1 Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning.

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer, i det følgende kalt partene,

som i henhold til artikkel 3 litra e og g i avtalen av 15. mars 1971 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om kulturelt samarbeid, vil

• -

  øke mulighetene for at studerende og andre som hører hjemme i ett nordisk land kan utdanne seg og avlegge eksamener ved utdanningsinstitusjoner i andre nordiske land

• -

  etablere gjensidig godkjenning av eksamener, deleksamener og prestasjonsbeskrivelser

som viser til Nordisk Ministerråds vedtak den 12. juni 1975 angående nordisk tentamensgyldighet

som henviser til Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram av 27. mars 1991 om høyere utdanning i Norden

som er enige om at det nordiske samarbeidet på området høyere utdanning ytterligere bør fordypes i den hensikt å skape størst mulig valgfrihet for søkerne fra hele Norden og fremme kvaliteten i den høyere utdanning i Norden

som den 4. mars 1992 har inngått en overenskomst om nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Partene forplikter seg gjensidig til å gi utdanningssøkende som er bosatt i et annet nordisk land adgang til sin offentlige høyere utdanning på samme eller likeverdige vilkår som søkere fra sitt eget land. En utdanningssøkende som er berettiget til å søke høyere utdanning i det land vedkommende er bosatt, er også berettiget til å søke høyere utdanning i de andre nordiske land. Partene forplikter seg videre til på beste måte å arbeide for at tilsvarende anvendes på private, offentlig godkjente og finansierte høyere utdanningsinstitusjoner.

Med høyere utdanning menes i denne overenskomst

i Danmark: utdanninger ved institusjoner for høyere utdanning og høyere utdanning ved andre utdanningsinstitusjoner som forutsetter videregående utdanning eller tilsvarende kvalifikasjoner;

i Finland: utdanninger ved universitet, høyskoler og yrkeshøyskoler og tilsvarende utdanning som bygger på studenteksamen eller annen utdanning som gir studiekompetanse;

i Island: alle utdanninger som bygger på studenteksamen eller likeverdige kvalifikasjoner;

i Norge: utdanning ved universiteter og høyskoler eller tilsvarende som bygger på gjennomført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende studiekompetansegivende utdanning;

i Sverige: utdanninger ved universiteter og høyskoler eller tilsvarende som bygger på nasjonale program i videregående skole eller tilsvarende kvalifikasjoner og som omfattes av høgskoleforordningen.

Overenskomsten gjelder ikke for adgang til forskerutdanning.

Artikkel 2

Bestemmelsene i denne overenskomsten innebærer ikke noe unntak fra de regler om oppholdstillatelse som gjelder i de respektive land.

Bestemmelsene i denne overenskomsten er ikke til hinder for bilaterale avtaler mellom partene om kjøp eller liknende av studieplasser innen særskilte utdanninger.

Artikkel 3

Dersom det stilles krav til særlige kvalifikasjoner eller faglige kunnskaper for å bli tatt opp til en bestemt høyere utdanning, skal utdanningssøkende fra de andre nordiske land oppfylle disse kravene på tilsvarende vilkår som landets egne søkere.

Artikkel 4

Dersom adgangen til høyere utdanning er begrenset, gjøres opptaket av søkere fra de andre nordiske land etter samme eller tilsvarende regler som gjelder for søkere fra eget land. En skal bestrebe seg på å anvende utvalgsregler som så langt som mulig likestiller utdanningssøkende fra de andre nordiske land med søkere fra eget land.

Artikkel 5

Partene er enige om at en utdanningssøkende som har gjennomgått en del av sin høyere utdanning hos en av partene med godkjent resultat, skal få denne del godskrevet for tilsvarende utdanning hos en annen part. Vurderingen av de prestasjoner som påberopes tilligger den høyere utdanningsinstitusjon hvor godskrivingen ønskes.

Artikkel 6

Partene skal sørge for å informere om utdanningsmulighetene ved de ulike institusjoner for høyere utdanning i hele Norden.

