2 Bakgrunn

BaneTele AS har ikke hatt en tilfredsstillende økonomisk utvikling de siste årene. Selskapets styre meddelte i brev til Nærings- og handelsdepartementet i 2004 og 2005 at selskapet hadde behov for styrking både finansielt og markedsmessig. Styret anbefalte i brev av 14. desember 2004 at selskapet ble tilført nye egenkapital. Dette ble gjort gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 35 (2004-2005), da BaneTele ble tilført 120 millioner kroner. Nærings- og handelsdepartementet uttrykte ved den anledning det syn at kapital alene ikke ville være tilstrekkelig for å sikre selskapet et tilfredsstillende grunnlag for videre utvikling.

Styret pekte i sine brev på at selskapets utfordringer best kunne løses ved industrielt samarbeid med en annen aktør i markedet. Styret gjennomførte i forståelse med Nærings- og handelsdepartementet i løpet av sommeren og høsten 2005 en prosess for å kartlegge mulighetsrommet for slikt samarbeid.

Nærings- og handelsministeren meddelte 15. februar 2006 at staten sammen med BaneTele ville gjenoppta arbeidet for å finne industriell samarbeidspartner for selskapet.

2.1 BaneTele AS

2.1.1 Virksomheten

BaneTele AS ble stiftet av Jernbaneverket 1. juli 2001 med det formål å drive kommersiell utnyttelse av overskuddskapasitet i Jernbaneverkets fiberanlegg. BaneTele kjøpte virksomhet fra konkursboet etter Enitel i september 2001, og utvidet dermed nettet med fiber tidligere anlagt langs Statnetts og om lag 40 e-verks linjer. Samordningen av det fiberoptiske nettet langs jernbanen og det fiberoptiske nettet anlagt i tilknytning til el-nettene resulterte i økt kapasitet og ga økt leveringssikkerhet. BaneTele har i dag gjennom avtaler rett til å disponere overflødig kapasitet i fibernett som eies av Jernbaneverket og en rekke kraftselskaper for 40 (20+10+10) år fra da avtalene ble inngått.

BaneTele disponerer gjennom avtalene og egen utbygging et fiberoptisk høykapasitetsnett som binder sammen byer og tettsteder over store deler av landet. Transportnettet er på ca 12 500 km. Telenettet forgrener seg ytterligere i større bynett, basert på en kombinasjon av fiberoptiske kabler og trådløs teknologi. BaneTele leverer fiber, bølgelengder, båndbredde/kapasitet samt internett og datakommunikasjon til bedriftsmarkedet.

BaneTele står for den kommersielle utnyttelsen av nett eid av Jernbaneverket og en rekke offentlig eide kraftselskaper. Det nettet BaneTele disponerer utgjør et «stamnett» som dekker alle byer og større tettsteder så langt nord som til Tromsø. BaneTele er det eneste landsdekkende alternativet til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletrafikk.

Eierskapet til BaneTele ble overført fra Jernbaneverket til Nærings- og handelsdepartementet ved kgl.res. av 20. desember 2002.

Ved stiftelsen av BaneTele ble virksomhet fra Jernbaneverket overført til BaneTele som tingsinnskudd, hvorav 224 millioner kroner ble konvertert til aksjekapital. Selskapet fikk samtidig lån fra staten på 196 millioner kroner. Dette lånet ble deretter endelig fastsatt til 209,5 millioner kroner ved kgl.res. av 15. februar 2002 og ble konvertert til omsettelig ansvarlig lån i 2003. Inkludert akkumulerte, ikke-betalte, renter vil lånet utgjøre om lag 273 millioner kroner per 1. juli 2006.

2.1.2 Økonomisk utvikling

Selskapets resultat i oppstartsåret 2001 ble 3,2 millioner kroner etter inntektsføring av ekstraordinære poster. Det ordinære resultatet i 2001 viste imidlertid et underskudd på 35,3 millioner kroner. I 2002 ble underskuddet på 142 millioner kroner. Etter skifte av styre og ledelse ved årsskiftet 2002/2003 ble det utarbeidet en ny og mer nøktern forretningsplan. Bedre fokus på kjernevirksomheten reduserte underskuddet til 26 millioner kroner i 2003. Resultatet for 2004 viste et nytt underskudd på 44,7 millioner kroner, og resultatet for 2005 endte med et underskudd på 24 millioner kroner.

Det medfører betydelige kostnader å drive det omfattende nettet som BaneTele disponerer. Det er behov for ytterligere investeringer, både for å utvide nettet og for å sikre nødvendig kvalitet. Regnskapstallene for 2005 og foreløpige tall for 2006 tyder på at selskapet fortsatt har betydelige utfordringer når det gjelder å nå målene for inntektsvekst. BaneTele har underskudd i driften, og det er en situasjon som ikke kan vedvare. BaneTele disponerer en ettertraktet infrastruktur og har god teknisk kompetanse, men mangler den markedsmessige posisjonen som skal til for å oppnå tilstrekkelig vekst i trafikkvolum.

2.2 Stortingets tidligere behandling

Under Stortingets behandling av St. meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, jf. Innst. S. nr. 133 (2003-2004) ble det lagt føringer for BaneTeles rolle i bredbåndsmarkedet. Både flertallet og mindretallet i komiteen uttrykte at:

• BaneTele måtte sikres en god og solid eierstruktur som ga selskapet økonomisk evne til å tilby bredbåndstjenester i hele landet.

Flertallet mente i tillegg at:

• BaneTele i fremtiden bør være en landsdekkende konkurrent til Telenor i bredbåndsutbyggingen.

• Eierstrukturen måtte sikre størst mulig samordning av alternativ infrastruktur som ga selskapet disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur som kunne levere ende-til-ende løsninger for bredbåndskapasitet.

Ved behandlingen fattet Stortinget følgende vedtak (anmodningsvedtak nr. 252):

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.»

2.3 Regjeringens utgangspunkt

I Soria Moria-erklæringen heter det at regjeringen vil medvirke til at BaneTele AS blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur i hele Norge.

Regjeringen ser BaneTele som en viktig aktør i bredbåndsmarkedet. Selskapet har en betydelig rolle når det gjelder overføring av trafikk over stamnettet. Dette gir et godt grunnlag for kommersiell utvikling av selskapet noe som best kan skje i et strategisk samarbeid med andre aktører i bredbåndsmarkedet.

Regjeringen legger i sin eierskapspolitikk stor vekt på å sikre en langsiktig god økonomisk utvikling av infrastrukturtjenester som grunnlag for bredbåndsutviklingen. Dette skal skje på et forretningsmessig grunnlag. Etter regjeringens vurdering bør staten sikre og ta del i den verdiutviklingen som ligger i en vellykket videre utvikling av selskapet. Dette tilsier at en høy statlig eierandel opprettholdes. Staten vil da også kunne bidra til samarbeid som gir en mer effektiv samordning av eksisterende infrastruktur. Selv om det gjennom aksjeeieravtaler kan oppnås stor innflytelse på avtalte forhold også ved en lavere eierandel, er det regjeringens utgangspunkt at en majoritetsposisjon best vil sikre statens interesser som eier. Det har også vært viktig for regjeringen at man gjennom et industrielt samarbeid kunne avvikle statens nåværende låneforhold til selskapet slik at man ikke samtidig både er stor aksjonær og långiver til selskapet.