4 Nærmere om utviklingen i senere år

I 1990-årene har minstepensjonen for enslige utviklet seg på linje med lønnsveksten, mens minstepensjonen for ektepar har økt noe sterkere enn lønningene. Utviklingen i minstepensjonene bestemmes av utviklingen i grunnbeløpet og i særtilleggsatsene. Økningen i grunnbeløpet har vært noe svakere enn lønnsveksten.

Pensjonsutviklingen for alle pensjonister som gruppe har vært sterkere enn lønnsveksten. Dette har sammenheng med at tilleggspensjoner har større omfang blant nye pensjonister.

Grunnbeløpet i folketrygden økte med kr 1 150 fra 1. mai 1995 og med kr 1 770 fra 1. mai 1996. I begge år var trygdeoppgjøret konsentrert til grunnbeløpet. Det ble ikke foretatt endringer i satsene for særtillegg i 1996.

Fra 1995 til 1996 økte grunnbeløpet og pensjonene med 4 prosent. Med en prisstigning på 1,3 prosent ble det en klar realvekst i pensjonene.

Det tekniske beregningsutvalget har på grunnlag av foreløpig materiale, anslått lønnsveksten fra 1995 til 1996 til om lag 41/4 prosent for alle grupper under ett. Senere statistikk viser at lønnsveksten for timelønte i LO/NHO-området ble 4,2 prosent, mens lønnsveksten for ansatte i offentlig sektor ser ut til å ha vært 4,4 prosent.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1996 til 1997 for alle grupper under ett på om lag 31/2 prosent.

Årets mellomoppgjør i LO/NHO-området ble avgjort ved mekling. Sammen med overhenget i lønningene inn i 1997, er de fastsatte tilleggene beregnet å gi et bidrag til årslønnsveksten på om lag 2,2 prosent. Lønnsveksten vil også bli påvirket av lønnsglidningen. I fjor bidro den til lønnsveksten med 1,6 prosentpoeng. Glidningen var da påvirket av enkelte store engangsbonuser. Legges det til grunn at det ikke utbetales slike bonuser i år og at lønnsglidningen for øvrig blir som i fjor, kan lønnsveksten i området anslås til om lag 31/2 prosent fra 1996 til 1997.

Lønnsoppgjørene i stat og kommune ble også avgjort ved mekling. De gitte tilleggene vil sammen med overhenget i lønningene inn i 1997, bidra til en årslønnsvekst på om lag 31/2 prosent. I stat og kommune er det tradisjonelt liten lønnsglidning.

Oppgjørene i LO/NHO-området og i offentlig sektor inkluderte en utvidelse av den avtalefestede førtidspensjoneringen (AFP) til også å omfatte 62- og 63-åringer.

Grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med vel 3,9 pst fra 1996 til 1997.

I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst på 21/2 pst. En slik utvikling vil gi en klar realvekst i pensjonene i år.

Tabell 3 viser pensjonen etter skatt i prosent av disponibel inntekt som yrkesaktiv (nettopensjonsdekningsprosent). Lavinntektsgruppene får høyere disponibel pensjon som andel av tidligere yrkesinntekt enn høyinntektsgruppene.

I vedlegg til denne proposisjonen vises den historiske utviklingen av pensjonene m.v. Tabellene i vedlegget viser bl.a. utviklingen i minstepensjon fra 1970 i både nominell og reell verdi. Det fremgår at minstepensjoner har hatt en særlig sterk realvekst. Årsaken til dette er opptrapping av særtilleggsatsene.