Innlemming av nye stillinger i Statens Pensjonskasse

I medhold av lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 (pensjonsloven), § 5, 2. ledd, legger Planleggings- og samordningsdepartementet med dette fram forslag til vedtak om:

Forslagene gjelder saker som er tatt opp etter siste proposisjon, St.prp. nr 32 for 1994-95. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 6. juni 1995, jf Innst.S. nr 148 for 1994-95.

Alle arbeidstakere tilsatt i staten med minst 14 arbeidstimer pr uke og lærere tilsatt i statens tjeneste med minst 35 prosent stilling, har rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 5,1. ledd.

Arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten kan bli medlemmer av Pensjonskassen såfremt Stortinget vedtar det, jf pensjonsloven § 5, 2. ledd. Departementet kan fastsette at en virksomhet midlertidig skal ha stillinger innlemmet i Pensjonskassen til Stortinget har gjort endelig vedtak om det, jf pensjonsloven § 10, 1. ledd.

Sakene nedenfor er behandlet etter de generelle retningslinjene for medlemskap i Statens Pensjonskasse som ble trukket opp da Stortinget behandlet St.meld. nr 33 (1993-94), jf Innst.S. nr 159 (1993-94). En nærmere redegjørelse om medlemskap i Statens Pensjonskasse er gitt i stortingsmeldingen.

Konsern - datterselskaper

Det har oppstått et praktisk problem i tilknytning til at en rekke spesielt innlemmede virksomheter i Statens Pensjonskasse oppretter datterselskaper.

Departementet er av den oppfatning at slike datterselskaper normalt bør gis rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse når den innlemmede virksomhets eierandel i selskapet overstiger 50 prosent. Hovedregelen, som ble trukket opp ved behandling av St.meld. nr 33 (1993-94), og som går ut på at en virksomhet enten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakere som medlemmer, fører til dette resultat.

Dersom den spesielt innlemmede virksomheten har en eierandel i selskapet på mindre enn 50 prosent, bør det være et krav at særlige grunner tilsier medlemskap. Disse selskapene vil dermed komme i samme situasjon som andre nye virksomheter som søker medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Statusendring

Det er departementets mening at dersom en spesielt innlemmet virksomhet endrer status, f.eks. ved at et aksjeselskap omgjøres til stiftelse, bør dette som hovedregel ikke berøre retten til medlemskap. Situasjonen kan imidlertid være slik at spørsmål om fortsatt medlemskap bør undergis en nærmere vurdering. I så fall vil departementet legge saken fram for Stortinget til avgjørelse.

Innlemming av nye stillinger i Statens Pensjonskasse

1 Stiftelsen Dysleksiforskning, region Rogaland

Stiftelsen Dysleksiforskning, region Rogaland, søkte i brev av 10. januar og 23. mai 1996 om innlemming av stillingene ved forskningsstiftelsen i Statens Pensjonskasse.

Stiftelsen Dysleksiforskning er en privat stiftelse primært finansiert av Stavanger kommune og Rogaland fylke. Stiftelsens hovedmålsetting er å fremme dysleksiforskning i Stavanger-regionen.

Stiftelsen har inngått en samarbeidsavtale mellom stiftelsen og Senter for leseforskning, som er en enhet ved Høgskolen i Stavanger og vil derfor ha en nær tilknytning til universitets-, høgskole- og forskningssektoren.

I samsvar med tidligere innlemmingspraksis når det gjelder forskningssektoren, fattet departementet 3. september 1996 vedtak om midlertidig innlemming av stillingene ved Stiftelsen Dysleksiforskning, region Rogaland, med virkning fra 1. januar 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

2 Finnmark energiverk AS

Statkraft SF søkte i brev av 4. juli 1996 om medlemskap for Finnmark energiverk AS (FEAS). FEAS ble formelt heleid datterselskap av Statkraft SF pr 21. september 1993, på lik linje med de øvrige heleide datterselskapene.

Finmark energiverk AS er en videreføring av virksomheter som før omorganiseringene innenfor statlig kraftforsyning var statlige (NVE) og kommunale. De tilsatte har før 1993 vært medlemmer av Statens Pensjonskasse eller kommunale pensjonsordninger.

Fordi dette er et aksjeselskap som har en nær tilknytning til Statkraft SF samt at de andre heleide datterselskapene i Statkraft SF allerede er medlemmer, mener departementet at virksomheten bør innlemmes i Statens Pensjonskasse. Da de fleste arbeidstakerne tidligere har vært tilsatt i Statkraft, og dermed vært medlem av Pensjonskassen, vil dette være en videreføring av medlemskapet.

I samsvar med ovennevnte, fattet departementet 8. juli 1996 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene ved Finnmark energiverk AS, med virkning fra 1. januar 1995, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

3 Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU)

Norsk institutt for naturforskning, NINA, ble opprettet 1. september 1988 og ble fra samme dato innlemmet i Statens Pensjonskasse, jf St.prp. nr 66 og Innst. S nr 133 for 1990-91. Stiftelsen ble skilt ut fra forskningsdelen av Direktoratet for naturforvaltning.

