A) Innlemming av nye stillinger i Statens Pensjonskasse
I medhold av lov om Statens Pensjonskasse av 28. juli 1949 (pensjonsloven), § 5, 2. ledd, legger Arbeids- og administrasjonsdepartementet med dette fram forslag til vedtak om:
A) Innlemming av nye stillinger i Statens Pensjonskasse.
B) Utlemming av stillinger fra Statens Pensjonskasse.
C) Medlemskap på andre vilkår enn loven ellers fastsetter.
Forslagene gjelder saker som er tatt opp etter siste proposisjon, St.prp. nr 68 for 1996-97. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 13. mars 1998, jf Innst. S. nr 76 for 1997-98.
Alle arbeidstakere tilsatt i staten med minst 14 arbeidstimer pr uke og lærere tilsatt i statens tjeneste med minst 35 prosent stilling, har rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 5,1. ledd.
Arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten kan bli medlemmer av Pensjonskassen såfremt Stortinget vedtar det, jf pensjonsloven § 5, 2. ledd. Departementet kan fastsette at en virksomhet midlertidig skal ha stillinger innlemmet i Pensjonskassen til Stortinget har gjort endelig vedtak om det, jf pensjonsloven § 10, 1. ledd.
Sakene nedenfor er behandlet etter de generelle retningslinjene for medlemskap i Statens Pensjonskasse som ble trukket opp da Stortinget behandlet St.meld. nr 33 (1993-94), jf Innst. S. nr 159 (1993-94). En nærmere redegjørelse om medlemskap i Statens Pensjonskasse er gitt i stortingsmeldingen.
1. Artic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)
AMAP søkte i brev av 1. oktober 1997 om medlemskap for sine tilsatte. AMAP ble etablert av miljøvernministrene i de åtte arktiske statene i 1991. Norge, ved miljøvernministeren, påtok seg å finansiere det internasjonale sekretariatet. Fra 1992 og fram til 1997 lå det administrativt under Statens Forurensningstilsyn. AMAP har vært medlem av Pensjonskassen via sin tilknytning til Forurensningstilsynet i dette tidsrommet. Fra 1997 ble sekratariatet av Miljøverndepartementet omdannet til en stiftelse. Dette ut fra arbeidsrettslige årsaker. Det er Miljøverndepartementet som oppnevner styret i stiftelsen.
AMAPs oppgave er å kartlegge forurensningen i land, vann, luft, planter, dyr og mennesker i nordområdene.
Stiftelsen finansieres over bevilgninger fra Miljøverndepartementet, bidrag fra de øvrige statene, samt inntekter fra salg av varer og tjenester som stiftelsen produserer.
På bakgrunn av de arbeidsoppgaver AMAP har og ut fra det forhold at Miljøverndepartementet i stor grad finansierer og kontrollerer stiftelsen, samt at virksomheten tidligere har vært medlem i Statens Pensjonskasse, fattet departementet 3. juni 1998 et midlertidig vedtak om medlemskap for de tilsatte ved AMAP, med virkning fra 1. mai 1998, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
2. Tusenårsskiftet Norge 2000 AS
Tusenårsskiftet Norge 2000 AS ble opprettet i 1998 og skal fungere fram til første halvdel av 2006. Virksomheten er opprettet av Regjeringen og er et heileid statsaksjeselskap, hvor Kulturdepartementet har alle aksjene, og også vil ha en kontrollerende funksjon. Finansieringen skjer i all hovedsak ved bevilgninger over statsbudsjettet, jf St.prp. nr 55 (1997-98). Kulturdepartementet har oppnevnt styret i selskapet.
Departementet fattet 19. mai 1998 et midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte i selskapet Tusenårsskiftet Norge 2000 AS. Dette ble gjort med bakgrunn i de arbeidsoppgaver selskapet har, samt at det er Kulturdepartementet som i stor grad både finansierer og kontrollerer virksomheten. Vedtaket ble gjort med virkning fra opprettelsen av virksomheten, 3. februar 1998, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
3. Norges Røde Kors Haraldvangen
Norges Røde Kors Haraldvangen har søkt om medlemskap for sine tilsatte i Statens Pensjonskasse.
Både Administrasjonen i Norges Røde Kors, Fylkeskontorene, Asylsøkerseksjonen og Haraldsvigen er medlem i Statens Pensjonskasse i kraft av at Norges Røde Kors er en humanitær organisasjon, noe som tidligere ga rett til medlemskap.
I St. meld. nr. 11 og Innst. S. nr 228 (1976-77) ble det presisert at det ikke kommer på tale å foreta innlemming i Pensjonskassen for flere private institusjoner enn de som i dag har stillinger innlemmet, med mindre det foreligger helt spesiell grunner for det.
