1 Hovedpunkter i proposisjonen

1.1 Hovedpunkter i del I

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 11/4 prosent fra 1999 til 2000. Dette svarer til en reell inntektsvekst på om lag 2,5 milliarder kroner.

Regjeringen trapper opp innsatsen på høyt prioriterte områder innenfor helsesektoren og eldreomsorgen, i tråd med de vedtatte handlingsplanene. Det meste av inntektsveksten for 2000 vil derfor komme gjennom øremerkede ordninger. Det legges også opp til en vekst i de frie inntektene på om lag 1/4 prosent. For å løse oppgavene innenfor helsesektoren og eldreomsorgen, er det nødvendig at kommuner og fylkeskommuner omprioriterer og effektiviserer ressursbruken.

Regjeringen legger til grunn at handlingsplanen for eldreomsorgen gjennomføres som opprinnelig vedtatt av Stortinget, fra 1998 til og med 2001. I statsbudsjettet for 2000 vil det i tråd med dette bli foreslått at driftstilskuddet trappes opp med 800 millioner kroner, og at tilsagnsrammen for oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem settes til 5 800 enheter.

Regjeringen legger også opp til opptrapping av satsingen innenfor helsesektoren i 2000. Grunnlaget for denne satsingen er de vedtatte handlingsplanene for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus, styrking av psykisk helsevern og kreftomsorg,Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 2000 som i 1999, basert på anslaget for skatteinntekter i 1999 i Revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen tilrår at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten.

I 2000 legges det opp til en ordning med løpende inntektsutjevning, slik at ulikheter i skatteinntekter mellom kommuner og mellom fylkeskommuner utjevnes raskere enn med dagens ordning.

Regjeringen foreslår at kommunene gis kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Av det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene settes det av 310 millioner kroner til dette formålet. Av dette er 210 millioner kroner overført fra Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Regjeringen vil fram til Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 vurdere en konsultasjonsordning med Kommunenes Sentralforbundknyttet til arbeidet med statsbudsjettet. Denne vurderingen gjøres i samarbeid med KS.

En nærmere omtale av det økonomiske opplegget for år 2000 er gitt i kapittel 3. I kapittel 2 omtales endringer i det økonomiske opplegget for 1999.

1.2 Hovedpunkter i del II og III

All resultatinformasjon er samlet i del II. I kapittel 5 drøftes prinsipper for resultatrapportering. I kapittel 6 vises økonomiske nøkkeltall. Gjennom ulike indikatorer vises kommunesektorens plass i norsk økonomi og aktivitetsutviklingen fram til og med 1998. Inntekts- og utgiftsveksten i sektoren vises med særlig fokus på 1998.

I kapittel 7 vises utviklingen i kommunal tjenesteproduksjon. Det vises indikatorer for disse sektorene: barnehager, grunnskole, barnevernstjenester, helsetjenester , pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, videregående skoler og fylkeskommunale helsetjenester. For skolesektoren vises tall for inneværende skoleår, ellers er framstillingen i hovedsak basert på tall fra 1997. Det er fokusert på enkle indikatorer som utvikling i antall plasser, dekningsgrader og ressursinnsats pr. plass. Det vises også tall for grupper av sammenlignbare kommuner, utvalgte tall for enkelt kommuner, samt utviklingen på 90-tallet på landsbasis.

Departementet arbeider aktivt med å forbedre og utvikle informasjon til bruk i senere års proposisjoner. I dette arbeidet står KOSTRA og Fylkes - KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) sentralt. I kapittel 8 omtales status i prosjektet nærmere. Det gis også eksempler på rapportering med KOSTRA-data. Pleie- og omsorgssektoren er valgt.

I kapittel 9 gis en kort oversikt over kirkelig virksomhet i 1997. I kapittel 10 rapporteres det fra virksomheten i lokal statsforvaltning. I kapittel 11 gjennomgås kommunal medvirkning for utvalgte tjenester. Dette er en oppfølging av de siste års kommuneøkonomiproposisjoner.

Andre saker som departementet ønsker å informere om er samlet i del III. I kapittel 12omtales arbeidet med å gjennomgå statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, inkludert oppfølging av byggesaksreformen. Videre omtales status for Oppgavefordelingsutvalget og utredninger om kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid.

I kapittel 13 gis det en omtale av kommunal og fylkeskommunal ressursbruk. Det omtales bl.a. erfaringer med konkurranseutsetting av omsorgstjenester i Sverige og Danmark.

I kapittel 14 omtales forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. I kapittel 15 omtales oppfølgingen av Hovedstadsutvalgets utredning (NOU 1997: 12 Grenser til besvær). I kapittel 16 gis det en kort orientering om framdriften i arbeidet med å gjennomgå kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning.