5 Gjennomgang av avtalen mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten om bygging av ny Universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000

5.1 Innledning

Den foreliggende avtalen og Utviklingsplanen fastlegger de dimensjonerende forutsetninger for utbyggingen, arealrammene, kostnadsrammene og finansieringen. Avtalen avgrenser også partenes ansvar i forhold til overskridelser av disse rammene. Planlegging og utbygging av RIT 2000 vil strekke seg over 13 år fra 1997 til 2010 med planlagt byggestart i 1998/99. De foreliggende rammer og finansielle løsninger bygger på en rekke konkrete forutsetninger vedrørende bl.a. etterspørsel etter helsetjenester, medisinsk tilbud og teknologi, priser og byggekostnader, inntektsveksten til fylkeskommunen og finansielle kostnader. Avtalen bygger dessuten på gjeldende lover og forskrifter samt gjeldende regler for finansiering og administrativ og politisk styring av sykehusene.

Utviklings- og utbyggingsprosjektet RIT 2000 er et fylkeskommunalt prosjekt. Utbyggingen skal skje på eksisterende tomteområde på Øya, og prosjektet omfatter både sykehusarealer og arealer for de undervisnings- og forskningsaktiviteter som drives av NTNU/DMF. I disse arealene inngår også arealer til de helsefaglige studieretningene ved HIST.

Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre for hele prosjektet. Byggherren har ansvaret for at prosjektet gjennomføres innefor de rammer som er fastsatt i avtalen. Byggherren skal sørge for, til enhver tid, å ha en byggherreorganisasjon som kan sikre en effektiv gjennomføring og god økonomisk styring av prosjektet. Kostnader i forbindelse med en eventuell overskridelse av de fastsatte kostnads- og arealrammer skal i sin helhet dekkes av byggherren.

Investeringsutgiftene fordeles over hele planleggings- og utbyggingsperioden som strekker seg fra 1997 til 2010.

5.2 Dimensjonering

For de funksjoner som er forutsatt å inngå i RIT 2000, og som er beskrevet i Utviklingsplanen, forutsettes det en arealramme på 118.500 m² til sykehusformål og 4.000 m² til pasienthotell. For den videre planlegging er arealet til universitets- og høgskoleformål av staten satt til 45.000 m² brutto. Samlet areal for RIT 2000 blir dermed 167.500 m² brutto.

Pasientkapasiteten ved RIT 2000 vil bli økt med ca 18 % i 2010 sammenlignet med 1994/1995. Kapasiteten ved RIT 2000 skal dermed være 225.000 polikliniske konsultasjoner pr år og 65.700 innlagte-, dag-, observasjons- og hotellpasienter.

Opptakskapasiteten i medisinerutdanningen økes fra 90 til 120 studenter i året. Totalt skal anlegget ha kapasitet til å undervise 975 studenter ved NTNU hvorav 720 medisinerstudenter, samt ha tilstrekkelig plass til praksisundervisningen for studentene i helsefag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

5.3 Kostnadsramme

Kostnadsrammen for RIT 2000 fastsettes til 4.250 millioner kroner, prisnivå april 1996. Dette inkluderer 3.150 millioner kroner til sykehusdelen inkludert utstyr og 1.100 millioner kroner til universitets- og høgskoledelen inkludert utstyr. Kostnadsrammen er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig nybyggpris (22 600 kr pr. m²) og gjennomsnittlig rehabiliteringspris (13 600 kr pr. m²).

Kostnadsrammen indeksreguleres etter en byggekostnadsindeks som tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås totalindeks 3A for boligblokk med korrigering, slik at korrigert indeks gjenspeiler den relative fordeling av fagområdene i sykehusbygg. Definisjon av indeksen er beskrevet i Utviklingsplanen.

5.4 Statens andel av kostnadene

Følgende investeringskostnader dekkes av staten:

• Lokaler til undervisning og universitets- og høgskoleforskning på grunnlag av det romprogram som godkjennes, dekkes over Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

• 20 % av de resterende anleggsutgifter (fratrukket eventuelle kostnader til fylkeskommunale skolearealer) dekkes over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

• Universitet og høgskole utstyrer selv de lokaler som er avsatt til disse formål. Utgiftene dekkes over Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

• 20 % av utgiftene til utstyr og inventar for sykehusdelen dekkes over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

• Statens tilskudd til amortisering av fylkeskommunens andel av byggekostnader og utgifter til løst utstyr og inventar utbetales fra og med det år det enkelte senters/byggetrinns byggeregnskap er godkjent, etter de til enhver tid gjeldende regler. Ut fra nåværende regler anslår en dette beløpet til å utgjøre 720 millioner kroner.

Statens andel av investeringskostnadene tilføres Sør-Trøndelag fylkeskommune etterhvert som de påløper (f.o.m. 1998), og forelegges Stortinget på vanlig måte i de årlige budsjettproposisjonene. Utbetalinger av amortiseringstilskudd forventes f.o.m 2002. Tilskuddet vil være økende med ferdigstillelse av de enkelte sentra.

I tillegg skal kostnader knyttet til driftsulemper i byggeperioden dekkes av staten. For 1997 med et tilskudd tilsvarende 1 % av brutto driftsutgifter ved RiT, 17 millioner kroner. Fra og med 1998 og ut byggeperioden med et tilskudd på 1.65 % av brutto driftsutgifter ved RiT pr år. For 1998 anslås dette til 30 millioner kroner.

I regi av RIT 2000 skal det gjennomføres et omfattende forskning- og utviklingsarbeid knyttet til organisering, drift og bygging av sykehus. Kostnader til dette er begrenset oppad til 95 millioner kroner, og fordeles likt mellom staten og Sør-Trøndealg fylkeskommune. Dette kommer i tillegg til kostnadsrammen for investering og driftsulemper.

Bevilgningsprofilen for statens andel av investeringskostnadene for perioden 1998-2010 vil bli presentert i statsbudsjettet for 1998.

5.5 Sør-Trøndelag fylkeskommunes økonomiforpliktelser

RIT 2000 skal i 2010 gi en effektivisering på minimum 100 millioner 1997-kroner i drift. Denne effektiviseringsgevinsten skal realiseres over tid, fra og med ferdigstillelse av første senter. Beregningsmåten er omtalt i Utviklingsplanen.

Fylkeskommunen forplikter seg til årlig å sette av minimum 35 millioner 1997-kroner til fonds i perioden 1997-2000, slik at samlet fondsbeholdning beløper seg til minimum 140 millioner 1997-kroner ved utgangen av år 2000. Fondet skal være en likviditetsbuffer for å møte de store svingningene i utgiftene pr år som anslått investeringsprofil viser.

På grunnlag av avtalen skal fylkeskommunen foreta en revisjon av økonomiplanen som forelegges staten ved Kommunal- og arbeidsdepartementet. Fylkeskommunens økonomiplan, inkludert perspektivperioden fram til og med 2010, skal være i balanse for hvert enkelt år og for perioden under ett. Dette er av sentral betydning for prosjektets fremdrift. Utviklingen i fylkeskommunens økonomi vil derfor bli fulgt nøye av staten gjennom hele prosjektet.

Godkjenning av låneopptak forutsetter at økonomiplanen er i balanse. Avdragsbelastningen fastlegges med utgangspunkt i den samlede fylkeskommunale økonomi og kan i perioder svare til en nedbetaling over 40 år.