I St. meld. nr 33 (1993-94) heter det bl.a.:
«Verksemder som ikkje er statlege og som heller ikkje endrar status, bør ikkje miste retten til medlemskap, men innlemming av fleire slike verksemder bør ikkje tillatast. Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»
I samsvar med dette, samt i tråd med tidligere innlemmingspraksis, fattet departementet et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Norges Røde Kors Haraldvangen, med virkning fra 1. september 1997, innlemmes i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
4. NILU Products AS
Norsk institutt for luftforskning (NILU) søkte i brev av 6. august 1997 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for de tilsatte i NILU Products AS.
NILU Products AS er et heleid datterselskap av NILU. NILU ble opprettet i 1969 som en ren statlig etat og ble omdannet til en selveiende stiftelse i 1986. NILU har hele tiden vært tilknyttet Statens Pensjonskasse.
Departementet mener at et tungtveiende argument for å innlemme selskapet er at det ut fra en konserntankegang vil være naturlig at alle tilsatte i konsernet er tilsluttet samme pensjonsordning. Det vises her til de momenter som ble trukket fram i St.prp. nr 68 (1996 - 1997) om medlemskap i Statens Pensjonskasse. Videre er det aktuelt å overføre tilsatte i NILU (som allerede er medlem i Statens Pensjonskasse) til NILU Products AS. En samlet pensjonsordning vil også lette mobiliteten innad i konsernet.
I samsvar med ovennevnte, fattet det tidligere Planleggings- og samordningsdepartementet 6. juli 1997 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene i NILU Products AS, med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
5. Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum
Preus fotomuseum søkte i brev av 28. april 1997 om medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Preus fotomuseum ble opprettet i 1995 og er et nasjonalt museum. Museet er en stiftelse underlagt Kulturdepartementet. Staten har eiendomsrett til alle museets eiendeler, og disse kan derfor ikke avhendes, fremleies eller pantsettes uten skriftlig samtykke fra departementet. Det er departementet som oppnevner styret for stiftelsen og godkjenner valg av revisor, og stiftelsen må også følge de retningslinjer som departementet legger til grunn.
Flere av museets oppgaver er av forvaltningsmessig art, bl.a å erverve norske og utenlandske fotografier og gjenstander som har tilknytning til dette.
Preus fotomuseum kan på mange måter sammenlignes med Norsk Folkemuseum, som er innlemmet i Statens Pensjonskasse.
I brev av 30. juni 1997 fra Statens Pensjonskasse heter det bl.a.:
«I St.meld. nr 11 (1976-77) fremgår det at departementet på prinsipielt grunnlag mente at det ikke burde foretas innlemming av private institusjoner (deriblant museer) bortsett fra i spesielle tilfeller.
Statens Pensjonskasse er av den oppfatning av Preus museet har så sentrale forvaltningsmessige oppgaver og har en så sterk statlig tilknytning at det vil være naturlig at virksomheten blir innlemmet i vår ordning. Dette til tross for de føringer som er lagt i St. meld. nr 11.»
I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding fattet departementet 5. august 1997 midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte ved Norsk Museum for fotografi - Preus fotomuseum med virkning fra 1. januar 1995, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
6. Norsk senter for økologisk landbruk
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) tok i brev av 2. mai 1999 opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
NORSØK er ett av i alt 8 forskningsinstitutt innenfor landbruksforskningen i Norge, og er organisert som en stiftelse. Stiftelsen mottar basisbevilgning over statsbudsjettet.
Formålet med NORSØK er å være et nasjonalt kompetansesenter innenfor økologisk landbruk, som gjennom forskning, undervisning og rådgivning skal arbeide for å fremme utvikling og utbredelse av økologisk landbruk. Stiftelsen har et nært samarbeid med Norges veterinærhøgskole, Norges landbrukshøgskole og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
I samsvar med tidligere praksis når det gjelder undervisnings- og forskningssektoren, fattet departementet 26. februar 1999 midlertidig vedtak om innlemming av stillingene ved Norsk senter for økologisk landbruk med virkning fra 1. januar 1999, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
7. Stiftelsen Midtnordisk Vitensenter
Midtnordisk Vitensenter (Vitensenteret) tok i brev av 7. oktober 1998 opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Midtnordisk Vitensenter er en stiftelse med sterk tilknytning til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Stiftelsens oppgave er å formidle NTNU's forskning til publikum og skole. Stiftelsen driver i tillegg anvendt forskning innenfor Vitensenterets formidlingsfelt. NTNU anser Vitensenteret som en samarbeidspartner. Vitensenteret benytter seg av NTNU's ressurser i det daglige virket. NTNU har imidlertid verken personal- eller administrasjonsansvar for Vitensenteret og dets tilsatte.
