeler i datterselskaper, assosierte foretak og fellesforetak, egenkapitalinstrumenter utstedt av selskapet, avtaler om betinget vederlag ved en virksomhetssammenslåing samt andre finansielle instrumenter med særlige egenskaper av en slik karakter at instrumentene, i samsvar med det som er allment akseptert, bør regnskapsføres på en annen måte enn andre finansielle instrumenter.
	5.	Med fravik fra artikkel 32 kan medlemsstatene, når det gjelder alle aktiva og passiva som kan betegnes som sikringsposter i henhold til et system for sikringsregnskapsføring til virkelig verdi, eller når det gjelder en bestemt del av slike aktiva eller passiva, tillate verdsetting til det bestemte beløp som kreves i det systemet.
	Artikkel 42b
	1.	Den virkelige verdien omhandlet i artikkel 42a skal fastsettes etter
		a.	en markedsverdi, for de finansielle instrumenter som det er lett å identifisere pålitelig marked for. Når det ikke er mulig å identifisere markedsverdien for et instrument med letthet, men derimot for dets bestanddeler eller for et lignende instrument, kan markedsverdien utledes av bestanddelene eller det lignende instrumentet, eller
		b.	en verdi beregnet ut fra allment aksepterte verdsettingsmodeller og -teknikker, for de instrumenter som man det ikke er lett å identifisere et pålitelig marked for. Slike verdsettingsmodeller og verdsettingsmetoder skal sikre en rimelig tilnærming til markedsverdien.
	2.	Finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes pålitelig med noen av metodene omhandlet i nr. 1, skal verdsettes i samsvar med artikkel 34 til 42.
	Artikkel 42c
	1.	Uten hensyn til artikkel 31 nr. 1 bokstav c), dersom et finansielt instrument verdsettes i samsvar med artikkel 42b, skal en endring i verdien tas med i resultatregnskapet. En slik endring skal imidlertid oppføres direkte under egenkapital, i et fond for virkelig verdi, dersom
		a.	instrumentet som regnskapsføres er et sikringsinstrument i henhold til et system for sikringsregnskapsføring som tillater at en del av eller hele verdiendringen ikke vises i resultatregnskapet, eller
		b.	verdiendringen skyldes en kursendring i forbindelse med en monetær post som utgjør en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet.
	2.	Medlemsstatene kan tillate eller pålegge at en endring i verdien av et salgbart finansielt aktivum, som ikke er et finansielt derivat, skal oppføres direkte under egenkapital, i fondet for virkelig verdi.
	3.	Fondet for virkelig verdi skal justeres når beløpene oppført under fondet ikke lenger er nødvendige for gjennomføringen av nr. 1 og 2.
	Artikkel 42d
		Dersom det er anvendt verdsetting til virkelig verdi av finansielle instrumenter, skal notene til regnskapet gi følgende opplysninger:
		a.	de viktigste antagelsene som ligger til grunn for verdsettingsmodellene og verdsettingsmetodene når virkelige verdier er fastsatt i samsvar med artikkel 42b nr. 1 bokstav b),
