3 Gjennomgang av ressursbehovet
Denne proposisjonen er resultatet av en kritisk og sektorovergripende gjennomgang av ressurssituasjonen innen det sivile beredskap og politiets (inkl. Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap i 2002. Gjennomgangen viser at det ut fra nåværende trusselsituasjon er behov for bevilgningsøkninger innen arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og i politiet (inkl. Politiets sikkerhetstjeneste), utover den styrkingen som allerede er innarbeidet i budsjettene for 2002. Det må legges til grunn at ressursbehovet har bygget seg opp over tid samtidig som det er blitt påvist nye behov i takt med utviklingen av trusselbildet. Tiltakene som foreslås iverksatt i denne proposisjon er delt inn i følgende hovedkategorier:
Tiltak som skal bidra til å stoppe og forhindre terrorangrep
Tiltak som skal bidra til å redusere kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet mot slike angrep
Tiltak som skal styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne
Tiltak som skal styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift etter et terroranslag.
Det er svært vanskelig å definere hva som er akseptert risikonivå i samfunnet. Graden av risikoaksept er svært varierende og ofte geografisk betinget. Regjeringen vil med forslagene til tiltak søke å bidra til å sikre samfunnet mot den type villede angrep/terrorangrep som kan få de alvorligste konsekvensene for innbyggerne, dvs. angrep som påfører sivilbefolkningen størst tap av liv og materielle verdier.
I denne proposisjonen er det valgt å systematisere tilleggsbevilgningsforslagene etter kapittel, fremfor saksområde. Forslagene kan inndeles i følgende tiltakspakker:
Styrking av politiets, herunder Politiets sikkerhetstjenestes, krisehåndteringsevne
Styrkinger av nødetatenes og Sivilforsvarets krisehåndteringsevne
Investeringer i moderne kontroll- og deteksjonsutstyr
Styrking av ABC-beredskapen
Investeringer i IKT
Investeringer i fysiske sikringstiltak
Administrative styrkinger, herunder økt bemanning og prosjektinnsats, mv.
Tiltakene som foreslås i proposisjonen har en totalramme på 106,5 mill. kr (se omtale nedenfor vedrørende tiltak på Finansdepartementets område) og er i første rekke forslag til utstyrsanskaffelser. Regjeringen legger til grunn at disse tiltakene ved behov blir fulgt opp med de nødvendige kompetanse- og opplæringstiltak for de som skal anvende utstyret.
Selv om det er lav sannsynlighet for terrorangrep med atom-, bakteriologiske-, eller kjemiske- stridsmidler i Norge, kan konsekvensene være så alvorlige at det av den grunn anses som nødvendig å styrke beredskapen mot denne typen våpen. I tillegg er det viktig at den kritiske informasjons- og kommunikasjonsteknologien er tilstrekkelig beskyttet mot inntrenging og angrep. Moderne utstyr som kan bidra til å effektivisere og styrke den operative krisehåndteringen ved en alvorlig hendelse, vil bidra til at nødetatene og Sivilforsvaret er i stand til raskt og effektivt å gi sivilbefolkningen den nødvendige hjelp og støtte i en akutt situasjon.
Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting
Post 70 Informasjonsberedskap
Det foreslås økt video-overvåkning av sentrale steder for produksjon og utsendelse av viktige nyheter og informasjon til befolkningen. Dette vil bedre overvåkningsmulighetene betydelig og anses som et nødvendig tiltak for sikring mot inntrengere/terror. Et kostnadsoverslag tilsier at tiltakene krever investeringer på ca. 2 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kr på kap. 336, post 70 til dekning av utgifter til økt video-overvåkning av sentrale bygninger. Tilskuddet vil bli fordelt basert på beredskapsfaglige vurderinger som gjøres av Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet i samarbeid.
Det foreslås samtidig at tittelen på kap. 336 endres fra «Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting» til «Informasjonsberedskap - kringkasting».
Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
Post 010 Driftsutgifter
Kommunikasjonskontroll
Det er vesentlig å komme i gang med investeringer knyttet til kommunikasjonskontroll. Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende. Det foreslås derfor å styrke politiets terrorbekjempelse ved at man blir bedre i stand til å gjennomføre avanserte former for kommunikasjonskontroll, i takt med den teknologiske utviklingen. Det foreslås en trinnvis oppgradering av utstyret til kommunikasjonskontroll fra og med 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10 mill. kr. i 2002 til kommunikasjonskontroll i politiets sikkerhetstjeneste.
Infrastrukturelle tiltak
Det er behov for å modernisere IKT-løsningene ved Politiets sikkerhetstjeneste. Politiets sikkerhetstjeneste skal samordne tiltakene med Politidirektoratets arbeid innenfor tilsvarende satsningsområder. Det er behov for fornyelse og oppgradering av maskin- og programvare (infrastrukturelle tiltak).
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr. i 2002 til dekning av utgifter til infrastrukturelle tiltak i Politiets sikkerhetstjeneste.
Utstyr til Datakrimsenteret ved Økokrim
Oppbyggingen av et datakrimsenter ved Økokrim er igangsatt. Datakrimsenteret ses på som en spydspiss i politiets arbeid med terrorforebygging og organisert kriminalitet. Ny teknologi bidrar til nye kriminalitetsformer. Særlig er utviklingen med dataangrep mot informasjons- og kommunikasjonssystemer bekymringsfull. Denne typen kriminalitet har et betydelig skadepotensial, og behovet for en forsert realisering av Datakrimsenteret ved Økokrim vil være et meget viktig tiltak i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Dette området krever både høy kompetanse og avansert teknisk utstyr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 8 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til nødvendige grunnlagsinvesteringer til Datakrimsenteret.
Nukleær detektor
For å styrke ikke-spredningsarbeidet mot masseødeleggelsesvåpen foreslås anskaffet en eller flere stasjonære nukleære detektorer for plassering på grenseoverganger. Det foreslås at politiet forestår anskaffelse, og sikrer at det i forbindelse med anskaffelsen blir gitt nødvendig veiledning i bruk av utstyret. Det foreslås en tillegsbevilgning på 3 mill. kr til dette tiltaket i 2002. Det forutsettes å være marginalt drifts- og vedlikeholdskostnader forbundet med slikt utstyr.
Kryptert telefaks i politiet
Politiets sikkerhetstjeneste har særskilte utfordringer knyttet til beredskap og sikkerhet, og de har bl.a. ansvaret for det krypterte sambandet (beredskapsnettet) i politiet. Det er et merbehov på 3,5 mill. kr til et kryptert telefaksnett for politidistriktene og noen av politiets særorganer som ekstra sikringstiltak i forhold til politiets totalberedskap.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til krypterte telefakser i politiet.
Lønns- og administrasjonskostnader i Politiets sikkerhetstjeneste
Høsten 2001 ble det foretatt en vurdering av ressurssituasjonen i Politiets sikkerhetstjeneste, i lys av det nye trusselbildet etter 11. september 2001. I budsjettet for 2002 har Politiets sikkerhetstjeneste fått 8 nye faste stillinger. Dagens trusselbilde har medført økte og varige oppgaver for Politiets sikkerhetstjeneste over hele landet. Det anses nødvendig med en ytterligere styrking av Politiets sikkerhetstjenestes arbeid mot terrorrelatert kriminalitet.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr til lønns- og administrasjonskostnader i Politiets sikkerhetstjeneste i 2002. Iverksettelsen av ovennevnte tiltak innebærer også et ressursbehov i 2003, som Justis- og politidepartementet vil vurdere i den ordinære budsjettprosessen.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 28,5 mill. kr på kap. 440, post 01 Driftsutgifter i 2002.
Kap. 441 Oslo politidistrikt
Post 01 Driftsutgifter
Vakthold antiterror
Det planlegges å etablere vakthold i transportable «containere» i kombinasjon med kameraovervåking og godt utviklet samband og kommunikasjon med politidistriktets operasjonssentral, etter modell brukt bl.a. i England og Nederland.