Vitensenteret driver også egen forskning i form av forskjellige analyser vedrørende utstillingsmodellene. I tillegg rekrutterer Vitensenteret både fagfolk og studenter i NTNU-systemet. Et medlemskap i Statens Pensjonskasse kan dermed bidra til et stabilt pensjonsforhold for de tilsatte.
I St.meld. nr 33 (1993-94) fremgår det også at undervisnings- og forskningssektoren bør tilbys medlemskap i Statens Pensjonskasse. I samsvar med tidligere innlemmingspraksis når det gjelder undervisnings- og forskningssektoren, fattet departementet 10. mars 1999 midlertidig vedtak om innlemming av stillingene ved Midtnordisk Vitensenter, med virkning fra 1. desember 1997, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
8. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og datterselskapet SND Invest AS
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble opprett i 1993 som et særlovselskap, og var en videreføring av Industrifondet, Industribanken/Småbedriftsfondet og Distriktenes utbyggingsfond. De av de tilsatte som kom fra Industrifondet og Distriktenes utbyggingsfond hadde medlemskap i Statens Pensjonskasse, da dette var statlige virksomheter, mens Industribanken hadde medlemskap i UNI Storebrand Livsforsikring AS.
De som allerede var medlem i Statens Pensjonskasse fikk opprettholde medlemskapet inntil fremtidig tilknytning til pensjonsordning for hele virksomheten var avklart.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond søkte i brev av 31. mai 1995 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for den samlede virksomheten.
SNDs oppgave er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig.
SND eies av staten. Næringsdepartementet representerer staten som eier i foretaksmøter. Det er også departementet som innkaller til møter og bestemmer innkallingsmåten. Det er innkallingen som skal angi hvilke saker som skal behandles på møtet.
Virksomhetens fond skaffes til veie gjennom lån og tilskudd fra staten. Det departementet som yter lån eller tilskudd til fondet, fastsetter nærmere regler for bruk av midlene.
Når det gjelder virksomheter som tidligere har vært rent statlige, og som deretter går over til å bli organisert etter særlov, vil disse måtte vurderes enkeltvis, jf St.meld. nr 33 for 1993 - 94.
Departementet har i dette tilfellet vurdert det slik at SND ivaretar oppgaver som har en nær tilknytning til statlig forvaltning og driver også en form for forvaltningsvirksomhet, samt at de tilsatte som tidligere har vært medlem i Statens Pensjonskasse sterkt ønsker å opprettholde dette medlemskapet.
SND ønsker at de tilsatte skal være omfattet av samme pensjonsordning, og ønsker at de som tidligere hadde sitt medlemskap i UNI Storebrand AS overføres til Statens Pensjonskasse. Departementet viser til St.meld. nr 33 for 1993 - 94 hvor det bl.a. heter:
«Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda».
Ut fra en samlet vurdering, og i tråd med tidligere praksis, fattet departementet vedtak om midlertidig innlemming av de tilsatte i SND, med virkning fra 1. januar 1995, jf pensjonsloven § 10.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) opprettet 17. september 1998 et datterselskap som fikk navnet SND Invest AS. Datterselskapets tilsatte er tilsatte i SND's tidligere Egenkapitaldivisjon.
Selskapet har vedtatt at de tilsatte skal fortsette med pensjonsordningen de har hatt i SND, og søker på den bakgrunn om fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Departementet mener at et tungtveiende argument for å innlemme selskapet er at det ut fra en konserntankegang vil være naturlig at alle tilsatte i konsernet er tilsluttet samme pensjonsordning. Det vises her til de momenter som ble trukket fram i St.prp. nr 68 for 1996 - 1997 om medlemskap i Statens Pensjonskasse. Videre er de tilsatte i SND Invest AS overført fra SND's Egenkapitaldivisjon som er midlertidig innlemmet i SPK. En samlet pensjonsordning vil også lette mobiliteten innad i konsernet.
I samsvar med ovennevnte, fattet Arbeids- og administrasjonsdepartementet et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene i SND Invest AS, med virkning fra 1. oktober 1998, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
9. Posten Renhold AS
Posten Renhold AS ble skilt ut fra Posten Norge BA som eget selskap 1. januar 1999. Posten Norge BA er den dominerende majoritetseier med 85% av aksjene. De tilsatte innenfor renhold i Posten Norge BA ble overført til det nye selskapet.
