4 Kostnader

I dette kapitlet redegjøres det for kostnadsutviklingen frem til det foreliggende forprosjekt og for avsetninger for usikkerhet. Forprosjektkalkylen og usikkerhetsavsetning utgjør til sammen kostnadsrammen.

Statsbyggs kostnadskalkyle ved avsluttet forprosjekt er beregnet til 2 626 mill. kroner i prisnivå januar 2002.

I tillegg anbefaler Kultur- og kirkedepartementet at avsetningen til kunstnerisk utsmykking beregnes i samsvar med Kgl. res. av 5. september 1997 og økes med 12 mill. kroner.

For å bedre byggets funksjonalitet har Kultur- og kirkedepartementet – med bakgrunn i Statsbyggs vurderinger – anbefalt å øke kostnadskalkylen med 22 mill. kroner for å imøtekomme enkelte av Den Norske Opera høyt prioriterte ønsker. Dette bringer forprosjektkalkylen opp i 2 660 mill. kroner.

Ved fastsettelse av byggeprosjektets kostnadsramme skal det legges til marginer for usikkerheten i prosjektet, som særlig er knyttet til den videre prosjektutvikling, organisering og styring, i tillegg til ytre forhold som markedssituasjon m.v.

Departementet tilrår at Statsbygg får disponere en usikkerhetsavsetning på 170 mill. kroner i tillegg til forprosjektkalylen på 2 660 mill. kroner, slik at Statsbyggs styringsramme blir 2 830 mill. kroner. Det er denne rammen Statsbygg skal styre prosjektet innenfor.

På bakgrunn av nye retningslinjer foreslås at Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i fellesskap får ansvaret for en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner.

Det foreslås etter dette en bindende kostnadsramme for prosjektet på 3 330 mill. kroner.

4.1 Forprosjektkalkylen

Ved avslutning av forprosjektet har de prosjekterende rådgivere og arkitekt utarbeidet kalkyler for alle bygningsdeler m.v. slik prosjektet nå er tegnet ut og beskrevet. Bygningsdelskalkylene er kontrollert av Statsbygg, som har oppjustert enkelte poster og lagt inn egne kostnadskalkyler for generelle kostnader (prosjektering, administrasjon m.v.), felleskostnader og diverse andre kostnader. Samlet kostnadskalkyle er kvalitetssikret både ved intern usikkerhetsanalyse i Statsbygg og ved sammenligning med de justeringer som Dovre International AS har konkludert med i sin rapport av 7. februar 2002 til Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, jf. avsnitt 4.2.1.

Statsbyggs kostnadskalkyle for forprosjektet viser en samlet prosjektkostnad på 2 626 mill. kroner i prisnivå januar 2002. Følgende kostnadselementer er holdt utenfor kostnadskalkylen:

• Tomtepris, som skal fastsettes gjennom frivillig rettslig skjønn av Oslo tingrett.

• Kommersielle arealer, som skal være selvfinansierte og derfor ikke skal inngå i kostnadsrammen.

Statsbyggs presentasjon av forprosjektet, kostnadskalkyler og forslag til kostnadsramme er gitt i brev av 15. februar 2002 og gjengitt i sin helhet i vedlegg 1.

I tillegg til Statsbyggs forprosjektkalkyle har Kultur- og kirkedepartementet lagt inn ytterligere 22 mill. kroner til særskilte tiltak og 12 mill. kroner i økt avsetning til kunstnerisk utsmykking.

Kostnadsutviklingen fra arkitektkonkurransen og frem til forprosjektet, er vist i tabell 4.1.

Den nye prosjektkalkylen på 2 660 mill. kroner, eksklusiv kjøp av tomt, innebærer en økning på 610 mill. kroner i forhold til det tidligere kostnadsanslag på 2 050 mill. kroner. Av dette skyldes 492 mill. kroner prisjustering, innføring av merverdiavgift på tjenester og økning av merverdiavgiften fra 23 pst. til 24 pst. De resterende 118 mill. kroner skyldes dels endringer i premissene for prosjektet og dels andre forhold som vil bli forklart i det følgende.