		b.	for hver kategori av finansielle instrumenter, den virkelige verdien, verdiendringer som oppføres direkte i resultatregnskapet samt de endringer som oppføres i fondet for virkelig verdi,
		c.	for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og type, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten når det gjelder fremtidige kontantstrømmer, og
		d.	en tabell som viser endringer i fondet for virkelig verdi i løpet av regnskapsåret.»
	2.	I artikkel 43 nr. 1 post 10:
		a.	erstattes henvisningen til «artikkel 31 og artikkel 34 til 42» med en henvisning til «artikkel 31 og artikkel 34 til 42c», og
		b.	følgende nummer tilføyes:
	«14.		Dersom verdsetting til virkelig verdi av finansielle instrumenter ikke er utført i samsvar med del 7a:
		a.	for hver kategori av finansielle derivater:
			i.	instrumentenes virkelige verdi, dersom denne kan fastsettes ved hjelp av noen av metodene omhandlet i artikkel 42b nr. 1,
			ii.	opplysninger om instrumentens omfang og type, og
		b.	for de finansielle aktiva som tilhører anleggsmidler omhandlet i artikkel 42a og posteres til en verdi som overstiger den virkelige verdi, uten at muligheten for å justere verdien i samsvar med artikkel 35 nr. 1 bokstav c) post aa) er benyttet:
			i.	bokført verdi og virkelig verdi for enten de enkelte aktiva eller for en hensiktsmessig gruppering av de enkelte aktiva,
			ii.	årsakene til at den bokførte verdien ikke er nedsatt, herunder bevisene som ligger til grunn for antagelsen om at den bokførte verdien vil bli gjenvunnet.»
	3.	I artikkel 44 skal nummer 1 lyde:
		«1.	Medlemsstatene kan tillate at selskapene nevnt i artikkel 11 setter opp notesammendrag til regnskapene uten opplysningene som kreves i artikkel 43 nr. 1 post 5 til 12. Notene skal imidlertid gi opplysningene angitt i artikkel 43 nr. 1 post 6 samlet for alle berørte poster.»
	4.	I artikkel 46 nr. 2 skal ny bokstav f) lyde:
		«f.	i forbindelse med selskapets bruk av finansielle instrumenter og dersom det er viktig for vurderingen av selskapets aktiva, passiva, økonomiske stilling og resultat,
		-	selskapets målsettinger og praksis for finansiell risikostyring, herunder selskapets sikringspraksis for alle større typer planlagte transaksjoner der sikringsregnskapsføring benyttes, og
		-	selskapets risikoeksponering i forbindelse med priser, kreditt, likviditet og kontantstrøm.»
	5.	I artikkel 59 nr. 2 bokstav a) og b) erstattes henvisningen til «artikkel 31 til 42» med en henvisning til «del 7 eller 7a».
	6.	Følgende artikkel skal innsettes:
		« Artikkel 61a
		Kommisjonen skal innen 1. januar 2007 behandle bestemmelsene i artikkel 42a til 42d, artikkel 43 nr. 1 post 10 og 14, artikkel 44 nr. 1, artikkel 46 nr. 2 bokstav f) og artikkel 59 nr. 2 bokstav a) og b) på grunnlag av erfaringene ved bruk av bestemmelsene om regnskapsføring til virkelig verdi og med hensyn til den internasjonale utvikling på regnskapsområdet og, dersom det er nødvendig, framlegge et forslag for europaparlamentet og rådet med sikte på å endre ovennevnte artikler.»

