Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i et av eller i begge de kontraherende land.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av et kontraherende land eller dets regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er især:

   1. I Norge:

      1. skatt på alminnelig inntekt;

      2. skatt på personinntekt;

      3. særskatt på petroleumsinntekt;

      4. grunnrenteskatt på inntekt fra produksjon av vannkraft;

      5. kildeskatt på utbytter;

      6. skatt på honorar til utenlandske artister m.v.; og

      7. formuesskatt;

      (i det følgende kalt «norsk skatt»);

   2. I Grønland:

      1. landsskatt (nuna tamakkerlugu akileraarut);

      2. særlig landsskatt (nuna tamakkerlugu akileraarut immikkut ittoq);

      3. kommuneskatt (kommuninut akileraarut);

      4. felleskommunal skatt (kommuninut immikkut akileraarut);

      5. selskapsskatt (selskabit akileraarutaat); og

      6. utbytteskatt (iluanaarutisianit akileraarut);

   (i det følgende kalt «grønlandsk skatt»).

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende land skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Kapittel II

Definisjoner

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

   1. I enhver bestemmelse i denne overenskomst hvor uttrykkene «et kontraherende land» og «det annet kontraherende land» er brukt, skal disse uttrykkene bety:

      1. Hvor det kontraherende land er Norge: Landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

      2. Hvor det kontraherende land er Grønland:

         Det grønlandske territorium, herunder territorialfarvann og kontinentalsokkel og deres naturforekomster;

   2. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

   3. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

   4. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;

   5. «foretak i et kontraherende land» og «foretak i det annet kontraherende land» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i et kontraherende land og et foretak som drives av en person bosatt i det annet kontraherende land;

   6. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i et kontraherende land;

   7. «kompetent myndighet» betyr:

      1. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

      2. i Grønland, landsstyremedlemmet for finanser og utenrikssaker (Aningaasanut Nunanullu allanut Naalakkersuisoq) eller den som har fullmakt fra landsstyremedlemmet;

   8. «virksomhet» omfatter utøvelse av frie yrker og annen virksomhet av uavhengig karakter.

2. Når et kontraherende land på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende land med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i dette land gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i dette land.

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i et kontraherende land» enhver person som i henhold til lovgivningen i dette land er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium. Uttrykket omfatter også dette land og dets regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i dette land bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i dette land.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende land, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

   1. han skal anses for bosatt bare i det land hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge land, skal han anses for bosatt bare i det land hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

   2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilket land han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i det land hvor han har vanlig opphold;

   3. hvis han har vanlig opphold i begge land eller ikke i noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende land avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. Det skal ved avgjørelsen legges vekt på hvor vedkommende stammer fra.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende land, skal den anses for hjemmehørende bare i det land, hvor den er registrert. Når en slik person er registrert i et av landene, og den virkelige ledelse har sete i det annet land, skal de kontraherende lands kompetente myndigheder ved gjensidig avtale avgjøre i hvilket land denne person skal anses for hjemmehørende i relasjon til denne overenskomst. Inntil slik gjensidig avtale er inngått, skal denne person i hvert av de kontraherende land anses for ikke å være hjemmehørende i det annet kontraherende land.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

   1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

   2. en filial;

   3. et kontor;

   4. en fabrikk;

   5. et verksted, og

   6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster, herunder is og vann, utvinnes eller undersøkes for utvinnelse.

3. «Fast driftssted» omfatter også:

   1. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder.

   2. Utøvelse av tjenester, herunder rådgivningstjenester, som et foretak yter selv eller gjennom ansatte eller andre fysiske personer engasjert av foretaket for dette formålet, men bare hvis slik virksomhet (for det samme eller et tilknyttet prosjekt) finner sted i et kontraherende land i ett eller flere tidsrom på til sammen mer enn seks måneder i løpet av enhver tjuefiremånedersperiode.

4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

   1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

   2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

   3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

   4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

   5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

   6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i et kontraherende land fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i dette land for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i et kontraherende land bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i dette land gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

7. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i et kontraherende land kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i det annet kontraherende land, eller som utøver forretningsvirksomhet i dette annet land (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Kapittel III

Skattlegging av inntekt

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i et kontraherende land oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i det kontraherende land hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i et kontraherende land skal bare kunne skattlegges i dette land, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i det annet kontraherende land gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i det annet land, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i et kontraherende land utøver forretningsvirksomhet i det annet kontraherende land gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hvert kontraherende land tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i det land hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i et kontraherende land å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke dette kontraherende land fra å fastsette fortjenesten ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Skipsfart, luftfart og containere

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i et kontraherende land ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i dette land.