Det foreslås en tilleggsbevilgning til investeringer på 4 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til vakthold antiterror.
Ekstrainnsats ved Oslo politidistrikt
Politidistriktets ekstrainnsats etter 11. september 2001 har i stor grad vært rettet mot vakthold av ambassader og utenlandske diplomater, samt livvakttjeneste. Det er bevilget 39 mill. kr til dette formål i 2002. Det har i stor grad latt seg gjøre å dekke disse oppgavene med ressurseffektive tilpasninger av den ordinære tjenesten i politidistriktet, men det er behov for ytterligere 3 mill. kr knyttet til dette arbeidet i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter knyttet til ekstrainnsats ved Oslo politidistrikt.
Utstyrsfornyelse til antiterrortjeneste
Som ledd i politiets antiterrortjeneste foreslås anskaffet spesialutstyrte kjøretøyer samt oppgradering av det konvensjonelle sambandsutstyret og ytterligere supplering og fornyelse av annet utstyr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 5 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til utstyrsfornyelse til antiterrortjeneste ved Oslo politidistrikt.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 12 mill. kr på kap. 441, post 01 Driftsutgifter i 2002.
Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap
Post 01 Driftsutgifter
Prosjekt for å vurdere muligheter for stasjonær deteksjon av kjemiske stridsmidler
Det foreslås etablert et prosjekt i Direktoratet for sivilt beredskap som gis i oppdrag å se nærmere på hvilke muligheter som finnes mht. stasjonær deteksjon av kjemiske stridsmidler og etablering av et system for en slik tjeneste. Prosjektgruppen bør bestå av bl.a. personell fra politiet, brannvesenet, helsevesenet, Sivilforsvaret og Forsvarets ABC skole. Det er behov for en tilleggsbevilgning for å dekke prosjektutgiftene samt evt. utgifter til innkjøp av et anlegg til utprøving.
Det forventes at et slikt deteksjonssystem vil føre til en betydelig reduksjon av skadevirkningene ved anslag med kjemiske stridsmidler. Med et slikt system vil man raskt kunne påvise og type- og posisjonsbestemme aktuell gass som er benyttet. Videre vil man rask kunne varsle sivilbefolkningen og nødetatene, foreta avstenging av områder, slå av klima-/ventilasjonsanlegg, osv.
Det foreslås at prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill. kr i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kr i 2002 til et prosjekt for å vurdere muligheter for stasjonær deteksjon av kjemiske stridsmidler.
Ny radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret; opplæring av mannskapsstyrken
Radiacmåletjenesten foretar målinger av radioaktivitet/radioaktivt nedfall innenfor geografiske områder. Med nåværende tildeling vil radiacmåletjenesten i Sivilforsvaret først være fullt ut operativ i 2005. Dette anses som lite tilfredsstillende med bakgrunn i situasjonen etter 11. september 2001, og det foreslås derfor midler til å styrke Sivilforsvarets opplæringsaktiviteter. Det er ønskelig at minimum 2/3 av radiacmåletjenesten er operativ innen årsskiftet 2002/2003. Dette vil sikre at atomulykkesberedskapen blir betydelig styrket hva angår regelmessig måling av bakgrunnsstråling og ved akutte hendelser. Det foreslås at det i 2002 avholdes kurs for inntil 300 personer ved Sivilforsvarets regionale skoler, det vil si ca. 200 flere enn planlagt.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til ny radiacmåletjeneste i Sivilforsvaret.
