2 Utfordringene

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet er:

Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurranse­vridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Hvordan skjer arbeidslivskriminaliteten?

I mange tilfeller dreier det seg om kriminalitet i arbeidsforhold, som for eksempel ­alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelser og andre lønns- og arbeidsvilkår, arbeid uten arbeidstillatelse og manglende bokføring av inntekter. Erfaring viser at det også forekommer grov kriminalitet under dekke av å drive virksomhet, for eksempel gjennom fiktiv fakturering og hvitvasking av inntekter.

Et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er innslaget av multikriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kjennetegnes ved et eller flere av følgende elementer:

• Skatte- og avgiftskriminalitet - overtredelse av skatteloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven
• Grove regnskaps- og bokføringsovertredelser – uriktige og mangelfulle regnskap og bruk av fiktiv/uriktig dokumentasjon
• Korrupsjon
• Utroskap – ulovlig tapping av selskaper
• Konkurskriminalitet
• Hvitvasking
• Valutasmugling
• Menneskehandel
• Trygdesvindel – mottak av trygd samtidig som det arbeides svart
• Grove bedragerier – bestillingsbedragerier, fakturasvindler, bedragerier mot finansnæringen
• Uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet – herunder bruk av falsk identitet og registrering av uriktig informasjon i offentlige registre
• Grove brudd på arbeidsmiljøloven
• Utbytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale
• Overtredelse av utlendingsloven – bruk av ulovlig arbeidskraft

Forholdet til sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, men ikke alltid. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre, samtidig som det kan være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

Forholdet til økonomisk kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil også ha betydning for arbeidet mot økonomisk kriminalitet generelt. I 2016 ble det opprettet et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å styrke etatenes innsats mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Strategien mot arbeidslivskriminalitet utgjør en viktig del av regjeringens samlede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Omfanget av utfordringene

Oppfølging av utfordringer innen forbrukermarkedet

Markedet for å tilby tjenester til forbrukere er stort. Byggenæringens landsforening anslår at omsetningen i det såkalte ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) for private boliger er nærmere 70 milliarder kroner årlig. Også innen andre næringer utgjør salg av tjenester til forbrukere en viktig del av samlet omsetning.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi i privat­markedet. Det innføres derfor flere nye tiltak som vil ha betydning for forbrukernes muligheter til selv å forsikre seg om at leverandørene de velger er seriøse. Dette er ­nærmere beskrevet i omtalen av de enkelte tiltakene.

Utfordringer for lønnsdannelsen

Forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av Arbeidstilsynets og politiets innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Revisjonen omfatter perioden 2009−2015, med hovedvekt på årene 2014 og 2015. Riksrevisjonen peker på at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelig kompetanse om temaet, at de ikke kontrollerer grundig nok og at de i større grad må utnytte de reaksjonsmulighetene de råder over. Politiet får kritikk for at ­etterforskningen tar for lang tid. Samarbeidet mellom etatene må utnyttes bedre og ­deltakelsen fra politiet styrkes, mener Riksrevisjonen.

I en annen forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid mot sosial dumping i offentlige anskaffelser, peker Riksrevisjonen på at offentlige virksomheter i for liten grad følger opp krav til lønns- og arbeidsforhold i sine anskaffelser. Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet ytterligere styrker innsatsen for å forhindre sosial ­dumping ved anskaffelser i offentlig sektor.