3 Nærmere om Norges bilaterale avtale med IMF

Internasjonalt er det forventninger om at land med store internasjonale reserver i særlig grad skal bidra til å sikre IMFs utlånskapasitet. Med betydelige midler både i Norges Banks valutareserver og i Statens Pensjonsfond - Utland er Norge i denne gruppen. Samtidig er det en norsk grunnholdning å støtte multilaterale institusjoners arbeid. IMF har spilt en særlig viktig rolle i å støtte utsatte land i den aktuelle krisen.

Framfor passivt å avvente en forespørsel, var det Regjeringens vurdering at Norge var tjent med å selv ta et initiativ overfor IMF. Dette var også i tråd med Norges Banks tilrådning i brev til Finansdepartementet av 12. mars 2009. Det norske tilbudet om en bilateral låneadgang har markert Norge positivt og vist at vi legger vekt på de multilaterale institusjonenes rolle i arbeidet med å dempe problemene som følger av finanskrisen. Dette bidrar til å styrke Norges innflytelse i IMF. Norge har også en egeninteresse i at IMF er i stand til å fylle sin rolle i det internasjonale arbeidet for å dempe spredningen og konsekvensene av den pågående krisen.

På bakgrunn av finansministerens brev til IMF har Norges Bank, i samråd med Finansdepartementet, framforhandlet et omforent utkast til avtale med IMF. Utkastet ligger nært opp til avtalen IMF har inngått med Japan, men er tilpasset norske ønsker og behov.

Hovedelementene i avtalen er at IMF får en låneadgang i Norges Bank i form av en trekkrettighet på inntil 3 mrd. SDR (basert på valutakursen 22. mai tilsvarer det i underkant av 30 mrd. kroner). Sett i forhold til BNP er dette beløpet om lag halvparten så stort som rammen for Japans bilaterale avtale og om lag dobbelt så stort som den økte lånetilgangen som EU har tilbudt.

Låneavtalen gjelder i fem år. Dersom Norge skulle beslutte å delta i en utvidelse av NAB-ordningen vil imidlertid låneadgangen under avtalen, helt eller delvis, kunne overføres til NAB før det er gått fem år. Videre kan Norges Bank be om tilbakebetaling av trekk under avtalen så snart som mulig og senest i løpet av ett år, dersom Norge skulle få betalingsbalanseproblemer. Det er satt en grense for ukentlige trekk under avtalen på maksimalt 400 millioner SDR. Det gir IMF anledning til å trekke opp lånet i løpet av 8 uker hvis ønskelig.

Norge har oppnådd såkalt «most-favored creditor» status i avtalen. Det innebærer at dersom andre långivere senere skulle få bedre rentebetingelser vil avkastningen på Norges Banks lån bli justert opp til den avkastning andre långivere får. I avtalen er det også bestemmelser som gir trygghet for at Norges Banks fordringer likebehandles med andre innlån i tilfelle illikviditet i IMF.

Det er lagt opp til at den bilaterale avtalen inngås med Norges Bank og IMF som formelle parter. Sentralbanklovens § 26 åpner for at «banken kan inngå avtaler om innskudds-, kreditt-, og garantiordninger med utenlandske sentralbanker og andre kredittinstitusjoner og med internasjonale organisasjoner og institusjoner», gitt at det foreligger «betryggende sikkerhet for dens tilgodehavende». Avtaler etter sentralbanklovens § 26 må forelegges Finansdepartementet for godkjenning. Lån til IMF anses å gi betryggende sikkerhet.

I likhet med de ordinære kvoteressursene og lån under NAB, kan midlene som stilles til disposisjon gjennom den bilaterale avtalen kun brukes til utlån under IMFs generelle ordninger.