1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Etter terrorangrepene mot USA 11. september i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1368 som stadfestet USAs rett til selvforsvar, og NATO utløste artikkel 5 som uttrykk for alliansens gjensidige bistandsforpliktelse. Regjeringen erklærte umiddelbart sin støtte til USA, og ga et generelt tilbud om ulike bidrag i kampen mot terrorisme.

På samme måte som et stort antall andre land, tilbød Norge militære styrkebidrag til USA innenfor rammen av den brede internasjonale koalisjonen som ble bygget opp. Koalisjonen dannet grunnlaget for operasjon «Enduring Freedom», den USA-ledede kampanjen mot internasjonal terrorisme. Arbeidet med å samle denne brede internasjonale fronten mot terrorisme forente mange land på tvers av tidligere skillelinjer.

De norske militære enhetene som ble tilbudt til koalisjonsoperasjonene ble formalisert ved kongelig resolusjon av 14. desember 2001, og allerede ved årsskiftet 2001-2002 reiste de første norske styrkene ut. Den innledningsvise deltagelsen i operasjoner i Afghanistan er beskrevet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) som redegjør for de enkelte styrkebidragene og kostnadene knyttet til disse.

1.2 Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og den internasjonale kampen mot terrorisme

Selv om Talibanregimet har falt og Al-Qaida-nettverket i landet er sterkt svekket, er sikkerhetssituasjonen i Afghanistan fortsatt langt fra tilfredsstillende. Det er fremdeles Al-Qaida- og Talibanvirksomhet i en rekke områder, og det er stadige angrep både mot koalisjonsstyrkene og den midlertidige regjeringen. Intern rivalisering mellom ulike regionale og lokale aktører bidrar også til den vanskelige sikkerhetssituasjonen.

Få av de ledende personene i Al-Qaida-nettverket er pågrepet, og det er klare indikasjoner på at de fortsatt er aktive en rekke steder i verden. Det har også vært indikasjoner som knytter Al-Qaida til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Trusselen fra terroristnettverket må derfor fortsatt vurderes som betydelig.