Post 21 Spesielle driftsutgifter

Økte utgifter til flyktninger i Norge har medført en økning av ODA-godkjente utgifter, jf. omtale nedenfor om Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 167, post 21 med 144,1 mill. kroner, fordelt med 79,4 mill. kroner til økte oppholdsutgifter og 64,7 mill. kroner til økte utgifter til språkopplæring. Bevilgningsøkningen foreslås tilleggsbevilget uten inndekning fra andre poster under bistandsbudsjettet.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Som en følge av økt bevilgningsbehov knyttet til norskopplæring på kap. 254 post 60, øker også ODA-godkjente utgifter, dvs. innenlandske utgifter til flyktninger som i henhold til statistikkdirektivet til OECD kan defineres som offisiell utviklingshjelp. Videre er andelen ODA-godkjente utgifter til norskopplæring høyere enn forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 64,7 mill. kroner. Det vises også til omtale i St.prp. nr. 24 (2001-2002) Om endringer på statsbudsjettet for 2002 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Nivået på gebyrinntektene under kap. 3305, post 02 reduseres permanent med 4,0 mill. kroner i forhold til de budsjetterte inntektene i 2002, jf. omtale under kap. 3305, post 02 nedenfor.

Lotteritilsynets utgifter skal dekkes av inntekter under kap. 3305, postene 02 og 03. Som følge av ovennevnte foreslås det at kap. 305, post 01 reduseres med 4,0 mill. kroner.

Post 02 Gebyr

Gebyrinntektene skriver seg i hovedsak fra gebyrer for godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet og gebyrer for typegodkjenning og oppstilling av spilleautomater.

I forbindelse med budsjetteringen av gebyrinntektene ble antallet spilleautomater anslått til 21 000. Det viser seg nå at dette anslaget var for høyt og at det faktiske tallet på spilleautomater i 2002 er om lag 19 000. Denne reduksjonen i antall spilleautomater gir en reduksjon i gebyrinntektene i 2002 på 4,0 mill. kroner i forhold til de budsjetterte inntektene.

Behandlingen av oppstillingstillatelser for spilleautomater er blitt forsinket i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for saldert budsjett for 2002. Som følge av dette blir gebyrinntektene i 2002 redusert med 16,0 mill. kroner i forhold til de budsjetterte inntektene. Disse inntektene vil i stedet påløpe i 2003.

Som følge av ovennevnte foreslås det at kap. 3305, post 02 reduseres med til sammen 20,0 mill. kroner i 2002, jf. også omtale under kap. 305, post 01 ovenfor.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det vises til St.prp. nr. 22 (2002-2003) Om endringer i statsbudsjettet 2002 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde hvor det er foreslått en økning under kapittel 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak på 165,4 mill. kroner.

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av forslag om økt bevilgning under kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, foreslås bevilgningen under kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter økt med 79,4 mill. kroner. Det er da lagt til grunn en andel av flyktninger fra ODA-godkjente land på 80 pst., og at 60 pst. av disse har vært i mottak i mindre enn ett år.

Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002 ble det innført en garantipremie på statsforetakenes låneopptak, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Formålet med garantipremien er å nøytralisere foretakenes fordel av garantibestemmelsene i statsforetaksloven. I denne sammenheng ble det vedtatt provenyinntekter fra ordningen på 100 mill. kroner for 2. halvår 2002, knyttet til innføringen av garantiprovisjon for Statkraft SFs låneportefølje.

Statkraft SF har nylig foretatt nye låneopptak, og det anslås derfor at inntektene fra garantiprovisjonen blir 112 mill. kroner for 2. halvår 2002.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3961, post 70 økt med 12 mill. kroner.

Post 81 Renter, Statkraft SF

Rentefastsettelsen av lånet foretas med utgangspunkt i eksisterende statspapir. I saldert budsjett for 2002 var rentefastsettelsen til foretakets serielån, med en saldo på 2 125 mill. kroner per 1. januar 2002, knyttet til et statspapir som i sin helhet forfalt 31.10.2002. Høsten 2002 ble det foretatt en renteendring på serielånet som medfører renteforfall 15.12. i perioden 2002-06. Dette medfører at renteinntektene fra lån til Statkraft SF øker med om lag 16,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2002.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 5609, post 81 økes med 16,5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 2 mill. kroner for å dekke økte utgifter som følge av endring av forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 6, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Merutgiftene til tollkontroll var begrunnet med forventet økt fergetrafikk mellom Norge og Sverige. Oppstart av nye fergeruter mellom Norge og Sverige er ikke kommet i gang. Forutsetningen for bevilgningen på 2 mill. kroner har dermed falt bort, og det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner.