Opprettelsen av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skjedde på tilsvarende måte som opprettelsen av NINA, da den forskningsbetonte delen av Riksantikvarens virksomhet ble skilt ut til egen enhet.

Med virkning fra 1. september 1994 ble stiftelsen NINA lagt inn under den nye Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU) og opphørte fra samme tidspunkt. Dette førte til at forutsetningen for det nevnte Stortingsvedtak ikke lenger var til stede.

Statens Pensjonskasse tok i brev av 21. februar 1995 kontakt med Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning for å opplyse om at forutsetningen for det omtalte stortingsvedtak ikke lenger var til stede. I Stiftelsens svar av 10. mars 1995 ble det opplyst at de ikke hadde vært oppmerksomme på denne situasjonen, da de hele tiden hadde forutsatt at de allerede var medlemmer i Pensjonskassen i kraft av sine tidligere stillinger hos Riksantikvaren og i Direktoratet for naturforvaltning. Stiftelsen ba om å få opprettholde sin tilknytning til Statens Pensjonskasse på de samme vilkår som Stortingsvedtaket, jf St.prp. nr 66 og Innst.S. nr 133 for 1990-91.

Ut fra vedtektene for stiftelsen vil stiftelsens oppgaver være å fremme og utføre langsiktig, kompetanseoppbyggende forsknings- og utviklingsarbeid innen naturforvaltningens og kulturminneforvaltningens hovedfelter, være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt økonomi/naturforskning og kulturminneforskning, på oppdragsbasis utføre forskning og forestå undersøkelser, utredning og rådgivning for naturforvaltningen mv, og arbeide for at erfaringer og forskningsresultater innen anvendt økologi og kulturminnevern gjøres kjent på en slik måte at de kan bli nyttiggjort i praksis.

I samsvar med tidligere praksis når det gjelder undervisnings- og forskningssektoren, fattet departementet 6. september 1995 vedtak om midlertidig innlemming av stillingene ved Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA-NIKU) med virkning fra 1. september 1994, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

4 Stiftelsen for informasjonsteknologisk utvikling (STING)

Stiftelsen Informasjonsteknologisk utvikling (STING) tok i brev av 3. februar 1995 opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.

STING er en stiftelse som er opprettet av det tidligere Norges Teknisk-Naturvitenskapelige forskningsråd, som nå er en del av Norges forskningsråd. Majoriteten av STINGs medlemmer har statlig eller annen offentlig tilknytning. Dette som en naturlig følge av at biblioteksektoren i overveiende grad er offentlig.

Formålet med stiftelsen er, i følge vedtektene, å fremme en fremtidsrettet bibliotek- og informasjonsteknologisk kompetanse i Norge og ved det styre og forene bibliotekvesenets innsats for almen kultur- og opplysningsspredning, for utdanning og forskning, og for næringsvirksomhet, offentlig administrasjon og frivillig organisasjonsarbeid.

Etter at departementet gjorde nærmere undersøkelser om stiftelsens tilknytning til forskningssektoren, ble det konkludert med at STING har nær tilknytning til både forsknings- og undervisningssektoren.

I samsvar med tidligere innlemmingspraksis når det gjelder undervisnings- og forskningssektoren, fattet departementet 19. juni 1995 vedtak om midlertidig innlemming av stillingene ved Stiftelsen for informasjonsteknologisk utvikling, STING, med virkning fra 1. juli 1995, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

5 Isopharma AS

Institutt for energiteknikk (IFE) tok i brev av 22. mars 1996 opp spørsmålet om medlemskap for IFE»s datterselskap Isopharma AS. Institutt for energiteknikk har fra opprettelsen i 1948 vært medlem i Statens Pensjonskasse. IFE»s virksomhet er i dag i hovedsak innenfor områdene nukleær teknologi og petroleums- og energiforskning. En av instituttets avdelinger, Isotoplaboratoriene, har som en av sine sentrale oppgaver å drive forskning, utvikling og produksjon av radioaktive legemidler. Avdelingen utfører også ulike myndighetsoppgaver knyttet til kontroll og distribusjon av radioaktive legemidler. Som en følge av EØS-avtalen er organiseringen av denne virksomheten under omlegging, og de myndighetsrettede kontroll- og distribusjonsfunksjonene søkes etablert som en ny avdeling på IFE.

På grunn av den utviklingen som finner sted på radiofarmakaområdet, spesielt for bruk av radioaktive legemidler i behandlingsøyemed, inngikk IFE og Nycomed Imaging et nært samarbeid på området. Virksomheten skal videreføres gjennom et nytt selskap, Isopharma AS, som skal drive forskning, utvikling, produksjon og salg av radioaktive legemidler. Selskapet vil bli 50 prosent eid av IFE. Da selskapet skal holde til i lokalene til Institutt for energiteknikk, vil Isopharma AS ha en samordnet personaladministrasjon med IFE, og instituttets ledelse vil sitte i selskapets styre.

Departementet fattet 28. mars 1996 et midlertidig vedtak om innlemming av Isopharma AS. Dette ble gjort med bakgrunn i at virksomheten er av en art som har nær tilknytning til annen virksomhet med medlemskap i Statens Pensjonskasse og er en forskningsinstitusjon. Vedtaket ble gjort med virkning fra overføringen av selve virksomheten, 1. september 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

6 Polarmiljøsenteret AS

Polarmiljøsenteret søkte 13. mars 1995 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.

I vedtektene for dette selskapet heter det bl.a:

«Selskapet skal fremme samarbeid mellom de deltakende institusjoner slik at Polarmiljøsenteret framstår som en samarbeidsorganisasjon for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr 42 (1992-93) om Norsk Polarforskning».

Selskapet eies av Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for luftforskning (NILU), Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk og Statens forurensningstilsyn, som alle er medlemmer i Statens Pensjonskasse og som alle har oppgaver i polarområdene og Barentsregionen. De nevnte institusjoner skal flytte sammen i ett bygg, Polarmiljøsenteret.

I brev av 28. april 1995 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:

«Ved samlokalisering i ett senter vil man kunne oppnå stordriftsfordeler som bruker av felles laboratorier, bibliotek, databaser, informasjon, utstillinger, sentralbord og andre fellestjenester. Fellesoppgavene på senteret bør ivaretas av en senteradministrasjon. Det er mulig at selskapet får et hovedansvar for drift av bygget Polarmiljøsenteret. Vi vil anbefale innlemmelse i Statens Pensjonskasse ut fra det forannevnte, på vilkår at det pålegges arbeidsgiverandel.»

Departementet fattet 31. mai 1995 et midlertidig vedtak om innlemming av Polarmiljøsenteret AS. Dette ble gjort med bakgrunn i at virksomheten er av en art som har nær tilknytning til annen virksomhet med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Vedtaket ble gjort med virkning fra 1. juli 1995, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

7 Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU)

NIFU er en videreføring av Utredningsinstituttet, som inntil 1. januar 1996 var en del av Norges forskningsråd. De tilsatte ved instituttet var tilsatt i Norges forskningsråd. I kraft av dette hadde de tilsatte medlemskap i Pensjonskassen i henhold til innlemmingsvedtak for Forskningsforbundet.

NIFU er en stiftelse, hvor formålet bl.a er å:

«Være et nasjonalt senter for studier av forskning og høyere utdanning i form av statistikk, utredning og forskning. Formidle resultatene av stiftelsens arbeid slik at de kan bli til nytte for stiftelsens brukere og andre interesserte. Gjennom samarbeid med andre institusjoner arbeide for en høy faglig kompetanse på stiftelsens arbeidsområder og en hensiktsmessig utnytting av den samlede innsatsen på feltet.»

I stortingsmelding nr 33 for 1993-94 og Innst.S. nr 159 for 1993-94 heter det bl.a.:

«Undervisnings- og forskningssektoren bør framleis kunne tilbydast medlemskap, fordi det gir personalpolitiske og administrative gevinstar ved at arbeidstakarar i denne sektoren beheld same pensjonsforsikringa heile yrkeslivet».

Departementet har på denne bakgrunn, i brev av 23. april 1996, fattet et midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning med virkning fra 1. januar 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

8 Andre stillinger ved Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon

Ved stortingsvedtak av 6. mai 1950 ble stillingen som hjelpesekretær med teologisk utdannet person innlemmet i Pensjonskassen. Ved nytt vedtak av 1958, jf St.prp. nr 19 og Innst. S. nr 40 for 1958, ble det tidligere vedtaket opphevet og erstattet med et nytt, som gjaldt stillinger som innehas av prester eller andre funksjonærer i Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Bakgrunnen for endringen var at det ville være en fordel med et generelt innlemmingsvedtak som omfattet alle funksjonærer i misjonens tjeneste med teologisk utdanning, uansett hvilken stilling de hadde.

I brev av 3. april 1996 fra Statens Pensjonskasse heter det bl.a.:

«Siden 1.1.1992 var alle ansatte i Buddhistmisjonen blitt innmeldt i Pensjonskassen og godtatt registrert her, ved en feil. Buddhistmisjonen søker nå om innlemmelse av alle stillingene med virkning fra 1.1.1992. Buddhistmisjonen aksepterer pålegg om innbetaling av arbeidsgiverandel fra i dag, men forespør om denne kan unntas for perioden fra 1.1.1992 til idag. Vi kan legge til at ansatte ved Buddhistmisjonen utenom det teologiske personalet ikke har hatt noen pensjonsordning før 1.1.1992. I h.t. prinsippet om at alle ansatte i en virksomhet normalt skal være omfattet av en og samme pensjonsordning, ser Pensjonskassen ingen betenkeligheter ved at det øvrige personell ved Buddhistmisjonen får tilknytning til Statens Pensjonskasse, så lenge de også pålegges de vanlige omkostninger som knytter seg til et slikt pensjonsmedlemskap. Vi finner det mer naturlig at samtlige ansatte blir innmeldt her, fremfor at prestevedtaket skal oppheves, siden begrunnelsen for presters tilknytning til Pensjonskassen er like sterk som da prestevedtakene ble gitt. Vi vil videre anbefale at det opprinnelige prestevedtaket blir opprettholdt, i det det ikke knytter seg noe vilkår om betaling av arbeidsgiverandel til dette. Siden Pensjonskassen har vært delaktig i at en rekke personer feilaktig er blitt innregistrert i Pensjonskassens medlemsdatabase, og at dette dermed har skapt den oppfatning i Buddhistmisjonen at dette var korrekt, vil vi støtte Buddhistmisjonen i deres synspunkt om at det ikke pålegges arbeidsgiverandel for perioden fra 1.1.1992 - 1.1.1996.»

