1 Protokoll

År 2002, den 5., 19., 23., 24., 26., 29. og 30. april, og 1. mai ble det holdt forhandlingsmøter i Arbeids- og administrasjonsdepartementet om ny hovedtariffavtale for statstilsatte og lærerne for perioden 1. mai 2002-30. april 2004.

Til stede på ett eller flere møter:

For Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

Victor D. Norman,

Karin Moe Røisland,

Per Engebretsen,

Randi Stensaker,

Svein-Erik Skamo,

Grete Antonie Jarnæs,

Roger Nordhagen,

Asbjørn Valheim,

Jan Kristensen,

Inge Skeie,

Johannes Eithun,

Even Monsrud,

Jon Inge Grønningsæter,

Hans Atle Gullestad,

Kari Sandbugten,

Tanya Marie Samuelsen,

Astrid B. Hansen,

Grete Molle Torgersen

For LO Stat:

Morten Øye,

Berit Tolg,

Odd Jørgen Sørengen,

Peter Moe,

Per Overrein,

Åse Akselsen,

Gro Standnes,

Turid Lilleheie,

Tor Arne Solbakken,

Roar Øvrebø,

Ole Kristian Mortensen,

Stein Erik Syrstad,

Rune Hallstrøm,

Sigurd-Øyvind Kampestad,

Tore Nordvin

For Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat:

Tore Eugen Kvalheim,

Jan Erik Gulbrandsen,

Frank Sarnes,

Bjørn Tore Stølen,

Arvid Skåren,

Jan Smidt,

Christian Rygh,

Per Erik Skaugrud,

Liv Brørby,

Eli Vinje,

Ivar Ødegårdstuen,

Liv Håkonsen,

Paul Gunnar Zindel,

Anne Pettersen,

Thor Bjarne Stadshaug,

Lillian Nordal,

Heidi Graf Verpe,

Klaus Færevaag,

Ingunn Bråten

For Akademikerne:

Kari Kjenndalen,

Richard Engen,

Gry M. Hellberg,

Rikke C. Ringsrød,

Ann Torunn Tallaksen,

Anders Prestegaarden,

Tom Haraldsen,

Kersti F. Larsen,

Øistein Vollen,

Anders Stenberg,

Hilde Gunn Avløyp,

Jan Olav Aarflot,

Kjell Hansen,

Åse Marie Elliassen,

Ragnar Ihle-Bøhn,

Birgitte Brekke,

Richard R. Næss,

Bente Kvamme,

Frank O. Anthun,

Otto Kristiansen,

Dag Bjerketvedt

For Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon:

Helga Hjetland,

Trond Tveit Selvik,

Arne Johannessen,

Per Aahlin,

Hans Erik Pettersen,

Victor Bjørn Nielsen,

Christine Moe Hovind,

Bjørn Mjøen,

Lene Rønning Arnesen,

Åse Jakobsen,

Haldis Holst,

Mette Kolsrud,

Arne Jørgen Olafsen,

Arne Krogstad

Statens personaldirektør ledet møtene.

Etter fellesmøter og særmøter ble partene enige om hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2002-30. april 2004, slik det framgår av statens siste tilbud, jf. vedlegg.

Møtet hevet.

Endringer i HTA ved tariffrevisjonen pr. 1. mai 2002

Endringer ved protokoll av 3. mai 2002 er innarbeidet, jf. pkt 2.1, § 5 B nr. 4 og 8 nr. 1 og 2.

1 Sentrale bestemmelser

1.1 Innledning

1.1.1 Parter

Hovedtariffavtalen er inngått mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) på den ene side og LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon på den annen side.

1.2 Lønnstabeller

1.2.1 Tabell A - hovedlønnstabell, se vedlegg 1.

1.3.2 Lønnsplaner

1. Gjennomgående (se fra side..)

Bokstav b) endres slik:

1. Departementsområder (se fra side..)

1.3.3.3 Arbeidslederbegrepet

Siste ledd endres slik:

Hvilke arbeidsledere som omfattes av bestemmelsen, fastsettes i forhandlinger mellom fagadministrasjonen/virksomheten og tjenestemennenes organisasjoner.

