Utviklingstrekk og utfordringer

Nedgang i rekruttering til lærerutdanningene

Fra 2014 til toppårene 2018–2019 økte antallet førstevalgssøkere til de flerårige lærerutdanningene rettet mot barnehage og skole med om lag 20 prosent. Dette ga svært gode opptakstall i perioden 2018 til 2020. Fra 2020 til 2023 gikk antallet førstevalgssøkere ned med 35 prosent.

Forstørr bilde

Figur 1.2 Antall studenter som startet på en lærerutdanning, 2014–2023

Kilde: HK-dir.: Database for høyere utdanning, 2023. Figuren viser antall studenter som er tatt opp til utdanningen, det vil si de som har startet på en lærerutdanning og fortsatt studerer per 15. oktober.

Flere lærerstudenter gjennomfører utdanningen

Med lave opptakstall til lærerutdanningene er det desto viktigere at en høy andel av de som starter på utdanningene gjennomfører i rimelig tid. De siste ti årene har det vært en positiv utvikling i andelen lærerstudenter som har gjennomført utdanningen på normert tid. Om lag halvparten av de som startet på en fireårig grunnskolelærerutdanning i 2010, fullførte på normert tid i 2014. Av grunnskolelærerstudentene som startet i 2016, fullførte 63 prosent på normert tid i 2020. Etter at grunnskolelærerutdanningen ble en femårig masterutdanning i 2017, har andelen som gjennomfører på normert tid, holdt seg på et høyt nivå.

For treårige lærerutdanninger har det også vært en positiv utvikling, med en økning på om lag 9 prosentpoeng på ti år.21 Andelen studenter som gjennomfører en lærerutdanning er over gjennomsnittet for all høyere utdanning, både på bachelor- og masternivå. Det er variasjon både mellom de ulike lærerutdanningene og mellom utdanningsinstitusjonene.

Tabell 1.1 Prosentandel av dem som startet på en utdanning i 2017 eller 2019, som har fullført på normert tid

Kilde: HK-dir.: Database for høyere utdanning, 2023

Studentenes opplevelse av lærerutdanningene

Gjennom Studiebarometeret rapporterer studentene om sin tilfredshet ved studiet. Der kommer det frem at studenter ved barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning er mindre fornøyd med studieprogrammet enn gjennomsnittet for høyere utdanning.22 I en annen undersøkelse oppgir hver tredje lærerstudent at det er liten sammenheng mellom utdanningen på studiestedet og praksis. Om lag halvparten svarer at de er fornøyd med praksis i lærerutdanningene.23

Andre undersøkelser nyanserer dette bildet. Blant annet viser NOKUTs evaluering av lektorutdanningen at lektorstudenter er mer kritiske til kompetansen de har fått gjennom utdanningen enn det skolelederne som ansetter dem er.24 I RELEMAST-studien går det frem at nyutdannede lærere vurderer betydningen av utdanningen mer positivt etter noen års erfaring som lærer.25

Variasjon i tilgangen på lærere i barnehage og skole

I en undersøkelse om lærerrekruttering i skolen går det frem at det var kvalifiserte søkere til de fleste stillinger ved de fleste skoler i 2023.26 Likevel er det store variasjoner og en del barnehage- og skoleeiere har utfordringer med å rekruttere lærere. Det er størst rekrutteringsutfordringer i barnehagen, på 1.–4. trinn og i praktiske og estetiske fag, fremmedspråk og yrkesfag.

Dersom den svake søkingen til lærerutdanningene vedvarer, vil rekrutteringsutfordringene bli gjeldende over hele landet og forsterke forskjellene i lærerdekningen og kvaliteten på barnehage- og opplæringstilbudet. Alle kommuner har det samme ansvaret for å oppfylle lovpålagte krav, uavhengig av folketall, geografisk plassering, kompetanse og kommuneøkonomi, men de har ulike forutsetninger for å oppfylle kravene.27 SSBs fremskrivinger av tilbud og etterspørsel av lærere (LÆRERMOD) har tidligere vist at lærere med relevant lærerutdanning i økende grad kan erstatte lærere uten relevant lærerutdanning.28 Med de lave opptakstallene til lærerutdanningene de siste årene har sentrale variabler blitt endret.

