1 Sammendrag

1.1 Generelt

Våren 1998 behandlet Stortinget Innst S nr 255 (1997-98), jf St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Det var bredt politisk flertall for å bygge et nytt operahus, men ikke flertall for noe bestemt lokaliseringsalternativ.

På bakgrunn av flertallets ønske om et nytt operahus har Kulturdepartementet utredet saken videre og legger den nå frem for Stortinget på nytt.

Det kulturpolitiske målet med et nytt operahus er å formidle opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum, der også nye publikumsgrupper kan nås. Et nytt operahus gir mulighet for flere forestillinger og mer varierte oppsetninger som kan nå et stort og bredt sammensatt publikum. Med den basis som et nytt operahus representerer, vil Den Norske Opera kunne få ytterligere vekstkraft, utviklingsmuligheter og bedre muligheter til å være støttespiller for det aktive operamiljøet rundt omkring i Norge. Videre skal formidling av opera og ballett til barn og unge styrkes i et nytt operahus. Erfaringene fra Musikkteatret på Vestbanen og samarbeidet med skoleverket bør videreføres.

Bakgrunnen for forslaget om å bygge nytt operahus er de dårlige forholdene Den Norske Opera arbeider under i Folketeaterbygningen i dag. Lokalene har lav standard og uhensiktsmessige løsninger. Omfattende bruk av hovedscenen til prøver forårsaker at antall produksjoner og forestillinger er færre enn potensialet skulle tilsi. Dette forholdet tilspisses av mangelen på bakscene, sidescener og monteringshall. Mangelen på biscene har bidratt til at Den Norske Opera i liten grad har satt opp nyskapende samtidsverk de senere år.

I denne proposisjonen legger Kulturdepartementet frem forslag til beslutning om lokalisering av nytt operahus. I den sammenheng er det redegjort for operahusprosjektets mål og forutsetninger, herunder romprogram og kostnadsanslag, usikkerhet og risiko, organisering og styring. Det er videre redegjort for den usikkerhet som knytter seg til de ulike lokaliseringsalternativene og hvilke forutsetninger som er nødvendige for å begrense risikoen for operahusprosjektets fremdrift og kostnader.

Selv om kostandsanslagene pr januar 1999 er basert på en mer treffsikker beregningsmetode enn anslagene i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, er det fortsatt usikkherhet knyttet til beregningene og viktige kostnadsfaktorer i prosjektet. Kostnadsanslagene er basert på erfaringstall fra relevante prosjekter, justert til prisnivået i anbudsmarkedet pr januar 1999, men inneholder ikke reserver/marginer slik en bindende kostandsramme vil måtte ha.

1.2 Forutsetninger for byggeprosjektet

Funksjons- og romprogram

Romprogrammet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var basert på et utkast fra 1991 fra Den Norske Opera, Hagautvalgets rapport ”Nytt operabygg i Oslo” av samme år og erfaringer fra de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg.

Kulturdepartementet ga i september 1998 Den Norske Opera i oppdrag å utarbeide et detaljert romprogram innenfor de rammene som ble lagt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Forutsetningen for bearbeidelsen av romprogrammet har vært at byggekostnadene reelt sett ikke skal øke i forhold til St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

I det romprogram som nå foreligger, er det foretatt endringer i arealfordeling og en revurdering av brutto/nettofaktoren som har gjort det nødvendig å redusere nettoarealet fra 22 900 m2 til 21 900 m2 og bruttoarealet fra 35 500 m2 til 35 000 m2, for å unngå kostnadsøkning. Programrevisjonen har således ikke medført noen økning av byggekostnadene.

Investeringskostnader

Tabell 1.1 (se side 11) redegjør for Statsbyggs beregninger av det totale kostnadsbildet for et operahus, spesifisert for hvert av de tre lokaliseringsalternativene. Prosjektkostnadene omfatter følgende punkter:

• Byggekostnader

• Lokaliseringsavhengige kostnader

• Kunstnerisk utsmykking

• Erverv av tomt i Bjørvika og på Vestbanetomten og erverv av eksisterende bygninger i Folketeaterkvartalet.

Kostnadsanslaget som ble presentert i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, var basert på erfaringstall fra de nye operahusene i Helsinki og Gøteborg.