Posten Norge BA er medlem i Statens Pensjonskasse. Da Postverket i 1996 ble omgjort til Posten Norge BA ble det ved Stortingets behandling av St.prp. nr 2 (1996 - 97), jf Innst. S. nr 31 (1996 - 97), om endret tilknytningsform for Postverket og NSB's trafikkdel m.m, fattet vedtak om fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Etter at Posten Renhold AS ble skilt ut fra Posten Norge BA, vil det tidligere innlemmingsvedtaket omfatte den opprinnelige delen, Posten Norge BA, mens det for Posten Renhold AS må fattes nytt innlemmingsvedtak dersom retten til medlemskap skal opprettholdes.
Av de nåværende tilsatte i Posten Renhold AS, har alle opptjent rettigheter i Statens Pensjonskasse, de aller fleste har opptjent betydelige rettigheter. Det er et klart ønske fra bedriften at de tilsatte får beholde og videreføre sine rettigheter i Statens Pensjonskasse etter at virksomheten er blitt aksjeselskap.
I samsvar med dette fattet departementet 4. desember 1998 et midlertidig vedtak om at de tilsatte i Posten Renhold AS får opprettholde medlemskapet i Statens Pensjonskasse også etter utskillingen fra Posten Norge BA, med virkning fra 1. januar 1999, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
10. Debio
Debio har i brev av 3. november 1997 tatt opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Debio ble opprettet i 1995 og er en ikke-kommersiell privat medlemsorganisasjon som arbeider med kontroll og godkjenning innen økologisk landbruk.
Landbrukstilsynet har delegert oppgaver til Debio, samtidig som de har den kontrollerende oppfølging. Debios oppgaver anses å være av forvaltningsmessig art. Blant annet anvendes det offentlige grunnlagsdata utarbeidet av Debio for utbetaling av offentlig tilskudd til økologisk drift.
Debio finansieres hovedsakelig via Jordbruksavtalen, dvs statsbudsjettet. De resterende inntekter inntjenes gjennom avgifter på tjenester som organisasjonen utfører. Disse avgiftene fastsettes av Landbruksdepartementet. Det er videre opplyst at Debio følger lønns- og arbeidsvilkårene i det offentlige.
I brev av 18. desember 1997 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«Debio har forvaltningsmessige oppgaver som kunne vært ivaretatt av offentlige myndigheter som Landbrukstilsynet, Fylkesmennenes landbruksavdelinger eller Landbruksdepartementet. Oppgavene må utføres bl.a for å oppfylle ulike direktiver i henhold til EØS-avtalen. Videre har det offentlige en kontrollerende og finansierende funksjon. Statens Pensjonskasse anbefaler at Debio blir innlemmet i pensjonsordningen.»
I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding fattet departementet 18. februar 1998 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene i Debio med virkning fra 1. januar 1998, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
11. Medinnova
Medinnova søkte i brev av 21. oktober 1998 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Medinnova er et statsforetak som ble stiftet av Sosial- og helsedepartementet i 1986, og departementet står også som eier av foretaket.
Selskapets formål er å utnytte Rikshospitalets ledige kapasitet innen forskning og utredning, blant annet gjennom salg av medisinske forskningstjenester. Det skal være et bindeledd mellom forskningsmiljøene ved Rikshospitalet og industrien.
I brev av 25. november 1998 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«Statens Pensjonskasse vil anbefale at de ansatte gis medlemskap i Statens Pensjonskasse. Vi legger vekt på at Medinnova er et statsforetak og at det også er en forskningsvirksomhet.»
I samråd med ovennevnte, fattet departementet 29. januar 1999 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene i Medinnova, med virkning fra 1. januar 1999.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
12. Teknologisk Institutt (TI)
Det tidligere Statens teknologiske institutt ble 1. juli 1988 omdannet til stiftelse og fikk navnet Teknologisk Institutt. Dermed opphørte retten og plikten til medlemskap i Statens Pensjonskasse, men på grunn av lov om inntekts- og utbytteregulering fikk stiftelsen av departementet tillatelse til å opprettholde medlemskapet i Pensjonskassen til loven ble opphevet. Fra 1. april 1989 ble stiftelsen innlemmet i Kommunal Landspensjonskasse, da det etter informasjon fra Statens Pensjonskasse ble opplyst at fortsatt medlemskap ikke var mulig.
Stortinget har gitt stiftelsen TI et nasjonalt ansvar for å tilføre små og mellomstore bedrifter kompetanse og teknologi, som igjen skal føre til økt lønnsomhet og styrket konkurranseevne. TI driver både undervisning og forskning.