Nærmere om prisjusteringen

Kostnadsanslaget for operaprosjektet etter resultatet av arkitektkonkurransen, som ble presentert for Stortinget i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2001, ble gitt i prisnivået januar 1999. Grunnen til dette var at det nye kostnadsanslaget skulle være direkte sammenlignbart med det kostnadsanslaget som tidligere var presentert for Stortinget, jf. St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

I St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) gis det følgende retningslinjer for prisomregningen av kostnadsanslaget for prosjekt nytt operahus:

«Det vil være den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet frem til bindende kostnadsramme fastsettes, som vil bli lagt til grunn for prisomregning av kostnadsanslaget.»

Prisutviklingen i anbudsmarkedet er en funksjon av følgende forhold:

• Kostnadsutviklingen for de ulike innsatsfaktorene

• Produktivitetsutviklingen

• Endringer i fortjenestemarginer hos entreprenørene og leverandørene.

Det vanlige for statlige byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre, er at prisomregning av kostnadsrammer skjer ved å benytte den såkalte SBED-indeksen, som er basert på Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for boligblokk. Disse indeksene reflekterer imidlertid kun kostnadsutviklingen for de ulike innsatsfaktorene, og inkluderer ikke produktivitetsendring eller endring i fortjeneste.

Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for boligblokk viser en stigning på ca. 12 pst. fra januar 1999 til januar 2002.

Statistisk sentralbyrå utgir én indeks, prisindeks for nye eneboliger, som også fanger opp endringer i produktivitet og fortjenestemarginer, i tillegg til kostnadsutviklingen for innsatsfaktorene. Denne indeksen viser en prisutvikling i denne delen av anbudsmarkedet på ca. 27 pst. de siste tre årene (fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 2001).

Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2001-2002), har konsulentfirmaet Analysegruppen AS, på oppdrag av styringsgruppen for operaprosjektet, gjort grundige analyser av prisutviklingen i bygge- og anleggsbransjen i det sentrale østlandsområdet.

Beregningene viser et samlet prisstigningstillegg på ca. 22 pst. til januar 2002. I tillegg innebærer innføring av merverdiavgift på tjenester (fra 1. juli 2001) og økningen i merverdiavgiften fra 23 pst. til 24 pst. (fra 1. januar 2001) en økt kostnad på 36 mill. kroner. Dette gir en total oppjustering av anslaget som følge av prisvekst og momsøkning fra 2 050 mill. kroner, jf. avsnitt 2.1.2, til 2 542 mill. kroner pr. januar 2002.

En tilsvarende fremskrivning av prosjektreserven på 110 mill. kroner, jf. avsnitt 2.1.2, tilsvarer 135 mill. kroner i dagens priser. Det øvre kostnadsanslaget på 2 160 mill. kroner utgjør da 2 677 mill. kroner, prisjustert til januar 2002.

Nærmere om byggekostnader

I Statsbyggs kostnadskalkyle, jf. vedlegg 1, er byggekostnadene beregnet til 2 500 mill. kroner, som er en økning på 66 mill. kroner i forhold til det prisjusterte anslaget for byggekostnadene. I tillegg har Kultur- og kirkedepartementet, etter anbefaling fra Statsbygg, lagt inn 22 mill. kroner for å imøtekomme enkelte av Den Norske Operas høyt prioriterte ønsker, som kan innarbeides uten at usikkerheten knyttet til fremdrift og kostnader økes, jf. avsnitt 3.11. Etter dette er byggekostnadene økt med 88 mill. kroner, eller 3,6 pst. i forhold til det prisjusterte kostnadsanslaget for byggekostnader på 2 434 mill. kroner, jf. tabell 4.1. Økningen utgjør om lag to tredjedeler av prosjektreserven som ble tillagt kostnadsanslaget etter arkitektkonkurransen.

Nærmere om kunstnerisk utsmykking

I henhold til Kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen for utsmykking av statlige bygg, skal kostnader til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg inngå i kostnadsrammen. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttalte i innstillingen til St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at bygging av den norske opera faller inn under kategori 5 i statens regler for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg, hvor man skal bruke 1,5 % av byggekostnadene. Med byggekostnader menes normale byggeutgifter til det ferdige bygget fratrukket spesielt sceneteknisk utstyr.»

På bakgrunn av komiteens innstilling ble det i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) satt av 15 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking som var 1,5 pst. av normale byggekostnader med fradrag for teaterteknisk utstyr. Kostnader forbundet med lokaliseringsavhengige tilleggskostnader, midlertidig infrastruktur og grunnerverv ble holdt utenfor beregningsgrunnlaget.