1.4 Sentrale forhandlinger i perioden

1.4.1 Endringer i lønnsplasseringer

1.4.1.1 Første avtaleår

Første avsnitt endres slik:

I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 1. august 2002 innenfor en økonomisk ramme på 1,5 % pr. dato.

2. avsnitt gis slik ordlyd:

Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, utdanningsgrupper, grupper med særlig svak lønnsutvikling, samt lavtlønte skal prioriteres i disse forhandlingene. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier.

1.4.3 Regulering 2. avtaleår

1.4.3 gis slik ordlyd:

1.4.3 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

1. Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår.

2. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. De statstilsattes og lærernes nominelle lønnsutvikling skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig.

3. Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan hovedsammenslutningene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel - med utløp tidligst 1. mai 2003.

2 Lokale bestemmelser

2.1 Parter

Endres slik:

Forhandlingene føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse.

De sentrale partene tilrår at hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner og eventuelle underavdelinger av disse, fører lokale forhandlinger etter «hovedsammenslutningsmodellen», slik at organisasjonene under en hovedsammenslutning opptrer som en part under de lokale forhandlingene.

2.2 Forhandlingsregler

2.2.1 Krav

1. setning endres slik:

Krav om forhandlinger skal fremsettes skriftlig til det enkelte forhandlingssted.

2.2.2 Frist

Siste setning endres slik:

Berører kravet arbeidstakere i andre organisasjoner tilsluttet en hovedsammenslutning , skal statens representanter varsle disse.

2.2.3 Deltakere

1. ledd, første setning endres slik:

Forhandlingene skal som hovedregel føres av arbeidsgiver på forhandlingsstedet og tillitsvalgte fra det forhandlingsområdet forhandlingene omfatter.

2.3 Lokale forhandlinger

2.3.2 Forhandlingssted

Bokstav a) endres slik:

Bokstav e) endres slik:

2.3.3 Årlige forhandlinger

2.3.3.1 Årlige forhandlinger for staten

Endres slik:

Det skal føres lokale forhandlinger på forhandlingsstedet dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:

1. det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

2. arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten

3. lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

Med virkning fra 1. september 2002 er partene enige om:

1. Det forhandles innenfor en ramme på 1,9 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 a).

2. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 c).

3. Summen av punktene 1 og 2 beregnes av AAD for det enkelte forhandlingsområde og fordeles prorata etter årslønnsmassen.

4. Det skal tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole- og langtidsutdannet personell.

5. Gis slik ordlyd: De sentrale parter tilrår at kvinner bør få en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier.

Siste ledd erstattes med:

Ved forhandlingssteder der øverste leder er tatt ut av hovedtariffavtalen, kan øverste leder etter avtale med de tillitsvalgte fastsette lønnsendring for ledere på neste ledernivå, som er omfattet av hovedtariffavtalen. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Partene avklarer hvilke ledere «neste ledernivå» omfatter. Ved uenighet bringes spørsmålet inn for de sentrale parter. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.

Ved forhandlingssteder der øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, kan nærmeste overordnede myndighet etter avtale med de tillitsvalgte på samme nivå fastsette lønnsendring for vedkommende. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.

2.3.3.2 Årlige forhandlinger for BA-selskapene

- UTGÅR

2.3.3.2 Årlige forhandlinger for skoleverket

Endres slik:

Det skal føres lokale forhandlinger i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:

1. det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

2. staten skyter inn midler

3. kommunen/fylkeskommunen skyter til midler

4. lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

Med virkning fra 1. september 2002 er partene enige om:

1. Det forhandles innenfor en ramme på 1,9 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.2 a).

2. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.2 d).

3. AAD avklarer med hovedsammenslutningene om en del av avsetningene under pkt. 1 og 2 skal benyttes til særavtaler. De resterende midlene benyttes til forberedende forhandlinger i den enkelte fylkeskommune/kommune.

4. Forberedende forhandlinger.

   Det skal en gang i kalenderåret føres forberedende lokale forhandlinger mellom skoleeierne og organisasjonene dersom betingelsene under pkt. 1 og 2 er oppfylt.

