2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/68/EF av 6. september 2006 om endring av rådsdirektiv 77/91/EØF med hensyn til stiftelsen av allmennaksjeselskaper og sikring og endring av deres kapital

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44 nr. 1, og

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1 ,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og

ut fra følgende betraktninger:

1. I annet rådsdirektiv 77/91/EØF av 13. desember 1976 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser når det gjelder stiftelsen av åpne aksjeselskaper og sikring og endring av deres kapital, med det formål å gjøre slike garantier likeverdige 3, fastsettes kravene for en rekke kapitalrelaterte tiltak som slike selskaper kan treffe.

2. I sin melding av 21. mai 2003 til Rådet og Europaparlamentet om modernisering av selskapsretten og en mer effektiv bedriftsstyring i Den europeiske union - en handlingsplan, konkluderer Kommisjonen med at en forenkling og modernisering av direktiv 77/91/EØF vil bidra vesentlig til å fremme næringslivets effektivitet og konkurranseevne uten å svekke det vern som gis til aksjeeiere og kreditorer. Disse målene har høyest prioritet, men påvirker ikke behovet for umiddelbart å foreta en allmenn undersøkelse av muligheten for å anvende alternativer til kapitalsikringsordningen som vil kunne sikre et tilfredsstillende vern av interessene til kreditorer og aksjeeiere i allmennaksjeselskaper.

3. Medlemsstatene bør kunne tillate allmennaksjeselskaper å tildele aksjer som kapitalinnskudd i stedet for kontanter uten at de må innhente en særlig verdsetting fra sakkyndige i tilfeller der det finnes et klart referansegrunnlag for verdsettingen av et slikt innskudd. Mindretallsaksjeeiere bør likevel sikres rett til å kreve en slik verdsetting.

4. Allmennaksjeselskaper bør tillates å erverve egne aksjer opp til en grense som tilsvarer selskapets frie reserver, og tidsrommet generalforsamlingen kan godkjenne et slikt erverv for bør økes for å fremme fleksibilitet og redusere den administrative byrden for selskaper som må reagere raskt på markedsendringer som påvirker prisen på deres aksjer.

5. Medlemsstatene bør kunne tillate at allmennaksjeselskaper yter finansiell bistand for at tredjemann skal kunne erverve deres aksjer opp til grensen som tilsvarer selskapets frie reserver, for å oppnå økt fleksibilitet med hensyn til endringer i eierskapsstrukturen i selskapets aksjekapital. Denne muligheten bør ledsages av garantier som innføres med sikte på dette direktivs målsetning om å verne både aksjeeiere og tredjemann.

6. For å styrke det standardiserte kreditorvernet i alle medlemsstatene, bør kreditorene på visse vilkår kunne ta rettslige eller administrative skritt dersom deres fordringer settes i fare som en følge av nedsetting av et allmennaksjeselskaps kapital.

7. For å hindre markedsmisbruk bør medlemsstatene ved gjennomføring av dette direktiv ta hensyn til bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og markedsmanipulering (markedsmisbruk) 4, kommisjonsforordning (EF) nr. 2273/2003 av 22. desember 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til unntak for tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle instrumenter 5 og kommisjonsdirektiv 2004/72/EF av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til gjeldende markedspraksis, definisjonen av innsideinformasjon i forbindelse med råvarederivater, utarbeiding av lister over personer som har tilgang til innsideinformasjon, melding av transaksjoner foretatt av personer med overordnet ansvar samt melding av mistenkelige transaksjoner 6 .

8. Direktiv 77/91/EØF bør derfor endres.

9. I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre lovgivning 7 oppfordres medlemsstatene for sin egen del og i Fellesskapets interesse til å utarbeide egne tabeller som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og innarbeidingstiltakene, og offentliggjøre dem -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 77/91/EØF gjøres følgende endringer:

1. I artikkel 1 nr. 1 skal strekpunkt 21 lyde:

   • «- i Ungarn:>

     nyilvánosan mûködo részvénytársaság,».

2. Følgende artikler innsettes:

   «Artikkel 10a

   1. Medlemsstatene kan velge ikke å anvende artikkel 10 nr. 1-3 dersom det etter beslutning i administrasjons- eller ledelsesorganet bidras med omsettelige verdipapirer som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 18 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter 8 eller pengemarkedsinstrumenter som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 19 i nevnte direktiv som innskudd i annet enn penger, og disse verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene verdsettes ut fra den veide gjennomsnittsprisen de er omsatt for på et eller flere regulert(e) marked(er) som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i nevnte direktiv i et tilstrekkelig langt tidsrom, som skal fastsettes ved nasjonal lovgivning, før den faktiske datoen for betaling av innskuddet i annet enn penger.

