2 Avslutningsplan for Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg

2.1 Innledning

Tidlig på 90-tallet ble det klart at Ekofisk-senteret trengte en stor ombygging for å imøtekomme effektene fra innsynkning av havbunnen, økende drifts- og vedlikeholdskostnader og for å ivareta et fortsatt akseptabelt sikkerhetsnivå. I forbindelse med ombyggingen av Ekofisk-senteret ble det klart at flere eksisterende innretninger ville bli overflødige. I 1994 ble derfor avslutningsprosjektet for Ekofisk I igangsatt. Det ble nedlagt betydelig innsats og ressurser i å utrede ulike disponeringsalternativer for å kunne anbefale en tilfredsstillende disponeringsløsning. Rettighetshavernes anbefalte løsning fremkommer i avslutningsplanen for Ekofisk I som ble overlevert myndighetene i oktober 1999, samt en revidert plan av april 2001. Når det gjelder forhold knyttet til klargjøring av Ekofisk-tanken før den evt. etterlates, fikk myndighetene overlevert en egen plan i januar 2002.

Operatøren startet arbeidet med avslutningsprosjektet med en idéfase der det ble identifisert ulike forslag til disponering. Gjennom en omfattende prosess med tekniske og vitenskapelige studier ble antall forslag redusert. For å finne frem til de mest aktuelle disponeringsalternativene, og en anbefalt løsning, vurderte rettighetshaverne følgende forhold for hvert enkelt disponeringsalternativ: teknisk gjennomførbarhet, sikkerhetsmessig risiko, miljømessige virkninger, økonomi, virkninger på samfunnet inkludert opinionen og andre brukere av havet, herunder fiskeriene. I avslutningsplanen har rettighetshaverne redegjort for analyser og studier som danner grunnlaget for den anbefalte løsningen.

2.2 Beskrivelse av Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen

Kilde: Tegning: Phillips Petroleum Company / Ståle Ådland

Ekofisk-tanken ble konstruert utenfor Stavanger, og utplassert på Ekofisk-feltet i 1973. Den ble opprinnelig konstruert og benyttet som lagerplass for olje. Fra tanken ble oljen lastet over på tankskip, såkalt bøyelasting, og transportert bort fra feltet. Etter at oljerørledningen til Teesside i Storbritannia stod ferdig i 1975 ble bøyelasting overflødig. I tidsrommet 1974 til 1977 ble det bygd et prosesseringsanlegg for olje, gass og våtgass på dekket over lagercellene. Etter 1977 ble lagercellene tatt i bruk for å rense restolje fra produsert vann. I 1989 monterte man en beskyttelsesvegg rundt tanken for å beskytte den mot stadig større påkjenninger fra bølger som følge av innsynkning av havbunnen på Ekofisk-feltet. Etter at Ekofisk II ble satt i drift i august 1998 trengte man ikke lenger å bruke tankcellene til rensing av produsert vann og tanken har ikke vært i bruk siden 1998.

Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen veier ca. 1,1 mill. tonn, hvorav ballast i form av sand og grus utgjør 625.000 tonn. Tanken er 90 meter høy og har en diameter på 89 meter. Tilsvarende er beskyttelsesveggen 106 meter høy og har en diameter på 140 meter. Havdypet i området er ca. 78 meter.

Fra sentrum av tanken er det bygget ni lagerceller som har en innvendig høyde på ca. 70 meter. Cellene har et totalt volum på ca. 160 000 m³ eller ca. 1 million fat. Celleveggene er konstruert med hull, slik at væske kan strømme mellom de ulike cellene. Cellene har en seks meter dobbelt bunn. Bunnen er fylt med ballast av betong. Over cellene er det ballastrom som inneholder stein og grus. Den opprinnelige Ekofisk-tanken består for øvrig av et indre ringrom mellom lagercellene og den opprinnelige bølgebryterveggen (Jarlan). Bunnen i det indre ringrommet består av 88 seks meter høye kammer. Det er knappe 23 meter fra lagercelleveggene og ut til den opprinnelige bølgebryterveggen. Lagercellene og den opprinnelige bølgebryterveggen er bundet sammen av rammeverk i det indre ringrommet, jf. figur 2.1.

