4 Forholdet til norsk rett

I Norge kan man få mønsterbeskyttelse etter mønsterloven 29. mai 1970 nr. 33 etter søknad til Patentstyret. Hovedtrekkene i direktivet er i det vesentlige i samsvar med norsk rett. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil imidlertid gjøre det nødvendig å endre mønsterloven på visse punkter.

Det tas sikte på en mest mulig enhetlig gjennomføring av mønsterdirektivet i Norden. Behovet for andre lovendringer enn de som følger av direktivet vil også bli vurdert ved utarbeidelsen av lovutkastet. Lovutkastet vil derfor antakelig legge opp til en nokså omfattende revisjon av regelverket om mønsterbeskyttelse. Justisdepartementet vil legge fram Odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.

4.1 Krav til mønsteret som kreves beskyttet

Etter mønsterloven er det i dag bare mulig å få mønsterbeskyttelse for hele utseendet til en vare samt ornamenter, jf. mønsterloven § 1 første ledd. Det er altså ikke mulig å beskytte deler av varens utseende, med mindre denne delen må regnes som et ornament eller som en selvstendig vare.

Etter direktivets artikkel 1 skal det imidlertid kunne gis mønsterbeskyttelse også for måten deler av varen er utformet på, herunder for grafiske symboler og typografiske skrifttyper. Ornamenter vil som tidligere være gjenstand for beskyttelse.

På enkelte punkter vil imidlertid direktivet også gjøre det nødvendig å innskrenke adgangen til å gi mønsterrett i forhold til det som følger av gjeldende norsk rett.

Etter mønsterloven kan det i dag gis mønsterbeskyttelse for deler av et sammensatt produkt, forutsatt at delen må regnes som en selvstendig vare etter mønsterloven § 1 første ledd. Dette gjelder selv om delen er skjult ved vanlig bruk av den sammensatte gjenstanden. Etter direktivet er det derimot et krav at bestanddelen er synlig under normal bruk. Dessuten må den synlige delen av bestanddelen oppfylle kravet om nyhet og individuell karakter, jf. direktivets artikkel 3 nr. 3 og 4.

Videre må det etter direktivets artikkel 7 oppstilles et forbud i mønsterloven mot å gi mønsterbeskyttelse for et utseendemessig trekk som er uunngåelig ut fra produktets funksjon, f.eks. at et bildekk er rundt.

Det skal heller ikke kunne gis mønsterbeskyttelse for utseendetrekk som må gjengis i nøyaktig form og dimensjon for at produktet skal kunne kobles sammen, f.eks. tekniske mekanismer som er nødvendige for å sette produktdelene sammen til et ferdig produkt. Regelen vil få størst praktisk betydning når det gjelder reservedeler. Formålet med begrensningene er bl.a. å sikre en viss adgang til å produsere reservedeler som ikke er originale, uten hinder av mønsterretten.

4.2 Nyhetskravet

Etter gjeldende norsk rett er det klare utgangspunktet at det ikke gis beskyttelse dersom mønsteret har vært allment tilgjengelig før søknadens inngivelsesdag, se mønsterloven § 2 annet ledd, jf. § 3. Kravet om nyhet i direktivet er ikke like absolutt som etter mønsterloven. Etter direktivet skal det gis mønsterbeskyttelse selv om mønsteret har vært kjent i inntil ett år før søknadsdagen, jf. direktivets artikkel 6 nr. 2 bokstav b. Dette betyr at det blir mulig å teste ut produktene på markedet før en søknad om mønsterbeskyttelse innleveres. Denne muligheten har vært etterspurt av norske designere. Mønsteret skal heller ikke regnes som allment tilgjengelig dersom det er blitt kjent på en måte som normalt ikke vil lede til at de relevante fagmiljøene i EØS-området får kjennskap til mønsteret, jf. direktivets artikkel 6 nr. 1.

4.3 Kravet om individualitet

For å få beskyttelse etter mønsterloven må mønsteret skille seg «vesentlig» fra mønstre som var kjent før søknadsdagen, jf. mønsterloven § 2 første ledd. Etter direktivet må mønsteret ha «individuell karakter» i forhold til mønstre som allerede er allment tilgjengelige, jf. direktivets artikkel 3 nr. 2. Forskjellene i ordlyden kan isolert sett tyde på at kravet om individualitet etter direktivet er mindre strengt enn vesentlighetskravet etter mønsterloven. Vilkåret er imidlertid presisert i direktivets artikkel 5, som stiller krav om at mønsteret må gi et annet helhetsinntrykk enn mønstre som er kjent fra før. I punkt 13 i fortalen til direktivet er det uttalt at forskjellen i helhetsinntrykk skal være tydelig. Blant annet på denne bakgrunn vil direktivet trolig ikke gjøre det nødvendig å endre norsk rett på dette punkt.

4.4 Beskyttelsestiden

Direktivet vil gjøre det nødvendig å utvide den maksimale beskyttelsestiden fra 15 år til 25 år. For reservedeler vil imidlertid fortsatt beskyttelsestiden være 15 år, jf. direktivets artikkel 14. Dessuten skal innehaveren av registreringen kunne beskytte mønsteret for mer enn én femårsperiode av gangen.