1 Innledning og sammendrag

Hovedformålet med en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Kroatia er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Gjennom dette ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet på Balkan, og styrke den økonomiske utviklingen i Kroatia.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Kroatia er bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Avtalen inneholder således bestemmelser som bygger på den senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet. Avvikling av eventuelle handelshindringer som kvantitative restriksjoner skal foretas fra avtalens ikrafttredelse. Avvikling av tollsatser må gjennomføres etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd. Avtalen er asymmetrisk, noe som innebærer at Kroatia gis lengre tid enn EFTA-statene til å trappe ned sine tollsatser. På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet. Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, samt fisk og andre marine produkter. Det er parallelt forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Kroatia. Det har vært en målsetting at frihandelsavtaler ikke må underminere etablerte norske miljøpolitiske holdninger og virkemidler.

Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av samhandelen.

I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, og vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.

I et vedlegg til avtalen gis Norge rett til, ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Fra EFTAs side har det også vært vurdert som viktig å etablere en avtale med Kroatia for å styrke nærværet i det kroatiske markedet i forkant av en eventuell kroatisk søknad om EU-medlemskap. Kroatia og EU paraferte en Stabiliserings- og assosieringsavtale 14. mai 2001.

Siste forhandlingsrunde, sammen med parafering av frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen, fant sted i Genève 23. februar 2001. Frihandelsavtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Vaduz 21. juni 2001. Avtalen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2002 for de stater som har sluttet seg til den, under forutsetning av at også Kroatia har sluttet seg til avtalen. I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon eller godkjenning. Avtalen kan også anvendes midlertidig forutsatt at Kroatia har sluttet seg til avtalen.

Den engelske versjonen av frihandelsavtalen er gjeldende traktattekst og eneste autentiske tekst. Frihandelsavtalen, tilleggsprotokollen og den bilaterale landbruksprotokollen følger som vedlegg til denne proposisjonen i engelsk originalversjon og norsk oversettelse.

Integrerte vedlegg til frihandelsavtalen og til landbruksprotokollen er trykt som et særskilt vedlegg til denne proposisjonen. Det særskilte vedlegget inneholder konsesjonslister, opprinnelsesregler, bestemmelser om beskyttelse av immaterielle rettigheter, samt bestemmelser om voldgiftsdomstolens opprettelse og virkemåte.