Post 70 Tilbakebetaling av avgifter som er avviklet (ny)

Under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten foreslås det opprettet en ny post 70 Tilbakebetaling av avgifter som er avviklet med en bevilgning på 4,4 mill. kroner.

Forslaget til bevilgning gjelder refusjoner knyttet til avgifter som er avviklet. Avgiftene blir beregnet etter gjeldende regelverk på det tidspunkt avgiftsplikten oppstod. Som følge av etterberegning kan det derfor bli fastsatt nye beløp på avgifter som har opphørt. Forslaget er blant annet knyttet til tilbakebetaling av for mye betalt avgift på kull og koks og emballasjeavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer.

Post 04 Gebyr for registrering av småbåter

Omfanget av registreringer i Småbåtregisteret inneværende år er blitt lavere enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 04 Gebyr for registrering av småbåter med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Gjennomføringen av omorganisering av likningsforvaltningen (OAL) skjer raskere enn tidligere forutsatt, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgingen til prosjektet under kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter med 25 mill. kroner.

Videre foreslås det å omdisponere 20 mill. kroner fra post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til post 01 Driftsutgifter. Omdisponeringen skyldes at enkelte utgifter under post 45 er feilpostert i saldert budsjett 2002.

Totalt foreslås bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter økt med 45 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det vises til omtale av prosjektet System for likning av næringsdrivende (SLN) i St.prp. nr. 1 (2001-2002). For å opprettholde framdriften i utviklingsarbeidet, foreslås det å øke bevilgningen til prosjektet under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter med 35 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 20 mill. kroner som følge av omdisponering til post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Pante- og tinglysingsgebyrer

Som følge av en reduksjon i antall tvangsinnfordringer ved de ordinære namsmenn for skattefogdene, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 4618 Skatteetaten, post 01 Pante- og tinglysingsgebyrer med 6,7 mill. kroner.

Post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 65 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at 65 mill. kroner av 195 mill. kroner som ble bevilget til ordningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, først kommer til utbetaling i 2003. Det vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementets fagproposisjon, hvor et bevilgningsforslag for 2003 på 65 mill. kroner er innarbeidet.

Det foreslås videre at stikkordet «kan overføres» knyttes til posten.

Post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen under kap. 1650, post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld foreslås redusert med 50 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1650, post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld med 73,7 mill. kroner som følge av nye regnskapsanslag.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Bevilgningen under kap. 1651, post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld foreslås redusert med 210,9 mill. kroner som følge av endrede valutakurser.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2002 er det under kapittel 2309, post 01 bevilget 7 094,7 mill. kroner. Ved salderingen av 2002-budsjettet ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 65 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kapittel 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd med fullmakten og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002. Midlene ble samtidig tilbakeført til kapittel 2309. Før St.prp. nr. 63 utgjorde kapittel 2309 dermed til sammen 7 159,7 mill. kroner.

I saldert budsjett var det avsatt en reserve på 200 mill. kroner for dekke kompensasjon til frivillige organisasjoner for innføring av merverdiavgift på tjenester. I St.prp. nr. 63 som ble fremmet samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2002, ble bevilgningen under kapittel 2309 redusert med 200 mill. kroner mot en tilsvarende samlet økning under kapitlene 1618 og 1632 i forbindelse med innføring av en refusjonsordning.