I brev av 10. desember 1998 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«TI rekrutterer mange av sine ansatte fra offentlige virksomheter, spesielt innen skoleverk og forskning. Medlemskapet for de ansatte kan dermed bidra til en stabil pensjonsordning for de ansatte.
I henhold til Stortingsmelding nr 33 for 1993-94, skal virksomheter innenfor forsknings- og undervisningssektoren kunne være en del av pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse.
Ettersom TI rekrutterer en del ansatte fra skoler og forskningsinstitusjoner som er medlemmer av SPK, er det personalpolitisk en fordel at de ansatte fortsatt kan tilbys en pensjonsordning i SPK.
Statens Pensjonskasse er av den oppfatning at TI, med nasjonale oppgaver og ca 30% driftsstøtte fra staten, har tilstrekkelig statlig tilknytning til at det vil være naturlig at virksomheten blir innlemmet i vår pensjonsordning.»
I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding, fattet departementet 18. desember 1998 vedtak om midlertidig innlemming av stillingene ved Teknologisk Institutt (TI), med virkning fra 1. januar 1999, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
13. Kristen videregående skole - Nordland
Kristen videregående skole søkte i brev av 24. oktober 1997 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for det ikke-pedagogiske personalet ved skolen.
Det pedagogiske personalet og rektor er medlem i Statens Pensjonskasse, mens det ikke-pedagogiske personalet ikke er tilknyttet noen pensjonsordning.
Kristen videregående skole er en privat skole som er opprettet i henhold til privatskoleloven, og får tilskudd etter § 24, tilskuddsregel nr 4. Tilskuddet vil ikke endres ved et eventuelt medlemskap for det ikke-pedagogiske personalet.
I St.meld. nr 33 for 1993-94 heter det bl.a.:
«Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»
I samsvar med dette, og i tråd med tidligere praksis, fattet departementet et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Kristen videregående skole, med virkning fra 1. februar 1998, innlemmes i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
14. Straumen skole
Straumen skole søkte i brev av 3. september 1998 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for det ikke-pedagogiske personalet ved skolen.
Det pedagogiske personalet og rektor er medlem i Statens Pensjonskasse, mens det ikke-pedagogiske personalet ikke er tilknyttet noen pensjonsordning.
Straumen skole er en privatskole i Nord-Troms. Skolen startet opp i august 1997, og er godkjent under privatskoleloven § 26, tilskuddsregel 7.
I St.meld. nr 33 for 1993-94 heter det bl.a.:
«Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»
I samsvar med dette, og i tråd med tidligere praksis, fattet departementet et midlertidig vedtak om at de tilsatte ved Straumen skole, med virkning fra 1. august 1998, innlemmes i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i brev av 14. januar 1999 informert Statens Pensjonskasse om at departementet ikke har innvendinger til at Pensjonskassen kan fatte vedtak om midlertidig innlemming av det ikke-pedagogiske personalet ved private skoler hvor det pedagogiske personalet er medlemmer i Statens Pensjonskasse.
15. Folkehøgskoler - det ikke-pedagogiske personalet
Departementet har mottatt flere søknader om innlemming i Statens Pensjonskasse av det ikke-pedagogiske personalet ved folkehøgskolene. Tidligere er det pedagogiske personalet gitt rett til medlemskap.
Da det er innkommet en rekke søknader om medlemskap, har departementet valgt å omtale denne søkergruppen under ett.
I St.meld. nr 33 for 1993 - 94 heter det bl.a.:
«Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»
I samsvar med dette har departementet fattet følgende midlertidige vedtak om innlemming av de tilsatte ved folkehøgskolene, jf pensjonsloven § 10. Virksomhetene og virkningstidspunktene listes opp nedenfor:
Rønningen folkehøgskole, med virkning fra 1. april 1997.
Hadsel folkehøgskole inkl. barnehagetilsatte, med virkning fra 1. januar 1997.
Soltun folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1997.
Buskerud folkehøgskole, med virkning fra 1. oktober 1997.
Sogndal folkehøgskole, med virkning fra 1. oktober 1997.
Grenland folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998,
- barnehagetilsatte, med virkning fra 1. mars 1999.
Birkeland folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998,
- barnehagetilsatte, med virkning fra 1. januar 1999.
Fredtun folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Voss folkehøgskole, med virkning fra 1. mai 1997.
Danvik folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Nordhordland folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Malangsentret folkehøgskoletiltak, med virkning fra 1. januar 1998.
Jeløy folkehøgskole, med virkning fra 1. august 1997.
Fana folkehøgskole, med virkning fra 1. september 1997.
