8 Vurdering

Norge har arbeidet for å få et så høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø som mulig. 

REACH vil føre til en stor netto nytte, særlig fordi det vil øke tilgang til informasjon om helse- og miljøeffekter av kjemikalier. Dette er i samsvar med regjeringens politikk om at industrien selv må gis bevisbyrden for å vise at kjemiske produkter er trygge. Videre vil utfasing av de mest helse- og miljøskadelige kjemiske stoffene bli mer effektiv enn med dagens system. Regulering av de farligste stoffene, både de mest helsefarlige og miljøgiftene, blir strengere gjennom den nye godkjenningsordningen.

Det er lagt til grunn at nasjonale regler vil kunne videreføres, og at også nye nasjonale reguleringer vil kunne være aktuelle så lenge de ikke kommer i strid med spesifikke bestemmelser i harmonisert regelverk. Først og fremst gjelder dette vedlegg XVII under REACH som viderefører dagens begrensningdirektiv (direktiv 76/769/EØF med senere endringer) og stoffer som er prioritert under godkjenningsordningen. Dette er i tråd med regjeringens politikk som er fremmet i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid som ble lagt frem i desember 2006.

Fokus vil likevel i større grad ligge på å utnytte de forbedrede mulighetene som ligger i REACH-regelverket, for landene selv å vurdere prioriterte stoffer og foreslå konkret regulering på europeisk nivå. Norge vil arbeide aktivt for at regulering av stoffer som allerede er regulert blir gjort gjeldende i EU/EØS-området, og foreslå konkret regulering av prioriterte miljøgifter på europeisk nivå. Også andre medlemsstater har strengere regulering av enkeltstoffer under REACH, og de vil arbeide for at deres regler blir gjeldende i EU/EØS-området.

I henhold til EØS-avtalen (art. 99 og 100) har Norge og de andre EFTA-statene rett til å delta i Kommisjonens ekspertsamarbeid på linje med medlemsstatene, og har også rett til å følge arbeidet i regulatoriske komiteer (komitologi-komiteer). Norge deltar i det tekniske samarbeidet under dagens kjemikalieregelverk, og Norge har gjennom dette formidlet norske faglige synspunkter inn i EU-arbeidet. Det er derfor helt sentralt for Norge å kunne delta i det nyopprettede kjemikaliebyrået i Helsinki.