På landsbasis oppfylte 67 prosent av barnehagene normen for pedagogisk bemanning i 2022, mot 71 prosent året før. I tillegg oppfylte 25 prosent normen med dispensasjon fra utdanningskravet. Det var en variasjon mellom fylkene på 5 til 11 prosentpoeng i andelen barnehager som ikke oppfylte pedagognormen.29 Blant landene i TALIS Starting Strong hadde Norge størst andel barnehageansatte uten høyere utdanning i 2018.30

Forstørr bilde

Figur 1.3 Andel barnehager som oppfyller pedagognormen 2022, per fylke

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL) 2022

Ifølge Grunnskolens informasjonssystem var det i 2023 planlagt at om lag 95 prosent av undervisningstimene i grunnskolen skulle gis av ansatte som oppfyller kompetansekrav for tilsetting.31 Andelen undervisningsårsverk som ikke oppfyller kravet varierer mellom fylkene fra 2,6 til 9,3 prosentpoeng. Statistikk fra SSB viser at omkring 82 prosent av undervisningsårsverkene i grunnskolen er fylt av ansatte med lærerutdanning målt på et gitt tidspunkt i 2022. I videregående skole var det 77 prosent med lærerutdanning og 9 prosent med høyere utdanning som inkluderer pedagogikk.32 Lærerstatistikkene belyser ulike sider av lærerkompetansen.33

Forstørr bilde

Figur 1.4 Andel undervisningstimer som ikke ble gitt av kvalifiserte lærere i 2023–2024, pr fylke

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Grunnskolens informasjonssystem) 2023

Regjeringen har innført unntak fra kravet om kompetanse for å undervise i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk for lærere utdannet før 2014. Slik kan flere lærere stå lengre i yrket og fortsette å undervise uten å måtte ta mer utdanning.

Mange nyutdannede lærere får ikke tilbud om veiledning

God støtte og veiledning er viktig for at nyutdannede og nytilsatte lærere skal oppleve det som positivt å starte i læreryrket. Rambøll har evaluert hvordan veiledning av nyutdannede lærere fungerer etter at Prinsipper og forpliktelser for veiledning ble inngått i 2018.34 Utviklingen går i riktig retning, men evalueringen viser at det fortsatt er mange nyutdannede lærere som ikke får tilbud om veiledning. Evalueringen viser også at det varierer om veilederen har formell veilederkompetanse. Når nyutdannede lærere får veiledning, er det større sannsynlighet for at de blir i yrket.35

Givende og krevende arbeidsdager i barnehage og skole

Noe av det viktigste arbeidet med å rekruttere og beholde lærere foregår i barnehagen og skolen.36 Internasjonale studier viser at norske lærere i barnehage og på ungdomstrinn stort sett trives i jobben.3738 De opplever profesjonell autonomi, tilgang på faglig utvikling og at det er kultur for samarbeid på arbeidsplassen. Turnover blant lærere som er ansatt i en kommune er noe lavere enn for andre yrkesgrupper i kommunal sektor.39

Samtidig blir arbeidshverdagen til lærere omtalt som krevende. Redusert bemanning i barnehagen, blant annet som følge av sykefravær40, gir en uforutsigbar arbeidshverdag med mindre tid til barna, til kvalitetsutvikling og til å gjennomføre planlagte pedagogiske aktiviteter. I grunnskolen har én av fire lærere blitt utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen i løpet av ett år. Hver syvende lærer i ungdomsskolen under 35 år ser for seg at de vil jobbe som lærer i maksimum fem år til.41