Videre ble det i St.prp. nr. 63 foreslått å øke kapittel 2309 med 1 024 mill. kroner som følge av økte rammer for inntektsoppgjør der staten er part. Samlet ble det foreslått å øke kapittel 2309 med 823,7 mill. kroner.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 ble bevilgningen økt med til sammen 720,7 mill. kroner. I tillegg vedtok Stortinget følgende to innsparingsfullmakter på henholdsvis 84 mill. kroner og 19 mill. kroner:

«Stortinget samtykker i at det i statsbudsjettet for 2002 spares inn 84 mill. kroner på postene 01-29 driftsutgifter (unntatt post 24), postene 30-49 investeringer og post 50 overføringer til andre statsselskap som gjelder drift og investeringer. Helseforetakene unntas. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor det forventes et mindreforbruk og på områder hvor det kan hentes ut effektiviseringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002-budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kapittel 2309 Tilfeldige utgifter med 84 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 84 mill. kroner til kapittel 2309.»

«Stortinget samtykker i at det spares inn 19 mill. kroner på departementenes driftsutgifter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002-budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kapittel 2309 Tilfeldige utgifter med 19 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 19 mill. kroner til kapittel 2309.»

Disse innsparingene er nå fordelt slik det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kapittel 2309 som dermed økes isolert sett med 103 mill. kroner. Kapittel 2309 utgjør etter dette 7 983,4 mill. kroner.

Bevilgningen på kapittel 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger til statsoppgjøret, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer samt oppgjøret for vernepliktige. Utgiftene til disse formålene var opprinnelig anslått til 6 477,5 mill. kroner i proposisjonene om inntektsoppgjørene som ble fremmet i vår. Det viser seg imidlertid at konsekvensene av statsoppgjøret var anslått 148,5 mill. kroner for lavt, jf. omtale av økt bevilgning for kapittel 2315 Lønnsregulering for statlige arbeidstakere i det statlige tariffområdet nedenfor. Dette innebærer at bevilgningen må settes ned med 6 625,2 mill. kroner for å dekke lønnsoppgjør m.v.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 13,9 mill. kroner direkte på kapittel 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året. Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kapittel 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 7 933,4 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør utgjør 6 625,2 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost til de utgiftsøkninger som Stortinget vedtar vedrørende inntektsoppgjør og tilleggsbevilgninger 2. halvår.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 70 (2001-2002), jf. Innst.S. nr. 275 (2001-2002) ble kapittel 2315 bevilget med 1 300,5 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2002 av lønnsoppgjøret for 2002 er 148,5 mill. kroner høyere enn antatt. Dette skyldes i hovedsak at enkelte forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, såkalte nettobudsjetterte virksomheter, som får lønnskompensasjon på linje med ordinære statlige, bruttobudsjetterte virksomheter det første året, ikke var tatt med i beregningsgrunnlaget som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 70. Det foreslås derfor at bevilgningen under kapittel 2315 økes med 148,5 mill. kroner.

Post 29 Ymse

I saldert budsjett for 2002 er det under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 450,3 mill. kroner. Av dette var 400 mill. kroner forventede inntekter fra tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjøvann og én konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio i det fjerde riksnettet i FM-båndet.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble bevilgningen økt med til sammen 250 mill. kroner, til 700,3 mill. kroner. Av bevilgningsøkningen var 175 mill. kroner knyttet til tilbakebetalinger i forbindelse med at det ble inngått forlik mellom bobestyreren i Anders Jahres dødsbo og to av boets utenlandske motparter, Lazard Bank og Lord Kindersley. Videre ble bevilgningen økt med 45 mill. kroner som følge av tilbakeføring av overskuddslikviditet i Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen og 30 mill. kroner knyttet til ekstraordinære inntekter fra statens garanti for flyforsikring.

Det viser seg nå at enkelte av forutsetningene for bevilgningen på 700,3 mill. kroner ikke vil bli oppfylt, jf. omtalen nedenfor.

Det vil bli tildelt til sammen 40 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret denne høsten, med en samlet inntekt på 178 mill. kroner. I henhold til den prosessen som Fiskeridepartementet har lagt opp til, har den enkelte søker tre uker på seg til å betale konsesjonsvederlaget etter at tilsagn om konsesjon er gitt. Inntektsberegningen må derfor tas med forbehold om at alle tilsagnene om konsesjon blir gitt i tide og at konsesjonsvederlagene betales inn før nyttår. Det legges til grunn inntekter på 170 mill. kroner i forbindelse med tildeling av konsesjonen for matfiskoppdrett av laks og ørret i 2002.

