Spørsmål og svar om havvind

Landet trenger mer kraftproduksjonen i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Utbyggingen av havvind kan også gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustri til å lede an i utviklingen av ny bærekraftig teknologi og næringsutvikling.

• Utsira Nord (Kapasitet: 1 500 MW)
• Sørlige Nordsjø II (Kapasitet: 3 000 MW)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i samarbeid med en direktoratsgruppe identifisert 20 områder som kan være aktuelle for havvind. Som en del av oppdraget vurderte NVE om det er grunnlag for å øke kapasiteten i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette arbeidet ble presentert 25. april 2023.

Les mer: Nye områder for havvind på norsk sokkel - regjeringen.no. NVE gjennomfører nå strategiske konsekvensutredninger av de 20 identifiserte områdene.

Neste utlysningsrunde er planlagt i 2025. Områdene som er aktuelle for utlysning er Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord inngår i henholdsvis Sørvest F og Vestavind F.

Et vindkraftverk med kapasitet på 1 500 MW er beregnet til å produsere 7 terrawattimer årlig. Det vil kunne forsyne om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom ett år.

Før et område kan åpnes for havvind, skal det etter havenergilova gjennomføres en strategisk konsekvensutredning av området. En strategisk konsekvensutredning skal inkludere vurderinger av miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av fornybar energiproduksjon, så som konsekvenser for andre næringsinteresser. NVE gjennomførte en strategisk konsekvensutredning av havvindområder i 2010-2012. Denne ligger til grunn for åpningen av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. NVE er nå i gang med en ny strategisk konsekvensutredning av 20 identifiserte områder som kan være aktuelle for havvind.

Staten har i tillegg gjennomført grunnundersøkelser for første fase av Sørlige Nordsjø II og tilsvarende undersøkelser for Utsira Nord blir ferdigstilt i år.

I forbindelse med identifisering av nye havvindområder har NVE pekt på flere kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke blant annet fisk og sjøpattedyr.  Regjeringen har som en del av forberedelsene til utlysning av nye områder i 2025 satt i gang naturkartlegging som skal bidra til å dekke noen av disse kunnskapsmanglene. Naturkartleggingen kommer i tillegg til den strategiske konsekvensutredningen og vil dekke naturmangfold over vann, på havbunnen og i vannkollonnen.

Undersøkelsene inkluderer:

• Å gjennomføre nødvendige feltundersøkelser av fugl gjennom Seapop og Seatrack.
• Overvåkning av fisk og sjøpattedyr i regi av Havforskningsinstituttet.
• Mareanokartlegging av bunnsamfunn i områdene som er aktuelle for utlysning i 2025.

Nei, en radial er ikke det samme som en hybridkabel. Med en radial menes en nettløsning som knytter én eller et fåtall av produsenter til strømnettet og hvor kraften føres én vei. Hybride forbindelser er nettanlegg med dobbel funksjonalitet, og legger til rette for både overføring av kraft fra vindkraftverket til havs og kraftutveksling mellom de tilknyttede landene.

Den første fasen av Sørlige Nordsjø II vil bygges med en kapasitet på 1 500 MW, og skal bare knyttes til Norge.

Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere en så stor mengde kraft som ambisjonen på 30 000 MW havvindproduksjon utgjør. Det er derfor en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre land. Regjeringen vil legge til rette for en storstilt havvindutbygging som åpner for bruk av ulike nettløsninger.

Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning.

Arbeidet med å legge til rette for havvind på norsk sokkel er nybrottsarbeid og må gjøres grundig. Regjeringen utforsker mulighetene for å korte ned tiden frem mot idriftsettelse av havvind på norsk sokkel, og har for eksempel styrket departementet og NVE sitt arbeid med havvind.

Auksjon skal være hovedmodell for tildeling av prosjektområder til fornybar energiproduksjon. Dette er en effektiv og rettferdig måte å fordele rettigheter på. Samtidig legger auksjon til rette for at fellesskapet får en del av verdiene på sikt. Vista Analyse og Guidehouse, med innspill fra Procurex, har utredet og gitt overordnede anbefalinger til departementet om auksjons- og støttemodell for første fase av Sørlige Nordsjø II.

Første fase av Sørlige Nordsjø II ble tildelt gjennom en engelsk auksjon med åpen budgivning. For mer informasjon om gjennomføringen av auksjonen se veiledningen til auksjonen her: auction-guidelines.pdf (regjeringen.no). 

