2 Bakgrunn og vurdering av norsk deltakelse

Regjeringen har slått fast at reiseliv skal være ett av fem prioriterte satsingsområder, og lanserte 18. desember 2007 en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Strategien er bygd opp rundt tre hovedmål: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og Norge – et bærekraftig reisemål.

Strategien ble utarbeidet i nært samarbeid med næringen selv og andre relevante aktører. I løpet av arbeidet med strategien mottok Nærings- og handelsdepartementet flere innspill om at Norge bør bli medlem i UNWTO. Bakgrunnen for dette ønsket er først og fremst behovet for tilgang på oppdatert kunnskap og bedre statistikkgrunnlag.

Kompetanse er fremhevet som en viktig forutsetning for å nå målene i strategien. Dette gjelder både kunnskap om næringen med tanke på politikkutforming, og næringens eget behov for kunnskap om trender og utvikling for bruk i sin produktutvikling og markedsføring. Det er spesielt behov for kompetanse om bærekraftig reiselivsutvikling.

Et medlemskap i UNWTO gir norske myndigheter, virkemiddelapparatet, bedrifter og andre tilgang til oppdatert internasjonal statistikk og analyser, regelmessige trend- og prognoserapporter, forskningsresultater, seminarer og kurs. Norge vil også få tilgang til rådgivning, støtte og veiledning fra internasjonale eksperter innen reiseliv.

Et norsk medlemskap i UNWTO vil dermed kunne bidra til å nå målene som er satt for reiselivsnæringen. Medlemskapet vil også passe godt inn med Norges bistandsarbeid ettersom UNWTO har særlig fokus på utviklingsland.

UNWTO har etablert et stort nettverk av bedrifter og utdanningsinstitusjoner over hele verden som norske aktører vil kunne dra lærdom fra. Også på myndighetsnivå vil nettverket av 157 medlemsland gi muligheter for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring.