2 Nærmere om forordningen

Forordningen åpner for at det kan etableres samvirkeforetak på europeisk nivå. Å organisere europeiske samvirkeforetak vil bli et alternativ til å organisere nasjonale samvirkeforetak, på samme måte som forordning nr. 2157/2001 om europeiske selskaper åpner for at det organiseres europeiske selskaper (SE-selskaper) som alternativ til nasjonale allmennaksjeselskaper. SCE-foretaket skal ha status som juridisk person, og dets kapital skal være fordelt på andeler. Siden formålet med forordningen er å legge forholdene til rette for grenseoverskridende virksomheter, er det et vilkår for å kunne etablere SCE-foretak at virksomheten på nærmere bestemte måter har tilknytning til minst to EØS-stater.

Forordningen blir supplert av et direktiv om medinnflytelse for arbeidstakere i europeiske samvirkeforetak (rådsdirektiv 2003/72/EF). Det er en forutsetning for å kunne etablere et SCE-foretak at direktivet er gjennomført i nasjonal lovgivning med virkning fra samme tidspunkt som forordningen.

Forordningen er ikke uttømmende. På flere punkter viser den til de regler som gjelder for samvirkeforetak i den stat hvor SCE-foretaket er etablert. I tillegg åpner forordningen for at statene på visse punkter kan fastsette særskilte regler for SCE-foretak som er etablert hos dem. SCE-foretakene er også gitt frihet til å regulere en rekke forhold i sine vedtekter.

Forordningen dekker ikke andre rettsområder enn de rent samvirkerettslige. For andre rettsområder, som f.eks. skatterett, konkurranserett, immaterialrett og konkursrett, er det den nasjonale rett i den enkelte stat hvor SCE-foretaket er etablert, som vil gjelde.

Forordningens kapittel I inneholder alminnelige regler. Av disse reglene følger bl.a. at foretaket skal ha en andelskapital på minst 30 000 euro, at foretaket må ha sitt vedtektsmessige hjemsted og hovedkontor i en og samme EØS-stat, at hjemsted og hovedkontor på visse vilkår kan flyttes til en annen EØS-stat, og at SCE-foretaket utover de regler som er fastsatt i forordningen, skal behandles som et samvirkeforetak i den stat det er hjemmehørende.

I kapittel II, jf. også artikkel 2, er det nærmere regler om stiftelse av et europeisk samvirkeforetak. Stiftelse kan skje av minst fem fysiske personer med bopel i minst to ulike EØS-stater, eller minst fem fysiske personer og juridiske personer som er hjemmehørende i minst to forskjellige EØS-stater. Stiftelse kan også skje gjennom fusjon av to eller flere samvirkeforetak som hører hjemme i minst to forskjellige EØS-stater. Forordningen åpner dermed for fusjon over landegrensene, noe som ikke er mulig i dag. Videre kan SCE-foretak på nærmere vilkår stiftes ved omdanning av et samvirkeforetak til et SCE-foretak.

Kapittel III inneholder regler om SCE-foretakets struktur. Foretaket skal ha en generalforsamling og enten et administrasjonsorgan (ett-nivå system) eller et tilsynsorgan og et ledelsesorgan (to-nivå system).

Kapittel IV inneholder bestemmelser om utstedelse av andeler det er knyttet særlige fordeler til, mens kapittel V inneholder regler om anvendelse av overskudd.

Kapittel VI inneholder regler om årsregnskap og konsoliderte regnskap.

Kapittel VII inneholder regler om oppløsning, likvidasjon, konkursbehandling og betalingsstans.

Kapittel VIII inneholder supplerende bestemmelser og overgangsbestemmelser, mens kapittel IX inneholder avsluttende bestemmelser.

Forordningen med tilhørende direktiv må være gjennomført i nasjonal rett innen 18. august 2006.