Utvikling av opplæringspakker for utrykningspersonell hos nødetatene
Etter 11. september 2001 er det gjennomført opplæringstiltak for å høyne beredskapen mot kjemiske stridsmidler hos nødetatene (helse, politi, brann) i de største byene og tettstedene i landet. Arbeidet ble koordinert av Direktoratet for sivilt beredskap, i samarbeid med Politidirektoratet, Helsetilsynet og Forsvarets Overkommando. Det ble gjennomført opplæring av ca. 900 personer ved Forsvarets ABC-skole og Sivilforsvarets regionale skoler. Dette arbeidet videreføres primo 2002 med to en-ukers kurs for å styrke fag- og instruktørkompetansen hos nødetatene. På denne måten vil nødetatene selv kunne videreføre opplæring innen egen etat.
Det foreslås at man i 2002 utvider dette opplæringstiltaket med bakgrunn i det samarbeidet som allerede er etablert. Det er noe usikkerhet knyttet til ressursbehovet, da dette bl.a. er avhengig av nødetatenes egenfinansiering, men merbehovet til dette tiltaket er beregnet til 1 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til opplæringspakker for utrykningspersonell hos nødetatene.
Lønns- og administrasjonskostnader i Direktoratet for sivilt beredskap
For å gjennomføre de tiltak som er foreslått, må bemanningen i Direktoratet for sivilt beredskap og ytre etat styrkes. Videre vil det påløpe øvrige driftsutgifter knyttet til tiltakene. For at virksomheten skal kunne gjennomføre de nye tiltakene samtidig som de eksisterende oppgavene ivaretas på nåværende nivå, må driftsbevilgningen styrkes med 2 mill. kr i 2002. Iverksettelsen av ovennevnte tiltak innebærer også et ressursbehov i 2003, som Justis- og politidepartementet vil vurdere i den ordinære budsjettprosessen.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kr i 2002 til dekning av lønns- og administrasjonsutgifter i Direktoratet for sivilt beredskap slik at direktoratet kan iverksette de investeringstiltakene som er fremmet i denne proposisjonen.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 5,5 mill. kr på kap. 451, post 01 Driftsutgifter i 2002.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler
Ved en hendelse med mistanke om biologiske midler (mikrobiologisk organisme), for eksempel «hvitt pulver», har man vært nødt til å forholde seg til dette som om det var et biologisk stridsmiddel og derfor måttet iverksette til dels omfattende sikringstiltak. Før nødvendige analyser er utført i laboratorium, har man derfor hatt en periode med usikkerhet både for innsatspersonell og berørte personer.
Det finnes påvisningsutstyr som kan fastslå om det er en mikrobiologisk organisme tilstede. Forsvarets forskningsinstitutt skal frigi en rapport om testingen av utstyret om kort tid. Under forutsetning av at utstyret er egnet som deteksjonsverktøy, foreslås det at Sivilforsvarets mobile dekontamineringsenheter utstyres med dette utstyret. I tillegg foreslås det innkjøpt én enhet til opplæringsformål. Det er anslått en kostnad på 325 000 kr pr. enhet. Totalt foreslås det innkjøp av 17 enheter. Tiltaket antas å bedre sikkerheten på skadested og vil kunne medføre ressursbesparelser ved at nødetatene iverksetter tiltak tilpasset den aktuelle situasjonen.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 5,550 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til utstyr for deteksjon av biologiske stridsmidler.
ABC-verneutstyr til Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper
Ved en hendelse hvor ABC-midler brukes kan nødetatene (politi, helse og brann) ha behov for forsterkning fra Sivilforsvaret utover dekontamineringsenhetene. Dette kan være bistand til frigjøring, løft og flytting av tilskadekomne/ forgiftede, vakthold/sikring osv. For å styrke Sivilforsvarets evne og mulighet til å forsterke nødetatene på et forurenset skadested foreslås det innkjøp av vernebekledning/beskyttelsesdrakter til Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG-enheter) lokalisert rundt allerede utplasserte dekontamineringsenheter. Fredsinnsatsgruppene er en vernepliktsbasert statlig forsterkning av den kommunale beredskapen. Dette vil bidra til mer effektiv skadebekjempelse og redusere konsekvensene av en hendelse/ulykke hvor masseødeleggelsesmidler benyttes. Det foreslås anskaffet verneutstyr til 900-1000 FIG-mannskaper, kostnadsberegnet til om lag 15 000 kr pr. sett.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 14,5 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til ABC-verneutstyr til Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper.
