Lønnsforhandlingene m.v. pr. 1. mai 2000

Forhandlingene mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger; - LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat (YS-S), Akademikerne og Norsk Lærerlag - om ny hovedtariffavtale i staten for perioden 2000 - 2002 ble innledet 10. april 2000 med at organisasjonene la fram og begrunnet sine krav. Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet viste bl.a. til at utgangspunktet for forhandlingene var å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet som en del av det samlede opplegget for den økonomiske politikken, samt Arntsen-utvalgets innstilling fra 1999.

Partene fortsatte forhandlingene fra 11. april. På grunn av den uklare situasjonen i LO/NHO-området, var partene enige om å fortsette forhandlingene utover fristen 30. april. På bakgrunn av statens siste krav/tilbud fremsatt den 4. mai 2000 kl. 1400, begjærte LO Stat og YS-S forhandlingene avsluttet samme dag kl. 1600 og Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag samme dag kl. 1830. Riksmeklingsmannen ble i samsvar med tjenestetvistloven § 14 varslet om brudd i forhandlingene den 4. mai 2000.

Meklingen mellom partene åpnet 4. mai 2000 kl. 2100 hos Riksmeklingsmannen og fortsatte i møter fram til og med 26. mai 2000.

Riksmeklingsmannen framla i møte den 26. mai 2000 kl. 0400 en skisse til ny hovedtariffavtale i staten med virkning fra 1. mai 2000.

I møte med Riksmeklingsmannen 26. mai 2000 kl. 0945 meddelte LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, YS-S og Akademikerne at de anbefalte meklingsforslaget. Norsk Lærerlag meddelte at de enstemmig innstilte på anbefaling av meklingsforslaget overfor sine besluttende organer. Saken ble behandlet samme dag kl. 1600 med det resultat at Norsk Lærerlag anbefalte meklingsforslaget. Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet på sin side meddelte at meklingsforslaget ble godtatt.

Akademikerne meddelte Riksmeklingsmannen senere samme dag at de godtok det fremsatte meklingsforslag.

LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, YS-S og Norsk Lærerlag orienterte om at de ville sende det anbefalte meklingsresultat ut til uravstemning. Svarfristen er satt til 26. juni 2000 kl. 1200.

Riksmeklingsmannens møtebok av 26. mai 2000 følger som vedlegg 1 til proposisjonen.

Oppgjøret for første avtaleår har en årslønnsvekst fra 1999-2000 på om lag 4 % eksklusiv ferie. Oppgjøret er på linje med det øvrige arbeidsliv. Hovedtrekkene i Riksmeklingsmannens møtebok av 26. mai 2000 er som følger:

Generelt

Partene har avtalt oppgjørene både for første og annet avtaleår. For oppgjøret pr. 1. mai 2001 innebærer dette fredsplikt.

Det skal innføres avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket slik at 5. ferieuke blir innført fullt ut fra 2002. Dette er i samsvar med LO/NHO-området

Partene er kjent med utredningsarbeidet som skal igangsettes med sikte på å etablere en eventuell ordning for livsopphold under utdanningspermisjon (EVU) og er enige om at man i statlig sektor vil bidra i dette arbeidet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil legge fram for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet for pensjonsgivende inntekt i lov om Statens Pensjonskasse § 14, jf. egen Ot.prp. nr. 64.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir tilsagn om at når en arbeidstaker dør innen to år etter overgang til 100 % uførepensjon fra Statens Pensjonskasse, skal de etterlatte ved dødsfall etter 1. mai 2000 utbetales ytelser etter reglene i hovedtariffavtalens § 23 Ytelser ved dødsfall (Gruppelivsforsikring)

Første avtaleår

Hovedlønnstabell - A-tabell

Bruttolønnssatsene på hovedlønnstabellen - A-tabellen - økes med et generelt tillegg på kr. 5 000 på alle lønnstrinn med virkning fra 1. mai 2000. I gjennomsnitt tilsvarer endringen totalt en prosentvis økning på 1,84 % pr. dato av lønnsmassen.

A-tabellen er utvidet med 5 nye lønnstrinn slik at topplønnen er økt fra kroner 514 000 til kroner 600 000. Hovedlønnstabellen er fortsatt lik i det statlige og det kommunale tariffområdet. Ny hovedlønnstabell følger i vedlegg 1, undervedlegg 2.

Sentrale forhandlinger

I første avtaleår føres sentrale justeringsforhandlinger om endringer av lønnsplasseringer og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 2,2 % pr. dato med virkning fra 15. juli 2000. Innenfor denne rammen skal det også forhandles om stillinger på etatsplaner for NSB BA og Posten Norge BA (BA-selskapene).