Sandvik folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Viken folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Solborg folkehøgskole, med virkning fra 1. juli 1998.
Møre folkehøgskole, med virkning fra 1. oktober 1997.
Sunnfjord folkehøgskole, med virkning fra 1. mars 1998.
Sund folkehøgskole, med virkning fra 1. oktober 1998.
Valdres folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Agder folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Peder Morset folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Heimly folkehøgskole, med virkning fra 1. august 1997.
Hallingdal folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Fredly folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998,
- barnehagetilsatte, med virkning fra 1. januar 1999.
Øytun folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1998.
Nordfjord folkehøgskole, med virkning fra 1. juli 1998.
Torshus folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1997.
Sunnhordland folkehøgskole, med virkning fra 1. november 1998.
Rauma folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Nansenskolen (folkehøgskole), med virkning fra 1. januar 1999.
Holtekilen folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Rødde folkehøgskole, med virkning fra 1. januar 1999.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i brev av 8. oktober 1998 informert Statens Pensjonskasse om at departementet ikke har innvendinger til at Pensjonskassen kan fatte vedtak om midlertidig innlemming av det ikke-pedagogiske personalet ved private folkehøgskoler hvor det pedagogiske personalet er medlemmer i Statens Pensjonskasse.
16. Prest ved Institutt for Kristen Oppseding (IKO)
Institutt for Kristen Oppseding søkte i brev av 6. november 1996 om medlemskap for sin nåværende instituttbestyrer, som er prest. I søknaden fra instituttet heter det bl.a.:
«Vår nye instituttbestyrer er prest, og har hittil vært medlem av Statens Pensjonskasse. Styrerstillingen er en åremålsstilling, og han vil etter all sannsynlighet etterpå gå tilbake til en stilling med medlemskap i Pensonskassen.
Vi er kjent med at prester ansatt i andre kristelige organisasjoner får beholde sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse, etter et særlig vedtak om teologisk utdannet personell i privat geistlig virksomhet.
Institutt for Kristen Oppsedning (IKO) vil med dette søke om å komme inn under dette vedtaket. Våre instituttbestyrere har alltid vært teologer.»
I brev av 2. desember 1996 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«IKO ønsker medlemskap her på linje med tilsvarende private geistlige virksomheter som har medlemskap i Pensjonskassen for teologisk utdannet personell (prester eller andre teologisk utdannede funksjonærer).
En rekke kirkelige virksomheter har gitt sin tilslutning til og støttet IKO's virksomhet, og dette er virksomheter som selv har nettopp prestestilling innlemmet i Pensjonskassen, i det disse henregnes under privat geistlig virksomhet. Også de statlige bispedømmerådene står bak IKO.
Langt på vei kan man si at de oppgaver som IKO utfører like godt kunne vært utført av hver av de bakenforstående virksomheter. I stedet er det altså opprettet en selvstendig virksomhet med oppgaver nærmere omtalt i vedtektene.
Det opprinnelige prestevedtaket er helt tilbake fra 1918. Imidlertid er flere av vedtakene for tilsvarende virksomheter som de som kom inn i 1918, fattet i perioden fra 1927 til 1966. IKO ble opprettet i 1949 og kunne like gjerne ha søkt om tilsvarende ordning for prest med Statens Pensjonskasse på samme tid som de fleste andre søknader om dette forelå og ble innlemmet. I søknaden uttales da også at «Våre instituttstyrere har alltid vært teologer»».
I samsvar med Statens Pensjonskasses tilråding fattet departementet 21. januar 1997 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingen som instituttstyrer ved Institutt for Kristen Oppseding (IKO) med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingen fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift, da det ennå ikke er knyttet noe vilkår om innbetaling av arbeidsgiverandel i dette innlemmingsvedtaket. Departementet vil imidlertid komme tilbake til dette dersom situasjonen skulle endre seg.
17. Norges Husflidslag
Norges Husflidslag har søkt om medlemskap i Statens Pensjonskasse for alle sine tilsatte.
Stillingene som landskonsulent, husflidskonsulent, redaktør av tidsskriftet «Norges Husflid», studiekonsulent og generalsekretær er medlemmer i Statens Pensjonskasse i kraft av tidligere innlemmingsvedtak.
I St.meld. nr 11, jf Innst. S. nr 228 for 1976 - 77, ble det presisert at det ikke kommer på tale å foreta innlemming i Pensjonskassen for flere private institusjoner enn de som i dag har stillinger innlemmet, med mindre det foreligger helt spesielle grunner for det.
I St.meld. nr 33 1993 - 94 heter det bl.a.:
«Verksemder som ikkje er statlege og som heller ikkje endrar status, bør ikkje miste retten til medlemskap, men innlemming av fleire slike verksemder bør ikkje tillatast. Vidare bør det framleis vere ein hovudregel at ei verksemd anten bør ha alle eller ingen av sine arbeidstakarar som medlemmer. Årsaka til dette er blant anna at Statens Pensjonskasse er ei pensjonsordning for tilsette i bestemte verksemder og ikkje ei pensjonsordning som tek sikte på å rekruttere enkeltmedlemmer. Det er eit allment prinsipp at kollektive tenestepensjonsordningar skal omfatte alle arbeidstakarane i verksemda.»
I samsvar med dette fattet departementet 10. juni 1997 et midlertidig vedtak om at alle tilsatte i Norges Husflidslag, med virkning fra 1. januar 1997, innlemmes i Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
18. Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS)
Fellesrådet for kunstfagene i skolen tok i brev av 23. april 1997 opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Fellesrådet for kunstfagene i skolen er en fellesorganisasjon for landslagene Dans i skolen, Drama i skolen, Forming i skolen, Musikk i skolen og Medieundervisning.
I FKS' vedtekter hva gjelder formålet med organisasjonen, heter det bl.a.:
«FKS skal arbeide for å styrke kunstfagenes betydning fra barnehage til høyre utdanning ved å stimulere til utvikling av kunstfagenes innhold og omfang, stimulere til samarbeid mellom kunstfagene i undervisning og være en rådgivende og pådrivende instans overfor myndigheter, faglig og fagpolitisk».
Organisasjonen er fullfinansiert over Kulturdepartementets budsjett. FKS har ikke noe inntektsgrunnlag/økonomisk støtte ut over dette.
FKS har meget nær kontakt med Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, benyttes som rådgiver og er høringsinstans innenfor relevante områder. Ellers arbeider FKS med lærerhøyskolene og Norsk Kulturråd. Fellesrådet opererer utelukkende innenfor det statlige området.
I brev av 4. juli 1997 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«Ut fra foreliggende dokumentasjon synes det tilstrekkelig godtgjort at FKS har nær tilknytning til skoleverket, og at organisasjonen utgjør et viktig bindemiddel mellom berørte departementer og organer innenfor de estetiske fag. FKS har som sin primære oppgave å styrke kunstfagene i skolen og trer derfor inn som en naturlig medspiller og rådgiver overfor såvel Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som Kulturdepartementet. FKS er derved nært tilknyttet annen virksomhet med medlemskap i Statens Pensjonskasse og opererer i det alt vesentlige innenfor undervisningssektoren.
Ut fra dette og på bakgrunn av departementets tidligere praksis når det gjelder forsknings- og undervisningssektoren kan det være nærliggende å tilrå at FKS gis medlemskap i Statens Pensjonskasse».
I samsvar med ovennevnte, fattet departementet 23. mars 1998 et midlertidig vedtak om innlemming av stillingene ved Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS), med virkning fra 1. august 1996, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
19. Fullbright-stiftelsen
Fullbright-stiftelsen søkte i brev av 21. august 1997 om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Fullbright-stiftelsen er en stiftelse som finansieres fullt ut av den norske stat (Utenriksdepartementet (UD) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)) og Den amerikanske ambassade. Samtlige styremedlemmer utpekes av UD og KUF og dels av den amerikanske ambassade.
Stiftelsens oppgave er å yte støtte til undervisnings- og forskningsformål, og denne aktivitet må sies å være helt på linje med tilsvarende virksomhet ved Norges Forskningsråd.
I St.meld. nr 33 for 1993 - 94 uttales at undervisnings- og forskningssektoren fremdeles bør kunne tilbys medlemskap. Dette forstår departementet slik at virksomheter på undervisnings- og forskningssektoren, som er sammenliknbare med slike virksomheter som fra tidligere er gitt rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, bør kunne tilbys medlemskap.
I samsvar med tidligere praksis innenfor undervisnings- og forskningssektoren, fattet departementet 29. april 1998 vedtak om midlertidig innlemming av stillingene ved Fullbright-stiftelsen, med virkning fra 1. januar 1998, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
20. Forskningsparken i Ås
Forskningsparken i Ås (FPÅ) har i brev av 26. mai 1997 søkt om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte.
Forskningsparken i Ås er et aksjeselskap hvor eierstrukturen er delt mellom eiere som har forskningsaksjer, og brukeraksjer som eies av offentlig forvaltning, ulike interesseorganisasjoner og private virksomheter. Selskapets inntekter kommer fra næringsutvikling, informasjonsformidling samt salg av ulike tjenester basert på forskning.