Som følge av at radiokonsesjonen ble utlyst senere enn forutsatt og at det har kommet inn flere søknader enn ventet, antar Kultur- og kirkedepartementet at tildeling av konsesjonen først vil finne sted tidligst i desember. Dette innebærer at vederlaget, som i utlysningen er fastsatt til 160 mill. kroner, vil forfalle til betaling i januar 2003. I forhold til forutsetningen i saldert budsjett om 400 mill. kroner i inntekter fra konsesjoner, må bevilgningen isolert sett settes ned med 230 mill. kroner.

De samlede innbetalingene i forbindelse med tilbakeføringen av overskuddslikviditet fra Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen antas nå å bli 75 mill. kroner, som er 30 mill. kroner mer enn lagt til grunn i St.prp. nr. 63 (2001-2002).

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn 50,3 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2002. Regnskapet per. 30. september viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 90 mill. kroner. I dette beløpet er ekstraordinære inntekter fra statens garanti for flyforsikring på om lag 30 mill. kroner inkludert.

Isolert sett gir regnskapsførte inntekter i årets tre første kvartaler og behovet for å ta høyde for uforutsette inntekter også i fjerde kvartal, grunnlag for å øke bevilgningen med om lag 80 mill. kroner.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kapittel 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 118,2 mill. kroner til 582 mill. kroner.

Post 91 Alminnelige fordringer

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 4,6 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler, foreslås bevilgningen redusert med 12,4 mill. kroner til 7,1 mill. kroner.

Post 50 Overføringer

Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-91) og Innst. O. nr. 31 (1990-91). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den norske Bank.

Finansdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) å oppheve lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond. Finanskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 35 (2001-2002) og Besl. O. nr. 43 (2001-2002). Lovforslaget ble sanksjonert 7. juni 2002.

I sitt avsluttende styremøte 19. august 2002 godkjente styret i Statens Banksikringsfond sluttberetning og sluttregnskap per 19.08.02. Med grunnlag i styrets vedtak og banksikringsloven § 10, overfører Norges Bank Statens Banksikringsfond gjenstående midler på 81,9 mill. kroner til staten.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 81,9 mill. kroner under kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond, post 50 Overføringer.

Post 70 Overføring

Det er Kongen som fastsetter retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner. Ifølge retningslinjer fastsatt ved kgl. res. av 21. desember 2000 skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Kursreguleringsfondet utgjør nær hele Norges Banks egenkapital, og tjener som en buffer mot svingninger i Norges Banks resultat. Overskudd i Norges Bank utover dette skal avsettes i overføringsfondettil Norges Bank. I retningslinjene av 21. desember 2000 het det at det ved hvert årsoppgjør skulle foretas en overføring fra Norges Banks overføringsfond til statskassen som tilsvarte gjennomsnittet av avsetningene til fondet i tre foregående år. Norges Banks overskudd i årene 1998-2000 tilsa etter dette en overføring på 8 857 301 000 kroner fra Norges Bank til statskassen i 2002, jf. Gul bok 2002.

Norges Bank har i brev av 25. oktober og 21. november 2002 til Finansdepartementet varslet at kursreguleringsfondet til banken i inneværende år er kraftig redusert som følge av fallet i aksjemarkedet internasjonalt og styrkingen av kronekursen. Kursreguleringsfondet utgjør i dag om lag 11 pst. av de kursutsatte internasjonale fordringene til Norges Bank. Norges Bank skriver at det er behov for å styrke kursreguleringsfondet.

Det er viktig for tilliten til Norges Bank at egenkapitalsituasjonen til banken er god. Finansdepartementet er enig i at det er behov for en styrking av bankens kursreguleringsfond.

Norges Banks kursreguleringsfond bygges opp gjennom bankens årlige overskudd. Norges Banks inntekter består i stor grad av avkastningen fra bankens valutareserver. På bankens passivaside har valutareserven som motpost bl.a. sedler og mynt og innestående midler på statens foliokonto. Norges Bank skriver at en reduksjon av renten på statens foliokonto i Norges Bank vil redusere bankens utgifter og kan dermed bidra til en raskere oppbygging av kursreguleringsfondet. Finansdepartementet mener en slik kopling mellom størrelsen på kursreguleringsfondet og renten på foliokontoen er uheldig, og at det generelt er mest ryddig at en styrking av egenkapitalen i Norges Bank gjøres ved en direkte kapitaltilførsel fra statskassen.

