5 Vedlegget til EØS-komiteens beslutning med de konkrete endringene i protokoll 10

Vedlegget til EØS-komiteens beslutning inneholder de materielle endringene i protokoll 10 til EØS-avtalen.

Punkt 1 til vedlegget slår fast at to nye bestemmelser skal tilføyes protokoll 10 artikkel 2. Nytt punkt 3 i artikkel 2 presiserer at tollsikkerhetstiltakene i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokollen skal gjelde mellom Det europeiske fellesskap og Norge. Bestemmelsen reflekterer at reglene om tollsikkerhetstiltak foreløpig ikke skal omfatte Island og Liechtenstein, jf. punkt 4 i fortalen til EØS-komitébeslutning og omtalen av dette ovenfor.

Nytt punkt 4 i artikkel 2 gir en definisjon av begrepet «avtalepartenes tollterritorium» i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10. Uttrykket dekker på den ene siden Fellesskapets tollterritorium og på den andre siden Norges tollterritorium. Uttrykket «Norges tollterritorium» samsvarer med uttrykket «tollområde», slik dette er definert i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 1-1 bokstav i. Her defineres tollområde som «[d] et norske fastland med tilhørende territorialfarvann, men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland». Samarbeidet om tollsikkerhetstiltak vil med andre ord ikke omfatte Svalbard, Jan Mayen og Norges biland.

Punkt 2 til vedlegget slår fast at det skal inntas et nytt kapittel IIa i protokoll 10 etter kapittel II (Fremgangsmåter). Overskriften til nytt kapittel IIa skal lyde: «Tollsikkerhetstiltak».

Nytt kapittel IIa skal inneholde artiklene 9a - 9l. Kapittel IIa inneholder, sammen med vedlegg I og II, de materielle reglene for samarbeidet med Fellesskapet om tollsikkerhetstiltak, samt prosessuelle regler om utvikling av regelverket og tvisteløsning.

Artikkel 9a definerer uttrykkene «risiko» og «risikohåndtering». Med risiko menes sannsynligheten for at det oppstår hendelser i forbindelse med innførsel, utførsel, transitt, overførsel og bruk ved varebevegelser mellom tollterritoriet til Norge eller en av Fellesskapets medlemsstater og tredjeland, og som utgjør en trussel mot Fellesskapets, dets medlemsstater eller Norges sikkerhet, folkehelsen, miljøet eller forbrukerne. Med risikohåndtering menes en systematisk identifikasjon av risikoer og gjennomføringen av alle foranstaltninger nødvendige for å begrense disse. Dette skal omfatte aktiviteter som innsamling av data og opplysninger, risikoanalyse og -vurdering, fastsettelse og iverksettelse av tiltak og regelmessig kontroll, samt fortløpende vurderinger av denne prosessen og resultatene av denne, basert på kilder og strategier definert av Fellesskapet, dets medlemsstater, Norge eller av internasjonale organer.

Artikkel 9b utgjør den generelle bestemmelsen om tollsikkerhet. Bestemmelsen slår fast at avtalepartene er enige om å innføre nærmere definerte sikkerhetstiltak for varer som innføres eller utføres fra deres respektive tollterritorier. Tiltakene skal sikre et gjensidig sikkerhetsnivå på avtalepartenes ytre grenser. Artikkel 9b nr. 2 fastslår at partene forplikter seg til å avstå fra å anvende sikkerhetstiltakene for varer i transport mellom Norges og Fellesskapets tollterritorier. Artikkel 9b nr. 3 presiserer at partene ikke kan inngå avtaler med tredjeland på områder berørt av kapittel IIa, uten at partene først konsulterer hverandre med henblikk på å sikre at tredjelandsavtalen er i samsvar med kapittelet. Konsultasjonsplikten forsterkes i de tilfeller hvor det i en tredjelandsavtale er tale om å innta bestemmelser som fraviker bestemmelsene om tollsikkerhetstiltak i kapittel II. I tillegg oppstilles det en plikt for avtalepartene til å sikre at avtaler med tredjeland ikke skaper rettigheter og plikter for de øvrige avtalepartene, med mindre EØS-komiteen fatter beslutning om aksept av en slik avtale. Bestemmelsen i nr. 3 innebærer at virkeområdet for samarbeidet om tollsikkerhetstiltak ikke kan utvides uten konsultasjoner mellom Norge og Fellesskapet, og presiserer at Norges rettigheter og plikter etter kapittel IIa ikke kan berøres av at Fellesskapet inngår avtaler med tredjeland, uten at EØS-komiteen fatter vedtak om dette.