I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding fattet departementet 13. mai 1996 vedtak om midlertidig innlemming av alle stillingene ved Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon, den norske avdeling, med virkning fra 1. januar 1992, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet anbefaler at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes innbetalt 2 prosent pensjonsinnskudd. Det skal videre betales en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel, for de øvrige stillingene som ikke omfattes av prestevedtaket, jf pensjonsloven § 18. En slik arbeidsgiverandel skal først betales med virkning fra 1. januar 1996.

9 Norges Kristelige Studentforbund

Norges Kristelige Studentforbund (tidligere Norges Kristelige Studentbevegelse) søkte i brev av 16. august 1996 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for alle virksomhetens tilsatte.

I søknaden fra Norges Kristelige Studentforbund heter det bl.a:

«Flertallet av våre ansatte vil som regel alltid være prester. For disse vil det være naturlig å være medlem av Statens Pensjonskasse i kraft av vedtaket om at teologisk utdannet personale som midlertidig er i private organisasjoner kan være innlemmet. Siden vi har såpass få ansatte som alle har sammenlignbart ansvar, ønsker vi imidlertid også at de øvrige ansatte kan være innlemmet samme sted.»

I brev av 4. november 1996 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:

«Fra 1. juli 1931 ble stillingen som prest eller teologisk utdannet funksjonær i privat geistlig virksomhet i Norges Kristelige Studentbevegelses tjeneste innlemmet i Statens Pensjonskasse. Vedtaket baserer seg på vedtaket fra 1918 om innlemming av teologisk utdannede funksjonærer i en rekke private geistlige virksomheter. Dette medfører at de teologisk utdannede personer ovenfor er medlemsberettiget til Statens Pensjonskasse. For de øvrige ansatte er Statens Pensjonskasse av den oppfatning at vedtaket vedrørende Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon kan få tilsvarende anvendelse for Norges Kristelige Studentforbund. Dette innebærer at de øvrige stillingene i virksomheten kan innlemmes i Statens Pensjonskasse. Hensynet til at samtlige ansatte ble innmeldt i samme pensjonsordning var et sentralt moment i vedtaket vedrørende den Nordiske Kristne Buddhistmisjon, og er også et moment i denne sak. Det vises også til vedtaket vedrørende Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag. Etter dette vedtaket ble pedagogisk personell ved NKSS midlertidig innlemmet i Statens Pensjonskasse, jf St.prp. nr 32 og Innst.S. nr 148 for 1994/95.»

I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding fattet departementet 15. november 1996 et midlertidig vedtak om innlemming av alle stillingene ved Norges Kristelige Studentforbund med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet anbefaler at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes innbetalt 2 prosent pensjonsinnskudd. Det skal videre betales en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel for de øvrige stillingene som ikke omfattes av prestevedtaket, jf pensjonsloven § 18.

10 Pastorer/forstandere og stilling som tilsynsmann i Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn

Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn søkte i brev av 13. februar 1995 om medlemskap for pastorer/forstandere og stillingen som tilsynsmann i Statens Pensjonskasse.

Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, som ble stiftet i 1872, er et frittstående registrert kirkesamfunn utenfor statskirken, men som bygger på det samme trosgrunnlag og har den samme teologiske plattformen som statskirken for øvrig, den evangelisk-lutherske. Kontrollmyndigheten er Fylkesmannen i Vestfold. Kirkesamfunnet får forøvrig statsstøtte. Det er ikke krav om teologisk utdanning til stillingene. I dag er 2 av de tilsatte teologisk utdannet. De andre er gjennomgående lærerutdannet, med en eller annen form for videreutdanning i teologiske fag.

I 1994 vedtok kirkesamfunnet å innføre pensjonsordning for alle pastorer og forstandere, og henvendte seg derfor i første omgang til Statens Pensjonskasse. Dette fordi flesteparten av stillingsinnehaverne tidligere har hatt medlemskap i Statens Pensjonskasse som prest/teolog eller lærer, og eventuelt senere også vil kunne få det. Videre har en annen del av kirkesamfunnets virksomhet medlemskap i Pensjonskassen, idet samfunnet har 8 private grunnskoler hvor det pedagogiske personalet har rett til medlemskap. Pastorene/forstanderne kan også ha hatt tidligere medlemskap i Pensjonskassen gjennom tilsettinger ved en av de nevnte skoler, eller de vil kunne få det senere.

