3 Konsekvensutredningen
3.1 Innledning
I henhold til forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 15, har operatøren utarbeidet en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er et vedlegg til plan for utbygging og drift.
Utredningen gir en oversikt over fordeler og ulemper en gjennomføring av utbygging og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, herunder naturmiljøet. Utredningen viser blant annet hvordan hensyn til miljø- og fiskerimessige forhold er ivaretatt og kan ivaretas gjennom utformingen av tekniske løsninger. Utredningen omfatter mer spesifikt regionale og samfunnsøkonomiske konsekvenser for det marine miljø og kystområdene. Utredningen angir til slutt rettighetshavernes forslag til avbøtende tiltak.
Konsekvensutredningen har vært sendt på offentlig høring til berørte parter, herunder departementer, fylkeskommuner, kommuner samt nærings- og miljøorganisasjoner.
Høringsuttalelsene er formidlet til operatøren. Oppfølging vil skje i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I det følgende gis et sammendrag av miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen samt kommentarer fra høringsinstansene.
Oseberg Sør er ett av flere prosjekter i Osebergområdet som opereres av Norsk Hydro. Operatøren har derfor utarbeidet en regional konsekvensutredning som omhandler konsekvenser av prosjektene Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Gasseksport og Brage Sognefjord. Et eget dokument som beskriver endringer og tillegg for Oseberg Sør i forhold til den regionale utredningen har også vært sendt på høring.
3.2 Miljø- og fiskerimessige forhold
3.2.1 Konsekvenser for miljø og utslipp til luft
På Oseberg Sør-plattformen skal gass komprimeres for injeksjon og gassløft. I tillegg vil det være energiforbruk knyttet til oljepumper, vanninjeksjon og generell drift av innretningen. Energiproduksjonen på innretningen er basert på tre kombinerte gass/væske-turbiner, hver på 21 MW, to for generatordrift og en for direkte drift av kompressorer.
Samlede CO2-utslipp fra innretningen er av operatøren beregnet til 0,32 mill tonn på toppnivå i år 2003. Dette tilsvarer et effektbehov på 52 MW. Gassinjeksjon ved høyt trykk bidrar til at energieffektiviteten er relativt lav for Oseberg Sør.
Operatøren arbeider videre med avbøtende tiltak i forbindelse med utslipp til luft. Det pågår et prosjekt for å utvikle en CO2 separasjonprosess som er bedre tilpasset offshore bruk. Prosjektet baseres på membranteknologi for å redusere størrelse og vekt av CO2 anlegget. Denne teknologien vil imidlertid ikke være kommersielt tilgjengelig for prosjektering av nye plattformer på flere år ennå.
Oljeproduksjonen fra Oseberg Sør overføres i rør til Oseberg A-plattformen for videre prosessering før den transporteres gjennom rørledningen Oseberg transportsystem (OTS) til råoljeterminalen på Stura. På denne terminalen er det tatt i bruk et anlegg for gjenvinning og tilbakeføring av flyktige organiske forbindelser (VOC). Sammenlignet med utbygginger der oljen blir bøyelastet, forventes disse utslippene fra Oseberg Sør å bli beskjedne.
I forbindelse med Stortingets behandling av St meld nr 41 (1994-95), jfr Inns S nr 114 (1995-96), ble det fattet vedtak om at det ved alle nye feltutbygginger skal legges frem en oversikt over energimengden og kostnadene ved å elektrifisere installasjoner fremfor å benytte gassturbiner. Forsyning av elektrisk kraft fra land til Oseberg Sør er av operatøren beregnet til å medføre økte investeringer på mellom 650 og 1070 mill kroner. Det er også vurdert kabler mellom installasjoner i området for å utnytte eventuell ledig kapasitet, men totalt kraftbehov i området, samt økte investeringskostnader medfører at disse alternativene betraktes som urealistiske. Oljedirektoratet har ingen innvendinger til operatørens anslag over kostnadene og departementet vil på den bakgrunn ikke komme med innsigelser mot rettighetshavernes valgte løsning for kraftgenerering.
I forbindelse med Stortingets behandling av St meld nr 41 (1994-95), jfr Inns S nr 114 (1995-96), ble det fattet vedtak om at det ved alle nye feltutbygginger skal legges frem en vurdering av kostnadene ved å reinjisere CO2 fra produsert gass, fra plattformer og fra turbiner. Operatøren har utredet alternative måter å fjerne CO2 fra avgassen fra turbinene. Konklusjonen er at dette vil medføre økte investeringer på om lag 1,4 mrd kroner. Etter operatørens vurdering, forsvarer ikke redusert CO2-avgift en slik økning av investeringene ved tiltaket. Departementet deler operatørens vurdering vedrørende CO2-injeksjon og vil ikke pålegge gjennomføring av tiltaket.
Operatøren har forpliktet seg til å tilrettelegge for at planlagte gassturbiner kan ombygges til lav-NOx-turbiner når dette utstyret er kommersielt tilgjengelig.
3.2.2 Konsekvenser for fiskeri og utslipp til vann
Både produsert vann og oljebasert borevæske skal reinjiseres. Videre vil vannbasert boreslam benyttes der det er mulig. Utslipp av produsert vann vil kun forekomme ved uforutsett driftsstans og vedlikehold av utstyr. Dersom vanninjeksjonssystemet må stenges ned, vil det produserte vannet renses for å tilfredsstille myndighetskrav.
Oseberg Sør skal bygges ut på om lag 100 meters vanndyp med en plattform og to undervannsinstallasjoner. Omkring plattformen etableres det en sikkerhetssone med radius på 500 meter. Det søkes ikke om begrensningsområde omkring undervannsinstallasjonene. Det drives både konsumtråling og industritråling etter tobis i det berørte området.
Det er forutsatt at de tre installasjonene plasseres slik at det er mulig å tråle mellom dem. Slik plattformen er lokalisert, utgjør den en hindring som er 1 kilometer bred for både konsum- og industritrålfisket. Dette gir et arealbeslag på i størrelsesorden 5 km2 for industritrålerne og 1 km2 for konsumtrålerne. Samlet arealbeslag er beregnet til 5-6 km2 for industritrålerne og 1,5 km2 for konsumtrålerne. Dette ventes ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner. Rørledningen fra Oseberg Sør til Oseberg A er så liten at den ikke vil medføre problemer mht overtråling.
Sannsynligheten for akutte miljøutslipp vurderes å være lav, og konsekvensene for fiskeressurser forventes ikke å være merkbare.
3.2.3 Avbøtende tiltak
Et vesentlig miljømessig aspekt vedrørende utslipp fra Oseberg Sør er behandlingen av produsert vann fra plattformen. Det produserte vannet vil bli reinjisert i reservoaret slik at utslipp til sjø reduseres til et minimum.
I den videre prosjekteringen vil det bli utarbeidet miljøbudsjetter som vil danne grunnlag for søknader om utslippstillatelser for boring, brønnoperasjoner, klargjøring av rørledning og for produksjon. I den forbindelse vil det bli gjennomført vurderinger av bl a kjemikalievalg. Kjemikalier skal evalueres iht retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn.
Norsk Hydro deltar aktivt innenfor rammen av Oljeindustriens landsforening i flere prosjekter av generell interesse. Ett av disse prosjektene går ut på å kartlegge langsiktige effekter av utslipp av produsert vann.
En stor del av det videre arbeidet med avbøtende tiltak vil være knyttet til:
reinjeksjonssystemet for produsert vann
reinjeksjonssystemet for oljeholdig kaks
redusert fakling som følge av resirkulering tilbake til prosessen av gass som kontinuerlig lekker ut i fakkelsystemet
tilrettelegging for lav-NOx -brennere når teknologien er tilgjengelig
Operatøren vil i tiden fremover vurdere andre avbøtende tiltak i lys av teknologiutvikling og interne målsettinger.
3.2.4 Høringsuttalelser
De viktigste problemstillingene som ble reist av høringsinstansene er gjengitt under. Olje- og energidepartementet har formidlet høringsuttalelsene til operatøren Norsk Hydro. Operatørens respons på enkelte av uttalelsene er også gjengitt.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune viser til Innst S nr 251 (1995-96) fra Energi- og miljøkomiteen om faren for at færre miljøer vil konkurrere om oppdrag når det gjelder utbygging og drift av fremtidige olje- og gassfelt i Norge. Det siteres fra innstillingens avsnitt vedrørende forholdet mellom oljeselskapene og leverandørindustrien og hvordan dette har endret seg mot en hyppigere bruk av totalleverandører og rammeavtaler med påfølgende utfordringer for små og mellomstore bedrifter. Fylkeskommunen finner den enstemmige komiteens merknader dekkende for sitt eget syn.