Forskningsparken har et utstrakt samarbeid med ulike utdannings- og forskningsinstitusjoner, departementer, industri og det offentlige.
I brev av 24. juni 1997 uttaler Statens Pensjonskasse bl.a.:
«Et tungtveiende argument for at FPÅ skal innlemmes i Statens Pensjonskasse er at en stor del av deres ansatte er forskere som tidligere har hatt stillinger med rett til medlemskap i SPK, og som etter endt oppdrag i FPÅ ofte vil returnere til stillinger med pensjonsordning i SPK. Denne mobiliteten mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er av stor viktighet for dette miljøet, og det bør derfor fremmes en pensjonsordning som bidrar til slik mobilitet.»
I St.meld. nr 33 for 1993 - 94 heter det bl.a.:
«Undervisnings- og forskningssektoren bør framleis kunne tilbydast medlemskap, fordi det gir personalpolitiske og administrative gevinstar ved at arbeidstakarar i denne sektoren beheld same pensjonsforsikringa heile yrkeslivet».
Departementet har på denne bakgrunn, og i tråd med tidligere praksis, i brev av 9. juli 1997 fattet midlertidig vedtak om innlemming av de tilsatte ved Forskningsparken i Ås, med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det forutsettes at 2 prosent pensjonsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel overføres Statens Pensjonskasse, jf pensjonsloven § 18.
21. Europakommisjonens lokale kontor i Norge
Europakommisjonens lokale kontor i Norge har i brev av 20. mars 1997 tatt opp spørsmålet om medlemskap i Statens Pensjonskasse for sine tilsatte i Norge.
Europakommisjonen er en institusjon som er opprettet i henhold til Traktaten om opprettelse av de europeiske fellesskaper, senere endret til Traktaten om den europeiske union. Europa-kommisjonens delegasjon i Norge ble opprettet i 1987. Delegasjonen har diplomatisk status. Delegasjonens budsjett finansieres utelukkende av Kommisjonen.
Departementet har i brev av 4. november 1997 fattet midlertidig vedtak om innlemming av stillingene ved Europakommisjonens lokale kontor i Norge, med virkning fra 1. januar 1997, jf pensjonsloven § 10.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at Stortinget innlemmer stillingene fra samme dato.
Det skal betales medlemsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel, i henhold til pensjonsloven §§ 16 og 18. I samsvar med midlertidig vedtak av Kongen i statsråd skal premieinnbetalingen fordeles slik at arbeidsgiver betaler 60 prosent og arbeidstaker 40 prosent, jf pensjonsloven § 9. Fordelingsmodellen er et utslag av forhandlinger fremkommet mellom de tilsatte og Kommisjonen, og samsvarer med praksisen i de øvrige EU-landene.
B) Utlemming av stillinger fra Statens Pensjonskasse
Statskog SF
Statskog SF ber i brev av 11. februar 1998 om å få melde seg ut av Statens Pensjonskasse, med virkning fra 1. mars 1998, for å gå over til pensjonsordning i Storebrand Livsforsikring AS.
Utmeldingen gjelder de tilsatte i Statskog SF, inkludert skogsarbeiderne, samt datterselskapene Statskog Miljø & Anlegg AS, Statskog Naturstein AS, Terra Eiendomsutvikling AS, Lafteverket Nord-Norge AS, Laftebygg AS og SB Skog AS.
Departementet tilrår at stortingsvedtak av 11. mai 1995 blir opphevet for de tilsatte i Statskog SF med datterselskaper.
C) Medlemskap på andre vilkår enn loven ellers fastsetter
Europakommisjonens lokale kontor i Norge
Vi viser til forslaget til innlemming av kontoret ovenfor under A) nr 21.
For denne virksomheten skal det betales medlemsinnskudd og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel, i henhold til pensjonsloven §§ 16 og 18. Kongen i statsråd har, i samsvar med pensjonsloven § 9, truffet midlertidig vedtak om at premieinnbetalingen skal fordeles slik at arbeidsgiver betaler 60 prosent og arbeidstaker 40 prosent. Fordelingsmodellen er et utslag av forhandlinger fremkommet mellom de tilsatte og Kommisjonen, og samsvarer med praksisen i de øvrige EU-landene. Medlemskap på slike andre vilkår enn loven ellers fastsetter, må Stortinget samtykke i.
Departementet tilrår at Stortinget samtykker i at premieinnbetalingen for Europakommisjonens lokale kontor i Norge fordeles slik at arbeidsgiver betaler 60 prosent og arbeidstaker 40 prosent av summen av medlemsinnskuddet og en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel.