Innledning

Den 5. desember 2002 fattet Stortinget vedtak til lov om endring i alkoholloven (likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent). Lovens § 1-3 annet ledd skal lyde:

"Med øl forstås gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstraktgivende emne. Kongen kan, uten hinder av § 3-1 første ledd, gi forskrift om at bestemmelsene i denne loven om salg og skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent skal gjelde tilsvarende for vin eller brennevin i lukket forpakning med samme alkoholinnhold."

Nytt kapittel 5A i forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk, gitt med hjemmel i § 1-3 annet ledd, ble fastsatt av Kongen i statsråd den 13. desember 2002. Lov- og forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2003, og gjennomfører de tiltak som anses nødvendige for å oppfylle EFTA-domstolens dom 15. mars 2002 i sak E-9/00 EFTAs overvåkingsorgan mot Norge, den såkalte rusbrus-dommen.

For nærmere informasjon om bakgrunnen for lovendringen og de hensyn som er lagt til grunn for utforming av forskriftsbestemmelsene, vises det til Ot.prp. nr. 89 (2001-2002) Om lov om endring i alkoholloven (likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent), og til Innst. O. nr. 22 (2002-2003) fra Stortingets sosialkomite.

Hovedinnholdet i forskriftens kapittel 5A

For å ivareta Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, skal de nye forskriftsbestemmelsene sikre at omsetningen av vin- og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% til forbruker skjer på samme vilkår som omsetning av øl med tilsvarende alkoholinnhold.

Den vedtatte lovendringen, og forskriftsbestemmelsene gitt i medhold av den, gir hjemmel for å likebehandle alle drikker med samme alkoholinnhold som øl og som selges eller serveres i lukket forpakning, også de som ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette for å unngå praktisk og juridisk vanskelige grensedragninger mellom produkter som faller innenfor og utenfor EØS-avtalen. Det avgjørende for om drikken omfattes av de nye reglene om likebehandling med øl blir derfor om hvert enkelt produkt har et alkoholinnhold som er lavere enn 4,76 v%, jf. merknadene til §5A-1.

Innehaver av kommunal bevilling til salg av øl, og av kommunal eller statlig bevilling til skjenking av øl, får ved ikrafttredelsen av de nye reglene automatisk rett til å omsette vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v%. Det understrekes at salgsformen for vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% følger salgsformen for øl i kommunen, enten det er snakk om salg i dagligvarehandelen, kommunalt eller privat ølmonopol, eller andre ordninger.

Det vil ikke være anledning for kommunene til å skille mellom øl og vin- og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% når det gjelder omfanget av gjeldende, nye, eller fornyede bevillinger, gjeldende eller nye salgs- og skjenketider for kommunen eller for det enkelte salgs- og skjenkested, eller ved fastsettelse av vilkår for salg og skjenking. Forskriftens kapittel 5A fastslår også at vin- og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% skal likebehandles med øl i forhold til aldersgrensen på 18 år, og i forhold til satsene for betaling av bevillingsgebyr.

Forskriften regulerer uttømmende på hvilken måte vin- og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% skal likebehandles med øl med tilsvarende alkoholinnhold. Den største utfordringen for bevillingshaverne når de nye omsetningsreglene trer i kraft vil være håndteringen av ansvaret forbundet med utvidelsen av produktutvalget, og ikke håndteringen av nye regler. Bestemmelsene i forskriftens kapittel 5A innebærer at salget av vin- og brennevinsprodukter skal følge allerede gjeldende bestemmelser for salg og skjenking av øl. I forhold til plassering av vin- og brennevinsprodukter innføres det imidlertid en ny bestemmelse for å sikre at slike drikker ikke kan forveksles med alkoholfri drikk, jf. § 5A-3 annet ledd.

De aktuelle produktene som det gis hjemmel for å likebehandle med øl etter bestemmelsene i kapittel 5A, vil også fortsatt være definert som henholdsvis vin og brennevin etter alkohollovens § 1-3 tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at omsetningen av produktene for øvrig følger reglene for vin og brennevin i alkoholloven med forskrifter, eksempelvis bestemmelsene om engrossalg av alkoholholdig drikk gitt i eller i medhold av lovens kapittel 3A.

Merknader til nytt kapittel 5A i forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

Kapittel 5A. Salg og skjenking av vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent

(Gitt med hjemmel i alkoholloven § 1-3 annet ledd)

Til § 5A-1

Det er viktig å merke seg at det avsnitt 31 i EFTA-domstolens dom uttrykkelig fastslås at domstolens vurderinger og konklusjoner er begrenset til å omfatte ferdigblandede produkter som selges eller skjenkes i lukket forpakning ( vår oversettelse). Henvisningen i § 5A-1 til begrepet "lukket forpakning" er ment å begrense anvendelsesområdet for adgangen til å likebehandle vin og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% på samme måte som EFTA-domstolen gjorde, ettersom et produkt i "lukket forpakning" vil måtte være et ferdigblandet produkt.