Overbygningen på Ekofisk-tanken består av ca. 82 forskjellige moduler som til sammen veier om lag 24.000 tonn. De fleste modulene er bygd på feltet etter at Ekofisk-tanken kom på plass i 1973, men noen er bygd på land og siden løftet på plass. Disponeringen av Ekofisk-tankens overbygning er behandlet av Regjeringen, jf. avsnitt 1.2.2, og det er besluttet at overbygningen minus to dekksstrukturer skal fjernes og tas til land. De ulike modulene er sammenkoblet og plassert på to dekksstrukturer, henholdsvis 14 og 24 meter over taket på lagercellene. Det nederste dekket er en stålkonstruksjon, og dekker hele tankens areal, mens det øverste dekket er av betong, og dekker 60 pst. av tankens areal. Dekksstrukturene planlegges etterlatt for å stabilisere tanken og sikre adkomst med helikopter ifm. inspeksjon og vedlikehold av varslingsutstyr.

Beskyttelsesveggen består av to separate halvdeler som i 1989 ble slept ut og koblet sammen rundt tanken. Avstanden mellom den opprinnelige bølgebryterveggen og beskyttelsesveggen varierer fra ca. 4-7 meter. Beskyttelsesveggen er med andre ord ikke direkte forbundet med selve tanken. Veggen er over 15 meter tykk og inneholder ballast av sand og grus, jf. figur 2.1.

2.3 Disponeringsalternativer og rettighetshavernes anbefalte løsning

I henhold til petroleumsloven § 5-1 skal rettighetshaver legge frem en avslutningsplan to til fem år før en utvinningstillatelse utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører. En avslutningsplan består av en disponeringsdel og en konsekvensutredningsdel.

Olje- og energidepartementet mottok avslutningsplanen for Ekofisk I i oktober 1999, samt en revidert avslutningsplan i april 2001. I avslutningsplanen redegjøres det bl.a. for ulike disponeringsalternativer for Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg og konsekvensene som følger av de ulike alternativene. Avslutningsplanen er et resultat av utredningsarbeider som har pågått i mange år, og hvor forskjellige uavhengige selskap og forskningsinstitusjoner har deltatt. På bakgrunn av en totalvurdering av de ulike disponeringsalternativene for Ekofisk-tanken har rettighetshaverne anbefalt det de mener er den beste disponeringsløsningen. Anbefalingen går ut på at Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen bør etterlates på stedet.

Etter en innledende runde var det i hovedsak tre disponeringsalternativer som pekte seg ut som aktuelle for Ekofisk-tanken. To av disse innebar avflyting av tanken og beskyttelsesveggen, etter at man først hadde knyttet disse sammen. Reversert installasjon, dvs. at beskyttelsesveggen først deles i sine to opprinnelige halvdeler og taues bort, og deretter at selve tanken taues bort for seg selv, ble forkastet. Dette fordi man ikke vil ha nok tid til å gjennomføre hele operasjonen i løpet av en sommersesong. De delene som blir stående igjen vil da høyst sannsynlig bli skadet av vinterstormene i Nordsjøen. Fjerning av tanken og beskyttelsesveggen forutsetter derfor at stukturene knyttes sammen og heves samtidig. Risikoanalyser i tilknytning til de ulike disponeringsløsningene er gjort av en gruppe tekniske eksperter, og resultatene er senere verifisert av Det Norske Veritas. En nærmere gjennomgang av disponeringsalternativene som er vurdert, følger nedenfor.

2.3.1 Disponeringsløsninger som har vært utredet

Uavhengig av hvilken disponeringsløsning som velges for tanken og beskyttelsesveggen må strukturene først klargjøres. Dette skal sikre at komponenter i og omkring tanken sikres på en forsvarlig måte. Klargjøringen av tanken, før endelig disponering, vil imidlertid være mer eller mindre identisk uavhengig av hvilket av de nedennevnte disponeringsalternativene man bestemmer seg for. Klargjøringsprosessen vil derfor ikke påvirke valget av disponeringsløsning i nevneverdig grad.

2.3.1.1 Samlet avflyting og transport til land for opphogging og samlet avflyting og deponering på dypt vann

Ved samlet avflyting av tanken og beskyttelsesveggen ville man enten kunne ta innretningen til land for opphogging, eller deponere den ved nedsenkning på dypt vann. Kostnadene for deponering og ilandføring er beregnet til henholdsvis 2,7 og 3,4 mrd. 1999-kroner.