Byggekostnadene for et nytt operahus innenfor ovennevnte arealramme ble anslått til 1 170 mill kroner pr januar 1997. Nytt kostnadsanslag basert på programmet og prisene i anbudsmarkedet viser en kostnad pr januar 1999 på 1 395 mill kroner, det vil si en stigning på 19 pst fra januar 1997 til januar 1999. Det har i perioden fra 1997 til 1999 vært en betydelig prisstigning i anbudsmarkedet. Statsbygg har på grunnlag av ulike analyser funnet det rimelig å anta at den samlede prisstigningen fra januar 1997 til januar 1999 for et operahus er rundt 20 pst.

Midler til kunstnerisk utsmykking skal i henhold til nye regler inngå i kostnadsrammen. Det er satt av 1,5 pst av byggekostnadene etter fradrag av sceneteknisk utstyr i samsvar med komiteflertallets merknad i Innst S nr 255 (1997-98).

Lokaliseringsavhengige kostnader omfatter forhold knyttet til byggegrunn, reguleringskrav og infrastruktur.

Det er gjennomført kostnadsberegninger og risikoanalyser for byggekostnadene både av Statsbygg og av det rådgivende ingeniørfirmaet AS Bygganalyse for Kulturdepartementet. AS Bygg­analyses kostnadsanslag viser svært god overensstemmelse med Statsbyggs tilsvarende beregninger.

I denne proposisjonen presenteres kostnadsanslag for de tre lokaliseringsalternativene, ikke forslag til kostnadsramme.

Bindende kostnads ramme fastsettes først etter at programmeringsarbeider, arkitektkonkurranse og forprosjektering er gjennomført. Usikkerheten i de forhold som påvirker kostnadsbildet, skal da være så sterkt redusert at det vil være forsvarlig å fastsette en bindende kostnadsramme.

Finansiering

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det foreslått at de årlige byggebevilgningene til det nye operahuset skulle føres opp på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett (kap 2445 Statsbygg), slik at Statsbygg får ansvaret for vedlikehold av bygningen. I tråd med merknaden fra komitéflertallet i Innst S nr 255 (1997-98) vil Kulturdepartementet nå foreslå at investeringen finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen. For å sikre at operahuset blir vedlikeholdt på en betryggende måte, vil departementet likevel foreslå at forvaltningen av eiendommen legges til Statsbygg og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes over kap 2445 Statsbygg mot en kostnadsdekkende leie fra Den Norske Opera.

Organisering av operahusprosjektet

Når det gjelder organiseringen av byggherreansvaret, drøftes to alternativer:

• En særskilt prosjektorganisering under Statsbyggs ansvar

• Etablering av et særskilt utbyggingsselskap ”Operahuset A/S” med staten v/Kulturdepartementet som eier, og statsråden som generalforsamling.

Etter en samlet vurdering av forhold som taler for og mot alternativene, er departementet kommet til at prosjektet bør gjennomføres med Statsbygg som ansvarlig byggherre på vegne av staten som eier. Kulturdepartementet forutsetter at Statsbyggs interne prosjektorganisasjon blir tilpasset størrelsen, kompleksiteten og betydningen av prosjektet nytt operahus.

Det etableres en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet. Foruten Kulturdepartementet vil styringsgruppen bestå av representanter fra Statsbygg, Den Norske Opera og eventuelt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Verken Statsbygg eller styringsgruppen vil ha fullmakt til å fatte vedtak som kan innebære at kostnadsrammen for prosjektet overskrides.

Nær oppfølging av prosjektet fra Kulturdepartementets side vil gi departementet større trygghet for at hensynet til kostnadsstyringen blir tillagt avgjørende vekt i utviklingen av prosjektet.

Arkitektkonkurranse

Når det gjelder arkitektkonkurransen går Kulturdepartementet inn for en totrinns konkurranse. Første trinn er en åpen internasjonal arkitektkonkurranse, og annet trinn en etterfølgende bearbeidelse av vinnerutkastene gjennom parallelle oppdrag. Fremgangsmåten vil etter departementets vurdering gi den bredest mulige belysning av byggeoppgavens muligheter, samtidig som grunnlaget for styring av prosjektets utforming og en forsvarlig byggeprosess kan bli ivaretatt på en betryggende måte.

