1 Sammendrag

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om samtykke til ratifikasjon av ny overenskomst av 23. oktober 1998 om Den nordiske investeringsbanken (NIB), ratifikasjon av ny overenskomst av 6. november 1998 om Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) og samtykke til godkjennelse av ny overenskomst av 9. november 1998 om Nordisk Utviklingsfond (NDF).

NIB ble opprinnelig etablert ved overenskomst av 4. desember 1975, NEFCO ved overenskomst av 2. mars 1990 og NDF ved overenskomst av 3. november 1988. De tre institusjonene ble opprettet som ledd i det nordiske samarbeidet og er eid av de fem nordiske statene. De nye overenskomstene vil avløse de tidligere når de trer i kraft.

NIB har som formål å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår og i samsvar med samfunnsøkonomiske hensyn til investeringsprosjekter av nordisk interesse. Etter hvert har finansiering av investeringsprosjekter fra Norden til land i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika fått en økende betydning for bankens virksomhet. NEFCO er et selskap som finansierer egenkapitalinvesteringer i miljøprosjekter i Sentral- og Øst-Europa, herunder Russland. Formålet med virksomheten er å lette gjennomføringen av miljøprosjekter som bygger på samarbeid med og mellom bedrifter for å oppnå positive miljøeffekter for Norden. NDF er en bistandsorganisasjon som innvilger lån til prosjekter som fremmer den økonomiske og sosiale utvikling i utviklingsland. NDF gir lån til samfinansiering med andre institusjoner som Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og NIB.

De tre institusjonene har til felles at de deltar i finansieringen av prosjekter utenfor Norden. Institusjonene behandles i mange sammenhenger på linje med andre multilaterale finansieringsinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD).

Økt internajonal virksomhet og økt risiko knyttet til slik virksomhet har skapt et behov for tiltak som kan bidra til å styrke institusjonenes status og stilling som internasjonale finansieringsinstitusjoner. I de nye overenskomstene er institusjonene gitt status som selvstendige juridiske personer eid av de nordiske land. Institusjonene innrømmes immunitet og privilegier for visse formål. Ved dette blir institusjonene organisert som og gis samme rettigheter som andre sammenlignbare multilaterale finansieringsinstitusjoner. Et viktig mål er at finansieringsinstitusjonene får prioritet fremfor andre kreditorer og holdes utenfor de internasjonale gjeldsletteforhandlingene for stater som ikke er i stand til å betale sin utenlandsgjeld. Dette vil lettere kunne oppnås ved at eierlandene garanterer for institusjonenes virksomhet, samtidig som de gode innlånsvilkår kommer låntakerne til gode.

De nordiske finans- og økonomiministrene vedtok 10. november 1997 at NIBs status som internasjonal finansieringsinstitusjon skulle styrkes. Den nordiske embetsmannskomiteen for økonomi og finanspolitikk fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til ny overenskomst for NIB. Embetsmannskomiteen fikk videre i oppdrag å informere Den nordiske samarbeidskomiteen og Embetsmannskomiteen for miljøspørsmål om forslaget med sikte på at tilsvarende endringer kunne gjøres i overenskomstene for NDF og NEFCO.

Nordisk ministerråd vedtok 23. juni 1998 å oversende et ministerrådsforslag om ny overenskomst om NIB til Nordisk råd for uttalelse. Tilsvarende vedtok Nordisk ministerråd 4. september 1998 å oversende et ministerrådsforslag om ny overenskomst om NDF og 24. august 1998 å oversende et ministerrådsforslag om ny overenskomst om NEFCO til Nordisk råd for uttalelse. Ministerrådsforslagene inneholdt i tillegg til forslaget til overenskomst en redegjørelse for innholdet i de enkelte artikler og på noen punkter utdypende kommentarer til overenskomstens innhold. Nordisk råds presidium har på vegne av Nordisk råd behandlet forslagene. Nordisk råds presidium sluttet seg til ministerrådsforslagene 24. september 1998.

Etter behandling i Nordisk råds presidium, gjorde Nordisk ministerråd endelig vedtak (ministerrådsbeslutning) om godkjennelse av overenskomstene, med forbehold om nasjonal behandling. De tre overenskomstene ble fra norsk side undertegnet med forbehold om Stortingets samtykke.

Som trykte vedlegg følger avtrykk av overenskomstene i norsk tekst.