Under de sentrale justeringsforhandlingene skal hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon hva angår høgskole- og langtidsutdannede samt skoleverket ivaretas. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsier.

Lokale forhandlinger for staten

Det skal føres lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2000 innenfor en økonomisk ramme på 0,75 % pr. dato av lønnsmassen som dekkes av midler som tildeles fra kap. 2315. I tillegg føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,1 % som er midler virksomhetene selv må dekke innenfor de allerede gitte bevilgninger på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere. Samlet ramme for de lokale forhandlingene innen det enkelte forhandlingssted blir dermed 0,85 % pr. dato av lønnsmassen.

De sentrale partene er enige i at det skal tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole-/langtidsutdannet personell. Videre tilrår partene bl.a. at det lokalt kartlegges eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og at forhandlingene skal bidra til å fjerne disse. Kvinner bør få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier.

Preliminære forhandlinger er stadfestet for virksomheter som ikke er eget forhandlingssted.

Lokale forhandlinger for BA-selskapene

Det skal føres lokale forhandlinger pr. 1. september 2000 om justeringer og normeringer for stillingskoder under lønnsplaner i BA-selskapene og normeringer for stillingskoder på andre lønnsplaner, innenfor en avtalt økonomisk ramme som partene sentralt fastsetter ved de sentrale justeringsforhandlingene pr. 15. juli 2000.

De sentrale parter tilrår at hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon skal ivaretas i disse forhandlingene.

Lokale forhandlinger for skoleverket

Det skal føres lokale forhandlinger for skoleverket innenfor en avtalt økonomisk ramme som partene sentralt har fastsatt. Partene er videre enige om at det skal føres preliminære lokale forhandlinger mellom skoleeierne og organisasjonene. De preliminære forhandlingene føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor de økonomiske rammer som er avtalt og som Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregner for den enkelte fylkeskommune/kommune.

Det skal føres lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2000 innenfor en økonomisk ramme på 0,75 % pr. dato av lønnsmassen. I tillegg føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,1 % på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere. Samlet ramme for de lokale forhandlingene innen det enkelte forhandlingssted blir dermed 0,85 % pr. dato av lønnsmassen.

Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser

Endringene i fellesbestemmelsene fremgår av Riksmeklingsmannens møtebok vedlegg 1. Det ble foretatt en rekke redigeringer av fellesbestemmelsene. Av vesentlige endringer er det grunn til å nevne følgende:

- § 1 Generelt

Særreglene for deltidstilsatte som tidligere fremgikk av egen særavtale for deltidstilsatte, er innarbeidet under fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen.

- § 5 Godskrivingsregler

Lønnsinnplassering ved nytilsetting av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning er endret fra ltr. 29 til ltr. 31 med virkning fra 1. august 2000.

- § 7 Arbeidstid

Det er fastsatt regler om at den ordinære arbeidstid kan forskyves med minimum 1 døgns varsel dersom det er lokal enighet om dette, jf. ny nr. 7. For den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid betales det overtidstillegg.

Videre kan det ved lokal enighet inngås tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 (10) timer pr. dag, jf. ny nr. 8. Opparbeidet tid utover ordinær arbeidstid kan gis som fridager.

I ny nr. 9 er det videre fastsatt at det lokalt kan iverksettes forsøksordninger for enkeltpersoner eller grupper av arbeidstakere innen den enkelte virksomhet som avviker fra bestemmelsene om arbeidstid. Slike forsøksordninger skal imidlertid godkjennes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og organisasjonene på sentralt nivå.

I protokolltilførsel nr. 2 til hovedtariffavtalen, jf. pkt. 8 i vedlegg 1, er det oppfordret til å benytte gjennomsnittsberegning av arbeidstid i større grad.

- § 15 Natt-, lørdags- og søndagsarbeid m.v.

Satsene for ordinært arbeid i tiden mellom kl. 0600 og 0700 og mellom kl. 1700 og 2000 på dagene fra mandag til fredag endres fra kr. 8,50 til kr. 10,00 pr. time.

Tillegget for lørdags- og søndagsarbeid økes fra kr. 20,00 til kr. 21,00 pr. time.

- § 19 Fødsels- og adopsjonspermisjoner

Bestemmelsen er mer harmonisert med tilsvarende regler i folketrygdloven

Pensjon

Deltidstilsatte med stillingsprosent på 60 % eller mer av heltidsstilling er gitt rett til å ta ut delvis avtalefestet pensjon på lik linje med heltidstilsatte.