Driftskonsekvenser

Et nytt operahus vil gi mulighet for økt aktivitet, blant annet fordi huset vil ha to scener, noe som gir rom for flere produksjoner og forestillinger. Økt aktivitet vil videre medføre økte driftskostnader for Den Norske Opera. Dette må dekkes dels gjennom de økte egeninntektene som aktiviteten vil generere, og dels gjennom økt driftstilskudd fra staten. Den Norske Opera har gjennomført en analyse av driftskonsekvensene ved innflytting i nytt bygg. Analysen skisserer to driftsalternativer, minimums- og normalnivå. Når Den Norske Operas analyse legges til grunn, blir økt statlig tilskuddsbehov for de to driftsalternativene henholdsvis ca 35 mill og 58 mill kroner. ECON har foretatt en kvalitetssikring av Den Norske Operas analyse av driftskonsekvensene og finner driftsopplegget i all hovedsak realistisk og gjennomførbart. Kulturdepartementet vil imidlertid understreke at statens tilskuddsnivå vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene.

1.3 Lokalisering

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var de tre lokaliseringsalternativer ikke utredet til likeverdig nivå, men likevel tilstrekkelig til å fastslå at Folketeaterkvartalet og Bjørvika ikke kunne anbefales som lokaliseringsalternativ. Som en konsekvens av dette lå det i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus heller ikke noe subsidiært forslag til lokalisering på Vestbanetomten. Med bakgrunn i Stortingets behandling av St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus har departementet lagt vekt på å avklare forutsetningene for samtlige lokaliseringsalternativer så langt det nå er mulig, med sikte på å klarlegge usikkerhetsfaktorer og begrense risikoen for operahusprosjektet ved alternative lokaliseringsvedtak.

Vestbanetomten

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus anbefalte Kulturdepartementet Vestbanetomten. Enkle grunnforhold og den omstendighet at staten eier tomten, ble trukket frem som særlige fordeler. Videre ble området rundt Vestbanen vurdert som et område med gode rammevilkår for Den Norske Opera.

Hovedstasjonsbygningen og lokalstasjonsbygningen på Vestbanetomten ble fredet i 1995. I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det foreslått at man i utlysningen av arkitektkonkurransen skulle kunne åpne for løsninger som bare omfattet den fredede hovedbygningen. På bakgrunn av komiteens merknader i Innst S nr 255 (1997-98) tar Kulturdepartementet til etterretning at en arkitektkonkurranse har som premiss at fredningen av begge bygningene blir opprettholdt. Dette medfører at behovet for tomteareal til operahuset vil øke noe fordi Rådhusplassen ikke på samme måte vil fungere som forplass for huset. Tomtekostnaden er derfor oppjustert noe i forhold til St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var investeringskostnadene anslått til 1 400 mill kroner og det ble lagt til grunn at bygget kunne stå ferdig i 2005.

De nye analyser som er gjort, har ikke avdekket kostnadselementer som endrer det bildet som ble beskrevet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Investeringskostnaden for et operahus på Vestbanetomten er anslått til 1 600 mill kroner.

Statsbygg anslår at operahuset kan stå ferdig sommeren 2007, dersom Stortinget fatter beslutning våren 1999. Når det nå er lagt inn noe lengre byggetid enn i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, er dette av hensyn til styringen av prosjektet.

Bjørvika

Da St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble fremlagt, var Bjørvika ikke fullstendig utredet. På bakgrunn av all usikkerheten var det i praksis umulig å utrede dette alternativet til et nivå der kunnskapen om dette området var like god som for Vestbanetomtens vedkommende. Utredningene ga imidlertid tilstrekkelig kunnskap til å kunne fastslå at dette var et dårligere alternativ enn Vestbanetomten med hensyn til kostnader og fremdrift, særlig på grunn av den usikkerhet som knyttet seg til byutvikling i området. Utredningsarbeidet som er gjennomført etter Stortingets behandling av St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, har lagt vekt på å i størst mulig grad avklare de forhold som det har vært knyttet usikkerhet til.

Når det gjelder planene for byutvikling av Bjørvika, er det høsten 1998 kommet to utredninger som har vært viktige for Kulturdepartementets videre behandling av saken:

• ”Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” av november 1998, utarbeidet av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune på oppdrag fra Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Oslo kommune,

• ”Konsekvensutredning for E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen” av november 1998, utarbeidet av Statens vegvesen Oslo.

I tillegg har det vært utført grundigere analyser på områder av særlig betydning for operasaken.

Lokalisering av et operahus til Bjørvika gir bare mening dersom det på sikt skjer en byutvikling for øvrig. Byutvikling i Bjørvika er først og fremst avhengig av at veisystemet legges om. I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var presentasjonen av veiløsninger for Bjørvika hentet fra St meld nr 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan. Kostnaden var her anslått til 2 300 mill kroner for gjennomføring av etappene 1 til 3.

Den løsningen Statens vegvesen nå anbefaler i ”Konsekvensutredning for E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen” inneholder i store trekk det samme som lå til grunn for St meld nr 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan, men med noen endringer. Totalkostnaden for de to første etappene i veiomleggingen er nå anslått til 2 000 mill kroner med en usikkerhet på fra –10 til +25 pst, det vil si med intervall fra 1 800 mill til 2 500 mill kroner. Kostnad og fremdrift for etappe 3 er ikke anslått.

Byutviklingen i Bjørvika omfatter også ulike infrastrukturtiltak, som opparbeidelse av kommunale veier, parker og plasser og vann og avløp. I ”Byutvikling i Bjørvika-Bispevika” anslås kostnadene for disse tiltakene til omlag 300 mill kroner. Kostnadene må finansieres over ulike offentlige budsjetter og av utbyggerne i området. Kostnadsanslagene kan bare anses som en illustrasjon av den økonomiske størrelsesorden på et forberedende stadium i planleggingen.

Investeringer i veianlegg og øvrige byutviklingstiltak kan etter dette summeres til 2 300 mill kroner, men med et kostnadsspenn fra 2 100 mill kroner til 2 800 mill kroner.

Det knytter seg stor grad av usikkerhet til fremdriften for veiomleggingen og dermed også til øvrig byutvikling. Fremdriften for veiprosjektet påvirkes særlig av:

• den videre planprosess for konsekvensutredningen og reguleringsplanen,

• samarbeid mellom statlige aktører og kommunen om finansiering og grunnerverv,

• planene om utfylling i Lohavn, som krever egen konsekvensutredning, herunder spørsmål om det utfylte området kan brukes som erstatningsareal for tapte havnearealer, samt til deponi for forurensede masser,

• omfanget av arkeologiske utgravinger, som avhenger av hvilke funn som gjøres.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var Bjørvika beskrevet som lokaliseringsområde, uten at tomteplassering for operahuset var avklart. Det utredningsarbeidet som nå er foretatt, har imidlertid konkludert med hvilken tomt som bør velges, dersom operahuset lokaliseres til Bjørvika. Denne tomten tilsvarer tomt 6a-6b i rapporten ”Byutvikling i Bjørvika-Bispevika”. Det er også avklart at denne tomten i dag ikke har noen vesentlig funksjon som havneområde, og at den ikke er i konflikt med dagens veisystem eller planlagt nytt veisystem.

Investeringskostnaden for et operahus i Bjørvika er anslått til 1 800 mill kroner, det vil si 200 mill kroner høyere enn for et operahus på Vestbanetomten. De høyere kostnadene skyldes i stor grad utgiftene til grunnarbeider.

Den største fremdriftsusikkerheten knytter seg til finansiering og gjennomføring av den veiutbygging som er en nødvendig premiss for byutviklingen. Eventuelle erstatningsarealer for havnefunksjonene representerer også foreløpig en vesentlig fremdriftsrisiko for byutviklingen.

Kulturdepartementet har gjennom avgrensning av tomt til operahus klarlagt at det er mulig å bygge et operahus uten å komme i konflikt med eksisterende veisystem eller planlagt nytt veisystem, og at tomten heller ikke har vesentlig funksjon som havneområde i dag. Videre er det avklart med byrådet i Oslo kommune at det vil anbefale at dersom reguleringsplanen for Bjørvikaområdet blir forsinket i forhold til behandling i bystyret i 2000, vil det være mulig at tomt for nytt operahus behandles i en separat reguleringsplan. Dette betyr at operahuset gjennom separat regulering eller utbygging kan bygges frakoplet byutviklingen, dersom byutviklingen blir forsinket.

Med denne avklaring fremstår to alternativer for bygging av et operahus i Bjørvika,

1. at operahuset bygges som en del av en helhetlig byutvikling av Bjørvika hvor operahuset innpasses med samtidig tilrettelegging av annen infrastruktur, eller

2. at operahuset bygges som et selvstendig prosjekt, som om nødvendig kan frakoples fremdriften for veiomleggingen og etableringen av den øvrige infrastruktur.

Bjørvikaområdets størrelse, spesielle grunnforhold, omfattende trafikksystemer som må legges om, antall og omfang av offentlige og private interesser som berøres, innebærer at byutviklingen i Bjørvika vil være en meget krevende prosess, som det knytter seg stor grad av usikkerhet til både fremdriftsmessig og med hensyn til kostnader og finansiering. Utbyggingstakten vil i sterk grad avhenge av etterspørselen i eiendomsmarkedet. Selv om usikkerheten vil avta gradvis i årene fremover, knytter det seg så stor usikkerhet til fremdriften ved alternativ a) ovenfor, at dette alternativet ikke vil være tilrådelig.

Alternativ b), det vil si et operahusprosjekt i Bjørvika om nødvendig realisert løsrevet fra byutviklingen for øvrig, innebærer at fremdriftsrisikoen for operahusprosjektet reduseres vesentlig. Det er også viktig at byggingen av nytt operahus ikke blir knyttet til finansiering av byutviklingen. Usikkerheten omkring byutviklingen vil derimot ha konsekvenser for operaens atkomstforhold og omgivelser i de første driftsårene.

Det er uavklarte spørsmål når det gjelder eiendomsforhold i Bjørvika, men byrådet i Oslo kommune har uttalt at tomten kan disponeres til opera før eiendomsforholdene er avklart. De reguleringsmessige forhold er uavklart, men en mulig separat regulering av operatomten reduserer den fremdriftsmessige usikkerheten vesentlig. De kulturminnefaglige spørsmål er avklart så langt det er mulig med hensyn til usikkerhet for fremdrift og kostnader, men man har ingen garanti for at det ikke påtreffes særlig verdifulle funn i byggegrunnen som kan forstyrre prosessen. Grunnforholdene i Bjørvika er kompliserte, men ifølge Statsbygg håndterbare.

Forutsatt vedtak i Stortinget våren 1999 anslår Statsbygg at et nytt operahus i Bjørvika kan stå ferdig sommeren 2008, men det er knyttet fremdriftsmessig usikkerhet til vanskelige grunnforhold og eventuelle verdifulle funn i byggegrunnen.

Folketeaterkvartalet

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det for Folketeaterkvartalets vedkommende presentert to skisseprosjekter, hovedalternativet og minimumsalternativet, som var utarbeidet av 4B Arkitekter for Statsbygg. Minimumsalternativet tilfredsstiller ikke intensjonene om et nytt operahus, og er ikke bearbeidet videre. Hovedalternativet er bearbeidet videre og justert i forhold til Den Norske Operas nye romprogram. Av andre alternativer som ble omtalt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, har departementet arbeidet videre med et forslag fra Folketeaterbygningen AS, som tok utgangspunkt i full innpassing av et forslag til romprogram fra Den Norske Opera fra 1991. Folketeaterkvartalets muligheter og begrensninger har vært gjennomgått i samråd med representanter for Folketeaterbygningen AS, Den Norske Opera og Statsbygg, med sikte på å komme frem til størst mulig grad av felles forståelse av dette spørsmålet.

For hovedalternativet i Folketeaterkvartalet er programarealet redusert med 1 000 m2, tilsvarende reduksjonen for nybyggalternativene på Vestbanetomten og i Bjørvika. Statsbygg anslår brutto/nettofaktoren til 1,66 som vil gi et brutto­areal på ca 35 000 m2, hvorav 4 000 m2 verksteder er plassert eksternt.

Det andre alternativet tar utgangspunkt i det nevnte forslag fra Folketeaterbygningen AS. Her er hele romprogrammet innpasset i Folketeaterkvartalet, inkludert verkstedfunksjonene.

Salens grunnflate er gitt fordi sideveggene er bærende. Dette vil for begge alternativer medføre færre plasser i salen enn i nybyggalternativene. Hovedscenen ligger i 4. etasje. Dette gir noe mer tungvinte transportforhold for kulisser til og fra eksterne lager enn om hovedscenen ligger på bakkeplan.

Kulturdepartementet legger til grunn at staten bør bli eier av de bygninger og eiendommer som inngår i Den Norske Operas plassbehov ved eventuell investering i Folketeaterkvartalet. Folke­teaterbygningen eies av Folketeaterbygningen AS. I tillegg består kvartalet av en rekke eldre bygårder med ulike eiere.

For Folketeaterkvartalet var det en forutsetning i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus at kostnaden ikke skulle overskride kostnaden for et nytt bygg. I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var kostnaden for hovedalternativet anslått til 1 175 mill kroner. Det nye kostnadsanslaget viser at det er svært liten sannsynlighet for at denne forutsetningen holder. Kostnaden for hovedalternativet er anslått til 1 730 mill kroner, mens kostnaden for alternativet med hele romprogrammet innpasset er anslått til 1 995 mill kroner. Inkludert i kostnadene er kostnader til utflytting og drift i byggeperioden. I disse kostnadene er erverv av dagens operalokaler på 16 200 m2 ikke inkludert, selv om det nå er klarlagt at eierne av Folketeaterbygningen vil kreve vederlag. Dette vil derfor komme i tillegg.