Disponeringsalternativene som innebærer avflyting av tanken har en høy risiko for å mislykkes. Det skyldes i hovedsak tre forhold. For det første kan det tenkes at operasjonen må avbrytes i forberedelsesfasen. En rekke vesentlige forhold omkring avflyting kan ikke verifiseres før etter at første del av forberedelsesarbeidene og en del operasjoner er gjennomført. Inspeksjon og verifikasjon av konstruksjonens tilstand er komplisert, og resultatene vil være usikre. Beregninger viser at investeringer opp i mot 2 mrd. 1999-kroner må gjøres uten at man kan være sikker på om det er mulig å iverksette avflyting. For det andre kan det oppstå en lekkasje under avflyting. Etter en rekke tekniske studier har man kommet til at avflyting først kan gjennomføres etter at tanken og beskyttelsesveggen er murt sammen til en enhet. Andre avflytingsmetoder er uakseptable da disse må gjennomføres over to sommersesonger og gjenværende deler dermed vil være eksponert for vinterstormene i Nordsjøen. I forhold til en mulig lekkasje er den mest kritiske fasen når konstruksjonen skal frigjøres fra havbunnen. Det hydrostatiske trykket er da på sitt høyeste, og konstruksjonens tetthet mot vann vil settes på prøve. Lekkasjer kan føre til at avflytingen ikke kan gjennomføres. Å sette ned en skadet konstruksjon vil vanskeliggjøre videre fjerning og kan påvirke annen virksomhet i området. Selv om risiko-reduserende tiltak blir iverksatt, vil usikkerheten fortsatt være høy. Det er i praksis ikke mulig å verifisere flyteevnen av strukturen på forhånd. For det tredje kan strukturen ved avflyting komme til å skade andre installasjoner på Ekofisk-feltet dersom ukontrollert avdrift skulle forekomme under avflytingen. Det nødvendige tidsrommet for å avflyte tanken og taue den til et sikkert område er beregnet til tre døgn. Under tauing kan det oppstå situasjoner som gjør at konstruksjonen må settes ned nær en annen innretning eller den kan kollidere med en annen innretning. Beregninger som er foretatt viser at risikoen for at ovennevnte forhold skal inntreffe ligger utenfor de rammer operatøren har etablert.

Disponeringsalternativene som innebærer avflyting av tanken og beskyttelsesveggen vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for involvert personell. Risikoen er knyttet til forberedende og marine operasjoner samt arbeid i forbindelse med enten deponering eller opphugging. I henhold til beregninger som operatøren har fått utført, er sannsynligheten for at menneskeliv kan gå tapt ca. 10 pst. dersom et av disponeringsalternativene som innebærer avflyting blir iverksatt. Sammenholdt med at disponeringsalternativet etterlatelse innebærer en svært lav sannsynlighet for at liv skal gå tapt (tilnærmet lik null), tilsier hensynet til sikkerheten for personell at tanken og beskyttelsesveggen bør etterlates.

2.3.1.2 Etterlatelse på stedet

Denne disponeringsløsningen anbefales av rettighetshaverne og innebærer at Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen etterlates. Videre anbefaler rettighetshaverne at de integrerte dekksstrukturene på selve tanken etterlates. For de øvrige delene av tankens overbygning er det allerede fattet vedtak, jf. avsnitt 1.2.2, som innebærer fjerning.

Anbefalingen om å etterlate tanken er basert på en samlet vurdering av teknisk gjennomførbarhet, inkludert teknisk risiko og sikkerhetsrisiko, miljømessige virkninger, økonomi og økonomisk risiko, virkninger på samfunnet, fiskeriene, andre brukere av havet og opinionen. Kostnadene forbundet med å etterlate tanken og beskyttelsesveggen er svært lave sammenlignet med alternativene som innebærer avflyting, og knytter seg i første rekke til montering og vedlikehold av varslingsutstyr for skipsfart og helikoptertrafikk.

Dersom det besluttes at tanken og beskyttelsesveggen kan etterlates, planlegges det å iverksette en rekke avbøtende tiltak. Disse blir beskrevet under.