Olje- og energidepartementet er opptatt av at ingen aktører skal rammes spesielt som en følge av kostnadsreduksjoner ved utbygging og drift av felt på norsk sokkel og vil derfor følge nøye med i utviklingen gjennom den normale oppfølgingen av petroleumsvirksomheten.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune er også bekymret for konsekvensene ved et eventuelt utslipp i Osebergområdet og virkningene av et slikt utslipp på blant annet havbruk og reiseliv i regionen. Fylkeskommunen ser det derfor som viktig at all tilgjengelig oljevernkompetanse blir utnyttet på en god måte og oppfordrer operatøren til å ta et initiativ for å videreutvikle samarbeidet med Statens Kartverk Sogn og Fjordane.
Olje- og energidepartementet har videreformidlet dette til Norsk Hydro som er kjent med den tilgjengelige informasjonen hos Statens Kartverk Sogn og Fjordane, og med de oppgaver som denne instansen kan assistere med. Som primærkilde for underlagsmateriale i forbindelse med oljevernberedskap, benyttes databasen «Marin Ressurs DataBase». Dette prosjektet ledes av Det Norske Veritas og styres av en gruppe bestående av Statens forurensningstilsyn samt 10 operatører på norsk sokkel. Databasen inneholder mer enn 25 000 registreringer og er basert på offentlig tilgjengelig informasjon samt vitenskapelige publikasjoner og rapporter. Beredskapsgruppen ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn samarbeider med relevante lokalmiljøer og har nær kontakt med fagmiljøene også i Sogn og Fjordane.
Norsk Hydro er i ferd med å utarbeide en plan for oljevernberedskap i forbindelse med eventuell stranding av olje på kyststrekningen Øygarden - Sogn og Fjordane - Runde, basert på en kartlegging og prioritering av sårbare naturressurser, samt en oversikt over tilgjengelige oljevernressurser i og utenfor dette området. Planen vil bli brukt i øvelser og revidert på bakgrunn av de erfaringene som vinnes. Fylkesmannens miljøvernavdeling og de interkommunale utvalgene vil bli involvert i sluttføringen av prosjektet som omfatter prioritering, utarbeidelse av kart og tilhørende informasjon over prioriterte naturressurser.
Forøvrig vil Norsk Hydro vurdere den kompetanse og informasjon som er tilgjengelig hos Fylkeskommunen og er positiv til å bruke denne ved behov.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune mener også at fiskeriinteressene skal ha full kompensasjon for tap som følger av utbygging av olje- og gassinstallasjoner og ber om at dette også blir lagt til grunn her.
Olje- og energidepartementet viser til proposisjonens avsnitt 3.2.2 om konsekvenser for fiskeri og utslipp til vann der det påpekes at installasjonene plasseres slik at det er mulig å tråle mellom dem samt at det ikke søkes om begrensningsområde omkring undervannsinstallasjonene. Det forventes ingen fangstreduksjoner som følge av utbyggingen og noen kompensasjon vil følgelig ikke bli gitt. Departementet viser forøvrig til Petroleumslovens bestemmelser om erstatning til norske fiskere (kap. V) der det heter at operatør og rettighetshavere er erstatningsansvarlige for forurensningsskade, herunder tap som følge av reduserte fiskemuligheter, uten hensyn til skyld.
Fiskeridepartementet har innhentet uttalelse fra Havforskningsinstituttet der det påpekes det uheldige i at det slippes ut produsert vann og kjemikalier.
Olje- og energidepartementet viser til uttalelse fra Oljedirektoratet som er innhentet av Kommunal- og arbeidsdepartementet der det blant annet heter:
«Norsk Hydro vil overholde 40 ppm-grensen (for produsert vann) og forplikter seg i konsekvensutredningen til å bruke nedbrytbare kjemikalier med lav giftighet. Reinjisering av produsert vann for å opprettholde reservoartrykket vil i seg selv representere et positivt bidrag ved at utslipp av olje og kjemikalier reduseres med 90 - 98 % i forhold til konvensjonelle utslipp av produsert vann.»
På bakgrunn av dette mener departementet at operatøren behandler produsert vann og kjemikalier på en tilfredsstillende måte.