      Dersom denne prisen imidlertid er blitt påvirket av ekstraordinære omstendigheter som i vesentlig grad ville kunne endre verdien av eiendelene på den faktiske innskuddsdatoen, herunder situasjoner der markedet for slike omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter er blitt illikvide, skal det foretas en ny verdsetting på administrasjons- eller ledelsesorganets initiativ og ansvar. Ved den nye verdsettingen får artikkel 10 nr. 1-3 anvendelse.

   2. Medlemsstatene kan velge ikke å anvende artikkel 10 nr. 1-3 dersom det etter beslutning i administrasjons- eller ledelsesorganet bidras med andre eiendeler enn omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter nevnt i nr. 1 som innskudd i annet enn penger, dersom den virkelige verdien allerede er blitt vurdert av en anerkjent uavhengig sakkyndig og følgende vilkår er oppfylt:

      1. den virkelige verdien fastsettes for en dato høyst seks måneder før den faktiske innskuddsdatoen for eiendelene,

      2. verdsettingen er foretatt i samsvar med allment aksepterte verdsettingsstandarder og prinsipper i medlemsstaten, som får anvendelse på den type eiendeler som skal overdras.

      Dersom det oppstår nye omstendigheter som vesentlig endrer eiendelens virkelige verdi på den faktiske innskuddsdatoen for eiendelene, skal det foretas en ny verdsetting på administrasjons- eller ledelsesorganets initiativ og ansvar. Ved den nye verdsettingen får artikkel 10 nr. 1-3 anvendelse.

      Dersom det ikke foretas en ny verdsetting, kan en eller flere aksjeeiere som til sammen har minst 5 % av selskapets tegnede kapital den dag beslutningen om kapitalforhøyelse tas, kreve en verdsetting av en uavhengig sakkyndig, og i så fall får artikkel 10 nr. 1-3 anvendelse. En eller flere slike aksjeeiere kan framsette et krav inntil den faktiske innskuddsdatoen for eiendelene, forutsatt at den (de) berørte aksjeeier(ne) fortsatt til sammen har minst 5 % av selskapets tegnede kapital, slik den var den dag beslutningen om kapitalforhøyelse ble tatt.

   3. Medlemsstatene kan velge ikke å anvende artikkel 10 nr. 1-3 dersom det etter beslutning i administrasjons- eller ledelsesorganet bidras med andre eiendeler enn omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter nevnt i nr. 1 som innskudd i annet enn penger, og hvis virkelige verdi for hver eiendel hentes fra det lovfestede regnskapet fra foregående regnskapsår forutsatt at det lovfestede regnskapet er revidert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper 9.

      Nr. 2 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

   Artikkel 10b

   1. Dersom innskudd i annet enn penger som nevnt i artikkel 10a forekommer uten en redegjørelse fra sakkyndig som nevnt i artikkel 10 nr. 1-3, skal det i tillegg til kravene i artikkel 3 bokstav h) og innen en måned fra den faktiske innskuddsdatoen for eiendelene, offentliggjøres en redegjørelse med følgende opplysninger:

      1. en beskrivelse av innskuddet i annet enn penger,

      2. dets verdi, årsaken til verdisettingen og eventuelt verdsettingsmetode,

      3. en uttalelse om hvorvidt den beregnede verdien minst svarer til aksjenes antall og pålydende verdi, eller bokført pariverdi når de er uten pålydende verdi, og eventuelt til overkursen for aksjene som skal utstedes som vederlag,

      4. en uttalelse om at det ikke er oppstått nye omstendigheter av betydning for den opprinnelige verdsettingen.

      Offentliggjøringen skal skje på den måte som er fastsatt i hver enkelt medlemsstats lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF.

   2. Dersom det foreslås innbetalt innskudd i annet enn penger uten en redegjørelse fra en sakkyndig som nevnt i artikkel 10 nr. 1-3, i forbindelse med en kapitalforhøyelse som foreslås i henhold til artikkel 25 nr. 2, skal det på den måte som er fastsatt i hver enkelt medlemsstats lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF offentliggjøres en meddelelse som skal inneholde datoen for beslutningen om kapitalforhøyelse og opplysningene nevnt i nr. 1, før overdragelsen av eiendelene som innskudd i annet enn penger kan få gyldighet. I så fall skal redegjørelsen nevnt i nr. 1 begrenses til en uttalelse om at ingen nye omstendigheter har oppstått etter at meddelelsen ble offentliggjort.

   3. Hver medlemsstat skal gjennom egnede tiltak sikre at framgangsmåten fastsatt i artikkel 10a og i denne artikkel følges når det innbetales innskudd i annet enn penger uten en redegjørelse fra en sakkyndig som nevnt i artikkel 10 nr. 1-3.

3. I artikkel 11 nr. 1 første ledd gjøres følgende endringer:

   1. «Artikkel 10» erstattes med «artikkel 10 nr. 1-3»,

   2. følgende punktum tilføyes:

      «Artikkel 10a og 10b får tilsvarende anvendelse.»

4. I artikkel 19 skal nr. 1 lyde:

   1. Med forbehold for prinsippet om likebehandling av alle aksjeeiere som er i samme stilling, og europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulering (markedsmisbruk) 10 kan medlemsstatene tillate et selskap å erverve egne aksjer enten selv eller gjennom en person som handler i eget navn, men på selskapets vegne. I den utstrekning slike erverv er tillatt skal medlemsstatene kreve at følgende vilkår oppfylles:

      1. fullmakt skal gis av generalforsamlingen, som fastsetter de nærmere bestemmelser om slike erverv, særlig det høyeste antall aksjer som kan erverves, hvilket tidsrom, som ikke kan overskride fem år, som fullmakten gjelder for, som fastsettes i henhold til nasjonal lovgivning, samt laveste og høyeste vederlag ved et eventuelt erverv mot vederlag. Medlemmer av administrasjons- eller ledelsesorganet skal påse at vilkårene i bokstav b) og c) blir overholdt ved alle godkjente erverv.

      2. Erverv, herunder aksjer som selskapet tidligere har ervervet og som utgjør en del av dets aksjebeholdning, og aksjer ervervet av en person som handler i eget navn, men på selskapets vegne, skal ikke medføre at verdien av nettoeiendelene reduseres under beløpet nevnt i artikkel 15 nr. 1 bokstav a) og b).

      3. Transaksjonen skal bare omfatte fullt innbetalte aksjer.

      Medlemsstatene kan videre bestemme at erverv som definert i første ledd skal omfattes av et eller flere av følgende vilkår:

      1. at pålydende verdi, eller dersom en slik ikke finnes, den bokførte pariverdien av de ervervede aksjene, herunder aksjer som selskapet tidligere har ervervet og som utgjør en del av dets aksjebeholdning, og aksjer ervervet av en person som handler i eget navn, men på selskapets vegne, ikke skal overstige en grense fastsatt av medlemsstatene. Denne grensen skal ikke være under 10 % av den tegnede kapitalen,

      2. at selskapets tillatelse til å erverve egne aksjer i henhold til første ledd, det høyeste antall aksjer som kan erverves, tillatelsens gyldighetsperiode og det høyeste eller laveste vederlag fastsettes i selskapets vedtekter eller i stiftelsesdokumentet,

      3. at selskapet oppfyller egnede rapporterings- og meddelelseskrav,

      4. at visse selskaper, som utpekes av medlemsstatene, kan pålegges å annullere de ervervede aksjene dersom et beløp som tilsvarer de annullerte aksjenes pålydende verdi, skal inngå i en reserve som kan deles ut til aksjeeierne bare i forbindelse med en nedsetting av den tegnede kapitalen. Denne reserven kan anvendes bare for å forhøye den tegnede kapitalen ved kapitalisering av reservene,

      5. at ervervet ikke hindrer oppfyllelse av kreditorers krav.

5. I artikkel 20 nr. 3 erstattes ordene «artikkel 15 nr. 1 bokstav a)» med ordene «artikkel 15 nr. 1 bokstav a) og b)».

6. Artikkel 23 nr. 1 skal lyde:

   1. Når en medlemsstat tillater et selskap enten direkte eller indirekte å stille midler til rådighet, yte lån eller stille sikkerhet med sikte på å la tredjemann erverve selskapets aksjer, skal de kreve at slike transaksjoner oppfyller vilkårene i andre, tredje, fjerde og femte ledd.