Grunnet havdybden vil Utsira Nord bli bygget ut med flytende vindkraft. Flytende vindkraft er en mer umoden teknologi. Energidepartementet vil derfor benytte et sett med kvalitative kriterier for tildeling av prosjektområder på Utsira Nord, for på denne måten å legge til rette for innovasjon, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Som grunnlag for tildeling av prosjektområder i Utsira Nord så vil følgende kriterier benyttes:

• Kostnadsnivå 2030
• Innovasjon og teknologiutvikling
• Gjennomføringsevne
• Bærekraft
• Positive ringvirkninger

Kriteriene vil samlet legge til rette for innovasjon, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av tilgang på areal. Regjeringen ønsker å skape forutsigbarhet for næringen ved å åpne for flere prosjekt etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og har derfor bedt Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) om å gjennomføre en strategisk konsekvensutredning av de 20 identifiserte havvindområdene.

I arbeidet med identifisering av nye områder til havvind har NVE og direktoratsgruppen forsøkt å finne områder uten for store konsekvenser for andre næringer. Fiskeridirektoratet var en del av direktoratsgruppen. I tillegg har Havforskningsinstituttet bidratt til arbeidet, og ulike interessegrupper har fått mulighet til å komme med innspill til hvilke områder som egner seg og ikke. Å vurdere konsekvenser av havvindutbygging for fiskeri er en del av de strategiske konsekvensutredningene som NVE nå gjennomfører.

I arbeidet med identifisering av nye områder til havvind har NVE og direktoratsgruppen forsøkt å finne områder uten for store konsekvenser for andre natur og miljø. Miljødirektoratet var en del av direktoratsgruppen. I tillegg har Havforskningsinstituttet bidratt til arbeidet, og ulike interessegrupper har fått mulighet til å komme med innspill til hvilke områder som egner seg og ikke. Å vurdere konsekvenser av havvindutbygging for natur og miljø er en del av de strategiske konsekvensutredningene som NVE nå gjennomfører. Hensynet til natur og miljø vil også bli vektlagt i konsesjonsbehandlingen.

Tosidig differansekontrakt er en langsiktig avtale med staten som gir produsentene risikoavlastning gjennom en garantert kraftpris, men der staten får betalt dersom kraftprisen blir høyere enn antatt.

Energidepartementet har valgt å bruke en tosidig differansekontrakt for første fase av Sørlige Nordsjø II fordi det gir utbygger lavere kraftprisrisiko, noe som øker sannsynligheten for at prosjektet blir gjennomført etter planen. Differansekontrakter er også den mest vanlige støttemodellen for havvind i Europa, og en foretrukket støttemodell for mange utviklere. Statens støtte gjennom differansekontraktene vil avgrenses gjennom et øvre tak.

Energidepartementet lyste ut prosjektområder i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord 29. mars i fjor. Auksjonen om første fase av Sørlige Nordsjø II ble vunnet av Ventyr SNII AS i mars i år.

Energidepartementet har over lenger tid hatt en god og konstruktiv dialog med ESA, Eftas overvåkningsorgan, angående statsstøtte til flytende havvind. På bakgrunn av dialogen med Esa, har departementet besluttet å notifisere en felles modell for statsstøtte til Utsira Nord, før prosjektområder tildeles. Det vil bli en felles notifisering for Utsira Nord og områdene som er aktuelle for flytende havvind i 2025-runden.

Kostnaden per kWh produsert vil avhenge av mange ulike forhold, fra lokale grunnforhold til situasjonen i leverandørkjedene. Kontraktsprisen i differansekontrakten for første fase av Sørlige Nordsjø II er 115 øre/kWh. Sørlige Nordsjø II er egnet for bunnfast havvind. For flytende havvind er det stor usikkerhet om hva kostnadene vil være.

NVE har i forbindelse med den pågående strategiske konsekvensutredningen av identifiserte områder for havvind fått utarbeidet et oppdatert kostnadsanslag for havvind. Kostnadene i anslaget for et referanseprosjekt på 506 MW flytende havvind inkludert nettilknytning varierer her mellom 115 og 153 øre/kWh.

For mer informasjon om forutsetninger og støttebehov se høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F: horingsnotat-stotteordning-for-flytende-havvind-i-vestavind-b-og-vestavind-f.pdf (regjeringen.no).