Artikkel 9c fastsetter hovedregelen om at varer som inn- eller utføres til avtalepartenes tollterritorier fra tredjeland skal varsles til tollmyndighetene på forhånd. Plikten til forhåndsvarsel gjelder ikke for varer i gjennomfart gjennom avtalepartenes territorialfarvann eller luftrom, dersom denne skjer uten stopp innenfor territoriet. Etter artikkel 9c nr. 4 skal ordningen med forhåndsvarsel av varer være frivillig inntil 31. desember 2010, så lenge dette er i samsvar med overgangsordninger som gir adgang til slikt unntak i Fellesskapet. Det rettslige grunnlaget for overgangsordningen innenfor Fellesskapet er Kommisjonsforordning (EF) nr. 273/2009, datert 2. april 2009. Her fastslås i artikkel 1 og 2 at plikten til forhåndsvarsling i perioden mellom 1. juli 2009 og 31. desember 2010 ikke skal være obligatorisk, men at forhåndsvarsling likefullt kan skje på frivillig basis. Bestemmelsene presiserer imidlertid at plikten til å foreta risikoanalyse skal gjelde også i denne perioden, og at slik analyse skal foretas senest på tidspunktet for tolldeklarering i forbindelse med import eller eksport. Tollmyndighetene skal, der det er hensiktsmessig, basere risikoanalysen på den informasjon som er tilgjengelig i tolldeklarasjonen eller på annen tilgjengelig informasjon. Artikkel 9c nr. 6 viser ellers til vedlegg I til protokoll 10, som inneholder nærmere regler om formkrav, unntaksmuligheter, tidsfrister og prosedyrer mv.

Artikkel 9d bestemmer at avtalepartene skal tilby foretak etablert i tollterritoriet muligheten til å bli autorisert som autoriserte økonomiske operatører («authorised economic operator, AEO»). Autoriserte foretak skal kunne gis lettelser fra tollkontroll mv. relatert til sikkerhet, jf. bestemmelsens nr. 1 tredje ledd. Avtalepartene skal gjensidig anerkjenne de øvrige avtalepartenes autoriserte foretak på samme betingelser, jf. nr. 1 fjerde ledd. Bestemmelsen viser til vedlegg II til protokoll 10 for de nærmere reglene for autorisering av AEO-foretak, herunder vilkår for autoriseringen, hvilke lettelser som kan innrømmes, regler om suspensjon og tilbaketrekning av AEO-status, prosedyrer for informasjonsutveksling mellom avtalepartene om deres AEOer mv.

Artikkel 9e fastsetter at sikkerhetsrelaterte tollkontroller som hovedregel skal skje ved risikoanalyse basert på IT-løsninger, jf. nr 1. Bestemmelsen slår fast at hver avtalepart selv skal definere sitt rammeverk for risikohåndtering, kriterier for risiko og prioriterte områder for sikkerhetsrelaterte kontroller, jf. nr 2. Etter bestemmelsen foretar avtalepartene en gjensidig anerkjennelse av deres systemer for vurdering av risiko relatert til sikkerhet, jf. nr 3. Det fremgår videre av nr. 4 at avtalepartene skal samarbeide med henblikk på å utveksle informasjon for å utvikle og forbedre risikoanalyser og effektiviteten av sikkerhetsrelaterte tollkontroller. Partene skal også, innen et egnet tidsrom, samarbeide med henblikk på å definere et felles rammeverk for risikohåndtering, felles kriterier for risiko, felles prioritetsområder, samt med henblikk på å etablere et felles elektroniske system for risikohåndtering. Bestemmelsens nr. 5 fastslår at fastsettelsen av tiltak nødvendige for gjennomføringen av formålene i artikkel 9e må besluttes av EØS-komiteen.

