Slik beregner vi kampfly-kostnadene

Vi i Kampflyprogrammet hevder at vi har kontroll på kostnadene, og at det ikke har vært noen stor økning siden 2008. Men hvordan kan vi være så sikre? Her forteller vi litt mer om hvordan vi beregner kostnadene for nye norske kampfly.

Over 10 000 arbeidstimer årlig 

- Her setter vi ikke bare fingeren i været og gjetter, vi regner, vurderer og regner litt til før vi har et tall som vi kan stå for, sier oberstløytnant Geir Moreite som er økonomisjef i det norske Kampflyprogrammet. Han leder en kjernegruppe på fem økonomer som hele tiden jobber med de norske kostnadsberegningene, og i de periodene når hele usikkerhetsbildet vurderes er så mange som 30 personer med i møtene. Samlet bruker Kampflyprogrammet over 10 000 arbeidstimer årlig på å følge opp de norske kampflykostnadene.

- Metoden vi bruker er at vi tar hvert enkelt element i programmet, enten det nå er flyprisen, motoren, vedlikeholdsutstyret eller noe annet, og går gjennom kostnaden for hver enkelt del sammen med ekspertene på akkurat det området, og ser på usikkerheten, og hvilket spenn av kostnader vi må regne med, fra lavest mulig til høyest mulig. Deretter bruker vi statistisk metode som gir oss tall som vi kan ta med videre inn i planleggingen av programmet, forklarer Moreite.

- I tillegg har vi møter med Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets forskningsinstitutt og med det internasjonale programmet for å sørge for at vi vet akkurat hva det er vi tar med inn i beregningene, og hva vi må ta høyde for av usikkerhet fra deres side.

Kjører to ukers trykk-test av kostandene – hvert år 

Hvert år i februar-mars legges forslaget til neste års amerikanske statsbudsjett frem. I forbindelse med dette legger det amerikanske forsvarsdepartementet og det flernasjonale programmet også frem nye kostnadstall som alle partnerne kan bruke i sine beregninger. Dette markerer startskuddet for den årlige norske kostnadsgjennomgangen, en prosess som totalt varer i fem måneder, helt frem til budsjettinnspillet leveres i juni hvert år.

- Det første vi gjør når vi skal starte denne prosessen er å gå gjennom vårt eget beregningsgrunnlag. Vi ser om noen beregningsforutsetningene har endret seg, og om noen av grunnlagstallene vi henter fra andre, for eksempel fra Finansdepartementet rundt valutasvingninger eller rundt prisvekst fra Statistisk sentralbyrå har blitt oppdatert. Deretter går vi inn i alle levetidskostnadene på nytt, og disse inkluderer både kjøp av flyene og drift av dem etterpå. Våre beregningsforutsetninger spilles så inn til det flernasjonale programmet som bruker dette til å sende oss oppdaterte grunnlagstall. Kombinert med våre nasjonale beregninger sikrer dette oss en solid bakgrunn for å beregne kostnader, forklarer Moreite.

Når dette er gjort begynner det virkelige arbeidet med å plukke kostnadsestimatene fra hverandre bit for bit.

- En måned etter at vi har fått nye tall begynner selve trykk-testen gjennom det vi kaller en «gruppeprosess.» Dette er to uker med intenst arbeid hvor til sammen rundt 30 personer fra alle fagområder plukker alle kostnadene fra hverandre. Vi snur og vender på alt til vi er sikre på at de tallene vi har fått for de ulike områdene ikke bare er riktige, men også realistiske. I tillegg ser vi på hva noe i verste fall og i beste fall vil koste. Så ser vi på hvor i dette spekteret vi sannsynligvis ender opp., Utfallet av den statistiske analysen de gjennomfører er deretter de tallene vi kan ta med oss videre inn i budsjettplanleggingen.

Produktet av denne trykk-testen er kjent som en usikkerhetsanalyse. Denne brukes som grunnlag for den videre økonomiske planleggingen.

- Denne analysen deles med de andre delene av Forsvarsdepartementet som lager grunnlaget for forsvarsbudsjettet, og selvsagt med Finansdepartementet som ser på grunnlaget for hele økonomien vår. I tillegg bruker vi denne selv for å styre programmet og for å planlegge videre. Fokuset på usikkerhet og behovet for å planlegge godt og realistisk gjennomsyrer alt vi gjør, sier Moreite.

Skal ha full trygghet

Anders Melheim, programdirektør

Programdirektør i Kampflyprogrammet Anders Melheim har ansvar for hele den norske anskaffelsen av F-35, og sier at han er helt avhengig av at denne prosessen fungerer.

- Vi skal ha full trygghet for at når vi forteller politikerne hva dette koster, så har vi gjort hjemmeleksa vår. Overraskelser liker vi dårlig i denne bransjen, sier Melheim.

- Det er likevel ikke til å legge skjul på at det fortsatt er mye usikkerhet forbundet med kostnadsanslag av denne størrelsen. Det er mange faktorer her som vi ikke kontrollerer, og som vi hele tiden må følge med på for å sørge for at kostnadsanslagene våre er gyldige. I utgangspunktet kjører vi denne trykk-testen en gang i året, men dukker det opp noe som kan påvirke kostnadene, så setter jeg i gang med en runde til. Det kan fortsatt komme endringer internasjonalt, og da må vi vite effekten av disse på de norske kostnadene, sier Melheim.

Kun 2% kostnadsøkning i programmet - og den kan gå ned

Siden F-35 ble valgt i 2008 har det jevnlig kommet påstander om at anskaffelsen av nye kampfly vil bli dyrere. Programdirektøren avviser dette, og sier at den reelle økningen faktisk bare har vært på ca. 2%.

- Om vi skal tro mediedekningen, så burde jo kostnadene ha blitt mangedoblet siden 2008. Faktum er at når vi ser på prosjektet i sin helhet, så har kostnaden norske skattebetalere må dekke for at Forsvaret skal få på plass en ny kampflykapasitet bare økt med 2%. Denne endringen kom også som et resultat av at vi la om våre egne planer og strakk prosessen ut i tid, og ikke fordi flyet som sådan ble dyrere. De første kontraktene vi har undertegnet har heller ikke vært dyrere enn vi har forventet, og har faktisk ligget under måltallene vi har i våre budsjetter. Erfaringen så langt er altså at kostnadsestimatene våre holder, og faktisk kan gå noe ned, avslutter Melheim.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakt i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35:

• Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
• Anskaffelsen er beregnet å koste 64 milliarder reelle 2014-kroner. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008.
• De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse skal leveres i USA i 2015 og de to siste i 2016.
• Stortinget gav 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de 12 første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017 og 2018. Samlet er det gitt fullmakt til 16 fly, inkludert fly til treningsformål.