2 Nærmere om det europeiske statistikksamarbeidet og statistikkprogrammet

Hovedformålet med den offisielle europeiske fellesskapsstatistikken er løpende å bidra til å underbygge utarbeidelsen, kontrollen og evalueringen av fellesskapspolitikken med pålitelig, objektiv og sammenlignbar statistikk. Det statistiske samarbeidet mellom EØS/EFTA-statene og EU startet allerede i 1989 ved at det ble en del av «Oslo-Brussel prosessen» som ledet opp til EØS-avtalen. Et eget EFTA-kontor for det statistiske samarbeidet ble etablert i Luxembourg i 1991 i nær tilknytning til EUs statistikkdirektorat Eurostat. Statistikksamarbeidet ble formalisert gjennom EØS-avtalen. Norge har på dette grunnlag deltatt i EUs statistikkarbeid og i EUs statistikkprogram siden 1994, sist i statistikkprogrammet for 2003–2007. Det er nå aktuelt å videreføre dette samarbeidet gjennom deltakelse i EUs nye statistikkprogram for perioden 2008–2012.

Etter EØS-avtalens artikkel 76 skal avtalepartene påse at det utarbeides og spres sammenhengende og sammenlignbare statistiske opplysninger, med sikte på å beskrive og overvåke alle relevante økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Avtalepartene skal utvikle og benytte harmoniserte metoder, definisjoner og klassifikasjoner samt felles programmer og fremgangsmåter for å organisere det statistiske samarbeidet på passende administrative nivåer. Det skal også tas hensyn til behovet for konfidensiell behandling av statistiske data. Artikkelen viser endelig til EØS-avtalens vedlegg XXI om statistikk som inneholder særlige bestemmelser om statistikk og til EØS-avtalens protokoll 30 som omhandler organiseringen av det statistiske samarbeidet.

Etter ikrafttredelse av EØS-avtalen har det skjedd en betydelig utvidelse av den europeiske statistikken og Norge har vært en aktiv deltaker i denne prosessen. Gjennom EØS-samarbeidet har Norge vært sikret medvirkning i en rekke saksforberedende ekspertgrupper, utvalg og komiteer, og deltar i rundt 130 møter i året.

EØS-avtalens vedlegg om statistikk omfattet opprinnelig 26 rettsakter og ved utgangen av 2007 var dette øket til vel 210. Etterlevelsen av flere av rettsaktene har medført betydelig omlegging og utbygging av norsk statistikk. Dette gjelder for eksempel innen områdene strukturstatistikk for næringslivet, korttidsstatistikk, konsumprisindekser og arbeidskraftsundersøkelser. Samlet har dette bidratt til en betydelig kvalitetsheving av norsk statistikk, blant annet ved at norsk statistikk i økende grad er gjort sammenlignbar med andre europeiske lands statistikk.

Statistikkprogrammet for 2008–2012 er en videreføring av statistikkprogrammet 2003–2007, og danner rammeverket for utarbeidelse og formidling av fellesskapsstatistikk frem mot 2012. Programmet inneholder blant annet retningslinjer og målsetninger for utviklingen av europeisk statistikk de neste fire årene, samt en nærmere beskrivelse av de ulike politikkområdene som inngår i statistikkprogrammet og behovet for statistikk på det enkelte området.