5 Administrative og økonomiske konsekvenser
EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for EØS/EFTA-statene til å delta i finansieringen av programmet.
EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til programdeltakelse bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a). Bidraget reflekterer den relative andel som hver stats BNP utgjør i forhold til EU-statenes samlede BNP. For 2007 utgjør EØS/EFTA-statenes bidrag 2,28 prosent av totalbudsjettet for CIP. Norges andel er 94,15 prosent av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres hvert år.
CIP vil ha et samlet budsjett på ca. 3,6 milliarder euro for perioden 2007–2013, fordelt på ca. 2,16 milliarder euro til søylen for entreprenørskap og innovasjon, ca. 720 millioner euro til IKT-søylen og ca. 720 millioner euro til energisøylen.
Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til å utgjøre om lag 625 millioner kroner, dvs. i gjennomsnitt ca. 89 millioner kroner pr. år i programperioden 2007–2013. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til ca. 12 millioner kroner pr. år. Når disse utgiftene inkluderes, beløper gjennomsnittlige årlige utgifter seg til 101 millioner kroner, fordelt på ca. 58 millioner kroner for entreprenørskaps- og innovasjonssøylen, ca. 21 millioner kroner for energisøylen og ca. 22 millioner kroner for IKT-søylen.
Nærings- og handelsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor entreprenørskaps- og innovasjonssøylen. Dette delprogrammet utgjør ca. 60 prosent av totalkostnadene ved CIP. Energi- og IKT-programmene utgjør ca. 20 prosent hver av programmets totalkostnader. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for energisøylen, mens hoveddelen av aktivitetene i IKT-søylen ligger under Fornyings- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde. Samferdselsdepartementet finansierer en andel av Norges deltakelse i eTEN, som innlemmes i IKT-programmet.
Erfaringer viser at faktiske, påløpte utgifter for det enkelte år i programperioden vil variere, i takt med fremdriften for de prosjekter som inngår i programmet. Kontingentutbetalingene fordeler seg derfor ujevnt over årene. Prosjekter som settes i gang mot slutten av en programperiode fortsetter også etter at et angjeldende program formelt er avsluttet, i praksis i inntil tre år. Kontingentutbetalingene og noen av følgekostnadene vil derfor fordele seg på flere år enn programperioden.
Ekspertene, jfr. punkt 6 nedenfor, finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer til berørte departement, som del av det administrative bidraget til deltakelse i programmet.
Det norske bidraget vil dekkes av bevilgninger over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Nødvendige bevilgninger til bidraget vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.