2. Fortjeneste oppebåret av et foretak i et kontraherende land ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i dette land, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i det annet kontraherende land.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

1. I tilfelle hvor

   1. et foretak i et kontraherende land deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i det annet kontraherende land, eller

   2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i et kontraherende land og et foretak i det annet kontraherende land,

   skal følgende gjelde:

   Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2. I tilfelle hvor et kontraherende land medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i dette land – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i det annet kontraherende land er blitt skattlagt for i dette annet land, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i det førstnevnte land dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal det annet land foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom det landet anser justeringen for å være berettiget såvel i prinsippet som i spørsmålet om beløpet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende land skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Utbytte

1. Utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i et kontraherende land til en person bosatt i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i det kontraherende land hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til dette lands lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er en person bosatt i det annet kontraherende land, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

   1. 5 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (med unntak av interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet;

   2. 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfelle.

   Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

3. Når utbytte er oppebåret av regjeringen/landsstyret i et kontraherende land, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal utbyttet bare kunne skattlegges i dette land. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen/landsstyret i et kontraherende land» omfatte:

   1. I Norge:

      1. Norges Bank;

      2. Petroleumsfondet;

      3. Folketrygdfondet, og

      4. et annet offentligrettslig fond, organ eller institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende land til enhver tid måtte bli enige om;

   2. I Grønland:

      et tilsvarende offentligrettslig fond, organ eller institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av det grønlandske landsstyret, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende land til enhver tid måtte bli enige om.

4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i det land hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i et kontraherende land og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i det annet kontraherende land hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

6. Når et selskap hjemmehørende i et kontraherende land oppebærer fortjeneste eller inntekt fra det annet kontraherende land, kan dette annet land ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i dette annet land, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i dette annet land, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra dette annet land.

7. Så lenge utbytte utdelt av et selskap hjemmehørende i Grønland i henhold til grønlandsk lovgivning kan fradras i selskapets skattepliktige inntekt eller kan framføres som et for selskapet skattemessig underskudd, kan utbytte utdelt av et slikt selskap til en person bosatt i Norge, uansett bestemmelsene i punktene 2 og 3, skattlegges i Grønland i henhold til grønlandsk lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er en person bosatt i Norge, skal den skatt som ilegges ikke overstige 35 prosent av den del av utbyttet som kan fradras i selskapets skattepliktige inntekt eller kan framføres som et for selskapet skattemessig underskudd.

Renter

1. Renter som skriver seg fra et kontraherende land skal bare kunne skattlegges i det annet kontraherende land, men bare dersom den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i dette land.

2. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i et kontraherende land og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i det annet kontraherende land hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

4. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hvert av de kontraherende land under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra et kontraherende land og som betales til en person bosatt i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i det kontraherende land som den skriver seg fra og i henhold til dette lands lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til slik royalty er bosatt i det annet kontraherende land, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av det bruttobeløp som utgjør slik royalty.

3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

4. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i et kontraherende land og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i det annet kontraherende land hvor royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

5. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hvert av de kontraherende land under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i et kontraherende land oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i et kontraherende land har i det annet kontraherende land, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i dette annet land.

3. Gevinst oppebåret av et foretak i et kontraherende land ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i dette land.

4. Gevinst oppebåret av et foretak i et kontraherende land ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i dette land, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i det annet kontraherende land.

5. Gevinster som en fysisk person bosatt i et kontraherende land oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i det annet kontraherende land, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i dette annet land, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i dette annet land på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller finansielle instrumentene.

6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i det kontraherende land hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra lønnsarbeid

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i et kontraherende land mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i dette land, med mindre lønnsarbeidet er utført i det annet kontraherende land. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i dette annet land.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i et kontraherende land mottar i anledning av lønnsarbeid utført i det annet kontraherende land, bare kunne skattlegges i det førstnevnte land, dersom:

   1. mottakeren oppholder seg i det annet land i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og

   2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i det førstnevnte land; og

   3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i det annet land.

3. Punkt 2 i denne artikkel kommer ikke til anvendelse på godtgjørelse en person bosatt i et kontraherende land mottar for arbeid utført i det annet kontraherende land, betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i det førstnevnte land, hvis:

   1. mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet utfører tjenester for en annen person enn den arbeidsgiveren som direkte eller indirekte har tilsyn med, styrer eller kontrollerer den måte tjenestene blir utført på; og

   2. arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for resultatet av de tjenestene som utføres.

