3 EØS-komiteens beslutning og erklæringen

Protokoll 28 og vedlegg XVII til EØS-avtalen inneholder særlige bestemmelser og ordninger for immateriell eiendomsrett som gjelder for alle varer og tjenester med mindre annet er særskilt angitt, jf. EØS-avtalen artikkel 65 nr. 2.

Ifølge EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 gjøres direktiv 98/44/EF om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser til del av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett, som omhandler også andre typer immaterielle rettigheter. EU-landenes frist for å gjennomføre direktivet i nasjonal rett løp ut 30. juli 2000, se direktivet artikkel 15 nr. 1. For EFTA/EØS-statene, herunder Norge, løper imidlertid ikke fristen ut før EØS-komiteens beslutning trer i kraft. Dette betyr at Norges gjennomføringsfrist vil løpe ut på den første dagen i den andre måneden etter den siste meddelelsen fra EFTA/EØS-statene om at forfatningsrettslige krav er oppfylt, se EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1. Norge kan ikke gi slik meddelelse før Stortinget har samtykket til EØS-komiteens beslutning, og direktivet er gjennomført i norsk lovgivning. Fristen for å gi meddelelsen er seks måneder fra beslutningen i EØS-komiteen, dvs. 31. juli 2003.

Ettersom Liechtenstein og Sveits har et statsrettslig samarbeid på patentområdet vil Liechtenstein ikke kunne gjennomføre direktivet før Sveits gjennomfører det i sin nasjonale rett. Liechtenstein har derfor fått en tilpasningstekst til direktivet. Både Liechtenstein og Sveits er imidlertid medlemmer av Den europeiske patentorganisasjonen (EPO), som har lagt direktivet til grunn for sin praksis.

Norge avga en erklæring i tilknytning til EØS-komiteens beslutning som i henhold til praksis ble nedfelt i EØS-komiteens møtereferat.

Under vedtaksprosessen i EU ble direktivutkastet justert, bl.a. ved at det i større grad ble tatt hensyn til etiske betraktninger. Disse endringene har gått i en ønsket retning sett fra Norges side. Det er gitt uttrykk for dette i erklæringen. I erklæringen understrekes det videre at en forutsetning fra Norges side for å akseptere direktivet, er at direktivet gjennomføres på en måte som ivaretar de grunnleggende prinsippene om respekt for menneskets verdighet og integritet. Det understrekes også at direktivet må gjennomføres og praktiseres på en måte som er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen. Denne rettsoppfatningen ble også fremhevet av EF-domstolen i saken om Nederlands ugyldighetssøksmål.

Norge fremhever i erklæringen at direktivet ikke harmoniserer de alminnelige vilkårene for patentering, og at direktivet gir statene et visst spillerom ved gjennomføringen. Norge vil benytte det spillerommet direktivet gir. Dette åpner bl.a. for en restriktiv praktisering av kravet om oppfinnelseshøyde og reglene om patentbeskyttelsens omfang, noe Regjeringen vil legge til grunn ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett. Erklæringen fremhever også at direktivet ikke regulerer form og metode for den nasjonale gjennomføringen.