Departementet understreker derfor også at forskriftens kapittel 5A ikke gir innehavere av bevilling til skjenking av øl adgang til å skjenke vinprodukter som tappes eller blandes av produkter som leveres på fat. På skjenkesteder som allerede har bevilling til skjenking av vin, hvilket er langt de fleste, vil begrensingen bare ha betydning for skjenking av brennevinsprodukter. Det kan da kun skjenkes brennevinsprodukter som inneholder mindre enn 4,76 v% alkohol i originalemballasjen, dvs. den emballasje de er levert i til skjenkestedet. En drikk i "lukket forpakning" vil i denne sammenheng også være ensbetydende med at drikken er et "Ready to Drink" – produkt. Departementet ønsker å presisere at enhver form for blanding av brennevinsdrinker på skjenkestedet faller utenfor rekkevidden av EFTA-domstolens likebehandlingskrav, og av forskriftsbestemmelsene om slik likebehandling. Dette gjelder selv om brennevinet blandes ned til en drink som når den serveres inneholder mindre enn 4,76 v% alkohol.

Til § 5A-2

Departementet har ikke funnet grunnlag for å kreve søknadsbehandling av spørsmålet om utvidelse av gjeldende bevilling til salg og skjenking av øl, selv om den nasjonale gjennomføringen av likebehandlingskravet omfatter flere produkter enn de som omfattes av EØS-avtalen. For innehavere av salgs- og skjenkebevilling for øl gir § 5A-2 dermed hjemmel til å utvide produktspekteret til vin og brennevin som omfattes av § 5A-1 allerede første virkedag etter ikrafttredelsen av de nye reglene den 1. januar 2003.

I forbindelse med søknad om fornyelse eller ny bevilling bør det imidlertid, som i dag, legges vekt på om utviklingen av alkoholforbruket i kommunen tilsier en reduksjon i antallet salgs- og skjenkebevillinger i kommunen.

I henhold til § 5A-2 annet ledd, skal innehaver av salgs- og skjenkebevilling som med hjemmel i det nye kapittel 5A selger eller skjenker drikk som ikke er nevnt i gjeldende bevilling gi melding til bevillingsmyndigheten om slik utvidelse av virksomheten. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at bevillingsmyndigheten har oversikt over antallet salgs- og skjenkesteder i kommunen som utvider virksomheten, og mer konkret på hvilke steder det dermed bør følges opp med intensivert kontroll med blant annet håndhevelsen av aldersgrensen. Det er ikke knyttet nærmere formkrav til eller tidsfrist for slik melding.

Meldeplikten får for det første betydning for alle innehavere av bevilling til salg av øl som starter omsetning av vin og/eller brennevin som omfattes av § 5A-1. For det andre får meldeplikten betydning for innehavere av bevilling til skjenking av øl og ev. sterkøl, og for innehavere av bevilling til skjenking av øl og vin dersom disse ønsker å skjenke brennevin som omfattes av § 5A-1. Meldeplikten får ikke betydning for skjenkesteder som allerede har bevilling til å skjenke brennevin.

Til § 5A-3

Det følger allerede av lovens §§ 3-9 og 4-7 at innehavere av bevilling til salg av øl og til skjenking av alkoholholdig drikk skal utøve bevillingen på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i alkoholloven og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet har imidlertid ønsket å understreke betydningen av dette ansvaret gjennom også å innta en slik bestemmelse i forskriftens kapittel 5A hva angår salg og skjenking av vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v%. Det er innlysende at både bevillingshaverne og bevillingsmyndighetene får andre og nye problemstillinger å forholde seg til når markedsadgangen for denne typen produkter utvides, og dette krever om mulig enda større årvåkenhet enn i dag når det gjelder overholdelsen av særlig forbudene mot reklame og mot salg og skjenking til mindreårige. Også kravet til forsvarlig utøvelse av bevillingen får nytt innhold ved introduksjonen av en lang rekke nye produkter med særlig appell til ungdom i dagligvarehandelen.

Departementet forutsetter at både produsenter, grossister og salgs- og skjenkestedene er kjent med innholdet i alkohollovens reklameforbud. Sosial- og helsedirektoratet, som fører tilsyn med at reklamebestemmelsene i alkoholloven overholdes, vil også kunne gi veiledning til både bevillingshavere og kommuner dersom det oppstår tvil om rekkevidden av reklameforbudet.

Større utfordringer enn tidligere vil oppstå i forhold til både reklameforbudet og forsvarlighetskravet når det gjelder vin- og brennevinsproduktenes utforming, profilering og plassering. Det er ikke gitt regler i alkoholloven med forskrifter som forbyr visse typer emballasje eller produktutforming, og det er verken mulig eller ønskelig å fastsette detaljerte regler på disse punktene i forskriftens kapittel 5A. Departementet vil imidlertid følge utviklingen av nye produkter, profileringen og tilpasningen til nye trender og målgrupper, og næringens egen vilje og evne til selvregulering på dette området.