4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i et kontraherende land, skattlegges i dette land.

5. Når en person bosatt i et kontraherende land mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i dette landet.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i et kontraherende land, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, kan inntekt som en person bosatt i et kontraherende land oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i det annet kontraherende land som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i dette annet land.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14, skattlegges i det kontraherende land hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i et kontraherende land hvis besøket i dette landet helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den ene eller begge de kontraherende land eller en av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i det kontraherende land der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 17

Pensjoner, livrenter, trygdeytelser og underholdsbidrag

1. Pensjoner, herunder trygdeytelser, og livrenter som skriver seg fra et kontraherende land og som betales til en person bosatt i det annet kontraherende land, kan skattlegges i det førstnevnte landet.

2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i et kontraherende land skal bare kunne skattlegges i dette land. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i et av de kontraherende land til en person bosatt i det annet kontraherende land, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i det førstnevnte land.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

1. 1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av et kontraherende land, eller av dets regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet dette land eller dets forvaltningsmyndigheter, skal bare kunne skattlegges i dette land.

   2. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i det annet kontraherende land hvis tjenestene er utført i dette land og mottakeren er bosatt i dette land og ikke bosatte seg i dette land bare i den hensikt å utføre de nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av et kontraherende land, eller en av dets regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i et kontraherende land var, bosatt i det annet kontraherende land, og som oppholder seg i det førstnevnte land utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i dette land for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor dette land.

Artikkel 20

Virksomhet utenfor kysten

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i et kontraherende land som driver virksomhet utenfor kysten av det annet kontraherende land knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i dette annet land, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i dette annet land gjennom et fast driftssted der.

3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b) får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

   1. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

   2. to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis

      1. et foretak i et kontraherende land deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i det annet kontraherende land, eller

      2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretakene.

4. Fortjeneste oppebåret av et foretak i et kontraherende land ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i et kontraherende land, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i det land der foretaket er hjemmehørende. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse hvis fartøyet eller luftfartøyet er drevet av et fast driftssted i henhold til artikkel 5 i denne overenskomst.

5. 1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i et kontraherende land mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i det annet kontraherende land, skattlegges i dette annet land i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av dette land. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i det førstnevnte land hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i det annet land og forutsatt at arbeidet er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår.

   2. Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i et kontraherende land oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i et kontraherende land, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i det kontraherende land hvor mottakeren er bosatt, med mindre arbeidsgiveren er bosatt i det annet land. I et slikt tilfelle kan godtgjørelsen skattlegges i dette annet land.

6. Gevinst som en person bosatt i et kontraherende land oppebærer ved avhendelse av:

   1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

   2. eiendeler som befinner seg i det annet kontraherende land og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i dette annet land; eller

   3. aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

kan skattlegges i dette annet land.

I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i det annet kontraherende land, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i et kontraherende land, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i dette land.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i et kontraherende land og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i det annet kontraherende land, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

Kapittel IV

Skattlegging av formue

Artikkel 22

Formue

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i et kontraherende land, og som ligger i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i et kontraherende land har i det annet kontraherende land, kan skattlegges i dette annet land.

3. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i et kontraherende land som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i dette land.

4. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i et kontraherende land og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i dette land, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i det annet kontraherende land.

5. All annen formue som tilhører en person bosatt i et kontraherende land skal bare kunne skattlegges i dette land.

Kapittel V

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Artikkel 23

Unngåelse av dobbeltbeskatning

I samsvar med bestemmelsene i og med forbehold av begrensningene i lovgivningen i de kontraherende land (som over tid kan endres, dog uten å endre de her nevnte prinsipper):

1. Når en person bosatt i et kontraherende land oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i det annet kontraherende land, skal det førstnevnte kontraherende land innrømme

   1. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i det annet kontraherende land;

   2. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i det annet land;

   Slikt fradrag skal imidlertid ikke i noe tilfelle overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller den formuen som kan skattlegges i det annet kontraherende land.

Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person bosatt i et kontraherende land er unntatt fra beskatning i dette land, kan dette land likevel medregne inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned inntektsskatten eller formuesskatten med den del av inntektsskatten, henholdsvis formuesskatten, som kan henføres til den inntekt eller formue som skriver seg fra dette land.