Artikkel 7

Danmark, Finland, Norge og Sverige betaler for hvert kalenderår en godtgjørelse til studielandet for sine studenter i et annet nordisk land. Island er unntatt fra denne bestemmelsen.

Nordisk Ministerråd godkjenner størrelsen av den godtgjørelse som hvert av de fire landene skal betale.

Betalingen skal foretas for 75 prosent av det antall studenter som får studiestøtte fra det land der studenten er bosatt og etter dette landets regler, for slike høgre utdanninger som omfattes av artikkel 1. Den årlige godtgjørelsen per student er DKK 22 000,-. Betalingen mellom landene avregnes som en minskning eller økning i det enkelte lands andel i det årlige budsjett for det nordiske samarbeidet.

Artikkel 8

Som underlag for beregningen av antall studenter brukes statistiske opplysninger som de nordiske studiestøttemyndighetene årlig utarbeider etter oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Studenter til og fra Færøyene, Grønland og Åland skal ikke medtas og heller ikke studenter innen forskerutdanning, studenter som inngår i artikkel 2 andre avsnitt, samt studenter innen Nordisk Program for lærere, utdanningssøkende og studenter (NORDPLUS) eller annet tilsvarende utvekslingsprogram.

For det kalenderår som avtalen trer i kraft, beregnes betalingen etter de statistiske opplysningene for undervisningsåret 1994/95. Antallet studenter innen uspesifisert høgre utdanning skal ikke medtas. For de derpå følgende to kalenderår beregnes betalingen etter de statistiske opplysningene for undervisningsåret 1995/96 respektive 1996/97 om ikke Nordisk ministerråd vedtar noe annet.

Artikkel 9

Partene skal i fellesskap følge overenskomstens anvendelse og foreta de forholdsregler som utviklingen kan gi anledning til. Med dette for øye nedsetter Nordisk Ministerråd et rådgivende utvalg, som etter behov skal rapportere til Nordisk Ministerråd om overenskomstens anvendelse og som kan foreslå endringer og tilføyelser til overenskomsten.

Artikkel 10

Overenskomsten trer i kraft 30 dager etter den dag da samtlige parter har meddelt det finske utenriksdepartement at overenskomsten er godkjent, dog tidligst 1. januar 1997.

Overenskomsten skal gjelde til utgangen av 1999, om ikke annet avtales innen den tid.

For Færøyenes, Grønlands og Ålands vedkommende trer overenskomsten dog i kraft først 30 dager etter at regjeringene i Danmark og Finland har underrettet det finske utenriksdepartement om at henholdsvis Færøyenes landsstyre og Grønlands hjemmestyre respektive Ålands landskapsstyrelse har meddelt at overenskomsten skal ha gyldighet for Færøyene og Grønland, respektive Åland.

Det finske utenriksdepartement meddeler de øvrige partene samt Nordisk Ministerråds sekretariat om mottakelsen av disse meddelelser og tidspunktet for overenskomstens ikrafttredelse.

Artikkel 11

En part kan si opp overenskomsten ved skriftlig meddelelse om det til det finske utenriksdepartement, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av meddelelsen og om dens innhold.

Overenskomsten opphører å gjelde ved utgangen av det kalenderår den sies opp av en av partene, dersom oppsigelsen er mottatt av det finske utenriksdepartement senest den 30. juni samme år, i motsatt fall ved utgangen av følgende kalenderår.

Oppsigelsen av overenskomsten har ingen konsekvenser for de studentene som i løpet av den tid overenskomsten gjelder, er blitt opptatt til høgre utdanning i et annet nordisk land.

Artikkel 12

Originaleksemplaret av denne overenskomst deponeres i det finske utenriksdepartement som tilstiller de øvrige parter bekreftede kopier av den.

Som bekreftelse på det har undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i Helsingfors den 20. september 1996 i et eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.