I brev av 27. februar 1995 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:

«Det vises i søknaden også til det gjeldende prestevedtaket for teologisk utdannet personell i privat geistlig virksomhet fra 1918, jf St.prp. nr 148 fra 1918 og St.prp. nr 158 fra 1919. Det fremgår av forarbeidene at det dreier seg om privat geistlig virksomhet innen statskirken. Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn ligger som nevnt utenfor statskirken, og vedtaket kan derfor ikke anvendes direkte. På den annen side ligger kirkesamfunnet så nær opp til slik statskirkevirksomhet som mulig. Det er imidlertid intet krav om teologisk utdannelse til stillingene fra dette kirkesamfunnet, noe som er en absolutt betingelse for anvendelse av prestevedtaket. Prestevedtaket kan dermed ikke anvendes direkte som begrunnelse for deres søknad. Imidlertid kan det anføres en nær parallell mellom kirkesamfunnets skolevirksomhet (som har stillinger innlemmet i Statens Pensjonskasse) og kirkesamfunnets øvrige virksomheter, i form av menighetene, i det Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn sentralt står som arbeidsgiver for alle. Med medlemskap i Statens Pensjonskasse også for pastorene/forstanderne vil kirkesamfunnet få en felles pensjonsordning å forholde seg til. Det er imidlertid ikke sterke grunner for å innlemme pastor-/forstanderstillingene i Statens Pensjonskasse.»

Som nevnt ovenfor stiller Pensjonskassen seg tvilende til om hvorvidt man bør tilby Det Evangelisk-Lutherske kirkesamfunn medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Departementet har imidlertid vurdert saken slik at dersom medlemskap innvilges, vil det oppstå stor grad av stabilitet i pensjonsforholdene, idet flertallet av stillingsinnehaverne, teologer og lærere, tidligere har vært medlemmer i Statens Pensjonskasse. Det er også relativ stor sannsynlighet for at mange av dem senere vil få medlemskap i Pensjonskassen gjennom andre stillinger. Kirkesamfunnet driver 8 private grunnskoler. Lærerne ved disse skolene er medlemmer i Pensjonskassen. Det vil derfor etter departementets mening være naturlig at også pastorene/forstanderne innvilges medlemskap.

Forøvrig kan nevnes, at andre kirkesamfunn det kan være naturlig å sammenligne Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn med, er innvilget medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor, fattet departementet 21. mars 1995 et midlertidig vedtak om innlemming av pastor-/forstanderstillingene og stilling som tilsynsmann ved Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn. Vedtaket ble gjort med virkning fra 1. januar 1995, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

11 Nordic Aviation Resources AS (NAR)

Nordic Aviation Resources AS (NAR) er ett av tre heleide datterselskaper av forvaltningsbedriften Luftfartsverket. Ett av de andre selskapene, Oslo hovedflyplass AS, er allerede medlem i Pensjonskassen.

NAR ble opprettet i 1993 som et aksjeselskap. Luftfartsverket har siden oppstarten fungert som lønningssentral og de tilsatte er dermed blitt innrapportert til Statens Pensjonskasse. Det har dermed også vært innbetalt medlemsinnskudd på 2 prosent og arbeidsgiverandel på 8 prosent fra 1993 og fram til i dag.

NAR er et konsulentselskap som selger luftfartskompetanse til utlandet, samt forestår salg av Luftfartsverkets overskuddsmateriell.

NAR har en liten administrasjon, kun 3 fast tilsatte, og leier inn fagpersonell fra Luftfartsverket etter behov.

I St.meld nr 33 for 1993-94 ble det trukket opp retningslinjer for hvilke fristilte virksomheter som skal kunne opprettholde medlemskap for sine tilsatte også etter fristillingen. Det heter bl.a. her:

«Tidlegare statsverksemder som er organiserte som aksjeselskap, men som likevel driv ei form for forvaltningsverksemd eller har ei tilknytning til statleg forvaltning, må kunne vurderast som medlem i Statens Pensjonskasse.»

I uttalelsen fra Statens Pensjonskasse av 8. mai 1995 heter det bl.a.:

«Etter Pensjonskassens oppfatning driver NAR typisk forretningsbasert virksomhet, som vel ikke kan betegnes som forvaltningsvirksomhet. På den annen side har NAR en tilknytning til statlig forvaltning i og med at norsk luftfartskompetanse bl.a. forefinnes i den statlige luftfartsforvaltning. Videre er det i brevet fra NAR pekt på at hensikten med opprettelsen av NAR var å dra nytte av den overskuddskapasiteten som finnes i Luftfartsverket. Dette knytter selskapet til forvaltningen av norsk luftfart. NAR ligger etter Pensjonskassens oppfatning i grenseland for om virksomheten bør anbefales innlemmet her eller ikke. Et moment som kan trekkes fram er at det bør vises varsomhet med å oppta typisk forretningsbaserte virksomheter i Pensjonskassens medlemsportefølje. På den annen side er selskapet en del av et konsern hvor størstedelen av virksomheten naturlig hører til i Pensjonskassen. På denne bakgrunn vil vi anbefale at selskapet innlemmes i Pensjonskassen.»