Prisjustert til januar 2002 blir avsetningen for kunstnerisk utsmykking 18 mill. kroner, som Statsbygg har lagt til grunn i sin anbefaling av kostnadsramme, jf. vedlegg 1.

I henhold til Kgl. res. av 5. september 1997 skal imidlertid kostnadene til kunstnerisk utsmykking beregnes på grunnlag av de totale prosjektkostnadene. Dersom et slikt beregningsgrunnlag legges til grunn, økes avsetningen til kunstnerisk utsmykking for prosjektet til 37,5 mill. kroner, jf. vedlegg 1.

I henhold til retningslinjene kan avsetningen nedjusteres for bygg som har særlig stor grad av tekniske installasjoner og kompliserte bygningstekniske elementer. Dersom teaterteknisk utstyr holdes utenfor beregningsgrunnlaget, blir avsetningen til kunstnerisk utsmykking på 30 mill. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet legger Kgl. res. av 5. september 1997 til grunn, og avsetter 30 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking.

Nærmere om tomt og fjerning av forurenset masse

I kostnadsanslagene som tidligere er presentert for Stortinget, ligger det inne en avsetning på 75 mill. kroner (i prisnivå januar 1999) til kjøp av tomt som var middelverdien av Statsbyggs anslag på 50-100 mill. kroner. Denne summen inkluderte et anslått beløp på 45 mill. kroner til fjerning av forurenset masse.

I avtalen med Oslo kommune om at tomteprisen skal fastsettes ved rettslig skjønn, er det etter krav fra kommunen forutsatt at tomten overdras urenset. Kostnadene forbundet med rensing av tomten er derfor lagt inn i kostnadskalkylen og er av Statsbygg beregnet til 54 mill. kroner. Dette tilsvarer en prisjustering av beløpet på 45 mill. kroner som ble anslått i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II).

Skjønnssaken om tomteprisen ligger til behandling i Oslo tingrett. Bevilgning til kjøp av tomt fremmes for Stortinget når skjønnsresultatet foreligger.

I tabell 4.1 vises en netto reduksjon på 36 mill. kroner i forhold til en skjønnsmessig prisjustert tomtekostnad på 90 mill. kroner. Dette skyldes altså at det nå er innarbeidet kostnader for rensing av forurenset masse, samtidig som tomteprisen er holdt utenfor i påvente av skjønnsprosessen.

Nærmere om skipsbarriere

Som redegjort for i avsnitt 3.10, er det utarbeidet en alternativ løsning for senketunnelen som medfører at det ikke lenger er behov for en skipsbarriere for å sikre tunnelen mot skipspåkjørsler. Dersom dette blir den endelige løsningen for senketunnelen, vil det bli behov for sikringstiltak for operahuset. I Statsbyggs kostnadskalkyle er det derfor lagt inn 54 mill. kroner til skipsbarriere.

Dersom det skjer omlegging av skipstrafikken i Oslo havn, f. eks. at fergeterminalen flyttes fra Bjørvika, må det vurderes om det fortsatt er behov for skipsbarriere.

Kommersielle arealer

I St.prp. nr 48 (1998-99) Om nytt operahus (II) var det en forutsetning at de kommersielle arealene som eventuelt ville bli innarbeidet, ikke skulle dekkes av kostnadsrammen for operahuset, men fullt ut være selvfinansierte, jf. avsnitt 3.9. Kostnadene til kommersielle arealer – 52 mill. kroner – er derfor ikke inkludert i kostnadstallene ovenfor.

Foreløpig oppsummering

Med grunnlag i kalkyleusikkerheten i kostnadsanslaget etter arkitektkonkurransen, ble det i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2001 lagt opp til at Kulturdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med Finansdepartementet kunne disponere ytterligere 110 mill. kroner som en prosjektreserve. Dette ga et øvre kostnadsanslag som grunnlag for prosjektutviklingen frem til forprosjekt på 2 160 mill. 1999-kroner, som tilsvarer ca. 2 677 mill. kroner i prisnivå januar 2002.