A Merking

Ved en eventuell etterlatelse vil tanken bli avmerket på sjøkart, samt at signalutstyr for å trygge skipsfarten, og helikoptertrafikken til Ekofisk-feltet vil bli installert.

B Ansvar og vedlikehold

Ansvar i tilknytning til disponering av innretninger fra petroleumsvirksomheten er regulert av petroleumslovens § 5-4. Av loven følger det at rettighetshaver eller eier er ansvarlig for skade eller ulempe som voldes forsettelig eller uaktsomt i forbindelse med en innretning som er vedtatt etterlatt. Når det gjelder disponering av Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen vil operatøren på vegne av rettighetshaverne også være ansvarlig for montering, drift og vedlikehold av nødvendig signal- og varslingsutstyr. Det nevnte ansvaret påhviler rettighetshaverne inntil noe annet eventuelt avtales med myndighetene.

Konsesjonsperioden for Ekofisk-tillatelsen utløper i 2028. I denne perioden er det forventet at produksjonen fra Ekofisk vil vedvare og varslingsutstyret kan således holdes under oppsyn kontinuerlig. Etter at aktiviteten på Ekofisk en gang avsluttes planlegges det å overvåke at signalutstyret fungerer via satellittutstyr som plasseres på land.

C Klargjøring for endelig disponering

Hovedmålsettingen for klargjøringen av Ekofisk-tanken med beskyttelsesvegg er at den etterlates i en tilstand som ikke skader miljøet. Det finnes i dag ikke ferdige kriterier eller krav til rengjøringstilstand. Operatøren Phillips har derfor valgt å ta utgangspunkt i Statens Forurensningstilsyns (SFT) veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Denne tilnærmingen støttes både av Miljøverndepartementet, SFT og Olje- og energidepartementet. Veiledningen angir graden av forurensning i 5 klasser. Klasse 1 omfatter tilstander som er «ubetydelig lite forurenset», mens klasse 5 angir et «meget sterkt forurenset» område. Phillips har satt SFTs klasse 2 som øvre grense for akseptabel forurensning av bunnsedimentene ved Ekofisk-tanken. Grensen innebærer at hvis konsentrasjonen er høyere enn SFTs klasse 2, må det vurderes om tiltak skal iverksettes, og evt. hvilke. I en slik vurdering må iverksetting av tiltak balanseres mot de ressurser og miljøkonsekvenser som selve utførelsen av tiltakene vil medføre. Til sammenligning er SFTs klasse 3 blitt brukt som grenseverdi for iverksettelse av tiltak ved opprydding av fjorder og havner.

I forbindelse med at den anbefalte disponeringsløsningen for Ekofisk-tanken ble lagt frem for OSPAR-landene, utarbeidet operatøren et dokument der det bl.a. ble beskrevet en beslutningsprosess som skulle sikre at etterlatelse av tanken, beskyttelsesveggen og komponenter innenfor og rundt beskyttelsesveggen ivaretar hensynet til miljøet. Ved å følge beslutningsprosessen har operatøren kommet frem til en anbefalt løsning når det gjelder hvordan tanken best kan klargjøres før den evt. etterlates. Denne anbefalingen ble formidlet myndighetene i januar 2002.

Operatørens anbefaling når det gjelder klargjøring av tanken, vil i nært samarbeid med myndighetene og faglig ekspertise, bli gjort gjenstand for revisjoner og oppdateringer. Dette skyldes bl.a. at noe av det utstyret man ønsker å benytte seg av ikke eksisterer per i dag. Man kan derfor ikke utelukke at andre løsninger enn den operatøren anbefaler, vil fremstå som mer rasjonelle ettersom klargjøringsarbeidet skrider frem. Operatøren må derfor i klargjøringsarbeidet informere om avvik fra den anbefalte løsningen og forøvrig holde myndighetene informert slik at klargjøringen for etterlatelse blir gjennomført på en mest mulig forsvarlig måte.

I det følgende gis en beskrivelse av hva som befinner seg innenfor beskyttelsesveggen samt hvilke komponenter som overskrider SFTs klasse 2. I punkt (iii) under presenteres operatørens anbefalte klargjøringsmetode som skal sikre at samtlige komponenter i og omkring tanken blir håndtert på en måte som ivaretar hensynet til miljøet.