Departementet har på denne bakgrunn, i brev av 26. mai 1995, vedtatt midlertidig innlemming av de tilsatte ved Nordic Aviation Resources AS med virkning fra 1. mars 1993, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

12 Miljø og Anlegg AS, Statskog Naturstein AS, Lafteverket Nord-Norge AS og Laftebygg AS

Statskog SF søkte i brev av 12. juni 1996 og 18. desember 1996 om medlemskap for sine datterselskaper.

Statskog SF og skogsarbeiderne i Statskog ble innlemmet i Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 1993, jf St.prp. 32 og Innst.S. nr 148 for 1994-95.

Virksomhetene er aksjeselskap med en nær tilknytningsform til Statskog SF. Selskapene som søker innlemming representerer også en videreføring av tidligere virksomheter i Statskog SF. Ut fra en konserntankegang ser departementet det som naturlig at virksomhetene får rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, jf departementets merknader innledningsvis i denne proposisjonen.

Departementet har på denne bakgrunn, i brev av 4. juli 1996 og 24. januar 1997, vedtatt midlertidig innlemming av de tilsatte ved Miljø og Anlegg AS, Statskog Naturstein AS og Lafteverket Nord-Norge AS, med virkning fra 1. juni 1996 og de tilsatte ved Laftebygg AS, fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

13 Statens skogfrøverk

Statens skogfrøverk ble privat stiftelse fra 1. januar 1996. Overføringen av Statens skogfrøverk til en stiftelse er et resultat av en politisk beslutning. Departementet ga i brev 8. desember 1995 tillatelse til at de tidligere arbeidstakerne som har hatt rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, fikk beholde sine pensjonsrettigheter her, som en personlig ordning. Personer som senere måtte bli tilsatt vil imidlertid ikke kunne tilbys medlemskap.

I brev av 11. januar 1996 ba imidlertid Landbruksdepartementet om at daværende Administrasjonsdepartementet vurderte saken på nytt. I brevet fra Landbruksdepartementet heter det bl.a.:

«Overføringen av Statens skogfrøverk til en stiftelse er resultatet av en politisk beslutning. Vedtaket i Administrasjonsdepartementet om at medlemskap ikke vil bli gitt til nye medarbeidere ved stiftelsen, er etter vår vurdering lite hensiktsmessig. Begrensningen fører til uønsket merarbeid siden det må opprettes en pensjonsordning for medarbeidere som tilsettes etter 01.01.96. Landbruksdepartementet anmoder derfor Administrasjonsdepartementet om å vurdere vedtaket på nytt. Som bakgrunn for den nye vurderingen, ønsker vi å tilføye dette:

• det er sjelden utskiftninger blant det faste personalet på skogfrøverket

• det vil bli ansatt 1 person i vinter som følge av førtidspensjonering i forbindelse med omorganiseringen - det forventes ikke nye tilsettinger på en stund utover denne

• det er lagt opp til å benytte sesongarbeidere i større grad

• rekruttering kan også forventes å skje blant personer som har vært medlem i SPK i tidligere arbeidsforhold

• økte utgifter ved Det norske skogfrøverk vil gjenspeile seg i økte kostnader for staten siden Landbruksdepartementet fortsatt vil stå for en stor del av finansieringen av oppgavene

• merarbeidet for SPK må anses som relativt begrenset om nytilsatte også tilbys medlemskap»

Statens skogfrøverk ligger etter departementets oppfatning i grenseland for om virksomheten bør anbefales innlemmet her eller ikke. Et moment som kan trekkes fram er at Landbruksdepartementet fortsatt har vesentlige interesser i dette området, men at den forretningsmessige delen og visse forvaltningsmessige oppgaver vil bli lagt ut til en samarbeidspart som har forutsetninger for å drive lønnsomt. Sett i relasjon til St.meld nr 33 for 1993-94, om at tidligere statsvirksomheter som driver en form for forvaltningsvirksomhet eller har tilknytning til statlig forvaltning må kunne vurderes som medlem i Statens Pensjonskasse, vil virksomheten ligge innenfor området hvor Pensjonskassen kan tilby pensjonstilknytning. Dette utsagnet er imidlertid etter vår oppfatning knyttet opp mot aksjeselskaper. I St.meld. nr 33 åpnes det imidlertid for at virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelser, kan vurderes enkeltvis.

Departementet har på denne bakgrunn, i brev av 26. mai 1995, vedtatt midlertidig innlemming av de tilsatte ved Statens skogfrøverk, med virkning fra 1. januar 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

14 Norske Kirkeakademiers Fellesråd

Norske Kirkeakademiers Fellesråds virksomhet er basert på årlige bevilgninger fra Kulturdepartementet. Daglig leder/generalsekretærstillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, jf St.prp. nr 66 og Innst.S. nr 133 for 1990-91. Norske Kirkeakademiers Fellesrådsstyre har nå opprettet en ny stilling med ansvar for organisasjonens konferansevirksomhet. Stillingen er besatt med en person som er utdannet cand.theol.