Den nære kontakten og relasjonen lærere har med barn, elever og foreldre oppleves ofte som givende sider ved yrket, men det innebærer også høye emosjonelle belastninger. Lærere i barnehage og grunnskole er blant yrkesgruppene med høyest andel ansatte som opplever at arbeidet setter dem i følelsesmessig krevende situasjoner.42 Denne formen for arbeidsbelastning blir ofte håndtert som et problem for den enkelte ansatte, og ikke som en del av det systematiske arbeidet med arbeidsmiljøet.43

Laget rundt barn og unge er av stor betydning både for å gi gode rammer for trivsel, utvikling og læring, og for å bedre arbeidssituasjonen til lærere. Kommuner og fylkeskommuner har ulik praksis for hvordan de bruker kompetansen til andre yrkesgrupper i barnehager og skoler. Dette skyldes at kommuner er ulike og har forskjellige utfordringer og forutsetninger, men også at de benytter kapasitet og kompetanse i ulik grad og på ulikt vis.4445

Nesten fire av fem sysselsatte med lærerutdanning jobber i barnehage- og skolesektoren eller i næringer der utdanningen er relevant. Av lærere som jobber andre steder, er det flest med yrkesfaglærerutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning.46

Behov for større mangfold i lærerprofesjonen

Barn og unge har faglig og sosial nytte av å ha lærere med ulik bakgrunn og erfaringer.47 I dag blir ikke lærerstudenter og lærere rekruttert godt nok fra alle deler av befolkningen. Det betyr også at vi går glipp av gode lærere. Kjønnsbalansen blant lærere er dårligst i barnehagen og på de laveste trinnene i skolen. I barnehagen er hver tiende lærer en mann og i grunnskolen er hver fjerde lærer en mann.48 Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg viser at om lag hver fjerde av de spurte kvinnene og om lag hver åttende av de spurte mennene kan tenke seg å jobbe i barnehage eller skole.49

Personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert både blant lærerstudenter og lærere. Til tross for en positiv utvikling i andelen lærere med innvandrerbakgrunn de siste årene, hadde 10 prosent av barnehagelærerne og 8 prosent av lærerne i grunnopplæringen innvandrerbakgrunn i 2022.50 I befolkningen ellers er 20 prosent av innbyggerne innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.51

Mangel på lærere med samiskspråklig kompetanse

I dag er det stor mangel på lærere med kompetanse i samiske språk og samisk kultur i barnehage og skole.52 Samiske barn har krav på et godt pedagogisk tilbud og god språkopplæring. På sikt er dette viktig for å styrke rekrutteringsgrunnlaget til samiske lærerutdanninger.53

Mangel på kvalifiserte lærere i andre land

De fleste EU–land opplever mangel på kvalifiserte lærere.54 Med en aldrende lærerstand og frafall i yrket er det forventet at mangelen på lærere vil vedvare. Flere EU-land rapporterer om et arbeidsmiljø som er preget av høy arbeidsbelastning, stress og mangel på bemanning. Lønnen til lærere i EU er om lag 11 prosent lavere enn for yrkesgrupper som har tilsvarende utdanning. Felles for de nordiske landene er at mangelen på kvalifiserte lærere er størst i distriktene og at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å ta imot flere studenter enn dem som starter på en lærerutdanning. Unntaket er Finland der det er et høyt antall søkere til lærerutdanningene.55

Knapphet på kompetanse i årene som kommer

Rekrutteringssituasjonen i utdanningssektoren må ses i sammenheng med at det er lav arbeidsledighet. I slike perioder går ofte søkingen til velferdsutdanninger ned. Det er store udekte behov for arbeidskraft og kompetanse i andre sektorer og næringer, blant annet i helse- og omsorgstjenestene. Når stadig flere blir eldre og barne- og ungdomskullene mindre, blir det færre i arbeidsfør alder.56 Fraflytting fra distriktene kan forsterke lokale forskjeller i lærerdekningen og dermed forskjeller i kvaliteten på barnehage- og opplæringstilbudet til barn, unge og voksne.