2 Forslag til bevilgninger

2.1 Statens finansfond

Forslaget om å opprette Statens finansfond (Finansfondet) og forslag om de aktuelle kapitalinstrumenter som skal benyttes mv., er nærmere omtalt og begrunnet i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009).

Det er vanskelig å anslå sikkert på forhånd hvor mye kapital fondet vil få behov for. Det er viktig at det ikke skapes unødig tvil om ordningens kapasitet. Departementet legger samtidig til grunn at departementet ved behov vil kunne komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgning til fondet. I lys av den usikkerhet det nå er om videre utvikling i norsk økonomi, vil departementet foreslå at fondet etableres med en ramme på 50 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslås det bevilget en kapital på 50 mrd. kroner til fondet, som foreslås bevilget under nytt kap. 1645 Statens finansfond, post 95 Kapitalinnskudd.

Det legges til grunn at Finansfondets forvaltning av de bevilgede midler vil gi avkastning til staten. Etter lovforslaget skal den årlige avkastningen fra fondet til staten fastsettes av Kongen. På grunn av usikkerhet om størrelsen på disse inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å foreta de nødvendige inntektsføringer i statsregnskapet for 2009, uten at det fremmes forslag om bevilgningsvedtak nå, jf. forslag til romertallsvedtak II.3. Regjeringen vil fremme forslag om bevilgningsvedtak i løpet av 2009.

Det anslås at Finansfondet vil ha behov for 35 mill. kroner til drift i 2009. De største utgiftene vil være knyttet til etablering, drift, lønn og rådgivning. Finansdepartementet foreslår at disse utgiftene dekkes av et driftstilskudd som bevilges under kap. 1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd til drift. Anslaget er svært usikkert, ettersom utgiftene blant annet vil avhenge av utnyttelsen av ordningen. Det kan derfor bli nødvendig å komme tilbake til Stortinget med forslag om justering senere i budsjettåret. Det vises til nærmere omtale av organiseringen av Finansfondet i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009).

Det foreslås også at det settes av 5 mill. kroner under kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det vil ta noe tid før fondet kommer i ordinær drift, og det må derfor påregnes at departementet i en innledende fase vil måtte dekke utgifter til opprettelsen av fondet direkte. Det kan blant annet bli nødvendig å kompensere andre offentlige virksomheter for arbeid som utføres i forbindelse med etableringen, og det kan være aktuelt at styremedlemmene den første tiden godtgjøres direkte av departementet. Etableringen av ordningene som omtales i denne proposisjonen, vil også kreve at ressursinnsatsen internt i departementet økes.

2.2 Statens obligasjonsfond

Forslaget om å opprette Statens obligasjonsfond (Obligasjonsfondet) er nærmere omtalt og begrunnet i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009).

Departementet legger vekt på at rammen for Obligasjonsfondet fastsettes slik at det blir et virk­ningsfullt tiltak, men samtidig ikke så stort at man fullstendig overtar dette delmarkedet.

Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå at fondet etableres med en ramme på inntil 50 mrd. kroner som foreslås bevilget under kap. 1600 Finansdepartementet, ny post 95 Kapitalinnskudd, Statens obligasjonsfond. Investeringsaktivitetene vil avhenge av markedsforholdene, men departementet ser for seg en gradvis opptrapping over det kommende året til anslagsvis 30-50 mrd. kroner. Avhengig av utviklingen i bankenes og obligasjonsmarkedets evne til effektivt å formidle kreditt, vil det deretter finne sted en stabilisering og gradvis nedbygging av fondet i takt med obligasjonsforfall, før fondet til slutt avvikles.

Styringen av Obligasjonsfondet vil ha likhetstrekk med det som gjelder for Statens pensjonsfond – Norge. Departementet vil fastsette et separat investeringsmandat for fondet, slik at styringssystemet vil bestå av lov, forskrift og utfyllende retningslinjer. Godtgjøringen til Folketrygdfondet vil dekkes gjennom at det trekkes på Obligasjonsfondets brutto avkastning, i tråd med det som gjelder for Statens pensjonsfond – Norge.

Overføringen av midler til Obligasjonsfondet vil i første omgang skje ved at det etableres en statlig kontolånsordning som utgjør fondets kapital. Beholdningen av kontolån vil deretter gradvis bygges ned i takt med at midler investeres i obliga­sjonsmarkedet. Avkastningen på investeringene vil løpende bli tillagt fondskapitalen, og vil bli tilbakeført til staten når fondet avvikles.