Styrking av Sivilforsvarets atomulykkeberedskap
Det anses nødvendig å styrke Sivilforsvarets evne og mulighet til å bistå innen atomulykkesberedskapen. Det foreslås innkjøp av:
700 stk. personlige målere for måling av stråling (over tid / mottatt dose) til en kostnad på 2,8 mill. kr.
200 radioer til en kostnad på 1,4 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 4,2 mill. kr i 2002 til dekning av utgifter til styrking av Sivilforsvarets atomulykkeberedskap.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 24,250 mill. kr på kap. 451, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2002.
Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Post 01 Driftsutgifter
Nasjonal mobil feltepidemiologisk gruppe
Et ikke-annonsert anslag med biologiske stridsmidler vil bli oppdaget ved at personer blir syke og kontakter lege. Et anslag må derfor i utgangspunktet håndteres av det ordinære smittevernapparat i kommunene. Nasjonalt folkehelseinstitutt har en viktig oppgave i å bistå med spisskompetanse, faglig rådgivning og støtte i håndteringen av en hendelse med biologiske stridsmidler, jf. håndteringen av «miltbrann-hendelser» høsten 2001. For å oppgradere beredskapen på dette felt foreslås det å etablere en Nasjonal mobil feltepidemiologisk gruppe ved Nasjonalt folkehelseinstitutt som skal utgjøre et nasjonalt kompetansemiljø med tanke på biologiske stridsmidler med ansvar for å bistå den utøvende helsetjenesten med oppklaring av utbrudd (epidemier) av smittsomme sykdommer. En slik gruppe vil føre til at målrettede smitteverntiltak kan iverksettes raskere slik at mennesker som blir rammet raskt nok kan få nødvendig behandling, og at anslaget/epidemien kan begrenses mest mulig. USA har etablert en slik ordning. Andre land, herunder Sverige, er i ferd med å bygge opp en tilsvarende ordning. Tiltaket er kostnadsberegnet til 1,3 mill. kr i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,3 mill. kr i 2002 til etablering av en fast nasjonal mobil feltepidemiologisk gruppe.
Elektronisk Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) skal bidra til å oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer ved at tilfeller av visse meldingspliktige sykdommer rapporteres inn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Instituttet vil kunne se spredte enkelttilfeller i sammenheng. Grunnstammen i MSIS er melding (på papir i vanlig post) fra landets om lag 25 mikrobiologiske laboratorier. Laboratorienes databaser er elektroniske og Nasjonalt folkehelseinstitutts database er elektronisk. Men dataoverføringen foregår på papir, og rapporteringen fra MSIS foregår på papir. Dette forsinker systemet og kan forringe kvaliteten. Det er viktig at et angrep med biologiske stridsmidler i form av en smittsom sykdom oppdages tidlig, slik mennesker som blir rammet kan få nødvendig behandling, og at anslaget/epidemien kan begrenses mest mulig.
Et elektronisk meldingssystem vil bedre landets beredskap for overvåking av smittsomme sykdommer/biologiske angrep betydelig. Forsinkelsen fra laboratoriet har sitt prøvesvar klart, til sykdomstilfellet finnes i en lesbar tabell for landets helsemyndigheter kan reduseres til 0 dager fra dagens 3-12 dager. Forslaget er en direkte oppfølging av Sårbarhetsutvalgets rapport. Tiltaket kan realiseres innenfor en kostnadsramme på 4,7 mill. kr i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 4,7 mill. kr i 2002 til etablering av et elektronisk meldingssystem for smittsomme sykdommer.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 6 mill. kr på kap. 707, post 01 Driftsutgifter i 2002.