      Transaksjonene skal finne sted på administrasjons- eller ledelsesorganets ansvar og på rimelige markedsforhold, særlig med hensyn til renter som selskapet mottar og sikkerhet som stilles for lån og midler det stiller til rådighet som nevnt i første ledd. Tredjemanns kredittverdighet eller, dersom transaksjonene omfatter flere parter, hver motparts kredittverdighet skal være tilstrekkelig undersøkt.

      Administrasjons- eller ledelsesorganet skal framlegge transaksjonene for generalforsamlingen for forhåndsgodkjenning, og generalforsamlingen skal opptre i samsvar med reglene for beslutningsdyktighet og flertall i artikkel 40. Administrasjons- eller ledelsesorganet skal framlegge en skriftlig rapport for generalforsamlingen med angivelse av begrunnelsen for transaksjonen, selskapets interesse av å gjennomføre en slik transaksjon, vilkårene for gjennomføring av transaksjonen, den risiko transaksjonen kan medføre for selskapets likviditet og solvens samt prisen tredjemann skal betale for aksjene. Rapporten skal oversendes til registeret for offentliggjøring i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF.

      Den samlede finansielle bistanden til tredjemann skal ikke på noe tidspunkt føre til at nettoeiendelene reduseres til under beløpet angitt i artikkel 15 nr. 1 bokstav a) og b), samtidig som det tas hensyn til en eventuell reduksjon av nettoeiendelene som kan ha skjedd som følge av selskapets erverv eller erverv på selskapets vegne av dets aksjer i samsvar med artikkel 19 nr. 1. Selskapet skal under forpliktelser i balansen oppføre et reservefond, som ikke kan utdeles og som tilsvarer den samlede finansielle bistanden.

      Dersom en tredjemann med finansiell bistand fra selskapet erverver selskapets egne aksjer som omhandlet i artikkel 19 nr. 1 eller tegner aksjer som utstedes i forbindelse med en forhøyelse av den tegnede kapitalen, skal dette skje til en rimelig pris.»

7. Ny artikkel 23a skal lyde:

   «Artikkel 23a

   I tilfeller der enkelte medlemmer av administrasjons- eller ledelsesorganet i et selskap som er del i en transaksjon som omhandles i artikkel 23 nr. 1, eller enkelte medlemmer av administrasjons- eller ledelsesorganet i et morforetak som definert i artikkel 1 i rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper 11 , eller et slikt morforetak selv, eller enkelte personer handler i eget navn, men på vegne av medlemmene i slike organer eller på et slikt morforetaks vegne er motparter i en slik transaksjon, skal medlemsstatene gjennom egnede sikkerhetstiltak sørge for at slike transaksjoner ikke strider mot selskapets interesser.

8. I artikkel 27 nr. 2 skal andre ledd erstattes med følgende:

   «Artikkel 10 nr. 2 og 3 og artikkel 10a og 10b får anvendelse.»

9. Artikkel 32 nr. 1 skal lyde:

   1. Ved en eventuell nedsetting av den tegnede kapitalen skal i det minste de kreditorene hvis krav er oppstått før offentliggjøringen av beslutningen om nedsettingen, minst ha rett til å få stilt sikkerhet for de fordringene som ikke er forfalt på tidspunktet for offentliggjøringen. Medlemsstatene skal ikke tilsidesette denne retten med mindre kreditor har andre egnede garantier, eller med mindre slike garantier ikke er nødvendige i betraktning av selskapets eiendeler.

      Medlemsstatene skal fastsette vilkårene for utøvelse av rettigheten omhandlet i første ledd. Medlemsstatene skal under alle omstendigheter sikre at kreditorene kan anmode den relevante forvaltningsmyndighet eller rettsmyndighet om hensiktsmessige garantier, forutsatt at de på en troverdig måte kan vise at deres krav på grunn av nedsettingen av den tegnede kapitalen gjør at deres fordringer risikerer å ikke bli godtgjort og at selskapet ikke har innført noen hensiktsmessige garantier.»

10. Artikkel 41 nr. 1 skal lyde:

    1. Medlemsstatene kan fravike artikkel 9 nr. 1, første punktum i bokstav a) i artikkel 19 nr. 1, og artikkel 25, 26 og 29 i det omfang som er nødvendig for å vedta eller anvende bestemmelser som har til formål å gjøre det lettere å ta del i foretakenes kapital for ansatte og andre personkategorier angitt i nasjonal lovgivning.»

Artikkel 2

1. Medlemsstatene skal innen 15. april 2008 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.

   Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 3

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 4

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 6. september 2006.