Særlige bestemmelser

Artikkel 24

Ikke-diskriminering

1. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i et kontraherende land har i det annet kontraherende land, skal i dette annet land ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i dette annet land som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter et kontraherende land til å innrømme personer bosatt i det annet kontraherende land slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

2. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 4 eller artikkel 12 punkt 5 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i et kontraherende land til en person bosatt i det annet kontraherende land, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i det førstnevnte land. På samme måte skal gjeld som et foretak i et kontraherende land har til en person bosatt i det annet kontraherende land være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som den ville vært om gjelden var til en person bosatt i det førstnevnte land.

3. Foretak i et kontraherende land hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i det annet kontraherende land, skal ikke i det førstnevnte land være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i det førstnevnte land er eller måtte bli undergitt.

4. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2 få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 25

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i det ene eller begge kontraherende land i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i det kontraherende land hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse lands interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i det annet kontraherende land med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende lands interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende land skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende land kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom et felles utvalg bestående av de kompetente myndigheter selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

Artikkel 26

Utveksling av opplysninger og bistand til innkreving av skatter

1. Bestemmelsene i overenskomst mellom de nordiske land om bistand i skattesaker kommer til anvendelse.

2. Der uttrykket «nordisk dobbeltbeskatningsavtale» benyttes i nevnte overenskomst, skal uttrykket i forholdet mellom Grønland og Norge forstås som om det ble henvist til herværende avtale.

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

2. I den utstrekning inntekt eller formue ikke er undergitt beskatning i mottakerlandet på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige traktater, skal beskatningsretten være forbeholdt senderlandet, uansett bestemmelsene i denne overenskomst.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 28

Ikrafttredelse

1. Hvert av de kontraherende land skal gjøre kjent for det annet land når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

2. Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning:

   1. for så vidt angår skatter som tilbakeholdes ved kilden, på inntekt som oppebæres den 1. januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år da overenskomsten trer i kraft eller senere;

   2. for så vidt angår øvrige skatter av inntekt, på skatter som fastsettes for inntektsår som begynner den 1. januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år da overenskomsten trer i kraft eller senere;

   3. for så vidt angår skatt av formue, på formue som ilignes skatt i det annet kalenderår etter det år da overenskomsten trer i kraft eller senere.

Artikkel 29

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hvert av de kontraherende land kan på eller før den 30. juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen, gi det annet kontraherende land skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

1. for så vidt angår skatter som tilbakeholdes ved kilden, på inntekt som oppebæres den 1. januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år da varselet ble gitt eller senere;

2. for så vidt angår øvrige skatter av inntekt, på skatter som fastsettes for inntektsår som begynner den 1. januar i det kalenderår som følger nærmest etter det år da varselet ble gitt eller senere;

3. for så vidt angår skatt av formue, på formue som ilignes skatt i det annet kalenderår nærmest etter det år da varselet ble gitt eller senere.

Hensett til at Grønlands landsstyre i medhold av lov om Grønlands Landsstyres inngåelse av folkerettslige avtaler kan inngå herværende avtale på Kongeriket Danmarks vegne, har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sin respektive regjering og landsstyre, til bekreftelse av foranstående undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i fire eksemplarer i Oslo den 4. august 2005 på henholdsvis norsk og grønlandsk, slik at begge tekster har lik gyldighet.

For Norges Regjering: For Grønlands Landsstyre:

Per-Kristian Foss Josef Motzfeldt

Protokoll

På tidspunktet for undertegnelsen av overenskomsten mellom Norges Regjering og Grønlands Landsstyre til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue er de undertegnede blitt enige om følgende, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten:

Til artikkel 5:

Transport av personer og varer ved skips- og luftfartstrafikk, som utøves utelukkende mellom steder i et kontraherende land, skal med hensyn til denne virksomhet anses å være utøvet gjennom et fast driftssted der.

Hensett til at Grønlands landsstyre i medhold av lov om Grønlands Landsstyres inngåelse av folkerettslige avtaler kan inngå herværende protokoll på Kongeriket Danmarks vegne, har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sin respektive regjering og landsstyre, til bekreftelse av foranstående undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i fire eksemplarer i Oslo den 4. august 2005 på henholdsvis norsk og grønlandsk, slik at begge tekster har lik gyldighet.

For Norges Regjering For Grønlands Landsstyre

Per-Kristian Foss Josef Motzfeldt