§ 5A-3 annet ledd etterkommer et ønske fra Stortingets sosialkomite om at forskriften skal stille krav til plassering av vin- og brennevinsproduktene, særlig for å unngå forveksling med alkoholfri drikk, jf. Innst. O. nr. 22 (2002-2003).

Som en hovedregel bør vin- og brennevinsproduktene likebehandles med øl også i forhold til plasseringen i butikklokalet. I mange butikker er ølkassene i dag plassert ved siden av brus og annen alkoholfri drikk, og det må i disse tilfellene foretas en konkret vurdering av om vin- og brennevinsproduktene fremstår/plasseres slik at de kan forveksles med alkoholfri drikk. Plassering av vin- og brennevinsprodukter i kjøleskap/-hyller sammen med brus, juice, saftdrikker og lignende vil være i strid med § 5A-3 annet ledd.

Når det gjelder utforming av produktene, vil departementet henstille til produsenter, grossister og innehavere av salgs- og skjenkebevilling om å utvise et ansvarlig skjønn ved produktutvelgelsen. Utviklingen her vil bli fulgt nøye.

Til § 5A-4

Det settes en felles aldersgrense på 18 år for salg, utlevering og skjenking av all drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v%. Det presiseres at senkingen av aldersgrensen til 18 år kun gjelder for ferdigblandede brennevinsbaserte produkter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% som selges eller serveres i lukket forpakning, jf. forskriftens § 5A-1 og merknadene til bestemmelsen. Forskriften innebærer dermed et begrenset unntak fra lovens § 1-5 første ledd, der det fastslås at salg, skjenking eller utlevering av brennevin ikke må skje til noen som er under 20 år. På samme måte er det gjort et begrenset unntak fra kravet i § 1-5 tredje ledd om at den som selger eller skjenker brennevin må ha fylt 20 år.

Departementet understreker at i forhold til skjenkesteder med bevilling til skjenking av alt brennevin, gjelder lovens § 1-5 første og tredje ledd uten unntak for skjenking av ferdigblandede brennevinsprodukter med høyere alkoholinnhold enn 4,75 v%, og for skjenking av alle brennevinsdrinker som blandes på skjenkestedet.

Ansatte på salgs- og skjenkestedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder. Dette følger allerede av forskriftens § 1-7 og § 4-5, men gjentas i § 5A-4 annet ledd for å minne om at så vel økningen i tilgjengeligheten til vin- og brennevinsprodukter som senkingen av aldersgrensen for salg, utlevering og skjenking av brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold som øl, krever en betydelig skjerping av de ansattes årvåkenhet når det gjelder å forhindre at alkohol selges, utleveres eller skjenkes til mindreårige.

Til § 5A-5

Bestemmelsen innebærer at det ikke kan differensieres mellom øl, vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent når det gjelder fastsettelse av salgs- og skjenketid. Eventuelle ønsker om å begrense salgs- og skjenketiden som følge av økningen i tilgjengeligheten til vin- og brennevinsprodukter må derfor gjøres gjeldende for all drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v%.

Til § 5A-6

Allerede fastsatte vilkår knyttet til salgs- og skjenkebevilling for øl vil måtte gis tilsvarende anvendelse for salg og skjenking av vin- og brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold. Videre kan det ikke fastsettes nye og strengere vilkår for salg og skjenking av vin- og brennevinsprodukter enn for øl med samme alkoholinnhold. Eksempelvis må vilkår om salg over betjent disk gjøres gjeldende for all alkoholholdig drikk.

Til § 5A-7

Vin- og brennevinsprodukter med lavere alkoholinnhold enn 4,76 v% skal likebehandles med øl også i forhold til betaling av bevillingsgebyr. For skjenkesteder som allerede har bevilling til skjenking av vin og ev. brennevin innebærer dette en reduksjon av gebyret for vin- og brennevinsprodukter som omfattes av § 5A-1 fra 1. januar 2003.

Til § 5A-8

Salget av vin- og brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold som øl skal foregå etter de bestemmelser om salg av øl som fremgår av forskriftens kapittel 4. Det er ikke funnet nødvendig å foreta en lignende presisering når det gjelder skjenking av vin- og brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold som øl, ettersom forskriftens bestemmelser om skjenking gjelder all alkoholholdig drikk. For øvrig gjelder selvsagt alle andre bestemmelser i alkoholloven med forskrifter om omsetning av alkoholholdig drikk på vanlig måte.

Sosialdepartementet ber om at kommuner, fylkesmenn og Sosial- og helsedirektoratet gjør innholdet i dette rundskrivet kjent for bevillingshaverne. Rundskrivet er også tilgjengelig på www.sos.dep.no.

Oslo, den 18. desember 2002

Tom Rådahl e.f.
ekspedisjonssjef

Inger Gran
avdelingsdirektør

Vedlegg:
Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.