Artikkel 2

I direktiv 83/349/EØF gjøres følgende endringer:

1.	I artikkel 29 skal nummer 1 lyde:
	«1.	Aktiva og passiva i det konsoliderte regnskap skal verdifastsettes etter ensartede metoder og i samsvar med del 7 og 7a og artikkel 60 i direktiv 78/660/EØF.»
2.	I artikkel 34
	a.	erstattes henvisningen til «artikkel 31 og artikkel 34 til 42» i nr. 10 med en henvisning til «artikkel 31 og artikkel 34 til 42c», og
	b.	følgende numre tilføyes:
		«14. Dersom verdsetting til virkelig verdi av finansielle instrumenter er utført i samsvar med del 7a i direktiv 78/660/EØF:
		a.	de viktigste antagelsene som ligger til grunn for verdsettingsmodellene og verdsettingsmetodene når virkelige verdier er fastsatt i samsvar med artikkel 42b nr. 1 bokstav b),
		b.	for hver kategori av finansielle instrumenter, den virkelige verdien, verdiendringer som oppføres direkte i resultatregnskapet samt, i samsvar med artikkel 42c i det direktivet, de endringer som oppføres i fondet for virkelig verdi,
		c.	for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og type, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten når det gjelder fremtidige kontantstrømmer, og
		d.	en tabell som viser endringer i fondet for virkelig verdi i løpet av regnskapsåret.»
		15.	Dersom verdsetting til virkelig verdi av finansielle instrumenter ikke er utført i samsvar med del 7a i direktiv 78/660/EØF:
		a.	for hver kategori av finansielle derivater:
			i.	instrumentenes virkelige verdi, dersom denne kan fastsettes ved hjelp av noen av metodene omhandlet i artikkel 42b nr. 1,
			ii.	opplysninger om instrumentens omfang og type, og
		b.	for de finansielle aktiva som tilhører anleggsmidler omhandlet i artikkel 42a og posteres til en verdi som overstiger den virkelige verdi, uten at muligheten for å justere verdien i samsvar med artikkel 35 nr. 1 bokstav c) post aa) er benyttet:
			i.	bokført verdi og virkelig verdi for enten de enkelte aktiva eller for en hensiktsmessig gruppering av de enkelte aktiva,
			ii.	årsakene til at den bokførte verdien ikke er nedsatt, herunder bevisene som ligger til grunn for antagelsen om at den bokførte verdien vil bli gjenvunnet.»
3.	I artikkel 36 nr. 2 skal ny bokstav e) lyde:
	«e.	i forbindelse med foretakets bruk av finansielle instrumenter og dersom det er viktig for vurderingen av foretakets aktiva, passiva, økonomiske stilling og resultat,
		-	foretakets målsettinger og praksis for finansiell risikostyring, herunder foretakets sikringspraksis for alle større typer planlagte transaksjoner der sikringsregnskapsføring anvendes, og
		-	foretakets risikoeksponering i forbindelse med priser, kreditt, likviditet og kontantstrøm.»
4.	Følgende artikkel skal innsettes:
	« Artikkel 50a
	Kommisjonen skal innen 1. januar 2007 behandle bestemmelsene i artikkel 29a nr. 1, artikkel 34 nr. 10, 14 og 15, og artikkel 36 nr. 2 bokstav e) på grunnlag av erfaringene ved bruk av bestemmelsene om regnskapsføring til virkelig verdi og med hensyn til den internasjonale utvikling på regnskapsområdet og, dersom det er nødvendig, framlegge et forslag for europaparlamentet og rådet med sikte på å endre ovennevnte artikler.»

Artikkel 3

I artikkel 1 i direktiv 86/635/EØF skal nummer 1 lyde:

«Artikkel 2 og 3, artikkel 4 nr. 1, 3, 4 og 5, artikkel 6, 7, 13 og 14, artikkel 15 nr. 3 og 4, artikkel 16 til 21, artikkel 29 til 35, artikkel 37 til 41, artikkel 42 første punktum, artikkel 42a til 42d, artikkel 45 nr. 1, artikkel 46 nr. 1 og 2, artikkel 48, 49 og 50, artikkel 50a, artikkel 51 nr. 1, artikkel 56 til 59 og artikkel 61 og 61a i direktiv 78/660/EØF gjelder for institusjoner nevnt i dette direktivs artikkel 2, med mindre dette direktiv bestemmer noe annet. Artikkel 35 nr. 3, artikkel 36, 37 og artikkel 39 nr. 1 til 4 i dette direktiv gjelder imidlertid ikke for aktiva og passiva som verdsettes i samsvar med del 7a i direktiv 78/660/EØF.»

Artikkel 4

Medlemsstatene skal innen 1. januar 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler

Artikkel 5

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 27. september 2001

For Europaparlamentet	For Rådet
N. FONTAINE	C. PICQUÉ
President	Formann

Fotnoter

EFT C 311 av 31.10.2000, s. 1.

EFT C 268 av 19.9.2000, s. 1.

Europaparlamentsuttalelse av 15. mai 2001 (ennå ikke kunngjort i EFT) og rådsbeslutning av 30. mai 2001.

EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved direktiv 1999/60/EF (EFT L 162 av 26.6.1999, s.65.

EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.

EFT L 372 av 31.12.1986, s.1.

EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7.