   De forberedende lokale forhandlinger føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor den økonomiske ramme som AAD utarbeider.

Følgende virkemidler kan brukes:

1. arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme/lønnsspenn, kan få endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer

2. tilstå tilleggsansiennitet

3. tilstå tillegg etter B-tabellen

4. stillinger kan omgjøres til annen stillingskode.

De forberedende forhandlingene i kommunene/fylkeskommunene skal være sluttført innen 1. desember 2002, og undertegnet referat skal oversendes UFD innen 15. desember 2002. Ved eventuell uenighet skal partenes standpunkter med begrunnelse framgå av referatet.

Iverksetting.

Dersom det er oppnådd enighet mellom kommunen/fylkeskommunen og organisasjonene, kan utbetaling iverksettes i henhold til forhandlingsresultatet. Ved utbetaling skal det tas forbehold om godkjennelse fra partene i UFD.

Merknad nr. 1:

Som hovedregel gis lønnstillegg i hht. pkt. 2.3.3.2 som individuelle tillegg.

Funksjonstillegg som er hjemlet i særavtaler inngått mellom partene i UFD, følger arbeidstakeren så lenge funksjonsoppgaven består. Ved bortfall av funksjonsoppgaven faller også tillegget bort. Dersom en ny arbeidstaker overtar den samme funksjonsoppgaven, tilstås også den nye arbeidstakeren funksjonstillegget.

I tillegg til de funksjonsoppgaver som er hjemlet i særavtaler i UFD, kan arbeidsgiver lokalt opprette og nedlegge lokale funksjonsoppgaver. Ved opprettelse av funksjonsoppgaver kan arbeidsgiver eventuelt tilstå lønnskompensasjon. Under de forberedende lokale forhandlingene er det med virkning fra 1. mai 2002 også anledning for partene å kreve funksjonstillegg for lokalt opprettede funksjonsoppgaver. De tilståtte funksjonstilleggene vil i slike tilfeller følge den arbeidstaker som til enhver tid innehar funksjonsoppgaven så lenge funksjonen består. Slike funksjonstillegg har ikke status som særavtale.

Merknad nr. 2:

I forbindelse med de forberedende forhandlingene pr. 1. september 2002, vises det til protokoll av 10.01.02 mellom AAD og hovedsammenslutningene vedrørende funksjonstillegg gitt i de preliminære forhandlingene i 2000 og 2001.

2.3.4 Særlige grunnlag

c. UTGÅR (jf. nytt 4. ledd)

d. UTGÅR, og tas inn som nytt 3. ledd

NYTT 3. ledd:

Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst - hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige pkt. 2.3.3 forhandlingene.

NYTT 4. ledd:

Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

2.3.5 Produktivitetsavtale endres til

2.3.5 Produktivitetsavtale/Effektiviseringstiltak

Nåværende tekst går inn i et NYTT pkt. A - Produktivitetsavtale.

NYTT pkt. B - Effektiviseringstiltak.

Ved iverksetting av tiltak som gir økt effektivitet, forenkling eller bedre brukerorientering, kan partene avtale hvordan innsparte midler eller annen gevinst skal fordeles.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å dokumentere/måle en gevinst ved det enkelte tiltak. Før arbeidsgiver fastsetter gevinstens størrelse, kan organisasjonene kreve at dette spørsmålet drøftes. Utbetaling kan først skje etter at gevinsten/de innsparte midlene helt eller delvis er realisert.

Arbeidstakernes innsats og medvirkning er en betingelse for utbetaling. Utbetaling skal skje innen rimelig tid.

Foruten å brukes til engangsutbetaling, midlertidig eller varig lønnsendring, kan en gevinst/innsparte midler anvendes til styrking av personalpolitiske tiltak og utviklingstiltak mv. i virksomheten.

2.3.6 Virkemidler i staten

1. ledd erstattes med:

Med hjemmel i pkt. 2.3.3.1, 2.3.4 og 2.3.5 kan følgende virkemidler brukes:

Bokstav g) endres slik:

Bokstav h) endres slik:

2.3.8 Tilsetting i ledig stilling m.v.

Nr. 3 endres slik:

Arbeidsgiver kan ved prøvetidens utløp, eventuelt 6 måneder etter tilsetting i virksomheten, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny .

2.3.9.3 Produktivitetsavtale/Effektiviseringstiltak

1. Produktivitetsavtale.

   Dersom det ikke oppnås enighet om produktivitetsavtale, kan saken løses ved voldgift dersom samtlige parter er enige i dette.

2. Effektiviseringstiltak.

   Dersom det ikke oppnås enighet om fordelingen av innsparte midler/gevinst kan hver av partene bringe saken inn for Statens lønnsutvalg.

2.4 Særlige grunnlag - skoleverket

2.4.1 Skoleledere

Gis slik ordlyd:

Skoleledere i grunn- og videregående skole (lønnsplan 17.150) kan motta kommunale tillegg som et ledd i kommunal omorganisering, styrking av lederrollen eller delegering av ansvar på linje med andre virksomheter i kommunen/fylkeskommunen. Tillegg kan også gis dersom det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde skoleledere. Et eventuelt tillegg fastsettes av kommunen/fylkeskommunen etter drøfting med de tillitsvalgte, og er begrenset til maksimalt 30% av lønnen. Tillegget gjøres pensjonsgivende.

2.4.2 Undervisningspersonale

Gis slik ordlyd:

Kommunen/fylkeskommunen kan etter drøfting med de tillitsvalgte tilstå tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert undervisningspersonale i grunn- og videregående skole (lønnsplan 17.165).

Følgende virkemidler benyttes:

1. Arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme/lønnsspenn kan få endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer.

2. Tilstå tilleggsansiennitet.

3. Tilstå fast eller tidsavgrenset tillegg etter B-tabellen.

4. Tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg.

NY 2.4.3 Skoleledere/undervisningspersonale

Kommunen/fylkeskommunen kan etter drøfting med de tillitsvalgte gi tillegg til ansatte i skoleverket for ekstraordinær arbeidsinnsats som fremmer effektivitet eller bedre skoletilbud. Følgende virkemidler kan brukes:

1. Tilstå fast eller tidsavgrenset B-tillegg.

2. Tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg.

3 Fellesbestemmelsene

§ 1 Generelt

Nr. 2 endres slik:

§ 5 Godskrivingsregler

B nr. 4, første setning endres slik:

Ved tilsetting innplasseres de med høyere akademisk utdanning på ltr. 31, ved tilsetting etter 1. august 2002 i ltr. 33, og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet.

§ 7 Arbeidstid

Nr. 2 gis slik ordlyd:

Dersom det av hensyn til tjenesten anses nødvendig å forskyve arbeidstiden utover kl. 07.00 - kl. 17.00 skal det i henhold til hovedavtalens regler avtales arbeidstidsordninger i samsvar med dette.

Behovet for å fastsette forskjøvet arbeidstid skal drøftes med de berørte organisasjoner.

Nr. 4 endres slik:

Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette er fastsatt i særavtale mellom AAD og hovedsammenslutningene.

Nr. 8, første setning endres slik:

I virksomheter hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer pr. dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte).

Nr. 10 endres slik:

Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner/tjenesteplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne. Det kan føres lokale forhandlinger om tilpassing av bestemmelsene til forholdene i den enkelte virksomhet, for eksempel i tilfelle hvor det er behov for ikke-periodiske arbeidsplaner/tjenesteplaner eller ved mer ujevn bruk av nattarbeid.

Merknad:

UTGÅR

§ 8 Kompensasjon for reiser innenlands

Første setning UTGÅR.

Nr. 1 og 2 gis slik ordlyd:

(Nr. 3, 4, 5 og 6 uendret.)

Nr. 7 UTGÅR.

§ 10 Lønn ved overgang til annen stilling

Nr. 4, 1. og 2. ledd endres slik:

« . . .invalide-/uførepensjon . . .» endres til « . . . uførepensjon . . .».

Nr. 4, 3. ledd endres slik:

« . . .invalide-/uførepensjonering . . .» endres til « . . . uførepensjonering . . .»