I sin begrunnelse for søknaden fra Norske Kirkeakademiers Fellesråd, heter det at de ønsker innlemming på linje med teologer tilsatt i andre kristne organisasjoner samt at den tilsatte, med sin teologiske utdanning, vil ha sin yrkeskarriere innenfor en kirkelig sammenheng.

Departementet fattet 18. januar 1995 et midlertidig vedtak om innlemming av den tilsatte ved Norske Kirkeakademiers Fellesråd. Dette ble gjort med bakgrunn i at departementet har innlemmet prester eller andre teologisk utdannede funksjonærer i privat geistlig virksomhet ved en lang rekke organisasjoner. Vedtaket ble gjort med virkning fra 1. desember 1994, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingen med virkning fra samme dato.

Det forutsettes innbetalt 2 prosent pensjonsinnskudd.

15 Institutt for akvakulturforskning AS

Akvaforsk var inntil 30. september 1992 et institutt under Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) og var via NLVF medlem i Statens Pensjonskasse. Fra 1. oktober 1992 ble aktiviteten videreført i et nytt aksjeselskap, Institutt for akvakulturforskning AS (AKVAFORSK).

Ved stiftelsen eier Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd 100 prosent av aksjene. I henhold til aksjonæravtale overføres 85 prosent av aksjene til Norges landbrukshøgskole og 15 prosent til Norges Veterinærhøgskole. Instituttet vil dessuten følge de lønns- og arbeidsvilkår som man har i staten.

Departementet fattet 14. desember 1992 et midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte ved Institutt for akvakulturforskning AS. Dette ble gjort med bakgrunn i at dette vil være i samsvar med tidligere forutsetninger om at grupper som er gitt rett til medlemskap, får fortsette i Pensjonskassen. Vedtaket ble gjort med virkning fra 1. oktober 1992, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

16 Statens kantiner

Stortinget vedtok 17. juni 1996 at Statens kantiner skulle omgjøres fra forvaltningsbedrift til statsforetak med virkning fra 1. januar 1997.

Da statsforetak er egne rettssubjekt og derfor ikke har rett eller plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse, ba Statens kantiner i brev av 18. september 1996 om at virksomheten fikk opprettholde sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Departementet mener at virksomheter som har vært rent statlige, og som deretter er gått over til å bli statsforetak, ofte er i en slik situasjon at de er nært knyttet opp mot statsforvaltningen, og at videreføring av medlemskap derfor bør kunne godtas.

Departementet fattet 30. september 1996 et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Statens kantiner fortsatt får beholde retten til medlemskap i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

17 NSB Reisebyrå AS

Stortinget vedtok 15. desember 1995 at NSB Reisebyrå AS skulle omgjøres til et statlig aksjeselskap med virkning fra 1. januar 1996. NSB eier, som konsern, alle aksjene.

Tidligere virksomheter som har vært rent statlige, og som deretter er gått over til å bli aksjeselskap, men som likevel driver en form for forvaltningsvirksomhet, eller har en annen nær tilknytning til statlig forvaltning, bør kunne vurderes for fortsatt medlemskap.

Departementet mener at en videreføring av medlemskapet bør kunne godtas i dette tilfelle.

Departementet fattet 19. januar 1996 et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved NSB Reisebyrå AS får opprettholde medlemskapet i Statens Pensjonskasse, også etter omorganiseringen 1. januar 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

18 Arcus AS, Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS

Vinmonopolet ble fra 1. januar 1996 delt. Den ene delen, som omfatter butikksalget, fortsetter under navnet Vinmonopolet AS, og vil som før ha fulle medlemsrettigheter i Statens Pensjonskasse. Den øvrige virksomheten vil bli gjenstand for konkurranse og ble utskilt som uavhengige statseide selskaper. Den nye organisasjonen består av 3 selskaper, hvorav det ene, Arcus AS, ble holdingselskap for de to andre, Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS. I tillegg til eierfunksjonen vil Arcus AS ivareta størstedelen av den nye organisasjonens fellesfunksjoner. Selskapene vil, etter det som er opplyst, være 100 prosent eid av staten.

I brev fra Statens Pensjonskasse heter det bl.a.:

«Statens Pensjonskasse vurderer det som hensiktsmessig at Arcusselskapene blir innlemmet i Pensjonskassen. Av de nåværende ansatte i AS Vinmonopolet som etter 01.01.96 vil være tilsatt i Arcusselskapene, har alle opptjent rettigheter i Statens Pensjonskasse, de fleste har opptjent betydelige rettigheter. Det er et klart ønske, både fra bedriften og tjenestemannsorganisasjonene, at de ansatte får beholde og videreføre sine rettigheter i Statens Pensjonskasse også etter at Arcusselskapene er etablert.

Statens Pensjonskasse anbefaler, med henvisning til St.meld nr 33 (1993-94) at Administrasjonsdepartementet med hjemmel i pensjonslovens § 10, 1. ledd, fatter midlertidig vedtak om å innlemme Arcus AS, Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS i Statens Pensjonskasse.»