Kap. 715 Statens strålevern
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Oppgradering av utstyrsparken til atomulykkesberedskapen
Store deler av utstyrsparken til atomulykkesberedskapen, som er fra årene rett etter Tsjernobylulykken i 1986, må skiftes ut i løpet av en fireårsperiode. Strålevernet, som sekretariat for Kriseutvalget for atomulykker, har utarbeidet en detaljert plan for dette. Det anses nødvendig at enkelte tiltak gjennomføres umiddelbart, for å øke atomberedskapen mot terrorhandlinger.
Et terroranslag mot nukleære anlegg, og spredning av, eller trussel om spredning av, radioaktivt eller nukleært materiale i konvensjonelle bomber («dirty bombs») kan få svært alvorlige konsekvenser. Slike anslag gir utfordringer som er annerledes enn ved en ulykke ved et atomkraftverk i utlandet. Dette medfører behov for å oppgradere atomberedskapen med tanke på evt. terrorhendelser med nukleære midler.
Et mobilt laboratorium for analyse av prøver og personer er svært nyttige ved en atomulykke/terrorhendelse for raskt å kunne produsere måleresultater på et skadested. Det er mer effektivt å flytte et laboratorium til ulykkesstedet, enn å transportere prøver og personer til faste laboratorier slik at grunnlag for beslutninger kan etableres. Gjennom tiltaket oppnås:
raskere sikring av kilden - forebygger mot at flere blir forurenset
at en raskere kan foreta behandling av de personene som er forurenset
at en målemessig effektivt kan håndtere ulykker hvor som helst i landet.
Kostnaden for mobilt laboratorium er beregnet til 4 mill. kr.
I søk etter radioaktive kilder/kartlegging av radioaktiv forurensning er mobile målinger med store følsomme detektorer i fly/helikopter/bil den mest effektive metoden for å skaffe seg en situasjonsoversikt. Alternativet er fotpatruljer utstyrt med måleinstrumenter. Når store områder skal kartlegges, er dette bortimot en umulig oppgave. I dag har Norges Geologiske undersøkelser (NGU) operativt utstyr for mobile målinger fra helikopter og bil (1 enhet), Forsvaret har utstyr som kan gjøres operativt (2 enheter) for fly/helikopter og Norsk institutt for luftforskning (NILU)/Strålevernet har utstyr (1 enhet) som kan gjøres operativt. Tiltaket innebærer at en gjør alt utstyret operativt ved å oppgradere det slik at det kan monteres i og flyttes mellom ulike bærere, fly/ helikopter/ bil. På denne måten oppnår en forbedret, mer fleksibel og økt utnyttelsesgrad av det mobile måleutstyret hos NGU, NILU, Forsvaret og Strålevernet fordi en kan tilpasse bruken til behovene i den enkelte situasjon. Å gjøre eksisterende måleutstyr operativt er kostnadsberegnet til 4,5 mill. kr i 2002.
En nasjonal terrorsituasjon vil kreve svært raske beslutninger om tiltak. Prognoseverktøy brukes som verktøy for å beregne hvordan ulike typer forurensning spres. Slike prognoser benyttes som grunnlag i vurderingene av hvilke tiltak en må sette inn. Det verktøyet som benyttes i dag har begrensede muligheter. Det er derfor viktig å utvikle prognoseverktøy for spredning av radioaktivitet i luft, slik at disse kan gi et bedre bilde av situasjonen. Tiltaket vil gi Kriseutvalget for atomulykker et bedre grunnlag for å treffe avgjørelser og anbefalinger om tiltak ved spredning av radioaktivt materiale, herunder ved terroraksjoner. Det er beregnet at tiltaket har en kostnadsramme på totalt 1 mill. kr. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kr til dette tiltaket i 2002.
