2 Bakgrunn

IFAD er FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling. Fondet tilbyr lån på gunstige vilkår til tiltak som tar sikte på å øke levestandarden for fattige befolkningsgrupper på landsbygda.

IFAD opererer med tre former for utlån: a) utlån på særdeles gunstige vilkår, hvor lånene er rentefrie, men har et administrasjonsgebyr på 0,75 pst. og tilbakebetales over 40 år, b) utlån som har en variabel rente tilsvarende 50 pst. av renten på Verdensbankens lån og som tilbakebetales over 20 år, og c) utlån på ordinære vilkår som har en variabel rente tilsvarende renten på Verdensbankens lån og som tilbakebetales over 15 til 18 år. Betingelsene for det enkelte lån fastsettes i forhold til låntagerlandets brutto nasjonalinntekt og kredittverdighet. I 2001 utgjorde utlån på særdeles gunstige vilkår 82,8 pst. av totalt utlånsvolum.

Historisk sett har i overkant av en tredjedel av IFADs regulære midler gått til Afrika sør for Sahara. En tredjedel av midlene har vært brukt i Asia, mens resten har vært tilnærmet likt fordelt mellom Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika. I 2001 utgjorde utlån under IFADs regulære programmer til prosjekter i Afrika 43,1 pst. De fleste utlån til afrikanske land er på de gunstigste vilkår. Årlig antall nye prosjekter ligger på omlag 30.

IFAD har 162 medlemsland. Det høyeste beslutningsorganet er det årlige rådsmøtet, som består av guvernører fra hvert medlemsland. Mellom de årlige rådsmøtene ledes fondet av et styre på 18 faste medlemmer og et tilsvarende antall varamedlemmer med møte- og talerett. Styret møtes tre ganger i året.

IFADs medlemsland er inndelt i tre kategorier eller listegrupper: Liste A (de rikeste medlemslandene, OECD-land), liste B (oljeproduserende utviklingsland, OPEC-land) og liste C (de fattigste medlemslandene, låntagerland). De tre listegruppene har henholdsvis åtte, fire og seks styremedlemmer og varamedlemmer.

IFAD er en liten organisasjon med 3-400 ansatte, eksklusive sekretær- og andre støttefunksjoner. Hver landgruppeansvarlig (Country Portfolio Manager) er stasjonert ved hovedkvarteret og dekker en gruppe land som besøkes med jevne mellomrom. IFAD er aktiv i 118 land, og har i gjennomsnitt et nytt lån til det enkelte land hvert 6. år.

IFADs målgruppe er først og fremst de som ikke selv eier jord, småbønder i marginale jordbruksområder, fiskesamfunn, urbefolkning og nomadegrupper. Til grunn for IFADs virksomhet ligger at de fattige selv skal settes i stand til å unnslippe fattigdom. Spesiell vekt legges på å styrke kvinnenes økonomiske deltakelse og å ivareta deres behov.

IFAD har en helhetlig tilnærming til utvikling på landsbygda. En stor del av prosjektene er knyttet til økning av landbruksproduksjon, med særlig sikte på å bedre egen matvaresikkerhet, bedret husdyrhold, tilgang på kreditt samt distriktsutvikling og vanningsanlegg. IFAD tar ofte utgangspunkt i små banebrytende aktiviteter og pilotprosjekter. Etter hvert som prosjektene når sine mål, utvikles og utvides de gradvis, som regel i samarbeid med andre utviklingsinstitusjoner. IFAD er ikke selv et implementerende organ, men jobber gjennom andre organisasjoner (nasjonale og lokale offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner, andre FN-organisasjoner og multilaterale finansinstitusjoner). De fleste prosjekter som IFAD deltar i er ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres av ulike bilaterale og multilaterale givere. Dette innebærer at IFAD kan bidra med ekspertise og prioriteringer i prosjekter hvor andre givere bidrar med midler. En slik måte å organisere virksomheten på er avgjørende for at IFAD skal kunne oppnå en størst mulig utviklingseffekt. I tillegg til å spre kunnskap, fremmes samarbeid mellom ulike aktører på giversiden.