Politikk for utvikling av helsenæringen

Regjeringen skal styrke norsk næringsliv og konkurransekraft gjennom gode samlede rammebetingelser. Vi skal ha flere ben å stå på i fremtiden og sikre det gode velferdssamfunnet, gjennom flere lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping. Som kunnskapsintensiv næring i vekst, vil en godt rustet og effektiv helsenæring bidra til utvikling av bærekraftige tjenester for befolkningen.

Helsenæringen har mange av de samme behovene som det øvrige næringslivet. Gode rammebetingelser for næringslivet generelt sett, blir også gode rammebetingelser for helsenæringen. Det er summen av rammebetingelsene som er avgjørende for et verdiskapende og omstillingsdyktig næringsliv. Samlet sett har næringslivet i Norge gode vilkår, med et effektivt skattesystem, solid infrastruktur og politisk stabilitet. Vår relativt åpne økonomi krever likevel løpende tilpasninger og omstillinger.

Kommuner og helseforetak er et viktig marked for helsenæringen og omtales gjerne som «hjemmemarkedet». Helsenæringen møter myndighetene som regulator, forskningsfinansiør, eier av universiteter og sykehus, forvalter av helseregistre og biobanker. Ofte er offentlig sektor den eneste kunde. For mange bedrifter er hjemmemarkedet også en viktig testarena for nye produkter og løsninger.

Mange deler av helsenæringen er kjennetegnet av lange forsknings- og utviklingsløp som trenger avansert infrastruktur og produksjonskapasiteter. Disse er strengt regulert og krever tilgang til pasienter og data fra offentlige helse- og omsorgstjenester. Dette gjør at det er mye samarbeid i forsknings- og utviklingsprosessen, på tvers av sektor- og landegrenser. Kommersialiseringsprosesser er lange, kostbare og risikofylte, og krever langsiktig og risikobærende kapital med kjennskap til helse- og omsorgssektoren og helsenæringen. I tillegg er verdikjedene lange og kompliserte, med behov for et stort antall innsatsfaktorer som ofte produseres hos kun én produsent globalt.

Utfordringene i verdi- og forsyningskjeder har vært til stede og økt over tid. Dette ble tydeliggjort under pandemien og øker nå som følge av den geopolitiske situasjonen. Noen utfordringer har oppstått gjennom markedsmekanismer og historiske strukturer, andre er skapt gjennom enkelte staters nærings- og sikkerhetspolitikk.

En solid helsenæring er del av grunnlaget for samfunnets motstandsdyktighet i krise. En god næringspolitikk, som prioriterer bærekraft, omstilling, effektivitet og lønnsomhet, vil også kunne ha positive ringvirkninger for beredskapen. Dette handler om effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser.

For å sikre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr trenger vi samarbeid med våre nærmeste partnere, i Norden og det øvrige Europa. Gjennom både regulatoriske og ikke-regulatoriske tiltak satser EU på helsenæringen for å bygge motstandsdyktighet. Norsk helsenæring må være del av denne europeiske satsingen.

Regjeringen er opptatt av at næringslivet skal ha en betydelig rolle i samspillet som kreves for å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren, og vil arbeide for at det legges godt til rette for samhandling mellom helse- og omsorgstjenestene og ulike private aktører i økosystemet for helseinnovasjon.

Regjeringen la i 2022 frem et Veikart for grønt industriløft. Dette inneholder flere sentrale satsingsområder for hele bredden av næringslivet, slik som kapitaltilgang, forskning, teknologiutvikling, digitalisering, kompetanse og eksport. Helsenæringen er en grønn, lavutslippsindustri, og er derved en næring regjeringen er opptatt av skal ha de beste vekst- og utviklingsmuligheter. Regjeringen tar sikte på å legge frem et oppdatert veikart for grønt industriløft høsten 2023.

Vi har mottatt innspill fra næringslivsaktører, forvaltning og forskningsmiljøer på områder de anser er særlig viktige for utvikling av helsenæring i Norge. Vi har sortert dette under tolv temaer i dette veikartet, der vi beskriver hva regjeringen gjør, og skisserer veien videre for hvordan regjeringen vil håndtere disse i tiden fremover. Innenfor de tolv temaer omtales politikk som ligger under flere departementers ansvarsområde. Ansvarlig(e) departement(er) fremgår i parentes i «veien videre».