Boliglån

Maksimalt lånebeløp med sikkerhet er økt fra kr. 350 000 til kr. 500 000 og gis etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Kompetanseutvikling

Det er avsatt 35 mill. kr. for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling. Satsingen skal primært omfatte tiltak som bidrar til effektivisering og tjenesteutvikling, utvikling av kompetansereformen i staten, tiltak for å nyttiggjøre og videreutvikle seniormedarbeideres kompetanse for å stimulere til at de står lengre i arbeidslivet, økt inntak av lærlinger, bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse, samt omstillings- og kompetansetiltak i virksomheter som står overfor omstillinger som medfører betydelige personalmessige endringer.

Partene er enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, og det er avsatt 2 mill. kr. for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen disse innehar.

Avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket

Avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket er tilpasset forhandlingsresultatet i privat sektor. Partene er enige om å forskuttere den femte ferieuken, jf. ferieloven § 15. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år opprettholdes.

Innføring av resterende del av den femte ferieuken skal skje slik at to feriedager tas ut i 2001, de øvrige tas ut i 2002. Når den femte ferieuken er fullt ut innført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres til 11,1 % for år 2000 og 12,0 % for år 2001.

Det er avtalt særlig tilpasning av ordningen for avtalefestet ferie for skoleverket, slik at nåværende undervisningstid ikke reduseres, jf. vedlegg 1 pkt. 6 nr. 14.

Arbeidsgruppe for å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem

Partene er enige om å nedsette en partssammensatt intern arbeidsgruppe med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag for å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem.

Pensjonsgivende variable tillegg

Beregning av pensjonsgivende variable tillegg er endret slik at summen av tillegg som utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8 ikke tas med i pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tillegg kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 62.

Regulering annet avtaleår

I annet avtaleår økes bruttolønnssatsene på hovedlønnstabellen - A-tabellen - med et generelt tillegg på kr. 2 200 på alle lønnstrinn.

Det avsettes 1,0 % av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. september 2001.

Det føres lokale forhandlinger i staten og skoleverket med virkning fra 1. oktober 2001 innenfor en ramme på 0,5 % pr. dato av lønnsmassen og 0,1 % pr. dato av lønnsmassen på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere. Samlet ramme for det enkelte forhandlingssted blir dermed 0,6 % av lønnsmassen.

Avsetningen for BA-selskapene pr. 1. oktober 2001 tas innenfor en økonomisk ramme som fastsettes under de sentrale justeringsforhandlingene pr. 1. september 2001.

De budsjettmessige virkningene for 2001 vil bli fremmet overfor Stortinget i vårsesjonen 2001.

Lønnsforhandlingene m.v. for tjenestemenn i Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening

Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening har forhandlingsrett uten å være tilsluttet tjenestemennenes hovedsammenslutninger i medhold av lov om offentlig tjenestetvister av 18. juli 1958.

Det ble ført egne parallelle, separate forhandlinger med Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening. På bakgrunn av statens siste tilbud/krav fremsatt den 4. mai 2000 kl. 1500 begjærte Politiets Fellesforbund og Norges Farmaceutiske Forening forhandlingene avsluttet samme dag kl. 2000. Norges Ingeniørorganisasjon begjærte tilsvarende 5. mai kl. 1330. Riksmeklingsmannen ble underrettet om brudd i forhandlingene, og innkalte partene til meklingsmøte samme dag.

Meklingen mellom partene ble ført parallelt med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag, og Riksmeklingsmannens skisse til ny hovedtariffavtale i staten for disse organisasjonene var tilnærmet identisk det som ble fremlagt for hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag.

Den 26. mai 2000 kl. 1200 anbefalte representantene fra Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening meklingsforslaget. Senere opplyste imidlertid Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening at de ville akseptere det framsatte meklingsforslag uten uravstemning. PF vil sende det anbefalte meklingsforslaget ut til uravstemning med svarfrist 26. juni kl. 1200.

Riksmeklingsmannens møtebøker av 26. mai 2000 for Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening følger som henholdsvis vedlegg 2, 3 og 4 samt undervedlegg 2 og 3 til vedlegg 1 til proposisjonen.

Lønnsregulering m.v. for embets- og tjenestemenn som ikke dekkes av hovedtariffavtalene

Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementets forutsetning at lønnsreguleringen fra 1. mai 2000 m.v. gjøres gjeldende for samtlige embets- og tjenestemenn, også de som ikke dekkes av hovedtariffavtalene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ber derfor om fullmakt til å gjøre avtalene gjeldende for arbeidstakere som ikke er medlem av forhandlingsberettigede organisasjoner - og som derfor ikke direkte omfattes av de inngåtte avtaler.

Det samme gjelder tjenestemenn i stillinger som er tatt ut av avtalesystemet og som ikke får lønn administrativt fastsatt i kontrakt.