4 Forholdet til norsk rett
Det er i norsk rett ikke gitt bestemmelser om informasjon tilsvarende direktiv 1999/94/EF.
Merkeloven gir hjemmel for å påby informasjon om varer gjennom merking, oppslag på salgsstedet m.v. Lovens § 3 a om opplysninger ved postordresalg og lignende hjemler også krav om at informasjon som har betydning for forbrukerens vurdering av varen, eksempelvis kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet, skal fremgå i all markedsføring av varen. Bestemmelsen gjelder imidlertid bare ved såkalt fjernsalg, der avtale inngås eller bestilling foretas uten at kjøperen har sett varen. Bakgrunnen for bestemmelsen var at forbrukere ved postordrehandel skal være sikret de samme opplysningene som vurderingsgrunnlag før kjøp, som i forretninger hvor de for eksempel kan sjekke dette på merkingen av varen. Lovens § 3 a anses derfor ikke som tilstrekkelig til å kunne pålegge næringsdrivende å ta inn opplysninger om den aktuelle bilens drivstoff-forbruk og CO2-utslipp i markedsføring i sin alminnelighet. Heller ikke annen lovgivning inneholder tilstrekkelig hjemmel for å kunne pålegge slike krav. Det foreslås av den grunn å innføre en ny § 6 a i merkeloven for å hjemle denne informasjonsplikten. Bestemmelser som ivaretar de øvrige kravene i direktivet, kan hjemles i de eksisterende bestemmelsene i merkeloven.
Nye § 6 a foreslås plassert i kapittel 3. Nåværende kapitteloverskrift er imidlertid ikke dekkende med hensyn til å omfatte også en bestemmelse om informasjonsplikt ved markedsføring, og foreslås derfor endret til å gjelde regler som gjennomfører EØS-rettsakter om miljøinformasjon. Kapittelet får da en overskrift som også dekker den nåværende § 6 a om frivillig miljømerking. Adgang til å pålegge informasjonsforpliktelser i markedsføring i sin alminnelighet innebærer en utvidelse av merkelovens virkeområde. Ut fra at dette skjer for å gjennomføre EØS-regler som gjelder et spesifikt og avgrenset område, finner departementet å foreslå en hjemmel som ikke går vesentlig lenger enn til å oppfylle det aktuelle formålet. Det synes likevel hensiktsmessig at hjemmelen er så vidt vid at den åpner for å gi forskrifter også om tilsvarende krav om miljøinformasjon som vil kunne følge av annet fremtidig EØS-regelverk, og for at en ved gjennomføringen av EØS-regler kan utfylle disse hvis dette synes hensiktsmessig.
Informasjonsplikten etter den nye forskriftshjemmelen foreslås etter dette begrenset til kun å omfatte opplysninger om varens energi- og ressursbruk, eller virkning på miljøet. Annen informasjon som har betydning for kundens vurdering av varens egenskaper, kan ikke kreves inntatt i reklamemateriell i medhold av nye § 6 a. Videre gjelder informasjonsplikten kun miljøopplysninger som en konsekvens av gjennomføringen av EØS-regelverk. Bestemmelsen vil ikke gi hjemmel for påbud om opplysningsplikt i markedsføring om en vares energi- og ressursbruk ut fra rene nasjonale behov.
Lovforslaget vil bli framlagt for Stortinget i en egen Odelstingsproposisjon. Fristen for å sette i kraft ny lovgivning i samsvar med direktivet er 31. juli 2001.