(i) Lagercellene

Man anslår at de ni lagercellene i Ekofisk-tanken inneholder til sammen ca. 1.200 m³ olje og voks i et 50 cm tykt lag øverst, deretter ca. 155.000 m³ vann som danner en ca. 67 meter høy søyle, og nederst 1.400 m³ sedimenter som danner et lag med gjennomsnittlig tykkelse på 85 cm. Olje- og vokslaget varierer fra celle til celle. Noen celler har ren olje, mens det i andre er et voksaktig lag. Det øverste laget vil bli fjernet og behandlet etter forskriftene til forurensningsloven, eller bli blandet i produksjonen og sendt til raffinering på land. Prøver som er tatt av vannet i lagercellene, viser at kvaliteten er tilsvarende som for produsert vann som slippes ut i havet under ordinær produksjon, dvs. at hydrokarboninnholdet er mindre enn 40 mg/liter. Vannet inneholder imidlertid store konsentrasjoner av hydrogensulfid, H₂S. H₂S kan innebære en sikkerhetsrisiko for de som skal klargjøre tanken for etterlatelse, og vil derfor bli fjernet. Bunnfallet i cellene stammer fra den perioden Ekofisk-tanken ble brukt som oljeutskiller for produsert vann. Produsert vann fra reservoaret førte i denne perioden med seg oljerester og tungmetaller. Dette har over tid samlet seg som sedimenter i bunnen av lagercellene. Operatøren har tatt prøver av sedimentene der dette var mulig. Sammenholdt med SFTs klasse 2 inneholder cellene for store konsentrasjoner av flere tungmetaller samt et for høyt hydrokarbonnivå. Av disse stoffene utgjør kvikksølv og hydrokarboner den største risikoen for miljøet. Det er ikke påvist polyklorerte bifenyler (PCB) i lagercellene.

(ii) Indre og ytre ringrom

I bunnen av det indre ringrommet ligger det en del sand som ble skylt inn før beskyttelsesveggen kom på plass i 1989. Dette utgjør ca. 3.800 m³. For å forhindre erosjon av havbunnen under beskyttelsesveggen har man i ytre ringrom lagt ned en membran som er dekket med et ca. 4 meter tykt lag grus. Undersøkelser viser at det har lagt seg et slamaktig bunnfall på toppen av denne grusen. I begge ringrommene er det påvist PCB i konsentrasjoner som tilsvarer SFTs klasse 4. PCB stammer sannsynligvis fra maling som er brukt på overbygningene på Ekofisk-tanken før forbudet mot PCB ble innført, og som ved sandblåsing i forbindelse med vedlikehold er kommet på sjøen. I de ca. 10 000-11 000 tonn med sedimenter i de to ringrommene, anslås det å være ca. 1,5-2 kg PCB. I tillegg til PCB, er det i ringrommene registrert konsentrasjoner av tungmetaller samt polyaromatiske hydrokarboner, som overstiger SFTs klasse 2.

Det finnes konvensjonelle metoder for å håndtere enkeltkomponenter som er nevnt i punktene (i) og (ii) ovenfor, og som overstiger SFTs klasse 2. Men når flere av disse komponentene opptrer samtidig, har det for Ekofisk-tankens vedkommende, vist seg at disse metodene ikke er anvendbare. Å finne egnede metoder som sikrer at miljøhensyn blir ivaretatt har derfor vært en utfordring. Basert på den sammensetningen av stoffer som finnes i tankcellene og ringrommene, anbefaler rettighetshaverne den klargjøringsmetoden som beskrives i punkt (iii).

(iii) Operatørens anbefalte klargjøringsmetode for lagercellene, samt indre og ytre ringrom

Ekofisk-tankens lagerceller og ringrom er en kompleks struktur. Dette stiller store krav til den klargjøringsmetoden som skal anvendes. Eksempelvis må flere operasjoner gjennomføres under vann. Operatøren har gjennomført studier for å finne frem til den beste metoden og anbefaler følgende:

• Olje og voks i lagercellene vil bli fjernet. Det vil bli fjernet H₂S fra vannet i lagercellene. Videre vil vannet som etterlates i cellene tilfredsstille de kravene som i dag stilles til produsert vann.

Operatøren har undersøkt ulike muligheter for å finne den beste miljømessige løsningen for sedimentene som befinner seg i lagercellene og ringrommene. En løsning er å fjerne mest mulig av sedimentene ved bruk av fjernstyrt slamsugingsteknikk. Dette krever at det utvikles sugeutstyr som kan senkes til bunnen og derfra suge opp sedimenter til et renseanlegg som står på dekk. I denne prosessen vil store mengder vann følge med opp samtidig som store deler av sedimentene vil bli virvlet opp. I tillegg må vannet som følger med opp på tankdekket separeres og renses for både slam og hydrokarboner før det sendes tilbake til cellene igjen, eller slippes over bord. Slammet og hydrokarboner som separeres eller filtreres fra, kan så transporteres i rør og eventuelt injiseres i en dedikert brønn fra Ekofisk 2/4 X-plattformen. Operatøren anslår kostnaden forbundet med å fjerne så mye sedimenter som mulig, til i overkant av 360 mill. 2001-kroner.

En alternativ løsning er å sikre sedimentene i lagercellene og ringrommene ved å dekke dem til med grus og sand. Man forvisser seg da om at de relativt begrensede mengdene skadelige stoffer som befinner seg i sedimentene, ikke kommer i kontakt med det ytre miljø. Den ytre beskyttelsesveggen er mer enn 14 meter tykk, og man forventer at de nedre delene av veggen vil bestå i mange hundre år. Tildekking vil derfor representere en god miljømessig sikring av sedimentene.

Operatøren understreker at såvel tildekking som oppsuging og injeksjon er akseptable løsninger som har hver sine fordeler og ulemper. Sedimentene i lagercellene stammer opprinnelig fra undergrunnen og injeksjon innebærer at man tilbakefører et materiale dit det hadde sin opprinnelse, nemlig i reservoaret. Sedimentene i ringrommene inneholder stoffer som ikke stammer fra reservoaret. Ved injeksjon vil man dermed tilføre reservoaret stoffer som ikke fantes der opprinnelig. Videre er mengden sedimenter i ringrommene mye større enn i lagercellene og det er derfor usikkert om det lar seg gjøre å injisere alt.

Etter en samlet vurdering av alle relevante forhold anbefaler operatøren følgende med hensyn til sedimentene i henholdsvis lagercellene og ringrommene:

• Sedimentene i lagercellene fjernes for dernest å bli reinjisert i reservoaret via en brønn på 2/4-X plattformen.

• Sedimentene som befinner seg i ytre og indre ringrom vil bli dekket til med sand og grus, slik at de ikke kommer i kontakt med det ytre miljø.

(iv) Verifisering

Et eget selskap vil bli engasjert av operatøren for å verifisere klargjøringsarbeidet. Denne oppgaven vil bli løst ved at det gjøres inspeksjoner både før arbeidet starter, mens arbeidet pågår og etter at arbeidet er sluttført.

(v) Vitenskapelig gruppe

Det er oppnevnt en uavhengig internasjonal vitenskapelig gruppe som skal følge klargjøringen av tanken og også delta i forarbeidet. Medlemmene i gruppen har spesialkompetanse på marine miljøspørsmål og kommer fra landene Nederland, Tyskland, Skottland og Norge. Gruppens mandat er å representere allmennhetens interesser knyttet til klargjøringen av Ekofisk-tanken. Gruppen vil gi råd både i valg av rengjøringsløsning, under klargjøringsprosessen, og i tolkning av resultatene fra rengjøringen. Gruppen har vært på befaring ute på Ekofisk-tanken.

(vi) Fremdrift

Operatøren har anbefalt det de i dag anser som den optimale miljømessige løsningen. I neste fase vil flere potensielle kontraktører få mulighetene til å utvikle et verktøy som kan benyttes ved fjerning av sedimenter. Denne prosessen vil fortsette frem mot kontraktsinngåelse medio 2002. Det ventes at konstruksjon av spesialutstyr etterfulgt av klargjøring av tankcellene vil vare til utgangen av 2004. Det er usikkert om arbeidet med sedimentene i ringrommene kan utføres parallelt med klargjøringen av cellene. Det endelige tidspunktet for etterlatelse av tanken og beskyttelsesveggen er derfor ikke avklart ennå. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidet med å etterlate tanken og beskyttelsesveggen i klargjort tilstand, inkludert fjerning av tankens overbygning, skal være gjennomført innen 2008.