2 Økonomiske og merkantile forhold

2.1 Valuta

Fremforhandlet kontrakt med Bazán legger til grunn en kontraktpris i EURO, men med utbetalinger i EURO, dollar og norske kroner. Spredningen på flere valutaer er gjort for å redusere valutarisikoen, som etter vanlig praksis er tillagt kjøper. Det har vært en grunnleggende forutsetning at kompensasjon for valutakurser ikke inngår som en del av prosjektets ramme. Leveransene vil hovedsakelig skje fra spansk, amerikansk og norsk industri. Prosjektet la i fjor til grunn en dollarkurs på 7,23 og en EURO-kurs på 8,31 norske kroner.

Utbetalinger på kontrakten er fordelt over ti år. Faktisk valutatap/vinning i denne perioden vil være avhengig av valutakursene på de enkelte betalingstidspunkter. Ettersom dagens valutakurser er det beste anslag man kan gjøre for valutakursene på betalingstidspunktene, er et merbehov på 690 millioner kroner lagt til grunn i kostnadsoppstillingen nedenfor under kapittel 7.

2.2 Betalingsvilkår

Innen militær skipsbygging er det vanlig å benytte forskudd ved anskaffelseskontrakter. Betalingsregimet i kontrakten med Bazán er en kombinasjon av forskuddsbetaling, fremdriftsbetaling og betalinger ved levering.

Rentekostnader knyttet til den fremforhandlede betalingsprofilen er anslått til om lag 350 millioner kroner. I forhold til mottatt tilbud har man oppnådd en identifisert innsparing på hovedkontrakten på minimum 110 millioner kroner. Som følge av at kontrakten er inngått i konkurranse, har Forsvaret ikke hatt tilgang til kandidatenes kalkulasjoner. Det er grunn til å tro at innsparingene i realiteten er større.

Når det for øvrig gjelder spørsmålet om forskuddsbetalinger, må dette ses i sammenheng med de fremforhandlede garantier, jfr pkt 2.6 nedenfor.

2.3 Prosjektgjennomføringskostnader

I St prp nr 65 (1998-99) ble prosjektet presentert og godkjent med en investeringsramme på 12 240 millioner kroner, jfr Innst S nr 207 (1998-99). Det ble i nevnte proposisjon ikke foretatt en nærmere nedbryting av investeringsrammen. Kostnadene knyttet til prosjektgjennomføring var heller ikke spesifisert. Senere ble prosjektgjennomføringskostnadene besluttet ført ut av investeringsrammen, og over på Forsvarets ordinære driftsbudsjett, jfr St prp nr 1 (1997-98). Prosjektets ramme ble ikke nedjustert tilsvarende, i det de frigjorte midlene ble benyttet til å øke usikkerhetsreserven.

Etter en fornyet gjennomgang er kostnadene til prosjektgjennomføring økt fra 431 millioner kroner til 519 millioner kroner.

Etter Regjeringens oppfatning hører utgifter til prosjektgjennomføring med til prosjektets kostnadsramme, selv om disse utgiftene hører inn under en annen kostnadsart, og derfor skal føres over en annen budsjettpost enn investeringsutgifter i prosjekter. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke prosjektets ramme med 519 millioner kroner.

2.4 Drift- og vedlikeholdsutgifter

Netto økning av Sjøforsvarets driftsutgifter på grunn av fregattanskaffelsen var i St prp nr 65 (1998-99) anslått til 300-400 millioner kroner årlig. Beregningene viser nå at driftsutgiftene vil øke jevnt gjennom prosjektperioden frem til 2009, og at det varige merbehovet vil ligge på omlag 460 millioner kroner. Dette er forutsatt, så langt det er mulig, dekket inn ved endringer og innsparingstiltak i Sjøforsvarets øvrige struktur.

I Forsvarets planer er følgende konkrete endringer i Sjøforsvarets øvrige struktur lagt til grunn:

• Utfasing av Storm-klasse missiltorpedobåter (besluttet og under gjennomføring).

• Utfasing av Kobben-klasse undervannsbåter (bebudet i St meld nr 22 (1997-98)).

• Reduksjon av Sjøforsvarets regionale organisasjon gjennom prosjekt POSEIDON, i hovedsak en reduksjon fra syv til tre sjøforsvarsdistrikter, jfr St prp nr 33 (1998-99) og Innst S nr 203 (1998-99).

• Endringer innen Kystartilleriet.

De besluttede og bebudede endringer innen Sjøforsvaret representerer en antatt driftsinnsparing på 90 millioner kroner.

Videre innsparingstiltak i Sjøforsvaret er foreløpig gitt arbeidstittelen POST POSEIDON. Det er i første omgang kun anslått et innsparingsmål, tallfestet til en årlig driftsinnsparing på 200 millioner kroner. Utover dette vil det kreves en ytterligere årlig innsparing på ca 170 millioner kroner for å dekke inn de økte driftsutgiftene på grunn av fregattanskaffelsen. Forsvarsdepartementet legger til grunn at de økte driftsutgifter skal dekkes gjennom innsparinger og omprioriteringer i Forsvarets totale virksomhet. Det synes i dag rimelig klart at fremtidige omstillinger må resultere i driftsinnsparinger som vesentlig overstiger forventet effekt av nevnte tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med neste langtidsmelding.

2.5 Usikkerhet

Det knytter seg i alminnelighet betydelig usikkerhet til så omfattende forsvarsmateriellanskaffelser som omhandles i denne proposisjonen.

Fregattprosjektet har, som et av de første store prosjektene i Forsvaret, innført usikkerhetshåndtering som en integrert og aktiv del i ledelse og styring av prosjektet. Arbeidet har/har hatt som målsetting å redusere usikkerheter ved prosjektet gjennom analyser og iverksettelse av tiltak.

I august 1999 ble det underskrevet kontrakt mellom HolteProsjekt og Forsvarsdepartementet med oppdrag om å utføre en uavhengig usikkerhetsanalyse av fregattprosjektet.

HolteProsjekts endelige konklusjon ble fremlagt i sluttrapport av 27. januar 2000. På bakgrunn av justeringer av kontraktsteksten i etterkant av fremleggelsen av denne konklusjonen, har HolteProsjekt kommet med et supplement til sin rapport 16. februar 2000.

Det knytter seg betydelig usikkerhet til fregattprosjektet. HolteProsjekts analyse konkluderer med et stort behov for usikkerhetsavsetning for at prosjektet skal få et realistisk budsjett. Rapporten inkluderer usikkerhetselementer knyttet til blant annet kontraktsbestemmelser, fremdrift, ressurstilgjengelighet, funksjonelle avvik, integrasjon av systemer og prosjekter. I tillegg til de usikkerhetselementer som var behandlet av prosjektet, inkluderer HolteProsjekt ytterligere elementer som for eksempel prosjektorganisasjon, leverandørens eierskap og ledelse, teknologisk utvikling og brukerkravsendringer. HolteProsjekt legger også stor vekt på å definere suksesskriterier for prosjektet.

Analysen forutsetter en stram prosjektstyring under gjennomføringsfasen. Rapporten inneholder tilrådinger om styringsmessig håndtering av usikkerheten, herunder forslag til prosedyrer for hvordan avsetningene til usikkerhet kan utløses.

For å komplettere Forsvarets egen risikovurdering har Forsvaret i tillegg engasjert Det Norske Veritas(DNV) til å gjennomføre en egen analyse. Veritas' rapport forelå 26. januar 2000. DNVs rapport omhandler færre usikkerhetselementer enn HolteProsjekts rapport. Rapportene er derfor ikke alternativer til hverandre.

Erfaringsmessig skyldes de største prosjektoverskridelser for dårlig plangrunnlag og endringer som foretas underveis i prosjektet. Dette kan være endringer som er nødvendige for å opprettholde prosjektets ytelser som følge av teknologisk utvikling (eksempelvis nyutviklede våpen som krever ytterligere motmidler), eller andre endringer som normalt vil oppstå. Endrede brukerkrav i prosjektgjennomføringsperioden vil ikke bli etterkommet.

I samsvar med Innst S nr 207 (1998-99) har Forsvarsdepartementet merket seg Forsvarskomiteens uttalelse hvor det forutsettes « . . .at Stortinget blir orientert dersom det oppstår usikkerhet knyttet til prosjektets kostnad, fremdrift eller ytelse». Forsvarsdepartementet vil holde Stortinget orientert og fremme forslag til tiltak dersom dette skulle være nødvendig, og legger til grunn at eventuelle fremtidige rammejusteringer vil bli dekket innenfor gjeldende forsvarsbudsjetter.

2.6 Garantispørsmål

Det er fremforhandlet en garantiordning med det statlige eide spanske holdingselskapet Sociedad Estatal de Participaciones Industriales (SEPI). Arrangementet omfatter en kombinert gjennomførings- og tilbakebetalingsgaranti oppad begrenset til 200 mrd pesetas (i størrelsesorden 10 mrd kroner). I tillegg er det avtalt en 15% gjennomføringsgaranti fra kommersiell bank.