Kostnadskalkylen etter forprosjektet inkludert skipsbarriere og rensing av tomten, men uten pris for urenset tomt, utgjør 2 660 mill. kroner som er omtrent det samme som det prisjusterte øvre kostnadsanslaget som har vært lagt til grunn for prosjektutviklingen. Dette er på samme nivå som Dovre International AS’ vurdering av kostnadskalkylen, jf. avsnitt 4.2.1.

4.2 Usikkerhetsanalyse og margin for usikkerhet

I samsvar med forslaget i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II), skal bindende kostnadsramme for gjennomføring av byggeprosjektet fastsettes på grunnlag av forprosjektet. Det ble forutsatt at det skal legges til en betryggende margin for den usikkerheten som knytter seg til gjennomføringsfasen, slik at prosjektet kan styres innenfor kostnadsrammen uten en uakseptabel risiko for operahusets kvaliteter, jf. avsnitt 2.1.2.

Etter at Stortinget behandlet St.prp. nr. 48 (1998-99) om nytt operahus (II), er det innført nye retningslinjer for styring av store statlige investeringsprosjekter. I Gul bok for 2000 redegjorde Finansdepartementet for de nye retningslinjene for styring av store statlige investeringsprosjekter. Her fremgår at for prosjekter med kostnadsramme over 500 mill. kroner, skal det som ledd i kvalitetssikringen av forprosjektet gjennomføres en uavhengig risikoanalyse, blant annet som grunnlag for vurdering av hvilke usikkerhetsmarginer som bør legges til ved fastsettelse av kostnadsrammen.

I henhold til nye retningslinjer skal det, i tillegg til kostnadskalkylen, legges inn en usikkerhetsavsetning. I gjennomføringen av operahusprosjektet vil denne bli delt i følgende to komponenter:

• En usikkerhetsavsetning som Statsbygg disponerer, og som sammen med kostnadskalkylen utgjør styringsrammen.

• En overordnet usikkerhetsmargin der eventuelle beløp bare kan utløses etter beslutning av Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

4.2.1 Ekstern kvalitetssikring og usikkerhetsanalyse

Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet engasjerte Dovre International AS til å foreta den eksterne kvalitetssikringen for operahusprosjektet.

Hensikten med den eksterne kvalitetssikringen er å utføre

• en etterkontroll av om grunnlaget for å fremme forslag om godkjennelse av prosjektet med kostnadsramme er tilstrekkelig, og

• en analyse som peker fremover ved å kartlegge de styringsmessige utfordringer i de gjenstående faser av prosjektet. Analysen skal være så prosjektspesifikk og konkret at resultatene kan brukes som kontrollgrunnlag for oppdragsgiver.

Dovre avleverte sin rapport 7. februar 2002 og følger som utrykt vedlegg.

Kvalitetssikring

Dovre vurderer at prosjektet har en hensiktsmessig avgrensning og struktur som enkeltstående prosjekt, men med viktige grensesnitt mot øvrige prosesser i Bjørvika. Dovre har ikke funnet forhold som sannsynliggjør vesentlig større omfang av mengdeøkninger som følge av detaljering, enn det som er normen i bransjen. Dovres rapport bekrefter at forprosjektet fremstår som godt gjennomarbeidet, og med en detaljeringsgrad som er på linje med sammenlignbare prosjekter.

Den overordnede delen av styringsdokumentasjonen vurderes i hovedsak som hensiktsmessig, mens Dovre mener at deler av den dokumentasjonen av prosjektstrategien Dovre er forelagt, har vesentlige mangler. Dette gjelder særlig kontraktsstrategien, som ifølge Dovre bør konkretiseres bedre. Dovre mener også at prosjektets kommunikasjonsstrategi bør suppleres med konkrete strategier for håndtering av de viktigste interessentene. Gjennomføringsstrategien på overordnet nivå vurderes å være hensiktsmessig.

Dovres merknader til strategier for gjennomføringen av prosjektet følges opp slik at de ivaretas på best mulig måte. Siden både prosjektstyringsbasis og kontraktsstrategien fortsatt var under utarbeidelse da Dovre gjennomførte sitt oppdrag, hadde Dovre ikke anledning til å kvalitetssikre disse direkte, men forutsatte at de ferdigstilles før forprosjektet fremlegges til godkjenning. Statsbygg skriver i brev til Kultur- og Kirkedepartementet av 7. mars 2002 følgende:

«Dovre International AS avsluttet sitt arbeid med prosjektet samtidig med at forprosjektet ble behandlet i Statsbygg – primo februar.