§ 11 Lønn under sykdom, fødsel, adopsjon, omsorg for sykt barn, velferdspermisjon og yrkesskade

Nr. 6 endres slik:

« . . .alders-, invalide- eller uførepensjon . . .» endres til « . . . alders- eller uførepensjon . . .»

§ 13 Overtid

Nr. 4 c), siste setning endres slik:

« . . .250 timer . . .» endres til « . . . 300 timer . . .»

NY nr. 6:

Arbeidstakere som etter tilkalling blir pålagt overtidsarbeid uten direkte tilknytning til sin ordinære arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer.

§ 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.

Nr. 4 endres slik:

« . . .kr. 21,00 . . .» endres til « . . .kr. 22,00 . . .»

Nr. 5 endres slik:

For reservetjeneste/hvilende vakt betales det i tillegg til tidberegning følgende godtgjørelser:

Fra kl. 06.00-20.00 kr. 2,50 pr. løpende time.

Fra kl. 20.00-06.00 kr. 5,00 pr. løpende time.

Nr. 6 endres slik:

« . . .kr. 70,00 . . .» endres til « . . .kr. 80,00 . . .»

« . . .kr. 20,00 . . .» endres til « . . .kr. 30,00 . . .»

§ 17 Hjemmevakt

Nr. 6 endres slik:

Partene lokalt avtaler for øvrig hvilken kompensasjon som skal gis for hjemmevakt, enten i form av at den beregnede tid kan tas ut som pengegodtgjørelse, eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer på den måten at den beregnede tid delvis kompenseres i penger og delvis regnes med i den alminnelige arbeidstid.

§ 18 Sykepermisjoner

Nr. 2 endres slik:

De første 16 kalenderdagene i hvert sykefravær, tilsvarende arbeidsgiverperioden i folketrygdloven § 8-19, skal som hovedregel ikke regnes med i sykelønnsretten i nr. 1 ovenfor.

Arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager regnes fra og med første hele fraværsdag i hvert enkelt sykdomstilfelle. Men dersom det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 16 kalenderdager, skal det beregnes ny arbeidsgiverperiode.

Nr. 4 endres slik:

Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Egenmelding kan nyttes etter reglene i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27 , jf. likevel Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv.

§ 19 Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming

Nr. 3 siste ledd gis slik ordlyd:

Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.

§ 22 Velferdspermisjoner

Endres slik:

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret.

4 Pensjon

4.2 Avtalefestet pensjon (AFP)

4.2.3 Avkortningsregler

Nr. 1 UTGÅR.

5 Diverse

5.3 Akkordarbeid

Annen setning endres slik:

Den praktiske gjennomføring finner sted etter drøftelser mellom virksomheten og de berørte organisasjoner.

5.4 Boliglån

Endres slik:

« . . . 500 000 kroner . . .» endres til « . . . 750 000 kroner . . .»

5.5 OU-midler

Endres slik:

Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsatt i egen særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene (Avtale om OU-midler). Hvert år avsettes det i alt til OU-midler 0,24 % av lønnsmassen i staten, slik den er definert i særavtalen. Avsetningen dekkes ved at arbeidstakerne trekkes kr. 200,- i bruttolønn etter A-tabellen pr. arbeidstaker pr. år, og det resterende beløp dekkes av arbeidsgiver.

5.6 Kompetanseutvikling

Gis slik ordlyd:

1. Det avsettes 47 millioner kroner for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov. Satsingen skal primært omfatte tiltak for oppfølgning av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, tiltak for organisasjons- og lederutvikling, brukerrettede tiltak, tiltak for utvikling av metoder og verktøy og tiltak for å møte utfordringer som følge av utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT).

   Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene revidere gjeldende regler for ordningen.

2. For å kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn besitter, er partene enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor. Det avsettes 3 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn i statlig sektor.

   Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene fastsette retningslinjer for avsetningen.

5.7 Kompetanseutviklingsreformen

1. ledd, 3. setning endres slik:

Derfor ser staten og hovedsammenslutningene på en etter- og videreutdanningsreform som avgjørende viktig i denne utviklingen.

5.7.1 Grunnlaget for det videre arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen

UTGÅR

5.7.2 Oppgaver og tiltak

UTGÅR

5.7.3 Prosessen videre

UTGÅR

5.8 Omstilling og effektivisering i staten

Endres slik:

Staten vil fortsatt sikre at omstillinger i statlig sektor skjer så smidig og effektivt som mulig, jf. vedlegg 3.

Nye retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten vil bli utarbeidet i samråd med hovedsammenslutningene. Eventuelle endringer av retningslinjene i tariffperioden kan skje etter behov.

5.9 Ut av tariffsystemet

Partene kan innen 1. februar 2003 bli enige om at hovedtariffavtalen opphører å gjelde, senest fra 30. april 2003, for virksomheter som har gått ut eller i nærmeste framtid vil gå ut av det statlige tariffområdet.

5.10 Lærere over 60 år

Overskriften endres slik:

5.10 Seniorpolitiske tiltak

NY 5.10.1 Staten

For å motivere arbeidstakere som har fylt 62 år til å stå lenger i arbeid, og på denne måten bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, kan arbeidsgiver inngå avtale med den enkelte arbeidstaker hvor det kan gis:

• tjenestefri med lønn en arbeidsdag pr. kalendermåned.

• et kronetillegg dersom arbeidstaker utsetter sin fratreden til et nærmere avtalt tidspunkt.

AAD vil i samråd med hovedsammenslutningene utarbeide nærmere retningslinjer.

NY 5.10.2 Skoleverket (tidligere 5.10)

For undervisningspersonale over 60 år reduseres den ukentlige gjennomsnittlige leseplikten i grunnskole og videregående skole med en basisprosent lik 7 %.

Reduksjonen gjennomføres fra skoleårets begynnelse det kalenderår læreren fyller 60 år.

Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk.

Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiver fastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid.

6 Avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket

Pkt. 14 A og B.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) erstattes med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).

7 Varighet

Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2002 og gjelder til og med 30. april 2004.

8 Protokolltilførsler

NR. 3

Siste setning utgår.

NR. 4 UTGÅR.

NY NR. 4:

Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som skal utrede alternative finansierings- og beregningsmodeller vedrørende OU-midler samt avsetningen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere formål og anvendelse av de avsatte midler.Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. mars 2003. Partene er enige om at ny modell tas opp ved tarifforhandlingene 1. mai 2003.

NY NR. 5:

Partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå og vurdere pkt. 2.1 og 2.2.3 i hovedtariffavtalen ut fra dagens praksis ved lokale forhandlinger. Arbeidsgruppen skal ivareta de overordnede prinsipper for lønnsdannelse i staten og hensynet til en omforent lokal lønnspolitikk.

Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 28. februar 2003.

Vedlegg 3 til HTA - intensjonserklæring om omstilling under trygghet

ENDRES, jf. vedlegg.

Vedlegg 4 til HTA - pensjonsgivende variable tillegg

Pkt. III, nr. 3 endres slik:

Vedlegg 5 til HTA - prinsipper for arbeid med likestilling i staten

UTGÅR.

D1.1 Hovedlønnstabell

D1.2 Forhandlingssteder ved lokale forhandlinger i tariffperioden 2002-2004

(gjeldende fra og med 1. mai 2002)

D1.3 Intensjonserklæring om omstilling under trygghet

For å lykkes med effektiviseringen av offentlig sektor er det av avgjørende betydning at de ansatte er motivert for, og delaktige i prosessen. Denne regjeringen vil derfor legge til rette for en personalpolitikk som virker stimulerende. Samtidig er det et mål å lette omstilling og overgang både innenfor offentlig sektor og mellom det offentlige, og privat næringsliv. I dette arbeidet er det viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet. Ulike virkemidler som stimulerer til fortsatt innsats i aktivt arbeid må tas i bruk, bla ved stimuleringstiltak for frivillig fratreden, gjerne kombinert med kompetanseutvikling som letter overgangen til ny jobb. Ulike former for førtidspensjonering harmoniserer dårlig med intensjonen om et inkluderende arbeidsliv, og er derfor et virkemiddel som bør vurderes først etter at alle andre tiltak er prøvet.