I inneværende år er det under kap. 5351, post 70 budsjettert med en overføring fra Norges Bank til staten på knapt 8,9 mrd. kroner, jf. over. Norges Bank har allerede foretatt denne innbetalingen til statskassen. Det foreslås at denne overføringen tilbakeføres til Norges Bank i nysaldert budsjett. På dette grunnlag foreslås det at bevilgningen på kap. 5351, post 70 settes til null.

Finansdepartementet mener at eventuelle behov for å styrke egenkapitalen til Norges Bank også i senere år bør gjøres ved direkte kapitaltilførsler framfor at renten på foliokontoen reduseres. Finansdepartementet legger til grunn at Norges Bank varsler departementet dersom slike behov skulle oppstå, jf. bankens brev av 21. november.

Nedsettelsen av inntektsbevilgningen på knapt 8,9 mrd. kroner vil svekke budsjettbalansen i 2002, men vil ikke påvirke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2002. Innestående på Petroleumsfondet vil ved utgangen av året bli redusert tilsvarende den nedsatte bevilgningen. Motposten vil være at kursreguleringsfondet til Norges Bank blir bygget raskere opp, og at staten vil få positive overføringer fra Norges Bank på et tidligere tidspunkt enn ellers. Handlingsrommet i budsjettpolitikken blir derfor ikke påvirket.

Endring i retningslinjene for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner

Norges Bank tilrår videre at kursreguleringsfondet til banken bygges opp til et høyere nivå enn tidligere. Norges Bank foreslår også enkelte andre justeringer i reglene for disponeringen av Norges Banks resultat. Finansdepartementet er enig i Norges Banks tilrådinger angående størrelsen på kursreguleringsfondet og disponeringen av resultatet. Det er på denne bakgrunn fastsatt nye retningslinjer for Norges Banks resultat ved kongelig resolusjon av 6. desember 2002.

Norges Banks inntekter består i hovedsak av renter og netto kursgevinster fra valutareserven, jf. over. Kursgevinster har sitt opphav i valutakursendringer, aksjekursendringer og i renteendringer som slår ut i obligasjonskursene. Norges Bank skriver at det er grunn til å tro at bankens resultat framover vil svinge mer fra år til år enn det en la til grunn da behovet for buffer gjennom kursreguleringsfondet ble vurdert i 2000. Det er på denne bakgrunn behov for å øke kursreguleringsfondet. Økte svingninger i resultatet framover skyldes to forhold:

• Aksjeandelen i valutareservenes langsiktige investeringsportefølje skal økes fra 20 til 40 pst., jf. Nasjonalbudsjettet 2003. Aksjer innebærer økt forventet avkastning over tid, men på kort sikt er kursutviklingen for aksjer normalt preget av større svingninger enn kursutviklingen til obligasjoner.

• Erfaringer de siste årene tyder på at kronekursen vil kunne variere mer enn tidligere, tilsvarende det andre små, åpne økonomier har erfart.

Kursreguleringsfondet skulle ifølge retningslinjene fra 2000 utgjøre 25 pst. av markedsverdien av netto internasjonale reserver, og 5 pst. av Norges Banks beholdning av innenlandske verdipapirer, dersom bankens resultat tillot en slik avsetning. Basert på beregninger av risikoen for svingninger i resultatet til Norges Bank i årene framover, er maksimal størrelse på kursreguleringsfondet hevet fra 25 til 40 pst. av netto internasjonale fordringer. I tillegg kommer, som nå, 5 pst. av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer.

Videre åpnes det i de nye retningslinjene for å tilbakeføre midler fra overføringsfondet til Norges Banks regnskap dersom kursreguleringsfondet ved utgangen av et regnskapsår er lavere enn 25 pst. av netto internasjonale fordringer. Fram til nå har avsetningene til overføringsfondet vært endelige. De nye retningslinjene vil således innebære en ekstra buffer for egenkapitalen.

I henhold til tidligere retningslinjer, skulle et gjennomsnitt av tre foregående års avsetninger til overføringsfondet overføres til Finansdepartementet. De nye retningslinjene innebærer at det i stedet overføres til staten en tredjedel av innestående midler i overføringsfondet ved utgangen av foregående regnskapsår i Norges Bank. Et slikt system vil innebære at det alltid vil være en viss gjenværende saldo på overføringsfondet, unntatt i de tilfeller hvor en eventuell tilbakeføring av hele fondet til Norges Banks regnskap har funnet sted.

Økningen av kursreguleringsfondet vil medføre at Norges Banks overskudd i oppbyggingsfasen vil gå til kursreguleringsfondet og ikke til overføringsfondet i banken. Staten vil således få tilsvarende lavere overføring i oppbyggingsfasen. Motposten vil være høyere overføringer fra Norges Bank i senere år.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av NVE Anleggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen bør reduseres med 0,5 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets proposisjon om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2002 m.m (St.prp. nr. 21 (2002-2003)). Posten foreslås derfor redusert med 0,5 mill. kroner.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Foreslått revisjon av NVE Anleggs driftsbudsjett innebærer at bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner, jf. Olje- og energidepartementets proposisjon om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2002 m.m. (St.prp. nr. 21 (2002-2003)). Posten foreslås derfor redusert med 0,5 mill. kroner.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Bevilgningen omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utestasjonene. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 4 mill. kroner i henhold til nye regnskapsanslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Statens innenlandske verdipapirer omfatter blant annet verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 50 000 kroner i henhold til nye regnskapsanslag.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Ved utgangen av 2001 var statskassens kontantbeholdning i Norges Bank 74,6 mrd. kroner, mot 85 mrd. kroner ved utgangen av 2000. Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Overføringene til Statens petroleumsfond fra statens kontantbeholdning gjøres månedlig. Statens kontantbeholdning må for øvrig ses i sammenheng med likviditetsstyringen i pengepolitikken og statens låneopptak. Statens finansieringsbehov dekkes dels ved trekk på statens kontantbeholdning og dels ved låneopptak, avhengig av blant annet likviditetssituasjonen i pengemarkedet.

I forbindelse med samordning av forvaltningen av statens utenlandsgjeld og deler av Norges Banks valutareserver er det opprettet en særskilt valutainnskuddskonto under statens konsernkonto i Norges Bank. Denne blir gitt en avkastning som står i forhold til avkastningen på Norges Banks valutaplasseringer. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet 1995. Kroneinnskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Statens kroneinnskudd forrentes for tiden med en rentesats på 4,5 pst. per. år.

De samlede renteinntektene på statens kontantbeholdning i Norges Bank ble i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2003 anslått til 3 500 mill. kroner. Basert på renteinntekter hittil i år foreslås posten redusert til 2 800 mill. kroner. Reduksjonen i anslagene siden saldert budsjett 2002 har sammenheng både med at rentesatsen og innestående på kontoen har vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Rentesatsen beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine aktiva, der internasjonale renter veier tungt. På bakgrunn av den økonomiske utviklingen internasjonalt, har rentenivået falt markert den siste tiden. Innestående på kontoen er lavere enn tidligere lagt til grunn bl.a. som en følge av at det gjennom året er blitt trukket mer på kontoen til å finansiere statens løpende finansieringsbehov, jf. omtale i lånefullmaktsproposisjonen (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 14 (2002-2003)) som ble lagt fram for Stortinget 8. november. Motposten til dette er lavere renteutgifter på statlig gjeld.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 2 065 mill. kroner til 2 800 mill. kroner.

Forlengelse av avtalen om Norges deltakelse i den nye låneordningen (NAB) for Det internasjonale valutafondet (IMF)

Ved stortingsvedtak av 20. mai 1997 fikk Finansdepartementet fullmakt til å slutte seg til den nye låneordningen for IMF «New Arrangements to Borrow» (NAB). Avtalen, som gjelder for 5 år, utløper 16. november 2003 og kan fornyes. IMFs styre fattet 12. november 2002 vedtak om å fornye avtalen for en ny femårsperiode. Det enkelte medlem av NAB må senest 6 måneder før avtalen utløper (det vil si senest 16. mai 2003) gi beskjed til IMF dersom det ikke lenger ønsker å tiltre avtalen når et vedtak om fornyelse er fattet.

NAB er en låneordning med 25 land som gir IMF tilgang på likviditet begrenset oppad til 34 milliarder SDR (om lag 330 milliarder kroner). Låneordningen skal kun aktiveres når IMFs likviditetssituasjon er presset og fondet har behov for ekstra midler for å forebygge eller ta hånd om en situasjon som truer den internasjonale finansielle stabilitet.

Norges Bank tilrådde i brev av 5. mars 1997 til Finansdepartementet at Norge sluttet seg til avtalen. Forslag om norsk tilslutning til avtalen ble fremmet i St.prp. nr. 50 (1996-97) av 11. april 1997. Stortinget fattet vedtak om dette den 20. mai 1997, jf. Innst. S. nr. 196 (1996-97). Norsk tilslutning til NAB ble notifisert ved brev av 28. august 1997 fra finansministeren til IMF.

NAB trådte i kraft den 17. november 1998 etter at et tilstrekkelig antall land hadde sluttet seg til avtalen. Norges forpliktelser er begrenset til 383 mill. SDR (om lag 3 700 mill. NOK), svarende til 1,13 prosent av det samlede avtalebeløpet. Under NAB-avtalen er det Norges Bank som stiller deler av valutareservene til disposisjon for IMF. Lån til IMF oppfyller kravet i sentralbanklovens § 26 om betryggende sikkerhet.

Avtalen åpner for at nye land kan søke om å bli medlem i NAB når avtalen skal fornyes. Opptak av nye medlemmer leder til en proporsjonal reduksjon i øvrige lands avtalebeløp, dog ikke under minstegrensen på 340 mill. SDR.

Chile har anmodet om å få tiltre NAB med minstebeløpet på 340 mill. SDR. IMFs styre vedtok den 12. november å akseptere Chile som medlem. Chiles tilslutning innebærer at Norges forpliktelse reduseres fra 383 mill. SDR til 378,882 mill. SDR. Vedtaket i IMFs styre om å akseptere Chile som medlem av NAB krever tilslutning fra medlemmer som representerer minst 80 prosent av det samlede kredittarrangementet.

Det er positivt at flere land sier seg villig til å styrke fondets likviditet i en eventuell krisesituasjon. Norge vil derfor ikke motsette seg at Chile tiltrer avtalen. Utvidelsen av antall medlemmer leder ikke til endringer i våre rettigheter og plikter utover at det maksimale beløpet vi har forpliktet oss til å låne til IMF blir redusert fra 383 mill. SDR til 378,882 mill. SDR.

NAB har bare vært aktivert i forbindelse med krisefinansiering til Brasil i november 1998. Lånet fra NAB-deltakerne til IMF ble tilbakebetalt så snart Fondets likviditetssituasjon bedret seg etter innbetalingen av den 11. kvoterevisjon i mars 1999.

Det følger ingen spesielle administrative kostnader ved deltakelse i NAB. Basert på erfaringene i forbindelse med lånet til Brasil, vil Norges Banks resultat trolig ikke bli negativt påvirket som følge av deltakelse i NAB.

NAB har så langt fungert etter hensikten. Regjeringen ser på NAB som en viktig avtale fordi den har til formål å styrke IMFs evne til å hindre at kriser i det internasjonale pengesystemet oppstår og sprer seg til flere land. De vurderinger som lå til grunn da Norges sluttet seg til avtalen i 1997, er således fortsatt gyldige. Regjeringen ber derfor om Stortingets samtykke til at Norge fornyer avtalen om en ny låneordning (NAB) for Det internasjonale valutafondet (IMF), jf. forslag til romertallsvedtak IV. Dette er i samsvar med tilråding fra Norges Bank.

Post 90 Lån

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 79 220 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kapittel 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet vil vise 475 mill. kroner høyere finansieringsbehov. Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av helsetjenester fra utlandet. Denne bevilgningen ble gjort overførbar til 2001 og 2002. Det forventes at 475 mill. kroner av dette blir brukt i 2002. Regnskapet for 2002 vil dermed gi 475 mill. kroner høyere brutto finansieringsbehov og dermed et tilsvarende høyere regnskapsført beløp på kapittel 5999, enn foreslått i denne proposisjonen.