Den samlede virksomheten AS Vinmonopolet er som nevnt ovenfor tidligere innlemmet av Stortinget. Etter at virksomheten ble oppdelt i forskjellige enheter, vil det tidligere innlemmingsvedtaket omfatte den nye begrensede virksomheten AS Vinmonopolet, mens det for de utskilte virksomhetene må fattes nytt innlemmingsvedtak dersom retten til medlemskap skal opprettholdes.

Departementet fattet 9. januar 1996 et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Arcus AS, Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS innlemmes i Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 1996, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

19 Stiftelsen Miljømerking i Norge

Stiftelsen Miljømerking i Norge søkte i brev av 3. juni 1996 om medlemskap for sine tilsatte i Statens Pensjonskasse.

Stiftelsen er en offentlig, ideell, selvstendig stiftelse. Formålet med stiftelsen er å redusere miljøbelastningen av forbrukerprodukter ved å foreslå og fremme miljømerking av mindre farlige produkter. St.prp. nr 131 (1988-89) ligger til grunn for opprettelsen av stiftelsen. Stiftelsens vedtekter er fastsatt av Stortinget.

Stiftelsens styre består av representanter fra Barne- og familiedepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Forbrukerrådet, LO, NHO og HSH. Leder og nestleder utpekes av Barne- og familiedepartementet. Stiftelsens inntekter består av midler fra Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet samt lisensinntekter.

I 1995 ble stiftelsen utpekt av Barne- og familiedepartementet til å være ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning. I forbindelse med EU-saker har departementet styringsrett. Stiftelsen har ulike forvaltningsmessige oppgaver i denne anledning og i forbindelse med annet internasjonalt arbeid.

Departementet fattet 4. november 1996 et midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte ved Stiftelsen Miljømerking i Norge. Dette ble gjort med bakgrunn i at stiftelsen er en offentlig, ideell, selvstendig stiftelse, som etter departementets oppfatning har store likhetstrekk med et forvaltningsorgan. Vedtaket ble gjort med virkning fra 1. november 1996, jf pensjonsloven § 10

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

20 Solbakken folkehøgskole

Solbakken folkehøgskole søkte i brev av 31. januar 1997 om innlemming i Statens Pensjonskasse for alle sine tilsatte. Tidligere er det pedagogiske personalet og vaktmester-stillingen gitt rett til medlemskap.

I St. meld. nr 33 for 1993-94 heter det bl.a.:

«Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda».

I samsvar med dette fattet departementet 12. mars 1997 et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Solbakken folkehøgskole innlemmes i Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra samme dato.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

21 Norges Røde Kors - Asylsøkerseksjonen/Fylkeskontorene/Haraldvigen

Fylkeskontorene, Asylsøkerseksjonen og Haraldvigen har søkt om medlemskap for sine tilsatte i Statens Pensjonskasse.

Stillingene ved administrasjonen i Norges Røde Kors er medlemmer i Statens Pensjonskasse i kraft av at Norges Røde Kors er en humanitær organisasjon, noe som tidligere ga rett til medlemskap.

I St. meld nr 11 og Innst.S. nr 228 for 1976-77 ble det presisert at det ikke kommer på tale å foreta innlemming i Pensjonskassen for flere private institusjoner enn de som i dag har stillinger innlemmet, med mindre det foreligger helt spesielle grunner for det.

I St.meld nr 33 og Innst.S. nr 159 for 1993-94 heter det bl.a.:

«Verksemder som ikkje er statlege og som heller ikkje endrar status, bør ikkje miste retten til medlemskap, men innlemming av fleire slike verksemder bør ikkje tillatast. Vidare bør det fremleis vere ein hovudregel at ei verksemd antan bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»

I samsvar med dette fattet departementet et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved fylkeskontorene under Norges Røde Kors, med virkning fra 1. juli 1995, Asylsøkerseksjonen i Norges Røde Kors, med virkning fra 1. januar 1993 og Haraldvigen kurssenter, med virkning fra 1. januar 1992, innlemmes i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra de samme datoene.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.

22 Norges Postbank (Postbanken)

I forbindelse med at Postsparebanken ble omdannet til Norges Postbank i 1992 og dermed ikke lenger var en del av statsforvaltningen, ble det søkt om fortsatt medlemskap for de tilsatte.

Departementet fattet 18. januar 1993 et midlertidig vedtak om at Norges Postbank får opprettholde medlemskapet i Statens Pensjonskasse med virkning fra 1. januar 1992 og inntil videre, jf pensjonsloven § 10. Dette begrunnes med Norges Postbanks nære tilknytning til staten. Stortinget bevilger midler til bankens grunnfond og reservefond. Staten garanterer i tillegg for innskudd i banken. Banken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele nettet til Posten BA.

Departementet fattet 17. januar 1995 et midlertidig vedtak om at ordningen også skal omfatte de tilsatte i Postgiro, som tidligere var en del av statsforvaltningen. Postgiro ble fra 1. januar 1995 fusjonert og ble overført til Norges Postbank. Virkningstidspunktet er således 1. januar 1995 for de tidligere tilsatte i Postgiro.

Planleggings- og samordningsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene med virkning fra de samme datoene.

Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.