Artikkel 9f overlater til EØS-komiteen å definere nærmere regler for å sikre kontrollen med at bestemmelsene i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10 gjennomføres korrekt og overholdes, jf nr. 1. Bestemmelsen viser til denne kontrollen skal sikres ved en fortløpende evaluering av gjennomføringen av kapittel IIa, og da særskilt evalueringen av tollsikkerhetstiltakenes gjensidighet, undersøkelser med henblikk på å forbedre anvendelsen av bestemmelsene i kapittel IIa eller på å justere dem for å i bedre grad ivareta formålene med kapittelet, og å organisere møter mellom eksperter fra begge parter for å diskutere særskilte spørsmål eller gjennomgå administrative prosedyrer, jf nr. 2. Artikkel 9f nr. 3 presiserer at tiltak etter bestemmelsen ikke skal gå på bekostning av rettighetene til berørte foretak.

Artikkel 9g bestemmer at opplysninger som utveksles mellom avtalepartene skal være beskyttet av de regler som gjelder om offentlighet og taushetsplikt i den avtalepart som mottar opplysningene, jf nr. 1. Opplysningene skal ikke gjøres tilgjengelig for andre enn den kompetente myndigheten i den avtalepart som mottar opplysningene, og skal heller ikke brukes til andre formål enn de som er dekket av kapittel IIa, jf. nr. 2. Sistnevnte bestemmelse vil blant annet innebære at innsyn i opplysninger utvekslet under dette regelverket normalt ikke kan kreves med hjemmel i offentleglova.

Artikkel 9h trekker opp retningslinjer og prosedyrer for endringer i Fellesskapets regelverk som er av betydning for avtalen. Artikkel 9h nr. 1 gir en klar regel om at alle endringer i EF-retten som er relevante for partenes rettigheter og plikter etter kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10 skal vedtas etter prosedyrene angitt i artikkel 9h. Der vedlegg I og II inneholder henvisninger til bestemmelser i EF-rettsakter, og derved gjør disse til en del av avtaleforpliktelsene, vil disse gjelde slik de lyder ved EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av endringene i protokoll 10 i EØS-avtalen. Artikkel 9h nr. 1 innebærer at også endringer i de bestemmelser i EF-rettsaktene vedlegg I og II viser til, må foretas i samsvar med prosedyren i artikkel 9h.

Artikkel 9h nr. 2 fastslår at K ommisjonen, straks den begynner å utarbeide nytt regelverk på et område som omfattes av kapittel IIa, uformelt skal innhente synspunkter fra sakkyndige i Norge (som det foreløpig eneste EØS/EFTA-land omfattet av kapittel IIa) på samme måte som etter prosedyren i EØS-avtalen artikkel 99. Bestemmelsen gir således en rettighet for norske sakkyndige til å delta i utviklingen av fellesskapsregelverk relevante for kapittel IIa. Denne rettigheten kommer også til uttrykk i utkastet til EØS-komitébeslutning artikkel 2, sombestemmer at Tollovkomiteen skal tilføyes listen i protokoll 37 til EØS-avtalen over hvilke komiteer sakkyndige fra EFTA-statene skal knyttes til når dette er nødvendig for at EØS-avtalen skal virke tilfredsstillende, jf. beskrivelsen av dette ovenfor.

Artikkel 9h nr. 3 fastslår at når det er nødvendig med endringer i kapittel IIa og vedlegg I og II for å ta hensyn til utvikling i EF-regelverk som omhandler spørsmål dekket av kapittelet, skal disse vedtas med sikte på å gjøre det mulig med samtidig iverksettelse av det nye fellesskapsregelverket og endringene i kapittel IIa og vedleggene, men med behørig respekt for avtalepartenes interne lovgivningsprosedyrer. Bestemmelsen er et uttrykk for at det gjensidige beskyttelsesnivået skal sikres gjennom tollsikkerhetstiltak basert på den lovgivningen som er i kraft i Fellesskapet på dette området, og at relevante fremtidige endringer i fellesskapsretten vil måtte innarbeides i protokoll 10. EØS-komiteen er det kompetente organ til å vedta slike endringer, med de strenge regler for beslutningskompetanse den er underlagt.

Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor en samtidig iverksettelse av det nye fellesskapsregelverket og endringene i kapittel IIa og vedleggene ikke lar seg gjennomføre, oppstiller artikkel 9h nr. 3 annet ledd en plikt til å sørge for en midlertidig anvendelse i nasjonal rett av regelverket slik det fremgår av det foreliggende utkastet til EØS-komitébeslutning, under forutsetning av at dette er mulig etter avtalepartenes interne lovgivningsprosedyrer. Artikkel 9h nr. 4 presiserer at Kommisjonen skal sikre at sakkyndige fra Norge (som foreløpig eneste EØS/EFTA-land omfattet av kapittel IIa) kan delta som observatører i Tollovkomiteen i forbindelse med saker som er relevante for dem.

Artikkel 9i nedfeller regler om beskyttelsestiltak og suspensjon av bestemmelser i kapittel IIa. Artikkel 9i nr. 1 slår fast at en avtalepart helt eller delvis kan suspendere anvendelsen av bestemmelsene i kapittel IIa, eller treffe andre egnede tiltak, dersom en annen avtalepart ikke overholder forpliktelsene etter kapittelet, eller dersom man ikke lenger har sikkerhet for gjensidigheten av tollsikkerhetstiltakene hos den andre avtaleparten. De ytterligere vilkårene for å iverksette suspensjon eller beskyttelsestiltak er at partene har foretatt konsultasjoner om de omtvistede spørsmålene i EØS-komiteen, og at omfanget og varigheten av de tiltak som iverksettes begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. I slike situasjoner skal EØS-avtalens artikler 112-114 gjelde tilsvarende. Bestemmelsen om konsultasjoner i EØS-komiteen er inntatt med henblikk på at det i første rekke er opp til avtalepartene å diskutere og løse problemer som oppstår i forbindelse med gjennomføringen og håndhevingen av avtalen. EØS-komiteen anses i denne sammenhengen for å være den mest hensiktsmessige arena for løsningen av denne type spørsmål.

Artikkel 9i nr. 2 gir en særbestemmelse for de tilfeller der det ikke lenger er gjensidighet mellom avtalepartenes sikkerhetstiltak på grunn av at man ikke har besluttet en slik endring artikkel 9h nr. 3 refererer til. I slike tilfeller skal hele kapittel IIa suspenderes fra det tidspunktet det relevante fellesskapsregelverket trer i kraft, med mindre EØS-komiteen, etter å ha utforsket mulige tiltak for å opprettholde kapittelet, beslutter det motsatte. I mangel av en slik beslutning vil hele kapittel IIa suspenderes fra det øyeblikket den omtvistede fellesskapsrettsakten trer i kraft.

Artikkel 9j fastsetter at reglene i kapittel IIa ikke skal være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt av varer som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers liv og helse, dyre- og plantelivet, miljøet, beskyttelsen av nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller av den industrielle eller kommersielle eiendomsrett.

Artikkel 9k bestemmer at EFTAs overvåkningsorgan, før det iverksetter tiltak i saker som oppstår i forbindelse med gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10, skal iverksette prosedyren referert til i EØS-avtalen artikkel 109 nr. 2. Artikkel 109 nr. 2 skal sikre lik overvåkning innen hele EØS gjennom å pålegge EFTAs overvåkningsorgan og Europakommisjonen å samarbeide, utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre om retningslinjer for overvåkningen og om enkeltsaker. Henvisningen til bestemmelsen i kapittel IIa er inntatt for å understreke partenes felles oppfatning om at det i første rekke er partene som skal ha ansvaret for å sikre at gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10 skjer i samsvar med regelverkets formål og partenes intensjoner med samarbeidet.

Artikkel 9l slår fast at vedlegg I om forhåndsvarsling av varer og vedlegg II om autorisering av foretak skal inngå som formell del av protokoll 10.

Punkt 3 til vedlegget slår fast at vedlegg I og II skal inntas som formelle vedlegg til protokoll 10.