Siste revisjon av Statsbyggs prosjektstyringsbasis er datert 07.03.02. Denne revisjonen omfatter overgangen fra forprosjekt til gjennomføringsfase, og inneholder også en konkret oversikt over kontraktsinndeling med tilhørende arbeidspakker. Dokumentet inneholder nå den konkretisering Dovre International AS anbefalte i sin kommentar til prosjektstrategien slik den var da de behandlet den.»

Dovres rapport omfatter også konkrete anbefalinger med hensyn til styringsopplegg og metoder, som vil bli nøye vurdert.

Marginer for usikkerhet - usikkerhetsprognose

Ifølge Dovre er kostnadsrisikoen i operaprosjektet knyttet til blant annet følgende faktorer: Videre designutvikling i sammenheng med prosjektets kompleksitet, gjennomføringsstrategi, organisering og styringsevne og fremtidig markedsusikkerhet.

Med unntak av markedsutviklingen har de ovennevnte usikkerhetselementene, ifølge Dovre, høy eller middels grad av styrbarhet.

Dovre tilrår en kostnadsramme på 3 520 mill. kroner. Det er da forutsatt at det foretas nedskjæringer i prosjektet med til sammen 80 mill. kroner. Disse nedskjæringene omfatter blant annet fjerning av underscene og reduksjon av forplassens areal. Kultur- og kirkedepartementet kan ikke anbefale en slik nedskjæring. Dette tilsier en ramme på 3 600 mill. kroner som inkluderer vel 900 mill. kroner i marginer for usikkerheten.

Dovre foreslår imidlertid risikoreduserende tiltak, som antas å ha en sannsynlig påvirkning på kostnadsusikkerheten. Med slike tiltak på plass, mener Dovre at usikkerhetsmarginen kan reduseres med 193 mill. og fortsatt gi 85 pst. sikkerhetsnivå.

Forutsatt at de risikoreduserende tiltakene gjennomføres, tilsier Dovres rapport en samlet kostnadsramme på ca. 3 400 mill. kroner med et 85 pst. sikkerhetsnivå mot overskridelser. Dovres forslag innebærer en usikkerhetsmargin på ca. 740 mill. kroner utover kostnadskalkylen på 2 660 mill. kroner.

4.2.2 Statsbyggs usikkerhetsanalyse

Statsbygg har foretatt usikkerhetsanalyser ved prosjektets milepeler som ledd i sin prosjektstyring. Usikkerhetsanalysen som ble foretatt høsten 2000, etter arkitektkonkurransen, ble presentert i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2001.

Resultatene fra usikkerhetsanalysen (følger som utrykt vedlegg) etter forprosjektet viser at kostnadsrisikoen er knyttet til blant annet følgende faktorer: prosjektets kompleksitet, gjennomføringsstrategi, organisering og styringsevne, fundamentering, endrede brukerkrav og fremtidig markesusikkerhet.

Statsbyggs prognose viser at det totale usikkerhetsspennet er på ca. 550 mill. kroner, mellom 2 600 mill. kroner og 3 150 mill. kroner for respektive 15 pst. og 85 pst. sikkerhetsnivå. Dette betyr at dersom denne usikkerhetsanalysen legges til grunn for fastsettelse av kostnadsrammen, må Statsbyggs forprosjektkalkyle på 2 626 mill. kroner tillegges 524 mill. kroner for å gi 85 pst. sikkerhetsnivå mot overskridelse.

Statsbygg anbefaler at styringsrammen settes til 2 850 mill. kroner. I tillegg anbefales en usikkerhetsmargin på 300 mill. kroner som kontrolleres av Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Statsbyggs anbefalte kostnadsramme blir etter dette på 3 150 mill. kroner.

Ved vurdering av usikkerheten er det forutsatt at prisjusteringen av kostnadsrammen baseres på den reelle utviklingen i anbudsmarkedet for den delen av rammen som ikke er bundet opp i kontrakter.

I Statsbyggs brev av 15. februar 2002, vedlegg 1, presiseres kostnadsrammen som følger:

«Det presiseres at forslaget til kostnadsramme er satt opp med forutsetning om å dekke alle nødvendige prosjektkostnader for å reise det nye operahuset, nødvendige adkomster for biltrafikk og fotgjengere, tilknytning til tekniske anlegg samt opparbeiding av området innenfor reguleringsgrensen for prosjektet.

I samsvar med det som er forutsatt for operahusprosjektet – at det er frikoblet fra byutviklingen – er det forutsatt at kostnader som angår den generelle utviklingen av Bjørvika eller andre oppgaver nærmest det nye operaprosjektet, ikke blir belastet operahuset.»

Det er ikke lagt inn midler i operaprosjektet til å dekke eventuelle krav som måtte bli fremmet av Oslo kommune som ledd i den videre byutvikling.

4.3 Forslag til styringsramme og bindende kostnadsramme

Forprosjektkalkylen på 2 660 mill. kroner er sammenlignbart med de kostnadsanslag som Stortinget tidligere er blitt forelagt.

I tillegg til forprosjektkalkylen avsettes 170 mill. kroner til kostnadsusikkerhet, slik at styringsrammen på 2 830 mill. kroner skal danne et realistisk styringsgrunnlag for utvikling og gjennomføring av operahusprosjektet under Statsbyggs ansvar i forhold til Kultur- og kirkedepartementet som oppdragsgiver og Arbeids- og administrasjonsdepartementet som ansvarlig fagdepartement for Statsbygg. Beløpet er basert på Statsbyggs usikkerhetsanalyse hvor det fremgår at 170 mill. kroner i usikkerhetsavsetning i tillegg til forprosjektkalkylen gir 50 pst. sikkerhet mot overskridelser.

Det er en felles forståelse om at kostnadsrisikoen er knyttet til blant annet følgende faktorer: Videre designutvikling i sammenheng med prosjektets kompleksitet, gjennomføringsstrategi, organisering og styringsevne, grunnforhold, fundamentering, endrede brukerkrav og fremtidig markedsusikkerhet.

Enkelte usikkerhetselementer, som markedssituasjon og grunnforhold, er i liten grad mulig å påvirke eller forebygge. Disse elementene representerer imidlertid en forholdsvis liten andel av den samlede kostnadsusikkerheten. De usikkerhetselementene som har dominerende betydning for kostnadsusikkerheten, har ifølge Dovre høy eller middels grad av styrbarhet. Det vil si at med god styring og en konsekvent kostnadsbevissthet på alle nivåer i prosjektet, vil det være mulig å forebygge en utvikling som kan bidra til økte kostnader.

Ved overgangen fra forprosjektfase til byggefase, vil Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere nødvendige tiltak for å styrke organiseringen av prosjektet, slik at Statsbygg kan holde prosjektet innenfor sin styringsramme, og at det i minst mulig grad blir nødvendig å utløse midler fra den usikkerhetsmarginen som ligger utenfor prosjektet.

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at det i tillegg til Statsbyggs styringsramme legges på 500 mill. kroner. Samlet avsetning for usikkerhet blir etter dette 670 mill. kroner. Dette beløpet ligger mellom Statsbyggs og Dovres anbefalinger om avsetning for usikkerhet. Bindende kostnadsramme i forhold til Bevilgningsreglementets § 9 fastsettes til 3 330 mill. kroner i prisnivå januar 2002.

Dette gir en overordnet usikkerhetsmargin på 500 mill. kroner, som utgjør differansen mellom bindende kostnadsramme på 3 330 mill. kroner og Statsbyggs styringsramme på 2 830 mill. kroner. Forslag til bindende kostnadsramme er vist i tabell 4.2.

Eventuell utløsning av midler fra den overordnete usikkerhetsmarginen krever tilslutning fra Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Kostnadsrammen er beregnet i prisnivå januar 2002 og forutsetter årlig justering for prisstigning.

Følgende modell legges til grunn for den løpende prisjustering:

• For den delen av rammen som er bundet opp av kontrakter og inngitte anbud ved starten av den aktuelle prisreguleringsperioden, forutsettes at prisstigningstillegget i rammen beregnes på grunnlag av SBED-indeksen.

• For den resterende del av rammen legges til grunn en indeks som fanger opp den reelle prisutviklingen i anbudsmarkedet, på tilsvarende måte som har vært lagt til grunn for forprosjektfasen.