Byggekostnadene for Folketeaterkvartalets hovedalternativ er økt mer enn hva prisstigningen skulle tilsi. En ny gjennomgåelse av det tidligere kostnadsanslaget viser at hovedalternativet var vurdert for lavt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Dessuten er det nå lagt inn kostnader til refundamentering i Folketeaterkvartalet. Prosjektet er for øvrig nå gitt en standard som skal gjøre det mest mulig sammenlignbart med de andre alternativene.

Forutsatt vedtak i Stortinget våren 1999, anslår Statsbygg at en ny opera i Folketeaterkvartalet (hovedalternativet) kan stå ferdig ved årsskiftet 2006/2007, dersom det ikke oppstår komplikasjoner. For alternativet med hele romprogrammet innpasset vurderer Statsbygg et halvt år lengre gjennomføringstid. Det knytter seg særlig usikkerhet til eiendomserverv og utførelse av ombyggingsarbeidene.

Et ombyggingsprosjekt i Folketeaterkvartalet vil ha flere strukturelle og funksjonelle svakheter i forhold til et nybygg. Symbolfunksjonen av en ombygging i forhold til et nybygg vil også være langt mindre.

Dersom det nye operahuset lokaliseres til Folketeaterkvartalet, er det ikke mulig å drive operavirksomhet i byggeperioden. For hovedalternativet er det anslått et driftsavbrudd på minimum 3 år. For alternativet med hele romprogrammet innpasset er driftsavbruddet anslått til inntil 4 år. I denne perioden må Den Norske Opera basere seg på alternativ drift. I tillegg til de økonomiske konsekvensene som er lagt inn i kostnadsanslaget, vil driftsavbruddet ha svært uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten ved Den Norske Opera.

Vurdering

Vestbanetomten vil ha sikrest fremdrift og laveste investerings- og engangskostnader. Det driftsmessige inntektspotensial antas å være bedre her enn ved de andre alternativene. Vestbanetomten anses som den klart beste lokalisering for et nytt operahus.

Som subsidiær løsning kan Kulturdepartementet anbefale lokalisering i Bjørvika forutsatt at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, om nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling og basert på en særskilt reguleringsplan for operatomten.

Kulturdepartementet kan ikke anbefale å bygge et nytt operahus i Bjørvika dersom det forutsettes at prosjektet, uansett fremdrift for øvrige tiltak, må følge en samlet planprosess og utbygging av området.

Kulturdepartementet kan ikke anbefale Folketeaterkvartalet som løsning.

1.4 Opera- og ballettformidling i Norge

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble fremtidig formidling av opera og ballett i Norge drøftet. Kulturdepartementet står fast på at det er en viktig oppgave å ivareta formidling og produksjon utenfor Oslo og at byggingen av et nytt operahus vil gi en vesentlig bedring av mulighetene for at Den Norske Opera kan fungere som et kraftsenter med hele landet som satsingsområde.

Kulturdepartementet holder fast på at en slik modell bør utvikles parallelt med byggingen av et nytt operahus. Siktemålet vil være å ferdigstille arbeidet når et nytt operahus står klart til bruk. Det vil først være ved innflytting i nytt hus at operaen vil kunne bygge opp et ressurs- og kompetansesenter som kommer flere arrangører til gode. Et slikt senter bør omfatte bibliotektjenester, utleie av utstyr og bistand av ren opera- og ballettfaglig art.

Kulturdepartementets arbeid med utvikling av en fremtidig modell for opera- og ballettformidling i Norge skal skje i nært samarbeid med relevante institusjoner og miljøer, i første rekke Den Norske Opera. Også aktuelle lokale og regionale myndigheter må inviteres til å delta. Kulturdepartementet tar sikte på å oppnevne en referansegruppe til å bistå i arbeidet.

1.5 Konklusjon

Kulturdepartementet anbefaler Stortinget å fatte vedtak om at nytt operahus bygges på Vestbanetomten.

Som subsidiær løsning kan Kulturdepartementet anbefale lokalisering i Bjørvika forutsatt at prosjektet kan gjennomføres som et selvstendig byggeprosjekt, om nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling og basert på en særskilt reguleringsplan for operatomten.

Bindende kostnadsramme fremmes for Stortinget etter at forprosjekt er utarbeidet.

En modell for opera- og ballettformidling i Norge utvikles innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.