Det tas sikte på å etablere et databasert system for kommunikasjon. Systemet skal bidra til en rask, pålitelig og effektiv kommunikasjon mellom sentralt og regionalt ledd i atomulykkesberedskapen slik at man i en ulykkes- og terrorsituasjon kan sikre en nødvendig kommunikasjon og informasjonsinnhenting innen beredskapsorganisasjonen for alle typer informasjon, herunder måleresultater, kart, med mer. Dette vil også gjøre det enklere å oppfylle våre internasjonale forpliktelser på dette området. Det er beregnet at tiltaket har en kostnadsramme på 2 mill. kr. Det foreslås bevilget 1,5 mill. kr til dette tiltaket i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10,5 mill. kr under kap. 715, ny post 45 til oppgradering av utstyrsparken til atomulykkeberedskapen i 2002. Iverksettelsen av ovennevnte tiltak innebærer også et ressursbehov i 2003, som Helsedepartementet vil vurdere i den ordinære budsjettprosessen.
Kap. 797 Helse- og sosialberedskap
Post 01 Driftsutgifter
Oppgradering av helseberedskapen mot kjemiske stridsmidler
Kriseutvalget ved atomulykker har koordinerende og rådgivende funksjon ved atomberedskap. Ved anslag med biologiske stridsmidler har Nasjonalt folkehelseinstitutt en viktig funksjon med sin kompetanse og rolle. Noen tilsvarende funksjon finnes ikke mht. kjemiske stridsmidler.
For at Sosial-og helsedirektoratet skal kunne ivareta sin oppgave som ansvarlig for utføring av Helsedepartements politikk innenfor dette området, herunder være et kompetanseorgan, og en ressurs for Helsedepartementet, den utøvende helsetjenesten og andre samarbeidsparter, er det behov for en ressursmessig oppgradering av direktoratet på dette området.
Det foreslås å etablere en nasjonal mobil gruppe i Sosial- og helsedirektoratet som skal ha kompetanse med tanke på hendelser med kjemikalier, herunder anslag med kjemiske stridsmidler. Gruppen skal kunne støtte beslutningstagere i håndteringen av slike spørsmål og bidra til å styrke kompetansen innen helsevesenet når det gjelder kjemiske midler, samt bistå i håndteringen av en eventuell situasjon. Tiltaket omfatter investeringer for å oppgradere beredskapen med tanke på kjemiske stridsmidler.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr på kap. 797, post 01 Driftsutgifter til oppgradering av Sosial- og helsedirektoratets kompetanse innen beredskap mot kjemiske stridsmidler, herunder etablering av en nasjonal mobil gruppe med særskilt kompetanse på området.
Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet
Tiltak for å bedre identifisering og diagnostikk på Veterinærinstituttet
Det foreslås tiltak for å bidra til økt beredskap mot bioterrorisme og agroterrorisme både ved at ytre etater får høyere kompetanse og ved at det blir etablert moderne diagnostiske teknikker for påvisning av aktuelle agens (agens = stoff som fremkaller en virkning). Det foreslås midler til finansiering av et program i regi av Veterinærinstituttet med sikte på å utvikle spesialkompetanse om aktuelle smittestoffer som kan tenkes å bli benyttet til biologisk terror i fredstid eller i en krigssituasjon. Programmet vil omfatte implementering av metodikk for spesielle agens som er aktuelle i forbindelse med terror. Videre vil programmet inkludere utarbeidelse av informasjonsmateriell og kurs for relevante etater. Programmet vil ha en kostnadsramme på 2 mill. kr i 2002.
Byggingen av Veterinærinstituttets klasse 3 laboratorium for alvorlige smittestoffer, som for eksempel miltbrannbakterien, er i ferd med å fullføres. Nødvendige installasjoner for å få laboratoriet operativt, bl.a. nødstrømsaggregat, beløper seg til 1,5 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kr på kap. 1112, post 50 til tiltak for å bedre identifisering og diagnostikk på Veterinærinstituttet i 2002.
Kap. 1360 Samferdselsberedskap
Post 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv, kan overføres
Deteksjonsutstyr for eksplosiver til lufthavnene
Det foreslås at Luftfartsverket investerer i ytterligere deteksjonsutstyr for eksplosiver, såkalte «bombesniffere» for utplassering på lufthavnene etter samme vurdering som det utstyret som allerede er utplassert. Resultatet av en slik investering vil være at sannsynligheten for å oppdage ulovlig besittelse av eksplosiver øker vesentlig ved kontroll av flypassasjerer.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kr på kap. 1360, post 30 til innkjøp av deteksjonsutstyr for eksplosiver til utplassering ved lufthavnene i 2002.
Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste
Post 01 Driftsutgifter
Økt vakthold og sikring mv
Statens forvaltningstjeneste har til oppgave å koordinere og yte administrative og sikkerhetsmessige tjenester overfor departementene og Statsministerens kontor.
Statens forvaltningstjenestes kapasitet til utrykning på visse tider av døgnet bør økes. Det foreslås en rammeøkning som dekker fire stillinger til dette formålet. I tillegg er det behov for øvelser og eksterne kurs for å heve kompetansen mht. terrortrusler. Helårsvirkningen av forslaget er beregnet til 2,5 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,25 mill. kr på kap. 1522, post 01 til bemanning og øvrige driftsutgifter innen vakthold og sikring i 2002. Iverksettelsen av ovennevnte tiltak innebærer også et ressursbehov i 2003, som Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil vurdere i den ordinære budsjettprosessen.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
IT-tiltak i departementsfellesskapet
Det er behov for å styrke IT-sikkerheten for departementene og Statsministerens kontor på to områder:
Nytt stamnett (kabelnett med tilknytningsutstyr) i departementsfellesskapet. Det er noe usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet som følge av bygningstekniske forutsetninger.
Tiltak som skal beskytte den «ytterste porten» i Statens forvaltningstjenestes Internett.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 4 mill. kr til dekning av utgifter knyttet til iverksettelsen av IT-tiltak i departementsfelleskapet.
Fysiske sikringstiltak
Det foreslås investeringer i utstyr for utvidelse av dekningsområdet for sambandsutstyret/radiokommunikasjon i regjeringskvartalet, TV-overvåkning, samt oppgradering av adgangskontrollsystemet. Tiltakene er kostnadsberegnet til om lag 2 mill. kr.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kr til dekning av utgifter knyttet til fysiske sikringstiltak i departementsfelleskapet.
Totalt foreslås en tilleggsbevilgning på 6 mill. kr på kap. 1522, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2002.
Tiltak på Finansdepartementets område - Toll- og avgiftsetaten
Nedenfor orienteres Stortinget om ytterligere forslag som Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til i samleproposisjonen om omprioriteringer/tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 2002.
Mobil scanning-maskin for containere
Terrorangrepene 11. september 2001 har forsterket utfordringene for toll- og avgiftsetaten. Regjeringen vil derfor vurdere å foreslå anskaffelse av mobil scanning-maskin for containere til tolletaten i forbindelse med proposisjonen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger 1. halvår 2002. En slik maskin kan gjennomlyse hele containere på kort tid, og kontroll av containere kan gjøres i et større omfang enn tidligere, ettersom kontrollarbeidet effektiviseres. Tiltaket kan gjøre avdekking av ulovlig innførsel av varer lettere, og samtidig ha en preventiv effekt.
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
Post 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres
Database for reservemateriell og kompetanse for kraftforsyningsberedskap
Et forprosjekt nedsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat har anbefalt etablering av en nasjonal database for reservemateriell og kompetanse innen kraftbransjen. Databasen skal bidra til økt tilgjengelighet på vitale reservedeler og kompetanse på nasjonal basis, og gjennom dette øke bransjens beredskaps- og rehabiliteringsevne. Total kostnad for etablering anslås å være i størrelsesorden 5-8 mill. kr. Det forutsettes at bransjen selv dekker hovedkostnadene for utvikling, implementering og drift. Det foreslås at det offentlige tilfører prosjektet midler for å gi det et realistisk økonomisk grunnlag for oppstart i 2002.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr på kap. 1820, post 75 til delfinansiering av en nasjonal database for reservemateriell og kompetanse for kraftforsyningsberedskap i 2002.