4 Forholdet til norsk rett

Etter lov av 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst skal det betales 3 % avgift ved all offentlig omsetning av billedkunst. Avgiftsplikten gjelder omsetning av billedkunst uavhengig av når verket ble skapt. Loven gir i motsetning til følgerettsdirektivet ikke opphavsmannen et individuelt krav på vederlag ved omsetning av hans verk. Avgiften innbetales til et fond (Bildende Kunstneres Hjelpefond) og brukes til støtte for billedkunstnere som hovedsakelig har eller har hatt sitt virke i Norge, til deres etterlatte samt til andre formål til fremme av norsk billedkunst.

Ved innføring av følgerettsdirektivet i norsk rett vil inntektene til Bildende kunstneres hjelpefond bli redusert med ca. 15 %. Dette er en forholdsvis liten reduksjon som gjør det mulig å opprettholde den vel etablerte kollektive ordningen.

En innlemmelse av følgerettsdirektivet i EØS-avtalen vil nødvendiggjøre bestemmelser om følgerett i lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Det vil også være nødvendig med endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst slik at avgiftsplikten ikke vil gjelde omsetning som dekkes av reglene om følgerett. Forslag til lovendringer i forbindelse med gjennomføringen av direktivet, fremmes av Kultur- og kirkedepartementet i en egen lovproposisjon. Gjennomføringsfristen for direktivet er 1. januar 2006.